Supre krefter

Debatt, Filosofiske tanker

SuperheltEn spennende samtale ble grobunn for denne artikkelen. En samtale om drømmer, om ønsker, om fantasier. En samtale om superhelter og ånder i flasker. En samtale om hva man ville bedt om og hvordan man ville brukt.

Hvem av oss kan si at vi aldri har tenkt at det hadde vært helt fantastisk å ha superkrefter? Hvilken gutt har vel aldri fantasert om å være en superhelt? Jeg gjør det hele tiden. Etter The Matrix gikk jeg rundt og slengte meg i lyktestolper. Etter Spiderman “slengte” jeg meg rundt over alt. Jeg ser samme effekten hos mange andre.

I mange år har jeg gått rundt med spørsmålet om hva jeg ville valgt dersom jeg fikk tre frie ønsker om evner/egenskaper til selv. Hvis jeg kunne velge hvilke egenskaper jeg ville, hva hadde jeg valgt. To av dem har vært selvsagte fra dag én. Jeg vil kunne fly, og jeg vil kunne puste under vann.

Det er det tredje ønsket jeg sliter med.

Flygningen er selvsagt for meg. Jeg har alltid vært fascinert av fugler, har alltid drømt om følelsen av å bare sveve i luften, kjenne følelsen av å treffe skyene, fly side om side med en måke. På en dårlig dag når jeg har hastverk – hvorfor gå rundt, jeg kan jo bare fly over. Tenk også på alle mulighetene man har i forhold til å kunne hjelpe mennesker… Derfor fikk jeg nesten orgasme da jeg oppdaget at det går an å basehoppe med wingsuit. Bare synd det skal så ekstremt mange hopp til før en kommer så langt. Det er helt seriøst min største friluftsdrøm.

Å kunne puste under vann er også et naturlig valg for en badenymfe. Jeg elsker vannet, og tanken på å kunne fridykke uten oksygenbekymring er utrolig deilig. Jeg hadde på dagen takket ja til gjellene til Kevin Kostner i Waterworld.

Det er det tredje ønsket jeg sliter med!

Det er så mye å velge mellom. Heroes og superheltfilmer er klart inspirasjonskilder til muligheter her. Animorps er (uten at jeg har lest dem) også det.

For å være helt ærlig er det to ønsker jeg har tenkt mest på. Kontrollere (stoppe og starte) tiden, og det å kunne gjøre seg selv usynlig. Begge disse stammer litt fra ungdomsskoletiden hvor jeg hadde mest lyst til å bruke mine powers for “evil” ved å snike meg inn i jentedusjen, men selv om den tankegangen er over så ser jeg fremdeles klart at disse egenskapene ville kunne ført med seg mange fordeler.

Men det finnes så mye annet
Det tredje ønsket er så vanskelig! Shapeshifting (skifte form til f.eks. en ørn, en fisk eller en gepard) syns jo å virke som et langt bedre alternativ for meg, siden jeg da får to ønsker i ett. Allikevel er det en forskjell på å være et flygende menneske og en flygende ørn. Å kunne snakke med dyr tror jeg er en utrolig egenskap. Styrke kunne man valgt. Evnen til å kunne gå gjennom fast materie.  Regenerasjon hadde vært nyttig, slik at når man skader seg så healer kroppen på sekunder. Kontroll over elementer. Tenk så mye fett og nyttig en kunne gjort om en bare kunne kontrollere vannet. Eller ilden. Eller lufta. Wow.

Disse tankene driver meg gal, og jeg tror kanskje aldri jeg vil med sikkerhet klare å finne det tredje ønsket. Kanskje jeg ombestemmer meg om mine to første også etterhvert som jeg blir eldre.

Hva jeg ville gjort med det?
Først ville jeg nok bare hatt det utrolig mye kult. Etter hvert tenker jeg jo at jeg ville begynt å bruke kreftene til noe godt. Kunne jeg fly, ville jeg reddet katter ned fra høye trær. Kunne jeg puste under vann ville jeg tulla med fiskerne, dratt i snøret deres litt. Kan hende jeg hadde gjort dypere ting også. Håper egentlig det.

Finnes det superheltegenskaper hos vanlige mennesker?
Dette er jo premisset for serien Heroes; at menneskeheten utvikler seg og danner nye egenskaper. Jeg tror vi ser det, kanskje spesielt hos autistiske savanter. Jeg tror også det kan oppdages hos vanlige mennesker. Et barn blir klemt under en bil, og moren løfter bilen bort og tar ut barnet. Adrenalinstyrke kan man kanskje lære å beherske?

