Religion vs. Vitenskap

Religion, Vitenskap


Jeg deltar flittig i diskusjoner på nett om religion og vitenskap. Både diskusjoner inad i troen, og diskusjoner med mennesker som ikke deler min tro i hele tatt. For min del er dette med på å bygge opp min tro; det å finne logiske argumenter som understøtter min tro, som ikke kun er basert på bibelvers. For å argumentere med bibelvers er nesten en umulighet i diskusjon med de som lar seg styre av vitenskapens hypoteser og teorier.

Typer debutanter
I den sammenheng har jeg kommet over flere typer mennesker. Blant annet en type mennesker som klassifiseres som Kreasjonister*. Dette er da en betegnelse på mennesker som da tror at Universet ble skapt på 6 menneskedager, at jorden kun er ca 6500 år gammel, og diverse andre slike fundamentalistiske* antakelser som baserer seg på at man skal lese bibelen bokstav for bokstav, ikke billedlig. Jeg har også kommet over ateister* som er så arrogante at de kaller religiøse mennesker for løgnere og idioter, og som sier det ikke finnes noe fornuftig argument for å si, eller grunn til å tro at det finnes en Gud. Så har vi også de i midten av begge sider. Evolusjonister som mener det er greit at de religiøse tror, så lenge de ikke maser på andre om det. Religiøse/kristne som tror bibelen er en rettledning, men ikke nødvendigvis skal leses bokstavelig, og at vitenskapen delvis har rett, men ting som evolusjonsteori og big bang bare er tull.

Personlig tror jeg begge gruppene har veldig mange gode poenger. For eksempel må vi jo huske at Big Bang er fortsatt “bare” en teori*. For all del, den er langt mer enn en hypotese*, da svært mye forskning tyder på at det har vært en eller annen hendelse svært lik den som allment er kjent som The Big Bang. Sånt sett er vitenskapsmenn generelt veldig enige i at dette er den mest sannsynlige modellen. Samme gjelder evolusjonen.

For å fort nevne kreasjonistene; jeg mener de gjør kristendommen en enorm bjørnetjeneste. Påstanden om at jorden kun er 6500 år gammel, noe som strider mot absolutt alt av fornuftig sans, forskning og arkeologi, er kun med på å distansere ikke-kristne mennesker fra alt det som kalles tro. Det er en tankerekke som jeg mener burde blitt utformet og skjult inad i hemmelige sekter. Dessverre er det nokså mange som faller inn i kategorien ‘Kreasjonister’.

Da er jo det store spørsmålet; hvordan skal vi kristne forholde oss til hva en stor samling av de mest utdannede og intelligente mennesker på planeten gjennom år har kommet frem til. Jeg mener vi i det minste bør forholde oss svært ydmykt til det. For påstandene deres er ikke grunnløse.

Jeg sier ikke at alt vitenskapen produserer er korrekt, og heller ikke at vi må sluke alt de sier. Jeg sier vi bare bør forholde oss til det på et saklig grunnlag.

Kan vi kombinere troen på The Big Bang med troen på Gud?
Jeg har valgt mitt ståsted med en Ole Brum holdning; ja takk, begge deler.

Jeg tror på Gud, jeg tror at Jesus har levd og dødd for min skyld, og at han stod opp igjen. Jeg tror Gud har mulighet til å gjøre veldig mye utenfor det som vitenskapen kan bevise. Jeg tror fremdeles han i så stor grad som mulig holder seg innenfor naturlovenes grenser. La meg forklare!

Jeg tror på The Big Bang. Jeg tror også på Evolusjonen. Dette kan jeg tro, fordi jeg tror Gud ønsker at vi mennesker skal TRO på ham. Ikke vite. Dermed har han skapt en verden som jeg oppriktig tror vi en dag vil kunne forklare opprinnelsen til helt og holdent ved hjelp av vitenskapelige beviser, helt fra The Big Bang. Jeg tror ikke vi vil klare å forklare hva som er utgangspunktet, altså hva som forårsaket smellet, da jeg ikke tror vi mennesker noensinne vil kunne forstå konseptet “Evighet”. For noe må jo ha eksistert som førte til det svære smellet.

Jeg tror dermed at Gud kan ha iscenesatt et svært smell (noe som gjør han til årsaken), og påvirket skapelsen av universet slik at vi fikk jorden akkurat perfekt i forhold til Solen, som gav oss vekstvilkår. Dette var alt som skulle til. Så lot han planeten ta form, planter og trær vokse frem. Gjerne med påvirkning fra Ham, men allikevel innenfor vitenskapens forklarlighet. Og da han så menneskerasen var godt nok utviklet til å tåle det, lot han en ny gren av evolusjonen vokse frem, og skjenket dem intelligensen som gave. Og idét dette skjedde, fikk vi fødselen av de som nå er kjent som “Adam og Eva”.

På denne måten kan akkurat det bibelen beskriver ha blitt skapt, på akkurat den måten Gud ønsker, samtidig med forutsetningen at vi mennesker aldri vil kunne bevise Guds eksistens. Og jeg tror ikke det konflikterer med Bibelen.

Dette er nemlig kun min hypotese basert på dagens vitenskap og med fundament i min tro og overbevisning om at Bibelen inneholder en skapelsesberetning som kun er ment som en veiledning og ikke skal tolkes bokstavelig.

Sumeerne
Tankegangen rundt at den intelligente menneskerasen er rundt 6500 år gammel er ikke helt out of line heller. De eldste tegnene vi har på en sivilisert befolkning med skrift/tegnespråk, er ca 6500 år gamle, og idag kjent under navnet “Sumeere”. Av det jeg har lest og hørt om dem, har de hatt nesten unaturlig mye kunnskap om skapelsen, blant annet skal de ha visst hvilke farger visse planeter har, samt hatt kjennskap til hvordan DNA ser ut. Dette har naturligvis ledet til masse konspirasjonsteorier om at en utenomjordisk rase har satt menneskerasen til jorden for at vi skal dyrke planeten og være deres slaver når de returnerer (og her er også en av opprinnelsene til endetidsprofetiene om 2012). Herfra skal Sumeerne ha fått kunnskapen om bl.a. universet og DNA’et. Naturligvis tror jeg ikke på dette, men det er interessant allikevel :)

Til slutt
Poenget med denne bloggtråden er ikke å overbevise deg om noe som helst av den vitenskapelige modell, eller å gi videre noen av mine overbevisninger. Hensikten er rett og slett å si at vi bør være ydmyke ovenfor vitenskapen, og heller søke etter å bake det inn i vår tro så langt det er mulig, fremfor å forsøke å motbevise den. For ovenfor de tusener av vitenskapsmenn som er enige, kommer vi til kort.

For meg er det iallefall viktig å ha tatt et standpunkt på dette. For det er så altfor lett å komme i tvil dersom en overbevist kristen møter en overbevist ateist med sine argumenter. Andre ganger kan en litt saklig tankegang være alt som trengs for å åpne et sinn.

Hva tenker du?

22 Comments

20 kommentarer

  1. Anonymous  •  Sep 5, 2008 @18:18

    Jebus Sam, skal du skrive en hel stil hver dag? Orker ikke lese. Du gidder vel ikke skrive korte referat eller legge det ut som lydbøker? Må ut og klippe plen nå. -Marihønemus

  2. Kiki  •  Sep 5, 2008 @18:27

    Jeg mener at Troen er nettopp det den er: noe man velger å tro på. I mine øyne er det ikke så mye snakk om bevis på verken det ene eller andre (om det så er Gud’s skapelse eller Big Bang eller noe som helst annet). Man kan ikke bevise Gud’s eksistens eller fravær. Det eneste man kan gjøre – og som hver og en må finne ut for seg selv – er om man tror på Gud og bibelen og i hvilken grad.
    Selv er jeg ateist med modifikasjoner ;) og anser meg ofte som bedre kristen enn de såkalte dypt troende kristne jeg har møtt gjennom mitt liv.
    Jeg tror gjerne at det har eksistert/ levd et menneske (Jesus) som har gjort mye godt i sitt liv (så hopper vi over den delen etter hans død ;)) og jeg anser de fleste reglene (“de 10 bud” og andre impliserte leveregler) som fundamentalt viktig for ethvert eksisterende samfunn – men uten at jeg trenger å være religiøs for det.
    Ops, nå sporet jeg visst litt av her…
    Tilbake til poenget – jeg er nok mer en vitenskapsperson, men tror at det er en del sannhet bak innholdet i bibelen, som en historie som har blitt fortalt mange ganger og blir utsmykket i årenes løp. Og jeg mener ikke at religion og tro trenger håndfaste bevis for å rettferdiggjøre seg selv – det blir heller en selvmotsigelse mot “troen”.

  3. Ari  •  Sep 5, 2008 @20:42

    Takk Samuel for ditt skriv :D
    Va veldig interresant og god lesning, fekk ein t å tenka:)

    Ari

  4. Irene, ho pene Ü  •  Sep 6, 2008 @19:32

    Jeg tenker at dette var helt FJERNT!

