Kontakt
Abonner
Oct 18, 2008 
Svindel og bedrag! Fusk og fanteri! Jeg har opplevd det. Jeg har vært midt i det. Jeg har blitt offer for en svindler, jeg gikk på limpinnen så det sang, og nå danser jeg taperdansen på sidelinjen av livets skole.
Jeg smiler, for mulighetene det har gitt er både morsomme og interessante, men for en tankevekker. For en skremmende tankevekker. Oppdagelsen av at jeg har blitt lurt trill rundt av en person er langt fra en soloppgang på en vakker strand.
Her er historien, så kort og anonymt beskrevet som mulig;
Min drømmejobb har siden jeg fikk interesse for programmering vært å programmere spill med et verktøy som kalles Adobe Flash, i et språk som heter Actionscripting.
For noen måneder siden blir jeg kontaktet av en venn (la oss kalle ham Gunnar), som sier at han har vært med å starte opp et firma som skal drive med spillprogrammering og annen morro i Flash. Gunnar sier samtidig at firmaet gjerne vil ha et møte med underskrevne, noe jeg naturligvis blir happy for. Faktisk svært oppspilt og glad, det ser ut som om jeg får en mulighet til å jobbe med drømmen min alt i en alder av 24. Møtet går svært bra, og jeg blir bedt om å gjøre et prøveprosjekt for dem – og leverer et produkt de i etterkant gir uttrykk for at de er svært fornøyd med, og sier de nå har bestemt seg for at jeg er en de ønsker å ha med på teamet.
Jeg blir ekstatisk. Ekstase er farlig. På samme måte som det å bli sjarmert av et menneske gjør at det mennesket plutselig bare har gode sider og er ubegripelig vakker, gjør ekstase oss fullstendig fraværende med tanke på kritisk sans, og alt høres bare rosenrødt og greit ut.
Tillit
Det var en digresjon, back to the story. I lys av at de er nyoppstartede må de nemlig gjennom en del prosesser med sine overmenn og investorer før de er klare til å ansette. Dette aksepterer jeg, og ber om løpende oppdateringer så jeg kan vite hvor vi er i prosessen. Påfølgende har vi mye kommunikasjon frem og tilbake, noe som fører til at jeg får en god tillit til han som er fungerende daglig leder (la oss kalle ham Arild). I løpet av to-tre måneders tid utsetter allikevel Arild alltid datoen for når tilbudet kommer. Han har alltid en god grunn, og gjør det alltid klart for meg at han gjør sitt for å få ting i orden så fort som mulig, og at det er investorgruppen bak som er bremseklossen. Han sier også at jeg bør sikre meg en god jobb om jeg har mulighet, men at han er sikker på at jeg vil få tilbudet fra dem snart. Når han så etter kanskje tre måneder med konstant ambivalens og utsettelser sier at nå er alt klart om to magre uker, så hører jeg naturligvis på ham, for følelsen av ekstase kommer hver gang han nevner nye detaljer om hva som vil skje fremover.
Jeg hadde nemlig fått beskjed om at lønnstilbudet vil overstige 50 000 mer enn hva jeg tjente der jeg jobbet fra før, jeg fikk beskjed om å si hva jeg ønsket av goder (typiske forslag er da at jobben betaler telefon og internett), og jeg fikk beskjed om at tilbudet var klart – de ventet bare på godkjenning fra investorene til å starte å ansette.
Ikke glem at dette er snakk om drømmejobben for mitt vedkommende…
“This part of my life I like to call: ‘Being stupid’“
Så nå er det to uker igjen altså. Månedsskiftet er rett i nærheten, og med tre måneders oppsigelse så finner jeg ut at jeg ikke vil vente til over månedsskiftet, for da må jeg vente en hel måned ekstra før jeg faktisk kan starte i ny jobb, for en oppsigelse må leveres før den 1. i hver måned. Så jeg skriver en oppsigelse og takker for en flott tid i mitt gamle firma, og slenger den på pulten til sjefen dagen før månedsskiftet.
Nå skal det endelig skje noe i mitt liv. Mange ganger tenker jeg at det er for godt til å være sant. Venner i alle aldre forteller meg at jeg må være forsiktig og ikke stole på Arild, familien er skeptisk, vennene er kritiske – og jeg blir fornærmet over at de ikke stoler på at jeg har riktig forståelse av Arilds intensjoner. Det er jo tross alt jeg som har snakket med ham, og vet best hvordan han er å forholde seg til.
“nå på mandag…”
Jeg burde kanskje sett det komme. Mønsteret. Utsettelser atter en gang. Utsettelser gang på gang. Nye løfter om at “nå på mandag…” eller “til fredag så…”.
Tilbudet kommer aldri. Tiden begynner å ebbe ut. Oppsigelsestidspunktet nærmer seg med buldrende skritt, og jeg begynner å skjønne ting jeg fremdeles ikke helt har skjønt. Telefonsamtaler mellom meg og Arild gir positive prognoser om at ting vil komme i orden før tidspunktet jeg frykter. Smilet sitter fremdeles løst rundt munnen min. Jeg er optimistisk, helt til jeg ringer og ber om en endelig avklaring. Helt til jeg får følgende mail i innboksen min:
“Hei Samuel!