I’m living proof
Jeg vet jeg har en superheltegenskap, men jeg har ikke lært å kontrollere den. Jeg har nemlig tidvis lynrask reaksjon. Det er helt sant. En gang var jeg på besøk hos en kamerat og vi skulle spise pizza, så satt jeg meg ned og pizzaen skled av tallerkenen min. Før det hadde gått et millisekund hadde jeg et fast tak i skorpa på pizzaen, en cm over gulvet, og la den på plass igjen. Kameraten min så det selv, “Whoa shit!”, ellers hadde historien vært verdt lite. En annen gang skulle jeg ta med meg ei lue jeg hadde lagt fra meg, og idet jeg nykker til den faller ei lampe ned. Før den treffer bakken har jeg vridd meg ned slik at jeg fanger lampa undenifra. En annen kompis er vitne til det. Artige historier, artige opplevelser. Tilfeldigheter, naturligvis, men interessant uansett.

Dine tre ønsker?
Hva ville du ønsket deg? Fortell litt om egenskapene. Og sist, men ikke minst – hva ville du brukt dem til?

44 Comments

44 kommentarer

  1. Joakim  •  Jan 27, 2009 @14:11

    Jeg ville vært the keymaker fra Matrix.

  2. Samuel  •  Jan 27, 2009 @14:29

    Joakim:
    Hehe, hadde han noen særlige egenskaper da, bortsett fra å kunne file nøkler til motorsykler og skjulte dører, samt hadde tilgang til alle verdens dører? Er det å kunne transportere deg til hvorsomhelst som frister?

  3. Maren  •  Jan 27, 2009 @15:17

    Utrolig vitti! Det derre med reaksjonen din (: Du har sikkert fått min kvote med alt som heter reaksjon og… Jeg kan se at “ooooiii! nå velter glasset!” men ikke gjøre noe med det. det er liksom… det finnes ikke reaksjon!

    Hm… hva jeg hadde ønska? henger helt klart med du på den derre om å kunne fly. det hadde vært utrolig digg! bare.. fly av gårde liksom! deilig å bare kunne forsvinne litt (: hva jeg kunne brukt det til? det er jeg ikke så sikker på. hva jeg kunne gjort med det for å hjelpe andre.. vet ikke… tatt betaling for flyturer kanskje? xD

    så ville jeg… kunne bli usynlig, eller ha mulighet til å hoppe i sånne svarte hull vettu? bare…”hade! stikker litt!” og schvopp(!) *borte*! vekk fra alt bare littebitt (: jeg vet ikke hvordan jeg ville bruke det for å hjelpe andre da heller.. hvis det var sånn svart hull, kunne jeg jo ta med meg noen andre og, hvis jeg merker at “Oiiii! det derre var ikke bra sagt, eller gjort!” eller at en hadde tabba seg skikkelig ut, kunne jeg kanskje redda den ut fra situasjonen? kan godt hende at noen hadde blitt glad for det… det har vaffal jeg ønska mange ganger!

    og en ting til… det må bli å styre tiden. tenk så greit! hvis du gjør noe dumt, trykker du bare på “repeat!” og ingen merka noe, og vi trykker på “play” igjen… DIGG! sånn som.. på.. eksamen feks.. kan du spole fram i tid. der sensor sitter å retter oppgaven. så ser du hva han retter på, MEN så spoler du tilbake i tid igjen, der du sitter på oppgaven og skriver! eller at du kan spole tilbake til skoletimen der vi hadde om temaet som vi har fått på prøven kanskje. skjønte du? det gjorde nemlig ikke jeg når jeg ser tilbake på det jeg skreiv… har jeg sagt om mine skrivekunnskaper sa du? xD

  4. Maren  •  Jan 27, 2009 @15:30

    glemte forresten en ting! det derre med å styre tiden… da ville jeg jo ha håp om å rekke ting.. avtaler og sånt! bare trykke “pause”! så! det ville vært genialt! :D

    måtte bare få med meg det og.. det var jo det viktigste nesten! så glemte jeg det! shame on me! :O

  5. Lars F  •  Jan 27, 2009 @15:37

    Jeg har samme superheltegenskap som deg, Samuel.
    Tidvis har jeg en fantastisk reaksjon… På samme måte som deg.