  5. Kvinlaug  •  Sep 7, 2008 @03:28

    Jeg tenker som så at det ikke alltid er like lett å diskutere med han derre Samuel, for han har ofte litt for bra argumenter, så jeg blir stående som et dumt naut ved siden av han med det lille jeg har å komme med av poeng ;) Beundringsverdig det altså! Men en ting digger jeg å diskutere med deg, Samuel og det er nettopp det du har skrevet innlegg om her: Vitenskap vs tro :) Der er vi nemlig veldig eneige (men da blir det ingen diskusjon når jeg tenker meg om..) Men anyways :)

    Jo, jeg syntes dette innlegget var veldig interessant og er med deg på mange av teoriene/tankene dine her. Jeg har forsåvidt alltid hørt at hvis man har valgt å takke ja til Jesus, så skal man gjøre det uten spørsmål, tvil eller andre overbevisninger for å si ja. Og det står jeg for at er helt fear og forståelig, men kan ikke alltid si at jeg klarer å bare sette meg ned og slå med til ro med alt jeg leser i bibelen..

    Ja, jeg er en kristen og ja, jeg tror at Gud finnes, men jeg tror samtidig at det ikke er feil å stille seg noen tanker rundt Ham likevel. Jeg tror nemlig at jo mer man tenker over noe, stiller spørsmålstegn ved og funderer rundt, jo nærmere kommer man. Bedre å kunne klare å svare for seg i de mange motargumentene man møter blant ukristne enn og bare stå å si: “Halleluja, Gud er god”. For hvilken evangelist får med seg ufrelste på et slikt utsagn? Følger de han som har tenkt, fundert og har laget seg opp mange svar på ting som får andre til å tenke litt, eller følger vi han som sier Halleluja? Usikre mennesker trenger sikre, gjennomtenkte svar for å ha noen som helst mulighet til å bli overbevist og også trygg..Jeg vet derfor godt hvem jeg ville fulgt iallfall..

    Det er mye jeg ikke forstår med kristendommen, men da mener jeg ikke først og fremst Gud og hans eksistens eller ord, men mer hvordan jeg skal være som menneske, gjøre, ikke gjøre osv som en bra kristen. For hva er egentlig en bra kristen? Det er mye jeg også stiller spørsmålstegn ved i troen. Tungetale er noe jeg f.eks ikke klarer å tro på. For å være ærlig, så synes jeg det er noe stort vrøvl og det bunner nok mye i at det ikke føles helt “sant ut” eller ordentlig ut for meg. Føles vel mer som noe tull enkelte mennesker setter i gang for å føle at de er nærmere Gud enn oss andre som sitter der og aldri får eller har opplevd tungetale selv. Kanskje jeg er litt misunnelig på disse menneskene for at de har fått den nådegaven? Vel, kan være mange grunner til at jeg ikke får det helt til å stemme, men den ærligste av de alle er vel kort og godt at det blir litt for langt fra min overbevisning om at det er fra Gud og ikke bare noe vrøvl noen finner på. Men tviler ikke på nådegaver generelt, men den får jeg ikke helt til å stemme. Men ja, jeg vet at man ikke skal stille seg kritisk eller annet til bibelen eller Gud, men jeg tror at jo sterkere meninger man har rundt ting her i livet, jo nærmere er man..Da har man tenkt godt igjennom og vet å svare for seg om konfrontasjon skulle oppstå. Så jeg utfordrer deg, Samuel. Hvordan kan du klare å finne et svar til meg som får meg til å klare å tro at tungetale er fra Gud og ikke fra menneskene?

    Jeg har bl.a vært på leir denne helgen med Miskjonskirken som jeg går i og da snakket jeg med en av lederne der om litt spørsmål jeg har rundt dagliglivet med Gud hvor ikke “fasiten” står skrevet i bibelen. Denne lederen er høystående i menigheten og vært leder der i mange år, men han hadde ingen svar å gi meg..Han var blank rett og slett enda spm mitt ikke var særlig komplisert egentlig, men jeg hadde surret meg inn i et nett som noen måtte få meg ut av. Bare et lite spm i forbindelse med hverdagen med Gud. Men da jeg spurte deg hva din teori var på dette spm mitt, så kom det et svar rett ut der og da som jeg slukte rått og tenkte: “Ja, seff! DET har jeg ikke tenkt på!”. Sier ikke at du sitter med fasitsvar, for beklager å si det, men det gjør du ikke, men du har flere svar å gi mennesker som lurer på Guds plan med ting som skjer i hverdagen enn bibelelskerne som jeg kaller dem..De som har fordypet seg i boka og kan dens innhold ut og inn, men aldri selv har tenkt ordentlig igjennom hva de egentlig leser. Du derimot, har tenkt, fundert og kommet frem til mange bra argumenter og teorier om hva DU tror Gud har ment med ditt og datt og for meg blir det mye lettere å forholde seg til en som har lest bibelen OG tenkt enn en som bare har lest..

    Vitenskapeligsett, så er jeg langt ute på jordet, så jeg skal ikke uttale meg mye om Evulusjon eller Big Bang da jeg ikke har lagt meg opp så altfor mange tanker rundt det, men en ting mener jeg: Jeg tror ikke at jorden ble skapt på 7 dager..(eller seks dager var det vel, for han hvilte jo på den syvende…? Oi, der ble jeg litt i tvil på mine “bibelkunnskaper” gitt..Så flaut :S

    Mye bra du skriver her! Gøy med mennesker med meninger. Fortsett slik ;)

  6. Samuro  •  Sep 7, 2008 @13:00

    @ Marihønemus:
    Hehe, jeg har jo konklusjoner da :P

    @ Kiki:
    Jeg vil nok protestere på at du er en bedre kristen dersom du er en ateist, men du følger kanskje de kristne grunnverdier mer enn andre kristne? Jeg er ellers enig i at religion ikke trenger håndfaste beviser, og der nettopp den overbevisningen du snakker om som gjør at jeg søker etter å bake inn det som er bevist, med det jeg tror på.

    @ Ari:
    Takk skal du ha :D

    @ Irene:
    Du må gjerne komme med en konstruktiv og saklig tilbakemelding i tillegg til kritikk.

    @ Kvinlaug:
    Jeg ønsker ikke å få deg til å føle deg som et dumt naut, så jeg håper du fortsetter å dele dine meninger selv om jeg har flere.

    Jeg kommer nok alltid til å være den som stiller spørsmål og ikke svelger ting rått. Nettopp, som du sier, fordi det bringer meg nærmere Gud, og nærmere de mennesker jeg diskuterer Gud med. Er kjempemange diskusjoner jeg har fått beskjed om at “Oi, jeg har aldri hørt kristne si slikt” eller “Oi, du høres virkelig ut som en fornuftig kristen som faktisk har tenkt over ting”. Det setter jeg pris på at folk sier og tenker om meg.

    Ang. spørsmålet jeg svarte på: Hva var det? Ble nysgjerrig nå ;) Kan gjerne si det til meg “live”.

    Ang. tungetale:
    Jeg kan nok ikke klare å overbevise deg om at tungetale er “riktig”, da det er en for meg litt spesiell gave som jeg selv ikke helt forstår. Det står bl.a. i Bibelen at dersom du ikke taler profetisk tungetale, så skal du holde det for deg selv og heller tale i tunger når du er alene.

    Der tror jeg nøkkelen ligger; for jeg har hørt svært mange eksempler på noen som har talt et helt ukjent språk i tunger, og plutselig reiser en seg i salen som nettopp har hørt sitt eget språk bli talt. Denne form for tungetale, den profetiske, er for meg beviset på at tungetale er korrekt.

    Allikevel tror jeg – som jeg har sagt før – at det er en mulighet for at noen som taler i tunger ikke har nådegaven, men “prøver seg” allikevel…

  7. Kvinlaug  •  Sep 7, 2008 @15:42

    Ja, ser den. Ang tungetale altså, men ofte, så er det ytre omstenidgheter som kan være medvirkende på å påvirke ens oppfatning av noe- og det gjelder også ting i bibelen, på godt og vondt.

    Min første opplevevlse med tungetale skal jo derfor sies å være ganske beklagelig.

    Det var ei tidligere venninne av meg som hadde en periode der hun plutselig begynte å tale i tunger overalt. Under film, på møter, ute da vi tok en røyk sammen, på bussen (DET var flaut da “hun fikk det” på en buss for å være ærlig). Og hver gang, da hun hadde snakket ferdig, så mente hun at jeg skulle ha fått nådegaven iform av oversettelsen. Men jeg hadde jo ingen oversettelse på lager og jeg gidder ikke fake noe for å oppnå høyere “status” som “bedre kristen”..For da jeg ikke oversatte, så ble jeg nærmest “ledd” av da hun mente bestemt at hun definitivt hadde et nærere forhold til Gud enn hva jeg hadde..

    Denne jente bodde på internatetet på Bibelskolen der jeg også bodde og det gjorde ikke saken bedre. Jeg tenkte jo som så at ja, hun har kanskje rett i det. At jeg ikke er så nærme Gud. Ikke fordi jeg ikke følte meg nærme Han, men følte hun tråkket meg ned som en kristen som ikke klarte å nå opp til hennes forhold med Gud. Ikke fordi jeg ikke ville, men fordi jeg ikke var bra nok for Han (som hun sa). Men etter og ha tenkt meg mer om og observert litt og så at hun konstant fikk “tungetale” overalt uten noen som oversatt, så ble jeg mer skaptisk. Og det er vel grunnmuren min for stor skepsis til tungetale dessverre..

