Kontakt
Abonner
Jan 30, 2009 
Idag skal jeg ta en stor risiko. Jeg skal skrive om et tema som er så sårt for mange at jeg risikerer å bli angrepet. Iallefall skriftlig vil jeg nok motta noen reprimander for dette innlegget, men der er risikoen ved å si sin egen mening…
Jeg skal skrive om abort.
Abort er for mange et tema som man ikke snakker om så veldig mye. Det er dumt, for er det et tema som det trengs å snakke om, så er det nettopp dette. Det er utrolig mange som tar abort nå til dags, og tallet bare øker, og toleransen for det øker i takt. På verdensbasis ble det utført rundt 42 millioner aborter i 2003, og i 2007 ble det utført 15 000 aborter bare i Norge. Med så høye tall mener jeg det er det viktig å ha en åpen debatt rundt abort.
Jeg vil bare fort understreke at det såklart ikke er snakk om spontanabort eller andre former for naturlig abort.
Når er det “liv”?
Her ligger for mange grunnsteinen i diskusjonen om abort. Når er det faktisk liv? En hører jo alltid disse typiske pro-abortargumentene; “Det er jo bare en klump med celler”. “Den kan jo ikke tenke”. “Den har ikke et bankende hjerte”. “Det er ikke et menneske enda”.
Denne definisjonen vil ikke jeg en gang late som om jeg har et universelt svar på. For meg er det ganske enkelt et barn i det det befruktede egget fester seg til livmoren og koblingen mellom mor og egget opprettes. Da er det for meg ‘liv’ i sin rette form, selv om formen er 100% avhengig av morskroppen for å utvikles videre. Selv om det ikke har egne tanker, egne holdninger og egne følelser. Enda.
Det som også er viktig å tenke over er at hjertet faktisk dunker etter 20 dager!
Definisjonen er opp til hver enkelt å danne seg. Jeg vil ikke presse min definisjon på deg, og du kommer ikke til å klare å presse din på meg. Jeg har nå satt forutsetningen for hva jeg definerer som liv i resten av dette innlegget.
Hva er abort?
Abort er en avbrytelse av svangerskapet. I denne diskusjonen snakker vi om fremprovosert abort, og sakset fra Wikipedia har vi:
Fremprovosert abort, også kalt abortus provocatus, fremkalt abort, svangerskapsavbrudd og tilsiktet abort, kan foretas både før og etter fosteret er levedyktig utenfor moren.
I 1978 ble det vedtatt en ny abortlov, den tillot abort på sosiale indikasjoner. I både Odelstinget og Lagtinget ble lovforslaget bifalt med én stemmes overvekt, i Odelstinget gjorde presidentens dobbeltstemme utslaget.
Abortloven ble endret i 1978 slik at det er selvbestemt abort innen utgangen av 12. svangerskapsuke.
Abortlovens kjerne er § 2. Her står det hvilke vilkår som må være oppfylt for at et abortinngrep skal være lovlig: Før 12. svangerskapsuke kan kvinnen ta avgjørelsen selv. Etter 12. uke kan abort innvilges av en nemnd, hvis ett av disse kriteriene er oppfylt:
a) det er fare for kvinnens fysiske eller psykiske helse
b) kvinnen har en vanskelig livssituasjon
c) det er stor fare for sykdom hos barnet (også kalt “eugenisk indikasjon”)
d) graviditeten er et resultat av voldtekt eller incest
e) mor har psykisk sykdom eller psykisk utviklingshemming
Loven sier videre at «det skal legges vesentlig vekt på hvordan kvinnen selv bedømmer sin situasjon».
Punktene a–e kan tolkes ganske vidt. Loven og forskriftene antyder at mer og mer skal til for at disse kriteriene er oppfylt når graviditetens lengde øker fra 12 opp mot 18 uker. Etter 18 uker er abort ikke tillatt, «med mindre det er særlig tungtveiende grunner for det». Hvis graviditeten har gått så langt at fosteret kan være levedyktig (i dag ca. 23 uker), kan ikke abort innvilges på noe grunnlag. Det er riktignok ett unntak – hvis moren står i fare for å dø som følge av svangerskapet, kan abort utføres på hvilket som helst stadium i graviditeten.
Når det så kommer til selve utførelsen av abort så finnes det to metoder; kjemisk og kirurgisk. Frem til uke 7 så gjennomføres alle aborter kjemisk ved at den gravide først får noen tabletter og returnerer to dager senere. Så settes det et stoff i skjeden som setter igang riene som fører til aborten. Etter uke 9 så gjøres abortene kirurgisk ved at man setter inn et sug og suger barnet ut. I perioden 7-9 uker kan moren bestemme selv.