    Tre superheltegenskaper som fascinerer meg:

    – Evnen; å bli usynlig!
    Tenk så fantastisk artig det hadde være usett, sammen med tusenvis av mennesker…
    Tenk hvor bra secret service-soldat jeg hadde vært.

    – Supermanns fysikk
    Tenk å springe 60meteren på 4 sekunder… (Jeg er klar over at Supermann løper den LANGT raskere enn det, men jeg må jo holde noen av egenskapene mine for meg selv…)
    Tenk å ta 400kg i benkpress!

    – Steven Gerrards egenskaper på banen
    Min drøm;)

  6. Joakim  •  Jan 27, 2009 @15:43

    Ja, det er nettopp denne friheten som frister.

  7. Samuel  •  Jan 27, 2009 @16:11

    Joakim:
    Ok, skjønner, men da er kanskje egenskapen i Jumper eller den til Hiro Nakamura i Heroes bedre – da går det på sekundet og du slipper å passere dører ;)

    Maren:
    Jøss, det var litt av en kommentarlengde :D Personlig så har jeg ikke tro på å kunne kontrollere tiden både fremover og bakover – det hadde blitt for mye makt for meg, og jeg tror jeg ville kunne rota med så altfor mye om jeg hadde den egenskapen. Å pause og starte tiden hadde vært mer enn nok for meg.

    Inngjemt i det har vi kanskje litt av din “svartehull”-egenskap – ved å pause tiden stopper alt rundt deg, og en kan bare roe nervene helt og holdent. Deilig :)

    MEN – om du spoler tiden tilbake for å redde folk ut av ting, hvordan skal du unngå at de gjør samme tabben igjen uten å røpe at du har kontroll over tiden? ;)

    Lars F:
    Skamme deg som trekker inn latterlig fotball i en seriøs diskusjon! ;) Hehe, neida. Kult å høre at du har heftig reaksjonsevne selv. Det er utrolig fascinerende, og jeg har vært heldig og hatt folk i nærheten når de feteste tingene skjer.

    Er enig i at supermanns fysikk frister; men det er jo forsåvidt et titalls egenskaper i en – og dermed litt juks ;)

  8. CrimsonK  •  Jan 27, 2009 @16:18

    Det tredje ønsker er jo nettopp det enkleste og gjør de to andre ønskene helt overflødig. Mitt tredje ønske ville enkelt og greit vært “å få egenskapen at man kan gi seg selv uendelig mange ønsker” :) Så er jeg sikra liksom. hehe. har tenkt på dette lenge – så jeg vet hva jeg skal si om jeg gnikker fram ånden i lampen en vakker dag :) hehehe.

    Og med uendelig mange ønsker så er jo mulighetene temmelig ubegrenset :) Tror livet fort hadde blitt ganske kjedelig faktisk. Ingen utfordringer. Eller man kan jo bare ønske at man får nye utfordringer hver dag – hmm – ikke dumt. Eller man kan rett og slett ønske at man koser seg om man kjeder seg. hehe. Jeg hadde helt klart gått for å ønske meg uendelig mange ønsker :)

  9. Maren  •  Jan 27, 2009 @16:20

    hm.. nei… hvordan jeg har tenkt at de skal unngå samme tabbe.. *tenke så det knaker* det måtte være å bruke spoleknappen for å spole over det xD nei… du jeg vet ikke… eller… fortelle de at nå kommer de til å gjøre noe dumt, så de vet det, og kan skippe å si det de skulle si, eller gjøre det de skulle gjøre.. haha! avansert xD
    egentlig tror jeg hele tidgreia blei litt avansert.

    men den svarte hull- greia… tiden trenger ikke nødvendigvis å pause… den kan godt bare gå.. (: men hvis jeg trykker på pauseknappen OG hopper i mitt hemmelige svarte hull SÅ pauser tiden imens… men ikke hvis ikke jeg trykker på pauseknappen går tiden…(:

  10. Samuel  •  Jan 27, 2009 @16:36

    CrimsonK:
    Årh, seriøst? Det ligger i spørsmålets natur at man ikke kan ønske seg uendelig mange ønsker. Jeg hadde faktisk ikke forventet at du skulle komme med den, selv om jeg var nokså overbevist om at noen kom til å gjøre det…

    ;)

    Maren:
    Nå tror jeg du gikk litt i surr selv ja? :P

  11. Joakim  •  Jan 27, 2009 @16:46

    Jeg liker å komme ut av skapet skjønner du vel;) Eller i dette tilfellet ut av døra. Jumper syns jeg forøvrig var en dårlig film.