    Håper på å få et mer positivt møte med det en dag, så kanskje jeg kan bli omvendt på det området, men på stedet hvil, så tror jeg ikke på tungetale som annet enn mennesker som snakker vås for å fremheve sin tro..Dessverre..Har nok mye med min første introdusering av den nådegaven..

    Første inntrykk er ofte vanskelig å riste av seg har jeg skjønt for meg selv..

  8. Samuro  •  Sep 7, 2008 @16:54

    Dårlige kristne forbilder kan gjøre ufattelig mye skade… Ofte uopprettelig.

    Håper du kan få et bedre forhold til det, men hvis ikke er jeg allikevel overbevist om at ditt forhold til Gud ikke vil ta skade av det.

  9. Ditte  •  Sep 7, 2008 @23:12

    Jeg har vokst opp i et ikke kristelig hjem. Er døpt og konfirmert ja, mest fordi det var bare det man gjorde.
    Mine foreldre dro oss ungene i kirka på julaften, men det var kun for å høre de lokale koret opptre med sine faste julesanger. Ellers så har min kirke gang stort sett bestått av dåp og begravelser. Så jeg har i grunnen aldri hatt noen flott forbindelse med kirka… skrikende unger og døde folk er ikke så festlig.

    Meg og min familie har vært så heldige å bli stempla hedninger også. Men det er jo klart, vi er jo nordlendinger – der hjemmebrent drikkes som melk og man sier satan og helvete annet hvert ord… Ja for sånn er det.. de som fant ut at vi var av den hedniske sorten var en prestefamilie som min bror gjerne ville bli et medlem av. Han var så heldig å bli forelska i en av døtrene i huset. Det var ikke presten som var ille, det må jeg jo få sagt. Men hans frue og de andre døtrene var nesten livredde for å bli smitta av noe når vi hilste for å presentere oss.
    Men bryllupsdagen kom og visa endte med at vi var jo ikke så ille, til tross for at vi ikke var kristne.
    Men vet du hva jeg vil ikke bli sånn.. jeg har mange andre eksempler også på hvor dømmende ovenfra og ned holdning fra kristne blir brukt på sånne som meg som ikke er det.
    Jeg synses det er en dårlig måte å være på!
    Men nå var jo jeg dømmende et øyeblikk….hmm….

    I det siste har jeg tenkt litt over det å tro.. Det må være så deilig å ha en Gud å tro på. Ha den tilhørligheten til Gud.. Så møtte jeg deg Samuel.. Med ditt sunne syn på verden.. Og du var jo ikke slik de andre kristne jeg har møtt ;) ( jeg har sikkert møtt mange flere, men ikke som snakka om religion) Og du forklarer så greit. Vi er sikkert ikke enig om alle ting. Men om jeg en dag skulle føle for å tro på Gud, så måtte det bli litt som deg. Jeg tror på The Big Bang, og jeg tror på Evolusjonen. I alle fall grunnelementene til den. Men hadde jeg fått et tegn, eller en slags beskjed fra Gud….ja da ville jeg kanskje valgt å tro på han også… Jeg vet ikke…
    Men jeg syns i alle fall det er veldig interessant å lese det du skriver om Gud, eller ditt syn på Gud. Det får meg jeg til å tenke litt ekstra over ting ;)

  10. Spire  •  Sep 8, 2008 @08:26

    Samuel, hvis det er noen i denne hele store vide verden som skulle fått meg til å bli kristen (lite sannsynlig at det skulle skje), så måtte det være du:)

  11. Samuro  •  Sep 8, 2008 @09:17

    @ Ditte:
    Toleranse er virkelig en mangelvare hos mange religiøse. Dette gjelder på alle måter ikke bare kristendomen, selv om jeg allikevel er veldig enig i det du skriver. Altfor mange kristne ser på det som sin oppgave å dømme verden, eller heve seg over de som ikke er kristne. Det er veldig synd, da det er en av de tingene som øker avstanden mellom kristne og ikke-kristne mest.

    Skjønner godt at du ikke vil bli slik selv, jeg ønsker heller ikke det. Viktig å godta folk uansett hvilken tro eller livssyn de har. Og jeg oppfatter deg ikke som dømmende, bare oppsummerende ;)

    Det ER deilig å ha et forhold til Gud. Kjempedeilig å vite at uansett hva man gjør, har man alltid noen å snakke med. Alltid noen man vet bryr seg. Og ikke minst alltid noen man kan spørre. Jeg håper du en dag får gleden av å kjenne Gud selv, ikke bare ut fra referater fra andre. Jeg håper det er greit at jeg ber for deg. Skal ikke bli veldig masete, men bønn kan ikke skade :D Og du må bare si ifra om du vil ta en prat en dag vi begge kan :D

    Jeg er for øvrig svært takknemlig for dine ord. Betyr veldig mye for meg at du oppfatter meg slik du gjør, og at jeg får deg til å tenke :D Det er ikke hver dag jeg får høre slike hyggelige ord som dette.. :D

    @ Spire:
    Hehe, det er jo hyggelig å høre :P

  12. Elise  •  Sep 8, 2008 @19:09

    Hei Samuel!
    Utrolig inspirert av deg her. Og jeg er faktsik helt enig med deg. Prøv å tenk litt logisk folkens! Og den logiske tankegangen er at, ja selvfølgelig har vi en Gud. En Gud som satte alt i gang, akoratt slik du sa det her Samuel, med Big Bang som vitenskapen kaller det, du kan gjerne kalle det Skapelsen om du vil! Gud, satte det hele igang. Og hjalp oss framover på veien! Som Samuel også sa, se på bibelen som et bilde. Feks. Skapelsen: 6 dager kan gjerne være 6 tusen år. At han har latt oss utvikle seg litt etter litt.. Er ikke helt enig i evosusjonteorien jeg da. Men etter som jeg ikke kan klare å tro at jeg er fra en ape. Ja den har ensten likt DNA som meg, men en mus har 70% av det samme DNA`et! Men en mellomting kanskje. At det ikke fanetst mennesker først, men at Gud etterhvert så at jorda trengte noen “til å styre verden”, hvis dere skjønner, å da valgte å utvikle mennesket! Gi oss logisk sans, og alt som skulle til får å ha makt over dyrene!

    Jeg tror at jeg skal si så mye mer! Utenom dette:
    Utrolig bra skrevet Samuel, som alltid! Føler du er en person som det hadde vært gøy å diskutere med!
    Keep Up The Good Work!

  13. Samuro  •  Sep 8, 2008 @20:24

    @ Elise:
    Tror nok det er mange som er uenige i at det er gøy å diskutere med meg – jeg har en tendens til å aldri gi meg :P Spør hvem som helst! Som du sikkert skjønner er jeg veldig glad i å diskutere ;-)

    Likhet i DNA tror jeg ikke nødvendigvis er et bevis på evolusjon, og jeg sier heller ikke at evolusjonen er som vi har forestilt oss. Tror det er mange muligheter som kan ekskludere evolusjon fra en art til en annen, uten å ekskludere evolusjon inad i en og samme art.

    Mange takk for hyggelige ord, er alltid gøy å kunne inspirere litt :D Ta nå å oppdater din egen blogg også :P

  14. Elise  •  Sep 8, 2008 @20:35

    Da er vi to som ikke gir oss! Har et rykte på meg får å være sta, men det er jo bare hyggelig å vite at jeg ikke gir opp ;)
    Har nesten forstått det ja ;)

    Skjønner. Men da tenker vi noenlunde likt her.

    Det har jeg faktisk nettopp gjort, med anbefalinger om å lese nettopp dette innlegget! ^^

    Ps: forrige kommentar ble veldig rotete :P Men jeg satser på at du forsto meg ;)

    Elise

  15. Samuro  •  Sep 9, 2008 @08:39

    @ Elise:
    Wow, da har jeg jammenmeg blitt anbefalt også! Det er ikke verst! Takk :D

    Og ja, jeg forstod deg :)

