
Andeby… et samfunn i fordervelse. Et samfunn i forråtnelse, drevet av korrupsjon, grådighet og vold. Et samfunn som kan rive i stykker kjernefamiliens verdier det øyeblikket barnet faktisk begynner å tenke selv.
Hva er det vi utsetter barna våre for? Tenker vi ikke klart?
Rasisme, kanibalisme, doping, dominasjon, nakenhet, forskjellsbehandling og mye mer – at Donald Duck og Andeby-universet er en del av barns hverdagsunderholdning er langt over min fatteevne. Det er et paradoks med få sammenlikninger. Det inneholder så ufattelig mange samfunnselementer og -verdier man ønsker å ha bort at jeg ikke forstår hvordan vi kan la dem bli indoktrinert i barna våre.
#Disclaimer :
Mange av disse punktene er tatt opp i andre sammenhenger av andre mennesker. Jeg hevder ikke å ha oppdaget noen av disse, selv om jeg ikke har hørt alle av andre. Mitt bidrag er mer å sette dem i en samfunnskritisk sammenheng.
La oss ta for oss paradoksene en etter en.
Om å dekke til underlivet
Donald Duck er en and. Det ligger i navnet. Han går som regel iført en matrosjakke og blotter uten forlegenhet underlivet til alle som måtte ha glede av å se det. Det faktum at han er en and, og ikke har synlige kjønnsorganer, gjør at jeg personlig kan godta det, men da kommer et relevant og ofte stilt spørsmål; hvorfor dekker han da til underlivet med et håndkle etter han har dusjet? For ikke å nevne at han nå blotter brystene, som ellers er tildekket.
Om kanibalisme
Vår kjære Donald Duck er som avdekket en and, og bor i Andeby. I det samme Disney-universet finnes det byer som heter både Gåseby og Kalkunby. Disse byene har Donald i en eller annen sammenheng besøkt og snakket nettopp med gjess og kalkuner. Allikevel, tross at han har snakket med dem, spiser han både gås og kalkun til jul eller høytider. Dette er jo kannibalisme i en mild form, men om man da tar med at Guffen (ei gås) spiser det samme, så kommer kannibalismen virkelig frem for oss..
Kan kjapt nevne at kalkun og gås ikke er med i den typiske dietten til hverken and eller gås, i tilfelle det skulle være noen tvil.
Om makt og maktbruk
Det hersker vel liten tvil om at det er Onkel Skrue og Rikerud som er de rikeste i Disney’s univers, og følgelig de to med mest makt og innflytningskraft. Det leder meg til følgende spørsmål; i et univers hvor det er både personifiserte fugler, hunder og mus (men ikke katter!?!), hvorfor er det da fuglene som skal være de mest velstående?
Og hvorfor skal de alltid behandle sine tjenere og hjelpere med total mangel på respekt? Donald blir jo selv behandlet som dritt gang på gang av sin kjære onkel, og Rikerud’s undersåtter har det stort sett ikke bedre de. Samtidig brukes det en god del våpen og feller mot potensielle inntrengere og ulydige medlemmer av familien.
Om språk
Et paradoks i disneyuniverset som imponerer meg er språkfellesskapet. I tillegg til andisk snakker Donald og de andre endene også bjeffisk, musisk, gåsisk, kalkunisk og flere andre språk. Spesielt er det også at ei gås og en kalkun, eller ei mus og en hund, begge kan forstå en helt identisk setning. Kanskje det er gjessene og kalkunene som snakker andisk?
Forvirrende og imponerende på en gang!
Om juks og fanteri
Det skjer gang på gang at det er en eller annen duell mellom Rikerud og Skrue, der vinneren skal kåres. Like ofte som det er slike dueller, ser vi en juksekamp uten like. Begge forsøker å seire gjennom skitne triks og manipulering. At dette kanskje er realistisk er en ting, men vil vi ha det i våre barns litteratur?
Om veksthormoner
Mikke Mus er – som navnet tilsier – en mus. En veldig stor mus, faktisk overdimensjonert; på størrelse med ender og større enn en hund. Dette må jo nødvendigvis bety at Disney har tvangsforet disse stakkars dyrene på veksthormoner for å gjøre dem salgbare. De fleste vet jo at mus er langt mindre enn hunder, og at hunder ofte pleier å jage mus når de finner dem.
At en hund da lar seg underkue av ei mus på veksthormoner er et av de større paradoksene i Disney-universet.
Om forskjellsbehandling
Mikke Mus, som allerede har blitt fastslått at er en mus, har en bestevenn som er en hund. Han er igjen litt større enn Mikke, noe som virker langt mer logisk enn det meste jeg har skrevet så langt. Størrelsesforskjellen mellom hunder kan nok tilskrives at det er forskjellige hunderaser, men det betyr ikke at vi skal måtte godta at;
Langbein – en hund – går på to bein, samtidig som Pluto – en hund – går på fire?
Langbein – en hund – er Mikkes besteven, samtidig som Pluto – en hund – er hans kjeledyr?
Langbein – en hund – har klær, hus og venner, samtidig som Pluto – en hund – har et halsbånd, et hundehus og en eier?
Langbein – en hund – har (delvis tilstedeværende) intelligens, samtidig som Pluto – en hund – er dum som en stokk og reagerer kun på instinkt?
Samtidig er Mikke Mus sammen med Petter Smart to av de smarteste figurene i Disneys Donald-univers. Er ikke dette forskjellsbehandling på sitt mest groteske?
Tankekors
Er dette verdier og holdninger vi ønsker at våre barn skal vokse opp med og ta med seg videre i livet? Dyr på veksthormoner, forskjellsbehandling, diskriminasjon, vold mot familie, uvenner og fiender, kanibalisme..?
Jeg er overbevist om at det finnes mange eksempler på Andebys fordervelser som jeg ikke har tatt med selv. Bidra gjerne hvis du har noen ved å slenge inn en liten kommentar. Men først og fremst protester mot dette drittet. Ikke godta at barna våre må lese slikt makabert skit!
Reis deg, i stolen du nå sannsynligvis sitter!
JEG VIL IKKE HA DETTE MER!!!
;)