  12. Maren  •  Jan 27, 2009 @16:47

    haha! mm… jeg surrer xD
    NÅ kom jeg på noe! hvis jeg spoler… sant? så ser jeg om noen kommer til å gjøre noe dumt… og HVIS noen gjør noe dumt, SÅ knipser jeg med fingrene, og VIPS så var det der, og vi hopper i… sant? henger du med? (jeg gjør så vidt xD) SÅ! “spiller jo.. ehe… ting videre”… sant? så hopper vi opp av hullet etterhvert, og DA var tiden gått forbi! sant?
    tror jeg hang med denne gangen! gjorde du? :D

  13. Maren  •  Jan 27, 2009 @16:50

    så var det svarte hullet der*

  14. Samuel  •  Jan 27, 2009 @16:52

    Joakim:
    Hahaha, herlig! Jumper syns jeg faktisk var overraskende underholdende, og egenskapen var absolutt spennende. Litt jalla med den tekniske greia, men det ER jo film :D

    Maren:
    Eeh…

    Alle:
    Hvis noen forstår Marens konsept, vennligst forklar! :D

  15. Maren  •  Jan 27, 2009 @16:53

    hahaha! glem det!^^ xD

  16. Maren  •  Jan 27, 2009 @16:59

    jo men du… nå skal jeg forklare orgentlig…
    1. jeg spoler fram i tid.
    2. ser om noen kommer til å tabbe seg ut.
    3. HVIS noen kommer til å tabbe seg ut, knipser jeg, og SVIPP, der var det svarte hullet.

    henger du med?

    4. vi hopper i det svarte hullet
    5. tiden fortsetter å gå “på jorda”
    6. etter en stund hopper vi opp igjen

    NÅ er jeg ganske fornøyd! noen som forsto? xD hvis ikke gir jeg opp! det som var en SÅ genial ide! :P

  17. Samuel  •  Jan 27, 2009 @17:02

    Maren:
    Ok, men da røper du jo hemmeligheten – da kunne du like godt bare sagt det rett ut til vedkommende?

  18. Maren  •  Jan 27, 2009 @17:04

    ikke spør så vanskelig!
    tenker igjen.. hører du det knaker?

    JO! når den andre personen er der, så er den i… hm… en slags koma! :D

    jøss, så fort den kom! imponert over meg sjøl her…

  19. Samuel  •  Jan 27, 2009 @17:05

    Maren:
    Det store spørsmålet er da; Vil ikke DE ANDRE merke at vedkommende og du plutselig er borte?

  20. Maren  •  Jan 27, 2009 @17:06

    det samme er de andre personene… akkurat som om ikke vi har vært borte… sant? =P

  21. Maren  •  Jan 27, 2009 @17:07

    nix! de vil ikke merke at vi har vært borte.. haha! dette blei himla teit xD menmen… drømmer er drømmer :D

  22. Samuel  •  Jan 27, 2009 @17:11

    Maren:
    Hehe, ja, det er jo ikke superkrefter for ingenting :P Jeg må innrømme at du har mistet meg litt, men.. lykke til! Krysser fingrene for deg ;)

  23. Maren  •  Jan 27, 2009 @17:23

    var det meninga det skulle være realistisk? da har jeg misforstått! ;D

  24. Joakim  •  Jan 27, 2009 @18:50

    Jeg glimter til noen ganger;) Jeg pleier å like sånne filmer, men av en eller annen grunn falt ikke Jumper helt i smak. Men, smak og behag vet du.

  25. Samuel  •  Jan 27, 2009 @20:11

    Joakim:
    Smak og behag kan ikke argumenteres rundt nei ;)

  26. Heidi  •  Jan 27, 2009 @20:18

    Jeg er egentlig ikke så opptatt av å skulle kunne fly. Ingen av de tøffeste heltene flyr. Litt off topic ville jeg heller hatt stilig utstyr, som Batman. Men som en ivrig Doctor Who-titter hadde jeg likt om kroppen min kunne regenerere seg. Kanskje det også hadde vært fint å kunne forstå/tyde alle språk. (Hva heter det?)

  27. Samuel  •  Jan 27, 2009 @20:38

    Heidi:
    Nå tar du så absolutt feil, missy. Hancock flyr! :D

    Tenker du på lingvistiske evner? Universal språkforståelse?