  16. Harald Brobakken  •  Aug 2, 2009 @19:26

    Tellusianere!
    Dette er en del av en bok jeg har skrevet om universet,men ingen forskere her i landet tror på det,enda jeg mener å ha konkrete bevis for at det er sant.
    Derfor prøver jeg et annet land,men regner med samme reaksjon!
    Jeg har hele tiden påstått at alt vi kan se,er påvirket av en kraft fra universet!
    Dette faller vitenskapen tungt for brystet, og nærmest ler av en slik påstand.
    Derfor er det ingen som tar det seriøst, men jeg får det ikke fra meg,fordi det samsvarer utrolig godt med loven om energiens bevarelse, som alle forskere er enige om er rett!
    I hele mitt liv er jeg styrt av enorm nysgjerrighet,og en like stor vitebegjærlighet,og det har ført til at jeg alltid ble sett på som en underlig skrue med altfor mye fantasi.
    Men salige Einstein sa en gang at fantasien betyr alt,og føyde til at fantasien forteller oss om høyde-punkter i kommende oppdagelser og oppfinnelser.
    Derfor har jeg alltid spurt, HVORFOR og HVORDAN og HVA!
    Derfor har jeg ofte irritert forskere og vitenskapsmenn,ved mine, for dem,mine dumme spørsmål,men har ennå ikke fått et tilfredsstillende svar.
    Og jeg har en sterk mistanke om at forskerne ikke vil ha noen innblanding fra amatører!
    Har vi ikke alle et ansvar og en plikt til å bidra med det vi kan for å bedre forholdene for oss mennesker, og også dyr, ja, alle levende skapninger?
    I dag så har det skjedd igjen, oljesøl og og ødelagte strender.
    Er det ikke snart på tide å tenke nytt og komme all forsøpling til livs?
    I flere år har jeg forsøkt å få forskere og andre, inn på tanken om at vi har noe å hente i universet.
    Og da tenker jeg først og fremst på energi!
    Og frem for alt en energi som ikke forurrenser!
    Er vi ikke snart nødt til å tenke nytt,før vi ødelegger kloden vår?Hvorfor er det vanskelig for folk å tro at universet er vår eneste redning.
    Jeg kan legge frem konkrete bevis for at vi har mer enn nok energi å hente derfra, men ingen tror på det og regner meg for å være en forskrudd person som svever opp i skyene!
    Beviset ligger opp i dagen, og selv et barn ville ikke ha vanskelig å forstå det. Jeg skal bare ta med det som alle mennesker vet og kjenner godt, nemlig materiens energi!
    Alle vet at alt det vi kan se er det vi kalle materie, og de fleste er enige om at materie er det samme som energi!
    Men når jeg konfronterer dem med en naturlov, så inntar de fleste den samme holdning som «kjerringa mot strømmen»
    Denne naturloven som jeg mener, er kort og godt, termodynamikkens første hovedsetning som lyder: Energi kan ikke oppstå og ikke forsvinne, men bare skifte form!
    Dette er så godt dokumentert, at ingen tviler på lovens gyldighet. Materie er energi, men er ikke oppstått!
    Materien danner stadig stabile objekter, lite som et atom og store som planeter!
    All materie har et internt system som gjør det er akkurat slik det er!
    Så langt er vitenskapen med.
    Men når jeg henviser til denne loven, så benekter de at materie er en energiform som er dannet av en annen energiform, og når jeg påstår at den kommer fra universet, så bare ler de av meg og ber meg oppsøke lege!
    Energien i materien er ikke en egenskap hos materien!
    Den er ikke energi uten grunn!
    En annen type energi gjør seg om til materie!
    Og jeg påstår altså at den kommer fra universet og kalles for «mørk energi».
    De som benekter det, benekter også den loven, som de selv har anerkjent og som jeg har referert til!
    Typisk «kjerringa mot strømmen», akkurat som Irving benekter Holocaust, eller alle de som benekter evolusjons-læren!
    Jeg har enda mange andre ting som beviser dette som jeg her kommer med, men det hjelper ikke med bevis, ikke en eneste en tror meg, enda så stor betydning det ville ha for klimaet og energibehovet! Jeg er verken forsker eller vitenskapsmann, men er fylt med nysgjerrighet og undring og og spør ofte hvorfor, hvordan og hvorledes!
    Nå er det opp til andre å bedømme verdien av disse tankene, og eventuelt føre de videre!
    Nå skal vi først bare forsøke å analysere hva som i virkeligheten skjer nå vi sitter i en bil som akselererer fra 0 til 1.000 meter på ett sekund.
    Når vi går inn i bilen blir vi en del av et stabilt objekt med et internt system, som gjør at vi ikke forandrer oss, men er akkurat slik vi var, før vi gikk inn i bilen.
    Så starter bilen og flytter seg tusen meter på ett sekund!
    Hvis vi måler bensin-forbruket, så la oss si at det er forbrukt en liter på å flytte bilen denne distansen.
    Så kommer spørsmålet: Hvor mye drivstoff gikk med på selve flyttingen?
    Hvis vi ser bort fra det som gikk med til å overvinne hindringer, slik som luftmotstand og friksjon, så var det altså en liter energi vi trengte til selve flyttingen.
    Men det skjedde noe mer!
    De som satt i bilen,eller alt som var i bilen, ble skjøvet bakover av en usynlig kraft, som var helt bestemt mengde energi.
    Hvis vi tenker oss at bilen var tusen meter lang, så ville vi blitt skjøvet helt bakerst i bilen og det også ville skje på ett sekund,hvis vi ser bort fra svinnet!
    Og da blir konklusjonen, at å flytte en gjenstand tusen meter på et sekund, forbrukes en viss mengde energi, men det vi forbruker av drivstoffet, tilsvarer den energi-mengde som ble brukt til å skyve oss tusen meter bakover, og det må bety at denne kraften som skjøv oss bakover, ikke kunne komme fra bilens drivstoff, men måtte være en kraft som kom et annet steds fra!
    Men hvor kom den fra, og hvordan greide denne usynlige kraften å «dytte» oss bakover, uten fysisk kontakt?
    Den kom altså utenfra og «dyttet» oss, men vi kjente ikke at noe rørte oss, allikevel så ble vi flyttet like langt som bilen, men i motsatt retning?
    Hvordan kan man forklare dette?
    Jeg tror at den kraften som dyttet oss bakover, er den samme som gjør at vi faller mot bakken, hvis vi hopper ned fra hustaket!
    Men hvis det er sant, så er den usynlige kraften en kraft som har motsatt retning enn den som trakk meg ned fra hustaket og ned på bakken!
    Akkurat det samme som skjedde da jeg satt i bilen?
    Men jeg falt ned fra hustaket, men jeg «falt» også på en måte bakover i bilen også?
    Det er ingen forskjell på å falle ned og skyves bakover.
    All er bevegelse og må skyldes en kraft som får oss til å flytte oss fra et punkt til et annet!
    Vi kan ikke flytte på noe uten å bruke en kraft fra utsiden.
    Flytting av en gjenstand er det samme som å gjøre et arbeid!
    Og til det så må det brukes energi!
    Men tilbake til bilen og kraften som gjorde et arbeid ved å flytte oss fra ett sted til et annet!
    Det som er rart er at energien i drivstoffet flyttet bilen (og oss) fremover, mens den usynlige energien flyttet oss bakover?
    Hvordan henger dette sammen?
    Men hvis det er den samme kraften som flyttet meg fra hustaket og ned på bakken, som den som flyttet oss bakover i bilen,så må denne usynlige kraften i begge tilfelle være rettet i motsatt retning enn flyttingen nedover og flyttingen bakover!
    Bilens fartsretning er fremover, men vår fartsretning er bakover!
    Min fartsretning nedover, må skyldes en kraft med fartsretning oppover!
    Så dette var noe å reflektere å fundere på.
    Så tenkte jeg at når jeg var i bilen eller på hustaket, så var jeg i besittelse av en bestemt mengde energi, og tenkte at energien som var i meg og som flyttet meg, måtte i begge tilfelle være noe som virket på meg, slik at den total energien i meg ble forsterket og det kunne risikere å forandre det som var meg?
    Men hele kroppen min er slik sammensatt, at den motsetter seg en hver forandring, og Ikke ville jeg bli varmere og ikke ville jeg bli større? I boken prøver jeg å gi en forklaring på hvorfor vi er sammensatt slik vi er!
    Derfor var jeg ikke glad for den ekstra energien som jeg mottok!
    Jeg måtte på en eller annen måte bli kvitt den uten å bli annerledes! Og det var akkurat det som skjedde da jeg flyttet på meg. bakover!
    Da gikk denne ekstra energien som noen gav meg, over til å flytte meg fra hustaket og ned, eller til å flytte meg bakover i bilen, og jeg ble altså ikke forandret, men forble akkurat den samme.
    Nå visste jeg at jeg måtte bruke noe energi for å komme meg opp på taket, og den energien hadde jeg ha fått fra maten jeg spiste, på samme måte som bilen fikk energien fra drivstoffet for å flytte seg.
    Både drivstoffet og maten er energi som omdannes til bevegelse, som også er en for form for energi og det forsto jeg, men bevegelsen nedover og bakover er også energi, men den kom verken fra mat eller bensin.
    Men noe energi måtte også omdanne seg til disse bevegelsene også, og den måtte komme et steds fra?
    Jeg fant ingen annen forklaring på det, uten å måtte tenke meg at den måtte komme fra universet, som var det som tilførte meg denne energien!
    Men bilens bevegelse var rettet en vei, men min bevegelse var rettet en stikk motsatt vei!
    Så tenkte jeg at hvis denne kraften kom fra universet og ble til en bevegelse, så måtte min bevegelse nedover også komme fra universet, og retningen denne kraften hadde, måtte være analog med retningen som bilen hadde, og siden min bevegelse var motsatt av bilen, så måtte min bevegelse nedover, være motsatt rettet enn den kraften som jeg antok kom fra universet!
    En enkel og logisk forklaring på gravitasjonen! (tyngdekraften)
    Så konklusjonen på dette må være at vi alltid påvirkes av en kraft fra universet, men det er ikke den som omdanner seg til bevegelse, men den endrer vårt indre eksisterende system, som holdes stabilt av en annen kraft som også kommer fra universet, og som motsetter seg alle forsøk på å endre dette systemet, og hvis forholdene er slik at den ene kraften fører til en endring i dette systemet, så er det kroppen selv som omdanner denne kraften til bevegelse, og den eneste måten å bli kvitt den, var å bevege se i motsatt retning!
    Dette er nok ikke tilstrekkelig til å overbevise noen, så jeg ser meg nødt til å komme med flere eksempler, som kan virke troverdig.
    Jeg har derfor viet litt oppmerksomhet til magnetisme og elektrisk kraft!
    Vi vet at vi kan få et stykke jern til å bli en magnet ved å sende elektrisk strøm rundt det.
    Den alminnelige og veletablerte forklaring på dette er at strøm er elektroner i bevegelse som da produserer magnetisme!
    Det blir derfor vanskelig å prøve å endre på dette synet på magnetisme, som har vært anerkjent og vedtatt som det eneste rette. Men det er en del uklare momenter som er egnet til å så tvil om riktigheten av vitenskapens syn på dette fenomenet.