Nå skal vi over til det mer subjektive, og her er det bare min personlige mening jeg kommer med.
Mine meninger om abort
Ansvaret
I mine øyne er abort i prinsippet aldri riktig. Punktum. Det finnes svært få ting som virkelig rettferdiggjør det mange ser på som drap, men som de fleste omtaler som abort. Uansett hvilken vinkling du har på det så er nemlig barnet det ultimate offeret i denne diskusjonen. Det er en fremtidig bestevenn, en fremtidig ektemann, en fremtidig bestefar, og aborten frarøver ikke bare barnet livets mulighet, men også mange mennesker gleden av å bli kjent med dette mennesket.
Det er her jeg mener feilen ligger. Foreldrene har blitt gravide, noe de kanskje mener er feil, men barnet blir ansvarliggjort for denne feilen.
Forståelse
Selv om jeg mener det er galt, kan jeg aldri stille meg over de som velger å ta abort. Jeg ønsker ikke å fremstå som en dømmende gutt som sitter i min trygge posisjon og sier at de som faktisk gjør dette er noen fryktelige mennesker – for det syns jeg ikke. Jeg har faktisk forståelse for at mange velger å gjøre dette. Alle de forskjellige grunnene til å vurdere abort; livssituasjon, omstendigheter rundt befruktelsen, alder, sykdom og så videre. Voldtekt er et svært godt eksempel på en situasjon hvor jeg skjønner utrolig godt at moren vil gjøre dette. Jeg bifaller det ikke, men jeg forstår det.
Det er som med så mange andre diskusjonstemaer; man kan være uenige og samtidig respektere hverandres meninger og handlinger.
Jeg forstår som sagt at jenter kan velge å ta abort i disse situasjonene, for man ønsker jo helst å tilby et eventuelt barn trygge omgivelser. Jeg kan allikevel av prinsipp ikke godta abort som et gyldig prevansjonsmiddel.
Men!
Det finnes noen tilfeller hvor min forståelse er fullstendig borte. Det finnes noen situasjoner hvor jeg absolutt IKKE kommer til å vise forståelse for en abort.
8 av 10 som finner ut at barnet sitt har Downs-syndrom før fødselen tar abort. Å abortere et barn fordi det vil ha en medfødt sykdom kommer jeg aldri til å bifalle. At allerede så mange mennesker er med på å skape et superrasesamfunn er helt utrolig – og på linje med Hitlers tankegang.
Et annet eksempel er gjengangerne . De som har tatt abort før, og gjør det igjen, uten å tenke noe særlig over det. De dreit seg ut litt, og må bare kvitte seg med tabben. Pyttsann, det er bare et barn. Slike mennesker er forkastelige.
Til sist er det de som ikke får dårlig samvittighet av det. Det går litt hånd i hånd med gjengangerne, men også hvis du kun har tatt abort én gang – og ikke merket samvittigheten i hele tatt – så blir jeg helt forferdet.
To viktige debatter
Det er to ting som for meg er viktig å tenke på i sammenheng med abort.
Har vi rett til å ta liv?
Jeg diskuterer av og til med dødsdommotstandere og liknende, og her kommer alltid argumentet “Hvem er vi til å stille oss til doms over andre mennesker?” opp. Gjelder ikke det her også? Hvem er vi til å bestemme hvem som skal leve, og hvem som ikke skal? Greit nok, jenta har ansvar for sin egen kropp – men her tas det en avgjørelse på vegne av en annen organismes liv, et barn, et menneske. Det er ikke en diskusjon om jentas kropp.
Hvorfor er det bare én person som bestemmer?
Den heteste delen av debatten er faktisk for min del at jenta kan bestemme seg alene for å ta abort. Når begge var med på handlingen som førte til at jenta ble gravid, og begge frivillig tok risikoen det er å ha sex, så har begge i mine øyne rett til å bestemme utfallet. At det er jentas kropp det går ut over, er et ansvar hun bør ta til etterretning FØR hun ligger med noen. Så lenge det er en frivillig handling fra begge parter bør begge parter ha et ord med i saken. Dette er mannsdiskriminasjon på sitt verste, og det er helt utrolig at vi ikke har noe vi skulle sagt. Denne debatten tar jeg gjerne opp med dere.
Til slutt
Til slutt vil jeg understreke for alle dere som har hatt ork til å lese hele innlegget at jeg ikke ønsker å virke dømmende, heller ikke sette noen i bås. Jeg bare syns det er viktig å ha fokus på at abort ER en big deal. Man SKAL ha dårlig samvittighet etterpå, det er både sunt og naturlig.
Jeg håper du slipper å havne i en slik situasjon hvor du eller jenta di må vurdere det.
64 Comments 
abort, kvinne, likestilling
