Vil bare henvise til publiseringen av dette innlegget:
http://psykisk.wordpress.com/2009/01/25/din-egen-lykkes-smed/

Kjempebra, Samuel.
Dette var et glimrende og oppløftene skriv.

Jeg har ingen invendninger!

Flott å høre hvordan du har snudd det negative… Inspirerende!

@ L.G.:
Jeg har fremdeles rett til å moderere kommentarer jeg føler bare er lagt til for å støte andre lesere.

Rett din kritikk mot meg, ikke dem.

Dersom du har blitt støtt av denne teksten, si gjerne hvordan jeg har støtet deg? Vær gjerne konstruktiv samtidig.

Har aldri kommentert noe her før. Ble introdusert for siden din via ei venninne. Men skal ikke gjøre det igjen hvis det er så sårbart for deg, men da får du fjerne: Sitat: “Dette er ment å være en blogg hvor jeg skal dele mine meninger, og forhåpentligvis provosere litt :P Dersom du syns noe av det jeg skriver gir mening, eller absolutt ikke, si gjerne ifra” sitat slutt.

For det var veldig provoserende for meg som leser og når du legger ut en offentlig blogg, så kan du ikke bare forvente positiv respons. Det må da du også forstå. Du hjalp kanskje noen med denne teksten, men du støtet også andre, så det må du alltid huske på når du skriver blogg. Du kan aldri klare å skrive noe alle vil like. Og du kan absolutt ikke forlange bare positive kommentarer her når du har en offentlig blogg som alle kan lese..

L.G

@ Anonym:
Hvis du kommer hit for å kritisere meg eller de som kommenterer uten en fnugg av konstruktivitet kommer jeg til å fortsette å slette kommentarene dine…

Du har nå gjort noe som mange andre ikke tør – utlevert deg selv, og fortalt noe av din historie. For mange er det et, hmm.. han klarer det, så da må jo jeg klare det. For som noen sier i et innlegg her så står jo mye av det du sier i bøker. Mye får man fortalt av sin familie, helsesøster på skolen eller hos psykolog…og det aller meste klarer man å finne ut av selv. Men det er ikke ALLE som tør å tenke slik høyt! Det er ikke ALLE som tør å gjøre noe med det! Noen bruker mange mange år på å rette ryggen, (noen klarer det ikke) – og da kan det kanskje hjelpe med en liten påminnelse, et lite spark i ræva..

Og for å ta litt fra min historie, jeg følte at det eneste jeg kunne gjør var å stikke av – flytte fra alle de som gjorde at jeg følte meg elendig. Det var den eneste riktige løsningen for meg da.. Dette er mange år siden, jeg kan ikke angre på at jeg gjorde det, men det var nok ikke den beste løsningen når jeg tenker på det i ettertid. Det er fremdeles mange som ikke tør å se meg i øynene når jeg er hjemme på besøk. Det synes jeg er synd. For som du er glad for skjedde med deg, kan jeg kan takke all mobbing, all elendighet og all dårlig selvtillit for at jeg har blitt den jeg er i dag. Men jeg unner INGEN det. De som gjorde livet mitt så elendig er kjempe flotte mennesker i dag det er jeg hellig overbevisst om. Men de stakkars tør jo ikke bli kjent med meg. Så jeg tror kanskje de også trenger ei slik liste for å finne den gode selvtilliten..

Jeg har kanskje ikke like høy selvtillit som deg Samuel, men jeg har god selvtillit. – jeg har en ørliten sjenerthet som sniker seg fram innimellom. Men det går over relativt fort:)

Men det jeg egentlig skulle frem til med dette var, at en liten påminnelse om at man må fortsette å jobbe, eller komme i gang, det trenger mange. Så jeg syns det er veldig flott at du har skrevet som du har gjort nå Samuel. Det er ikke sikkert din løsning er løsningen for en annen, men da har man i alle fall fått påminnelse om at det finnes en måte å komme seg ut av det på :)

Jeg er 23 år gammel.

Hyggelig at jeg ikke ødela helt da :)

@ Heidi:
Hehe, artig – jeg la ikke merke til den formuleringen selv, men det er allikevel en forskjell på å stå fast og være låst fast.

Bra observasjon uansett, det skal du ha for!

Tør jeg spørre hvor gammel du er nå? Jeg vet det er irrelevant for diskusjonens del, jeg er bare nysgjerrig.

Jeg setter for øvrig pris på din deltakelse i diskusjonen; selv om jeg har vært ærlig om hva jeg syns om dine kommentarer, så har jeg personlig lært mye om din tro. Som en som mener det er greit å vite så mye som mulig om andre religioner, har det altså vært lærerikt og interessant.

Det stemmer at det kristne ser på som djevelen ser vi på som egoet. Da jeg var kristen (fra 1-19 år) så jeg aldri på djevelen som noe utenfor mennesket heller.

Når det gjelder det andre har jeg ikke låst meg fast. Jeg forstår innlegget ditt, og jeg tror det kan hjelpe mange, selv om jeg kanskje ikke er helt enig i premissene, men det er en diskusjon som ikke egner seg i kommentarfeltet i en blogg. Da trenger man god plass, god tid og i det hele tatt. Jeg er fullt i stand til å i det minste forsøke å sette meg inn i andres sted – noe mer enn det kan ingen av oss gjøre sånn egentlig – men det betyr ikke at jeg må være enig i deres utgangspunkt. Eller at jeg ikke kan ha en annen tolkning av virkeligheten og konteksten rundt det hele enn dem.

Pussig formulering forresten, du står fast på at jeg har låst meg fast :p

Uansett, det var ikke meningen å kapre meningeutveklsingen her eller noe. Jeg har uansett kommet med det jeg hadde å tilføye.

Silje:

Hvordan vet du at ingen her klarer å tenke selv? Hvilket grunnlag har du for å si det?

Mine problemer starta lenge før jeg møtte Samuel, og jeg har ikke fortalt han om mine problemer før ikke for så veldig lenge siden, og de faktisk store fysiske problemene.
Det var ikke han som fikk meg til å reise meg, det klarte jeg sjøl, av det jeg skrev som noe som greide å vekke meg. Det vil jeg ikke gå inn i nå.

Jeg er fullt kompatibel til å tenke selv og det er de fleste som blir mobba og trykt ned i gjørma. Noen klarer seg bedre enn andre, andre trenger virkelig hjelp, og da er det faktisk utrolig godt å ha en god venn å støtte seg til.

Du har trolig misforstått inlegget, for dette er ikke nøkkelen til lykke, men en hjelpevei.