    Jeg våger allikevel å trosse dette vel anerkjente syn, og heller se på magnetisme som en universell energiform.
    Jeg mener derfor at strømmen vi sender rund dette jernstykke bare endrer litt på jernets indre struktur, slik at forholdene blir slik at magnetisme kan oppstå.
    For det at det bare under spesielle omstendigheter at energi kan omdanne seg til en annen energiform, er vel en anerkjent og akseptert enighet om.
    Og at magnetismen forsvinner når vi bryter strømmen, er med på å stadfeste synet på at det er strøm som skaper magnetisme.
    Hvis jeg nå påstår at jernet bare følger en naturlig lov og gjenoppretter sin opprinnelig struktur, så er forholdene ikke lenger slik at magnetisme kan oppstå.
    For å beholde magnetismen må vi forsøke å hindre at jernet gjenoppretter strukturen sin, men beholder den strukturen den hadde når strømmen gikk, og det vet vi er mulig ved å blande noen få karbon-atomer i jernet.
    Da har vi løst problemet med gjenopprettelsen, og da er forholdene de rette for at magnetisme kan oppstå og vedvare!
    Men når vi ser at magnetismen ikke skyldes elektrisk strøm, hvordan kan den da oppstå og vare ved i lang tid?
    Her mener jeg at det er den samme kraften som jeg har vært inne på før, som omdanner seg til magnetisme!.
    Men det er mer som jeg har satt søkelyset på, nemlig hvordan oppstår elektrisk strøm?
    Vi vet at den kan ikke oppstå, så derfor må det være en annen energiform, og her også må det spesielle forhold til, for at en form skal omdanne seg til strøm.
    I en coil er det en primærspole som er omsluttet av en sekundær-spole. Hvis vi sender strøm i primærspolen, går det strøm i den ytre spolen i de samme øyeblikk vi kobler strømmen til.
    Dette har en påfallende likhet med start av en bil.
    Strømmen endrer det interne systemet, som motsetter seg endringen, og kvitter seg med den ekstra energien den er tilført.
    Helt analogt med bilens hastighets endring.
    Når strømmen i spolen er jevn, eller bilen holder en jevn fart, er det interne systemet i balanse, både i spolen og i bilen, men kobler vi av strømmen, eller bråstopper med bilen, så vil det interne systemet bli endret og nå kvitter både spolen og bilen seg md den energien de fikk ved starten, og på nytt skaper balanse i systemet!
    Så vi må bare anerkjenne at enhver endring i materiens interne system skaper en eller flere energiformer, og jeg har bare tatt med de mest kjente som er gravitasjon, magnetisme og elektrisk kraft!
    Vi har sett at vi kan lage forhold som skaper magnetisme, og gjøre disse forhold permanente, og så er spørsmålet om vi kan lage forhold som skaper strøm, og finne ut hvordan vi skal gjøre disse forholdene
    også permanente?
    De er enige om at materien er energi, og derfor er det vanskelig å forstå hvorfor de benekter at energien i materien, også må eksistere i universet, og som danner energi i materien!
    Det blir nok vanskelig å finne de rette forholdene som må til for få elektrisk kraft ut av universet, men jeg tror den største vanskeligheten vil være å overbevise forskere og myndigheter om denne enestående mulighet som ligger i universet!
    Som jeg har vært inne på tidligere, er det å ha en tro, et nødvendig hjelpemiddel, som vi mennesker heldigvis er i besittelse av, for er vi uten tro,så er vi ikke i stand til å utføre noe som helst.
    Derfor er både nyttig og fornuftig å ha en tro på noe, ikke minst på seg selv, men her skal det bare handle om en bestemt tro som er offentlig godkjent, og regnes av noen, for å være vår viktigste tradisjon.
    Da folk har forskjellige meninger,er det ikke til å unngå at noen tviler på verdien av slik offentlig tro, og stiller kritiske spørsmål om denne troen er egnet til å være til beste for folk, og de påpeker svakheter og uheldige konsekvenser som troen fører med seg.
    Den kristne troen har en blodig forhistorie som skoleelever heller hører lite om, og de ugjerningene som ble begått,og fremdeles begås, får liten omtale i mediene, og de som prøver å komme til, blir vanligvis ikke særlig godt mottatt.
    Vi ser på andre lands tradisjoner og deres religion som noe vi helst vil bli kvitt, og fordømmer det de praktiserer som umenneskelig, og deres guder blir sett på som avguder,og deres adferd som hedensk og uakseptabelt!
    Så sikre er vi på at vår religion er den eneste rette,og våre tradisjoner så gode, at vi avviser et hvert forsøk på å så tvil om at den også har sine tvilsomme sider.
    Da jeg er nokså fortrolig med universet,har det gitt meg en tro som heller ikke kan dokumenteres, men den er mer menneske-vennlig,og har ikke så mange skade-virkninger som den kristne tro.
    Den vesentlige forskjellen mellom den og den kristne troen, er en Gud som ikke straffer oss, og i steden at vi får tilbake vårt legeme, tror jeg at vi får et nytt!
    Alle må bare tro hva de vil, men jeg vil at troen skal være til beste for oss!
    Alle må også ha lov til å fortelle om sin tro, særlig hvis man tror at andre blir glade over å høre på. Hvis ikke, så er det best å ha troen for seg selv.
    Troen på at vi kanskje vil få en annen kropp,er kanskje ikke mer troverdig enn at vi skal få tilbake sin egen kropp,men det er en vesentlig forskjell at vi slipper å leve dette livet med denne angsten om hvor vi havner når dette livet er over, og vi slipper tanken om en himmel eller helvete, for i denne troen eksisterer ikke disse!
    Dette mener jeg vil gjøre folk glade over å høre, i steden for å høre om fortapelsen!
    Heldigvis har vi her i landet trosfrihet,så enhver får gjøre seg opp sin mening om hvordan man skal innrette seg i dette livet for å få mest ut av det, og overkomme alle hindringer som møter oss.
    De kristnes tro på et evig liv i paradiset høres forlokkende ut, men deres overbevisning om at vi er syndere,og at Jesus har tatt på seg skylden for det gale vi har gjort,høres ikke så troverdig ut, og slett ikke at hvis vi bare tror på det så blir vi frelst,og da kommer vi til himmelen!
    Men betingelsen var at vi virkelig trodde på denne frelseren,for hvis vi ikke gjorde det,så stakkars oss da.
    Og det er akkurat der forskjellen,mellom min tro på at ingen er syndere, og de kristnes tro på at alle er syndere,og at vi må frelses for å få adgang til Guds rike!
    Og det som Jesus ville frelse oss fra, er noe av de mest grusomme menneskene kan bli utsatt for!
    Troen på dette er blitt en av samfunnets mest troverdige tradisjoner,og det er helt umulig å få endret denne troen til en tro som ikke har disse brutale bivirkninger!
    Mens de kristne følte den intense gleden over å tilbringe en ubeskrivelig deilig tilværelse i paradiset,så virker denne troen litt egoistisk,for det som de ser på som fortapelse,er noe som bare rammer andre!
    Og det de andre var dømt til, var et evig liv et helt annet sted,som slettes ikke var (i følge de troende),en særlig behagelig tilværelse å tilbringe i evigheten!
    Men man må jo kunne spørre seg selv om det å føle glede i denne verden,ikke har så stor betydning,for en tanke om at noen blir utestengt fra det himmelske paradiset,kan ikke være egnet til å skape glede,men å leve dette livet,uten å kunne glede seg over noe må føre til at livet er uten mening.
    Eller er vi mennesker skapt slik at vi nettopp gleder oss over at det bare er de andre som skal lide?
    Det ser ut som om den viktigste meningen er at man først og fremst skal sikre seg selv,og ikke bry seg så mye om at de man er glad i,kanskje er fortapt,bare fordi de ikke har den samme troen som de som er frelst, for er man så heldig å komme til himmelen, så har Gud slettet alle minner om de jordiske vennene,for ellers ville man jo ikke ha noen god følelse,og det hører slettes ikke hjemme i paradiset!
    Spørsmålet er da om dette er mer troverdig enn den troen jeg har valgt, om en evig tilværelse i andre legemer,fordi man ikke forlater universet om man dør,men skifter stadig til en ny kropp, og da er et likt for alle,og man slipper å være engstelig for skjebnen til de man bryr seg om, og som man elsker, og likdan frykten for døden, som så mange er plaget av og som skyldes utelukkende uvissheten om hva som venter oss på den andre siden.
    Selv om ingen av disse to mulighetene noen gang kan bevises, så må det da være bedre å tro på en forflytning av vårt legeme til et nytt, enn troen på en gjenskapelse av vårt gamle,kanskje skrøpelige legeme?
    Når vi mister noen vi er glad i, så er presten den nærmeste man søker for å lindre sorgen,men er presten den som har mest kompetanse,når det gjelder å sette seg inn i andres følelsesliv?
    Hva er det presten kan bidra med som kan trøste de som sørger?
    Han vil sikkert be for den døde, men er ikke den døde frelst,så er prestens bønn kommet for sent,og de pårørende kan da umulig finne noen trøst i prestens budskap om at den døde muligens er fortapt?
    Det er jo mulig at han antyder at det kanskje har skjedd et mirakel, som kanskje kan gi de pårørende et lite håp, men tvilen vil de ha vanskelig å bli kvitt, og når selv presten ikke er sikker på det,så er det lite sannsynlig at de pårørende har noen som helst nytte av prestens trøstende ord!
    Derimot ville en psykolog med kunnskap og innsikt i menneskenes følelse, være bedre skikket til å trøste, for han ville ha forstått de pårørendes tanker og følelse på en langt bedre måte enn presten,for han ville ikke ha ha brydd seg så mye om den dødes eventuelle skjebne,men konsentrert seg om de som var igjen og var fortsatt levende!
    Så derfor vil jeg heller tro på en ny kropp, fordi det gir meg trygghet og fjerner all frykt,som så mange mennesker føler ved troen på en himmel og et helvete!
    Å tro på noe, er noe som er både nyttig og fornuftig, men hvis troen har skadelige bivirkninger i det livet man er i nå, så er det bedre å skifte over til en tro som ikke har så disse skadelige bivirkningene!
    Det er akkurat det jeg har gjort,og det har forandret livet til det bedre,og fjernet både frykten og angsten.
    Derfor synes jeg at vårt samfunn er bygget på en tro,som nesten alle tviler på, men allikevel beholder,fordi det er en tradisjon som er vanskelig å komme bort fra,selv om vi vet at den skaper visse uheldige bivirkninger.
    Å tenke seg å gå over til en annen tidsregning,vekker en storm av protester,fordi det ville bryte våre tradisjoner.
    Jeg kunne tenke meg at månelandingen for 40 år siden kunne være en hendelse som verdt å minnes,da det vel er den største begivenheten som til nå er skjedd i menneskehetens historie. Det er jo en hendelse som angår hvert eneste menneske på denne planeten,mens Jesu fødsel er bare kjent av en 3dje-del av jordens befolkning.