Jeg har sagt to ting til deg….det ene er at vi trenger din kompetanse og at jeg er sikker på at vi kan tilby deg jobb…men at jeg ikke vet nøyaktig når. Som du vet har jeg arbeidet hardt for å få dette til. Jeg har også sagt…og sier det igjen…at du må tenke på deg selv og din hverdag når du gjør dine valg. Har du en sikker jobb på hånden bør du ta den…så lenge det er et fnugg av tvil om når jobben hos oss dukker opp. Jeg har ikke lykkes med en snarlig løsning så langt. Årsakene er mange og jeg kan ikke gå inn på disse. Så beskjeden er fremdeles den samme, tilbudet kommer når jeg har fått bokset dette. Det har tatt lenger tid enn jeg troddde…velg en trygg løsning…er mitt råd. Når jeg har ting klart….sender jeg tilbudet…og du kan godta, eller avslå. Slik må det være dessverre.Jeg er frykteleg mye på farten og er litt lei å nå frem til…beklager dette…
Med hilsen
*******”
Denne mailen inneholder flere løgner, og hvitvasker veldig hva Arild har sagt direkte på telefonen tidligere. Den er en endelig bekreftelse på at jeg ikke vil få noe tilbud om jobb hos dette firmaet på en stund enda. Denne kommer en liten uke før oppsigelsen trer i kraft. Jeg må rydde opp nå. Jeg må rydde opp fort.
Vaskedag
Firmaet jeg jobbet hos før har nå forholdt seg til at jeg ikke vil fortsette, og har dermed ikke booket arbeid tilsvarende at de trenger meg hos dem fremover. Dermed har de ikke behov for mine tjenester når jeg spør om de kanskje er interessert i å se på vår gamle avtale på nytt. Jeg møter en fantastisk sjef som gjør sitt for å gi meg arbeidsoppgaver og finne nye ting å gjøre, en imøtekommenhet som for min del ikke kan sammenliknes med noe. Jeg blir imponert og på grensen til rørt, over en arbeidsgiver som virkelig fremdeles er personlig engasjert i meg tross at jeg planla å forlate firmaet.
Han kunne allikevel ikke gi meg full jobb tilbake, men vil gjerne ansette meg i perioder. For min del er det naturligvis viktig å sørge for full dekning; dvs en full arbeidsuke, så jeg blir rett og slett nødt til å søke jobber. For å hurtig sikre meg full dekning, søker jeg jobb i et arbeid jeg hele mitt liv har garantert meg selv å aldri bli. I tillegg søker jeg jobb i en barnehage i Grimstad.
Rent og pent
Jeg får gjennomslag på begge. Telefonselgerjobben først, det er et to minutter langt intervju, og en beskjed om når jeg skal møte opp på første kursdag. Barnehagejobben etter det, et halvtimeslangt intervju med ei svært hyggelig dame som er veldig positiv allerede på intervjuet, og 3 dager senere ringer meg og sier hun er interessert i å ha meg fast på mandager og tirsdager. Det tok altså ikke lang tid å ordne full dekning, jeg jobber mandag og tirsdag som barnehageonkel, resten av hverdagene som “salgsagent”. Begge jobbene er i Grimstad, så nå må jeg ordne sykkelen min.
Salgsagentjobben er tilfeldigvis i samme bygg som firmaet både Arild og min venn Gunnar holder til. I samme etasje også, bare i helt andre enden av bygget. Der har jeg vært tre dager denne uka.
Fusket og fanteriet kommer for en dag
Idag møtte jeg på Gunnar igjen. Han møtte meg da jeg kom på jobb og lurte på hva jeg jobbet med nå. Etter en rask forklaring spør han om han kan få noen ord med meg under fire øyne.
Jeg blir med inn, og han ser alvorlig på meg. Tar en diskret mine, og venter til vi er alene. Snakker rolig.
“Jeg ville bare si at vi nå vet at Arild er en eneste stor svindler. Han har lurt både oss andre i firmaet, investorer og alle, og han er en eneste stor egoist. Jeg vet ikke hva han har sagt til deg, men det er meget godt mulig alt har vært løgn. Omtrent alt han har gjort har vært for egen vinnings skyld, det virker som om han får et “high” av å starte opp nye ting, tjene penger på dem, og så stikke. Han er ekstremt smart da, og han har jo vært med å sørget for en del kunder og gitt meg jobb, men samtidig har han jobbet aktivt for å sørge for splid her i firmaet og ellers. Vi holder på med en skikkelig oppvask etter ham nå, og purringer og inkassovarsler dukker opp i fleng. Vi har rett og slett blitt kraftig lurt hele gjengen.”
Gunnar har tatt over mesteparten av driften, og forsøker nå å rydde opp. Han står foran meg med to nøkler til kontoret, låsen er byttet, og Arild slipper ikke inn.
Hårene reiser seg på hele kroppen min. Alvoret tynger blikket hans. Jeg kjenner det knyter seg i magen min. Ikke bare har jeg vært direkte involvert i en svindel, men Gunnar er tobarnsfar, og den andre ansatte har også barn. Arild har altså vært så direkte kvalm og motbydelig at han har våget å gamble og svindle med fremtiden til barna deres. Han har for egen vinnings skyld holdt på med en “lek” som går på bekostning av hele familier. Min deltakelse i dette er peanuts and beans i forhold til engasjementet til de andre to.
Jeg blir kvalm av slike mennesker. Jeg blir skremt. Jeg blir forbanna. Oppgitt. Trist.
Jeg håper Gunnar klarer å stable bedriften opp på beina igjen, slik at de kan sikre sine jobber og familier. At mitt eget liv ble snudd på hodet av denne personen spilte plutselig ingen rolle når jeg fikk vite at han var en virkelig svindler, og når jeg fikk se hvor stort omfang hans narrskap har fått.
Jeg blir kvalm av slike mennesker. Jeg blir skremt. Jeg blir forbanna. Oppgitt. Trist.
Jeg håper de klarer å ordne opp etter skadedyret som herjet.
18 Comments 
