Kontakt
Abonner
Jan 24, 2009 
Jeg skrev for en tid tilbake et innlegg om Guds allvitenhet, der jeg hevder at Gud er allvitende, men innenfor andre rammer enn hva mennesker alltid har forholdt seg til. Dette innlegget la jeg nettopp ut, med håp om en debatt og opplysning, på kristenblogg.no.
I debatten for å komme frem til det har jeg fått slengt etter meg en del bemerkninger, bl.a.:
kna:
“Noen ganger blir jeg bare trist av PRIMITIVE forsøk på å fortolke Herren og Ordet, at jeg orker ikke å kommentere.”
Geir Rune:
“kanskje skal du finne frem ordboka”
“..gjennom din klumsete skrivekunst”
“..egentlig interresant at du argumenterer som en som ikke kjenner Gud…misliker du virkelig Guds natur så mye…”
“..du trenger å få mer kunnskap om bibelen samuel, du kjenner ikke grunnleggende sannheter…”
“Først må du bli tørr bak ørene..”
Det jeg i all hovedsak har lært, og det de som er villige til å lese kommentarene vil se, er at kristne generelt sett er svært uenige med meg. Av en eller annen grunn, som jeg ikke forstår, så mener utrolig mange at Gud kan se hele fremtiden til hvert enkelt individ. At Gud vet ALT, uten begrensninger.
Jeg mener det er en påstand uten noe som helst hold i Bibelen, og dette innlegget er i hovedsak et forsøk på å finne argumenter for at Gud nettopp er allvitende slik disse påstår. Jeg tar det rett og slett opp igjen fordi jeg gjennom den lange diskusjonen på kristenblogg ikke har blitt noe klokere, fordi de fleste argumenter er gjemt i mye andre skriverier – og jeg vil gjerne starte en debatt med litt klarere retningslinjer.
Jeg setter kun opp en forutsetning; argumentet må være relevant i forhold til et eller flere av følgende argumenter jeg kommer med.
Allvitenhet og fri vilje går ikke hånd i hånd
Hvordan kan Gud gi oss fri vilje til å bestemme selv, og samtidig vite resultatet av valgene? Kan vi da velge noe annet? Er da valget egentlig fritt?
Allvitenhet og anger går ikke hånd i hånd
1. Mos, 6
5 Herren så at menneskenes ondskap var stor på jorden. Alle tanker som rørte seg i deres hjerter, var onde dagen lang. 6 Da angret Herren at han hadde skapt menneskene på jorden, og han var full av sorg i sitt hjerte.7 Han sa: «Jeg vil utrydde fra jorden menneskene som jeg har skapt, ja, ikke bare menneskene, men også feet og krypdyrene og fuglene under himmelen. For jeg angrer at jeg har skapt dem.» 8Men Noah fant nåde for Herrens øyne.
Her står det, svart på hvitt, at Gud angret. At Gud ville utslette alle. At Gud ombestemte seg. Hvordan kan Gud vite fremtiden, om han angrer – bestemmer seg – og så ombestemmer seg?
Å skape noe man vet man må utslette er vel ondt?
Hvis han visste han ville utslette nesten alt han hadde skapt før han skapte det, og visste hvor mye smerte skapelsen ville påføre både ham og de han elsket, kan jeg ikke se noe annen konklusjon enn at de kristne som står for dette synspunktet nærmest hevder at Gud er ond. Jeg hadde aldri blitt pappa til et barn dersom jeg visste med 100% sikkerhet at barnet ville ha smertefulle åpne brannsår hele sitt liv. Da ville jeg rett og slett valgt å sterilisere meg selv.
Å komme med profetier betyr ikke at man er allvitende
Det faktum at Gud i Bibelen kommer med profetier, betyr ikke at han ser hele fremtiden. Det betyr at Gud har makt nok til å styre deler av historiens gang. Han kunne vite når og hvordan Jesus ville komme til, fordi han planla nøye når det skulle skje. Han kan vite når endetiden kommer, fordi det er en del av hans plan. Mitt middagsmåltid om 20 år tviler jeg sterkt på at er en del av hans plan.
Å plassere oss i Edens Hage i utgangspunktet var jo ikke noe vits…
…hvis han visste vi måtte flytte ut uansett.
Det gir mer mening hvis…
At Gud gjorde ting slik Bibelen beskriver, er for meg helt fornuftig dersom man forutsetter at Gud ikke visste med sikkerhet hva mennesket ville gjøre. Jeg tror Gud så muligheten – likeså som englene valgte noen å trosse ham, visste han at mennesket kunne finne på å trosse ham. Alle disse tingene tar nemlig utgangspunkt i den frie viljen. Dersom Gud har gitt oss fri vilje, må det forutsette at han ikke har makt over hva vi bruker den til. Derfor er det viktig at du forstår at jeg absolutt ikke påstår at Gud er ond. Jeg tror heller ikke at Gud ikke er allvitende. Jeg vil bare atter en gang utfordre definisjonen av Guds allvitenhet.
Allvitenhet, slik jeg ser det, er:
Å vite alt som er mulig å vite, ut fra forutsetningen om at Gud kjenner oss langt bedre enn vi selv gjør. At Gud dermed kan trekke konklusjoner ut fra hans kjennskap til oss, i langt større utstrekning enn hva vi kan gjøre det om våre venner, må tas med i beregningen. Dette er allikevel ikke det samme som å kjenne hele vår fremtid.
Hva tror du?
12 Comments 
diskusjon