    HARALD BROBAKKEN Kristinsvei 24 0669 Oslo Norway. Tlf. 22.26.71.96

  17. Samuel  •  Aug 3, 2009 @02:03

    Harald Brobakken: Du skriver langt og lenge, og mange vil nok lett la seg forvirre av dine hypoteser. Jeg setter pris på din deltakelse på bloggen, og håper det er flere enn meg som leser dine lengre skriv. La meg allikevel få oppklare noen viktige feilantakelser.

    Bevisets stilling: Dersom du virkelig har konkrete beviser for dine påstander, så tror jeg absolutt de vil bli tatt imot med åpne armer. Jeg anbefaler deg å samle sammen bevisene dine og besøke de rette personer med dette. Forsikre deg da om at bevisene er konkrete, ikke vage og påståtte. Du er hjertelig velkommen til å komme med dine beviser skriftlig her i bloggen – i denne kommentaren fant jeg ingenting annet enn påstander.

    Mørk energi: Slik jeg forstår dine tanker her, så hevder du at energi og materie er det samme, bare at materie er omformet energi. Dette hevder også mange av dagens vitenskapsmenn. Når universet ble formet, var alt bare energi. Så smalt det, og det oppsto både materie og antimaterie (det du kaller mørk energi). Dette er en viden kjent teori, og understøttet av en god del fysiske eksperimenter. Vitenskapen har lyktes å produsere antipartikler, så du er ikke helt på jordet her – mange er faktisk enige med deg, de bare bruker andre navn.

    Energiens lover og bileksempelet: Du skriver i lengder om energilover og forklarer det gjennom bileksempelet ditt. Det dumme er at du tar så fundamentalt feil at det hele blir en litt pinlig farse. La meg forklare, og unnskyld om jeg virker nedsettende, for det ønsker jeg ikke, men det bunner i det hele i faktiske kunnskaper om energi.

    Dersom jeg sitter i en tusen meter lang bil, festet, og den flytter seg 1000 meter – så vil jeg også bli forflyttet 1000 meter. Jeg vil samtidig oppleve en kraft som presser meg inn i setet. Dette kalles på godt norsk g-krefter. Jeg vil ikke bli forflyttet bakover, men oppleve en motsatt rettet kraft.

    Skulle jeg ikke være festet i bilen, og bilen kun var et skall så jeg hadde fri bevegelse bakover, ville jeg ikke blitt trykket bakover av en kraft. Derimot ville bilen forflyttet seg såpass kjapt at min kropp ikke ville hatt mulighet til å følge med. Derfor ville den i stor grad stått stille. Mest sannsynlig ville friksjon ført til at beina og kroppen vår delvis ble flyttet i bilens retning, og vi ville kanskje til og med forflyttes oss en meter i samme retning som bilen. Men under ingen forutsetninger ville en motsatt kraft presset oss 1000 meter i motsatt retning av bilens forflytning. Dette er fysisk umulig.

    Ta dette som en positiv oppfordring; bokbutikker selger skolebøker for videregående nå til høsten. Kjøp fysikkbøkene der (2fy og 3fy, spør betjeningen), og du vil lære om Newtons tredje lov – Kraft = Motkraft. Denne loven forklarer premisset om at alle legemer som påvirker hverandre påvirker med like stor kraft. Det er massen som utgjør forskjellene som fører til forflytning. Du deler litt av dine tanker rundt dette, men misforstår prinsippet litt.

    Du skjønner at når jeg står på bakken, så påvirker min kropp bakken med en kraft som kommer av to ting – min masse, samt gravitasjonskreftene som trekker meg mot bakken. Samtidig så påvirker bakken kroppen min med en like stor motkraft, som gjør at jeg hverken spretter eller faller gjennom – jeg bare står trygt. Men det blir feil å si at det er en oppoverrettet kraft som gjør at gravitasjonen trekker oss nedover.

    Du snakker også litt om det som i fysikken kalles kinetisk og potensiell energi. Kort fortalt så går det ut på at når du klatrer oppover, så har du potensiell energi i kroppen din som trekker deg nedover når du mister fotfestet. Du får denne energien ikke av maten du spiser, men av selve klatringen din. At kroppen forbrenner energi samtidig er en helt annen sak.

    Igjen vil jeg understreke at i bileksempelet så vil IKKE menneskekroppen bli påvirket av en motsatt kraft, den vil rett og slett stå stille. Kun friksjon vil føre til bevegelse hos mennesket.

    Som sagt anbefaler jeg deg disse bøkene, de kan hjelpe deg å snakke med et språk som andre kan forstå og som dermed ikke bare baseres på dine egne hypoteser og frie navnevalg.

    Magnetisme: Permanent vs Indusert: Skal bare kjapt forklare dette. Når noen legemer er faste magneter, er det fordi de har vært utsatt for magnetiske felter over lengre tid, og elektronene har rettet seg i samme retning og det har skapt en magnetisk polaritet. At dette skjer naturlig i naturen, har med at jorden er et eneste stort magnetfelt å gjøre. Dette kan også gjenskapes, og dermed har vi utgangspunktet for å lage magneter på industriell basis. Test ut dette: Fyll en liten kopp med vann. Finn frem en nål, og eksempelvis et vanlig løvblad fra en bjørk. Hent en magnet, og dra den flere ganger i samme retning over nåla. Altså ikke frem og tilbake, men bare i en retning. Legg løvbladet så det flyter i vannet, og plasser nåla på løvbladet. Hvis du da sammenlikner med et kompass, vil du se at nåla nå peker i mot nord. Du har herved laget en permanent magnet i liten skala.

    Strømbaserte magneter handler om samme prinsipp; at strømmen som føres rundt jernstykket fører til at atomene retter seg i en retning og dermed blir jernstykket magnetisert frem til strømmen slås av igjen.

    I vanlig jern (og de fleste materialer) ligger elektronene i tilfeldige retninger. Derfor er de fleste materialer og jernpinner ikke magnetiske fra naturens side.

    Dine trostanker: Du skal i det minste berømmes for å ha tenkt mye over dette, men igjen sliter du med litt misoppfatninger. For det første så er det slettes ikke slik at alle ser på “konkurrerende religioner” som et onde. Det er sneversynte mennesker som tror at alle muslimer er selvmordsbomber. Det er sneversynte mennesker som tror at alle kristne prester er pedofile. Noen få mennesker inad i trosrekkene ødelegger for alle disse andre som kun forsøker å se den gode verdien i troen. Dessverre har det blitt slik. Kristendommen er en religion med mange mørke sider den også, heldigvis har kristendommen modnet nok til å ha kommet seg forbi de fleste – mens muslimene fremdeles har sine “hellige korstog”. Men selv disse korstogene utføres av mindretallet, og jeg vil si at religionen som et hele er av det gode.

    Du skriver at du vil troen skal være til alles beste. Jeg vil den skal være ekte, hva enn den er. Jeg er ikke ute etter å finne en alminnelig Gud som alle kan forelske seg i. Jeg er ute etter å finne den virkelige Gud, uansett hva den er. Jeg tror den kristne Gud er dette, du tror på en slags kvasi-buddhisme hvor vi gjenfødes uten synd og uten anger i livet. Jeg respekterer deg for det, jeg er bare uenig.

    At du mener ingen av oss er syndere er jo interessant, og ubehagelig feil. Hadde det vært sant, hadde vi ikke trengt politi og fengseler. Saken er jo at vi nettopp gjør vondt mot hverandre allerede fra vi er bitte små. Hvordan kan du da hevde at vi er svigermors drøm og uten feil?

    Sikre seg selv? Det er i hvert fall et tåpelig argument; når den viktigste befalingen i Bibelen sier at ordet skal spres til alle hjørner av verden og alle folkeslag, og før det har skjedd (altså før alle har fått mulighet til å få en del av frelsen), så kommer ikke Gud til å felle den endelige dom. Dette i seg selv er vel et tegn på at kristendommen handler om det motsatte, nemlig å sikre flest mulig?

    Angående himmelen så er det ingen som sier at Gud sletter minner eller tilsvarende, men jeg tror han kan gi oss et annet perspektiv på ting som vi ikke evner å forstå nå. Dine tanker om en universell tilpasset “gud” virker mer som et forsøk på å skape “Brobakkenisme” enn å faktisk komme frem til noe plausibelt. Vi er nok svært uenige på det med religion, for igjen – det virker mer som om du prøver å finne frem til noe “alle” kan gå med på fremfor å faktisk finne sannheten?

    Dette ble langt, jeg håper det har vært litt oppklarende samtidig som jeg inviterer deg til å komme med motsvar.

  18. Harald Brobakken  •  Aug 10, 2009 @09:15

    Hei Samuel, og takk for at tok deg tid til å svare på mitt siste innlegg. Jeg ser at du vil ha bevis på mine påstander, som du mener er feilaktige.
    Jeg kan faktisk bevise at noe av mine påstander må være riktige, men det forutsetter at ikke også du antar den samme holdningen som «Kjerringa mot strømmen», og benekter den vel-dokumenterte energiloven, som sier at energi ikke kan oppstå!
    Alt som vi kan se er noe som heter materie!
    Og alle er enig i at materie er energi!
    Og når jeg så henviser til den anerkjente energiloven, så er ikke energien i materien oppstått, og det betyr at det er en annen kraft, som gjør at materien er energi!
    Er dette feil?
    At vi i det hele tatt kan se materie, skyldes jo at den avgir lys som er en kraft som kommer fra Solen!
    Jeg har lyst til å spørre om du kan peke ut en eneste kjent kraft som ikke skyldes at «noe» avgir denne kraften?
    Videre spør jeg om du kan finne en kraft som ikke skyldes, at denne avgitte kraften fra dette «noe», kommer fra en annen kraft, som blir tilført dette «noe», men som dette «noe» ikke har bruk for, og dermed kvitter seg med den, men det kan være en helt annen type kraft enn den dette noe blir tilført?
    Derfor er det faktum at materie er energi, og at det faktum at det er en annen kraft som gjør at materie er energi, et bevis for at jeg har rett!
    Er dette feil, og vil du virkelig benekte dette?
    Eller motbevise det?
    Er det ikke sant at dette er noe som vi mennesker benytter oss av i høy grad?
    Kan en bil flytte seg uten krafttilførsel, og er ikke bilens bevegelse forover,(eller bakover) en annen type kraft enn den kraften som bilen tilføres?
    Er ikke den kraften vi tilfører et kraftverk, en helt annen kraft, enn den kraften vi får ut og har så god bruk for?
    Slik kan vi bare fortsette i det uendelige!
    Jeg tror ikke du kommer til å finne en eneste bit av materien, som avgir energi, uten at den er påført en type kraft, fra et eller annet sted!
    Er radioaktivt materiale kanskje noe som ikke trenger krafttilførsel for å avgi radioaktiv stråling?
    Men ville ikke det være et brudd på energi-og naturlovene?
    Jeg tror nok det finnes mange, særlig fagfolk, som heller tror på unntak fra naturlovene, enn å innrømme at vi får tilført kraft fra universet!
    For hvis man innrømmer det, så blir konsekvensen den, at folk mister troen på det overnaturlige, og dermed også troen på Gud!
    Vi menneskene er også materie, og det vil si at vi også er energi, og de fleste regner med at vi er energi, fordi vi tilfører oss energi i form av mat og drikke.!
    Dette må vi gjøre for å opprettholde livet, og slår oss til ro med at slik er det, og det å spise å drikke er den mest naturlige ting i våre liv.
    Men når livet er borte, så er vi tilbake til normal, død materie, og da trenger vi ikke noe ekstra energi, men tro meg, vi vil ikke forsvinne, for den energien som var oss, har bare endret form, og det som var oss, kan bli for eks, til varme, og noe blir til jord eller aske, men den energien som var oss, vil altså fortsatt være i universet, men ikke lenger være sammensatt slik at jeg kan huse livet lenger, og derfor har jeg spurt meg selv om det som er livet, som jeg hadde for en stund, om det også fortsatt er i universet?
    Dette er ting som ikke så mange tenker på, men de er redde for den dagen livet forlater oss, for vi kan ikke forestille oss at vi kan være noe annet enn det vi er, men sannheten er at vi blir slik som det vi ser rundt oss!
    Da er det ingen forskjell på meg og en stein.
    Vi er en del av noe større og krever ingen ekstra energi, fordi når livet er borte, så det forbrukes ingen energi, men vi vil fortsatt være like mye energi som da vi levde, og når forskere kan fortelle oss at vi ikke kan bli energi uten en annen type energi, omdanner seg til den energien som var oss, så må du lure på hva slags energi som var oss, og hvor den kom fra?
    Men det er ingen som kan svare på!
    Vi har bare blitt bedt om å godta at vi er som vi er når vi lever, og ikke bekymre deg så mye om hva vi blir til , når vi går tilbake til vanlig døde materien.
    Andre anbefaler oss å lære å lese i Bibelen, for der blir det forklart nøyaktig hva vi blir til når livet er borte!
    Det er klart at forskere som levde for 2000 år siden hadde mer
    greie på slikt, enn forskere idag, selv om de har gått på skole i over 20 år.
    Men Bibelens ord har gjort oss endaa reddere, så vi måtte gå til andre forskere for å bli rolig igjen, men de bare sa at vi skulle nyte livet, så lenge vi hadde det, og ikke bekymre oss så mye om døden.
    Alt dette førte til at jeg begynte å «tråkke i salaten» til de har lærde, ved å skrive ned det jeg trodde kunne gi en forklaring på hva så mange ikke forstår, men det viste seg å være vanskelig å komme inn på forskernes enemerker, og jeg forstod snart at jeg ikke var velkommen,
    Men en venn av meg, sa at samfunnet er slik innrettet at det interne systemet er det nesten umulig å endre på.
    Når folk er fornøyd med livet som det er, så det er ingen grunn til å endre noe, selv om endringen kan være til nytte for alle!
    Dette gjelder både vitenskap og religion.
    Min venn advarte meg å foreslå noe som kan få folk til å komme med påtrengende spørsmål, som kan være vanskelige å besvare, og det verste vi kunne komme med, var å foreslå noe som kan ha økonomiske konsekvenser.
    Tenk om en anerkjent forsker, bare antydet at universet hadde mer enn nok energi til oss, og at vi bare kunne hente den?
    Hva ville skje da, når man ikke lenger tjente penger på olje og gass?
    Vitenskapen har akseptert og godkjent vitenskapelige lover som gjelder nå, og avviser alt som ikke passer inn i deres vel-dokumenterte synspunkter på alt som skjer i naturen!
    Historien forteller oss at det må gå flere generasjoner før man greier å gjøre noe for å endre det som er dagens syn på den sosiale strukturen!
    Hvis noen kommer med nye ideer som er troverdig og nyttig for oss, blir de slaktet, og om noen bryr seg om å kommentere det, får du høre at det er useriøst og fjernt fra all virkelighet og er bare rot!
    Det vil ikke hjelpe om man viser til anerkjente lover, som er akseptert og godtatt av forskere selv, og hevder å ha bevis på grunnlag av dem, så vil du se, at du kommer ingen vei, og religion må ta skylden for det, for folk er så sikker i sin tro, at hvis noen tør å komm med kritiske bemerkninger så er detter Satans verk, og jeg tviler om det i det hele tatt vil komme med i media!
    Slike er situasjonen i dag!
    Uløste problemer som ingen kan finne noen forklaring på, blir arkivert og henlagt , og hvis noen prøver å se på den, så den vil bli stoppet, og hengt ut som påtrengende fantaster!
    Se bare på Pholemaios syn på verdensbildet!
    Det måtte gå 1400 år før det ble endret, og enda 300 år før endringen ble anerkjent!
    Grunnen til at jeg er så sikke på at liv også er en form energi, er det som følger nå!
    Ingen kan vel benekte at for at vi skal få omdannet en energiform til en annen, så kan ikke det gjøres, uten at materien settes sammen, slik at atomer og molekyler virker sammen på en helt spesiell måte.
    Med andre ord: Alle deler som materien består av, har hver og en, en oppgave å gjøre, som henger sammen med den samme hensikten, og oppgaven, som hele objektet har!
    Altså, det er det samme som jeg har vært inne på tidligere, at det er det interne system som må være i balanse, slik at det ikke trenger en ekstra energi-tilførsel for å være stabilt!
    Hele hemmeligheten ligger i objektets evne til å avgi akkurat den energi-formen vi ønsker, og som er nyttig for oss!
    Men for å få det til, så må forholdene i systemet være stabilt, og sammensetningen av elementene i objektet, må for det første bestå av helt bestemte grunnstoffer, som sammen danner et helt spesielt objekt, som har et stabilt internt system, som vi kan tilføre en type energi som er tilgjengelig for oss, og få ut fra objektet den energien det avgir og som er akkurat den vi har bruk for!
    Det kan være mange slags typer energi vi trenger til å utføre forskjellige typer arbeid, men for å få akkurat den energi vi vil ha, så må objektet være sammensatt slik at den energien objektet avgir, er akkurat den energien som vi har bruk for!
    Derfor mener jeg å se likhetstrekk mellom livet og energi.
    Det høres ikke særlig troverdig ut, men jeg er helt overbevist om at livet er som hvilken som helst annen energi, som kommer fra et helt spesielt objekt,(som for eks mennesket), og at dette objektet mottar energi et steds fra, og hvis dette objektet er sammensatt riktig, så trenger det ikke den energien det blir tilført, og avgir den dermed som liv?
    Altså er liv en helt spesiell energiform på linje med andre energiformer, og energi-loven gjelder også for livet, det vil si at det ikke er oppstått, men eksisterer som en annen energiform i universet!
    Hva slags type energi som omdannes til liv, vet vi ikke, men som Bell sa: «Jeg vet den er der, men jeg vet ikke hva det er!»
    Vi behøver ikke å vite hva det er, men nøye oss med å konstatere at den er der, og prøve å utnytte den, til beste for oss alle!
    Det er nesten skremmende å komme til en slik konklusjon, og se hvor godt det stemmer med naturens lover, og gir oss en både logisk og rasjonell forklaring på mye av det vi ikke forstår!
    Min første tanke er at jeg nikker gjenkjennende til denne erkjennelsen, omtrent som om jeg har hørt det før?
    Du vil også ha bevis for at den troen jeg har er den rette?
    Jeg kan jo si det samme om din tro?
    Jeg fastslo ganske bestemt at ingen av disse alternativene kan bevises! Men det som har meget stor betydning, er hva troen gjør med oss nå, mens vi lever!
    Jeg greier ikke å fatte at din tro kan gjøre oss lykkelig og glad!
    Jeg tenker for eks. på en far i Stavanger, som jaget sin sønn på dør fordi han var homofil!
    Var ikke faren så sterk i sin tro, at han heller ville se sin sønn død, for i følge hans og din tro er de homofile fortapt!
    Og spørsmålet er da om troen som faren hadde, gjorde han lykkelig og glad?
    Hvem av disse to, sønnen eller faren, var den største synderen?
    Du snakker også om at alle er syndere, fordi det er så mye krig og forbrytere!
    Men alt det er synd mot de verdslige lover, og mot menneskeheten! Men så vidt jeg har forstått den kristnes syn på synd, så omfatter det absolutt alle mennesker, og de aller fleste er lovlydige borgere, men allikevel så er de altså syndere, og for ikke å havne i Helvete, så må de ta i mot frelsen, og ha den samme troen som deg, for selv om du ikke har noe bevis, så er du sikke på at du har rett, mens alle andre tar feil!
    Jeg tror ikke du tar inn dette, men han en fin dag ihvertfall!

  19. Harald Brobakken  •  Aug 10, 2009 @11:00

    Jeg må innrømme at i dag er jeg i godt skrive humør, og jeg blir ganske provosert, når noen mener at deres tro, er den eneste som representerer den absolutte sannhet!
    Og spørsmålet er hva som gjør deg så skråsikker på at du og dine kristne venner har den rette troen, som er så viktig å ha for å unnslippe evig pine?
    Jeg har som du vet en annen tro, men jeg vil på ingen måte påstå at den er sann, men jeg tror på den, fordi den har jaget bort all angst og bekymring for hva som møter meg på den andre siden!
    Jeg forteller gjerne andre hva jeg tror på, men det ligger ingen trusler bak, selv om de ande ikke deler min tro!
    Men bak din tro så ligger det et ultimatum!
    Hvis vi ikke går over til din tro, så er vi evig fortapt!
    Det er forskjellen på din og min tro!
    Jeg er så gammel at jeg ennå husker radiotalen til professor Ole Hallesby, søndag den 25 januar 1953, som ble vendepunktet i livet mitt!
    Han hadde den høyeste teologiske utdannelse, som det er mulig å skaffe seg, men likevel fremsatte han sine grusomme trusler mot det norske folk, basert på nøyaktig samme tro som du har!
    Jeg mener derfor at dere heller kan være 100 % sikre på at kristendommen er den eneste sanne, og når vi kjenner til den blodige forhistorien, så synes jeg at de kristne ikke skal drive med sin skremmende forkynnelse!
    Du og dine venner sier at vi må frykte Gud?
    Vi skal altså gå rundt å være redd Gud?
    Du har kanskje aldri vært redd, men det har jeg, og det er ikke særlig behagelig!
    Så har jeg hørt de kristne si og synge, at barn er trygge, hvis de har den samme tro som deg!
    Er dette sant?
    Hvis ikke så er det løgn!
    Og hvis de kristne ikke er sikre på at det er sant, og alle vet at det ikke er sant, allikevel står de frem og lyver, til tross for at de vet at det de sier er løgn!
    Jeg vet nok at du vil protestere, og si at hvis de bare tror, så er de sikret en plass i Paradis!
    Jeg tenker mye på alle fattige og sultne barn i verden.
    Tror du virkelig at de sultne finner en slags trøst i en misjonær forsikring om at det andre livet de kommer til å få, blir så mye bedre?

  20. Harald Brobakken  •  Aug 10, 2009 @17:01

    Hei Samuel.
    Bare en liten oppklaringsrunde!
    Du skriver at grunnen til at vi presses bakover, skyldes at kroppen vår blir hengende igjen. Du henviser til treg-hetsloven som sier at et legeme som er i ro, vil gjerne være i ro.
    Og derfor motsetter seg en hver bevegelse.
    Denne loven har sin gyldighet, men jeg spør hvorfor et legeme har treghet?
    Du og jeg og alle andre har en kropp som har et internt system,satt sammen av kanskje milliarder smådeler, akkurat som annen materie!
    Dette systemet er også tilpasset forholdene på vår jord, og lar seg ikke endre uten en kraft som påvirker oss utenfra.
    Så når vi setter oss inn i bilen, så samsvarer det indre systemet i bilen med vårt eget system, så alt er i balanse.
    Når bilen starter så skjer det samme med oss som med bilen.
    Den beholder det samme interne system den hadde i forhold til bakken, fordi den kraften som tilføres går med til bevegelse.
    Og da er det balanse i systemet, akkurat som om bilen sto stille.
    Og det er det samme med de som sitter i bilen.
    Du vet vel at når den potensiale energien minker, så frigjøres energi som går over i kinetisk energi
    Når bilen øker farten, det vil si at den blir tilført mer og mer energi, så gjelder det hele bilen, inkludert de som sitter i bilen, mens bilen tar hånd om den økende energien, ved å bevege seg raskere, blir de som sitter i bilen, kvitt energien ved å bevege seg bakover.
    Det er den eneste mulighet de har for ikke å endre på sitt indre system, for da blir kroppen ødelagt.
    Når så bilen kommer opp i en jevn hastighet, beholder bilen sitt system ved bevegelse, mens de som sitter i bilen, har sitt system i balanse, for de er i ro i forhold til bilen, som ikke har endret på sitt system, så den er akkurat slik som om den står stille.
    Dette er i korthet det jeg mener er årsaken til G-kraften, og det ligner mye på gravitasjonskraften,som jeg tror skyldes Jordens indre system som avgir energi den får fra universet, for å beholde sitt system!

2 trackbacks

Legg igjen et svar

Allowed tags: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>




Bloggurat