  28. Heidi  •  Jan 27, 2009 @21:35

    Njo, han er ganske stilig. Universal språkforståelse kanskje, og da mener jeg språk i en bred betydning, i å kunne tyde all kommunikasjon. Det ligger ganske stor styrke i det.

  29. Kaja  •  Jan 27, 2009 @23:45

    Å, det hadde vært så kult å kunne morfe til hva man ville! Morfe til en delfin og kose seg i vannet, eller til en ørn og fly over alt!

    Universal språkforståelse hadde vært ganske kult da, og nok litt mer anvendelig kanskje.

    Å være som Hiro i Heroes tror jeg ikke jeg hadde orka, det blir for komplisert og vanskelig. Mye man kan ødelegge. Skulle jeg hatt en superegenskap så ville jeg styrt unna de med de mest kompliserte konsekvensene. Det hadde vært kult å være som hun i heroes som lærer seg fysiske ting etter å ha sett det en gang.

  30. Samuel  •  Jan 28, 2009 @00:31

    Heidi:
    Universal språkforståelse hadde vært en fantastisk egenskap, det er ingen tvil om det. Mye nytte og mye glede hadde kunne kommet ut av det!

    Kaja:
    Ja, det er utrolig mange deilige fantasier som ligger i disse egenskapene. Å være fullstendig som Hiro hadde jeg nok ikke likt jeg heller – slike evner kan også gi for mye makt også. Derimot å kunne forflytte seg fysisk fra sted til sted slik som Hiro gjør virker helt fantastisk praktisk. Samme med den egenskapen du nevner i slutten ;)

  31. Spire  •  Jan 28, 2009 @10:04

    Hvis jeg fikk velge, ville jeg faktisk valgt å bli udødelig.
    Er det èn ting som gjør meg nysgjerrig, så er det utviklinga av jorda og universet. Hva finner vi mennesker ut? Hva er vi istand til å oppdage og utvikle?
    Jeg vil bli vampyr, som Edward i Twilight. Det å kunne lese andres tanker, transportere meg raskt fra plass til plass, løpe sinnsykt fort og ha en enorm styrke til å gjøre det jeg vil.

    Evt vil jeg ha den evnen til å bestemme selv når jeg vil dø. F.eks dersom jeg har levd i 2000 år til, fått vite hvordan jorda ser ut og mulighetene, kan jeg selv si at “nå har jeg sett nok, det er på tide å dø”.

  32. viljar  •  Jan 28, 2009 @11:49

    Superhelt! Det er en vanskelig problemstilling du kommer med her. Spesiellt for alle som har vært drømmere og kids et helt liv. Jeg ville nok gått for regenerering på første plass. god helse er jo fint. Muligens hadde jeg ønsket meg tilnærmet perfekt hukommelse, og evnen til å tenke meeeget raskt. :) Tror jeg da. I forhold til åpenbare superkrefter som flyging, lyn fra hendene eller slike ting tror jeg omverden hadde blitt litt for optatt av å analysere og stille krav til at jeg hadde orket.

  33. Elise  •  Jan 28, 2009 @12:16

    Som de fleste – ser det ut til – så har jeg alltid ville kunne fly. Helt fra jeg var liten har jeg sett opp i lufta og innbilt meg at jeg var en fulg, eller meg og vennene mine som fantaserte om å fly til skolen istede for å gå.

    Men også det å kunne være en plass og på en måte teleportere meg til en annen plass på et øyeblikk hadde vært en like god egenskap hvis det er et spørsmål om å komme seg fra en plass til en annen. Jeg hadde nok fått mer glede av å fly.

    Vet ikke om jeg hadde valgt det, men å kunne snakke med dyr har jeg alltid ønsket. Har selv to katter og lurer alltid på hva de tenker, for alle kan se at det er intelligente dyr.

    Med en hukommelse ner 0 hadde det vært genial å kunne lagre tanker slik at de var og ble der å at jeg kunne ta dem fra i senere tid, pratisk talt en oppgradert hjerne. Også det å kunne lagre drømmer og huske dem hadde vært gøy, men kanskje ikke som en superkraft.

    Å kunne gå gjennom ting hadde våre genialt! En dør låst dør, i ingen utfordring.
    Til slutt må jeg også nevne det å styr tiden! For på den måten trenger du verken å være rask eller sterk, for hvis du kan sette tiden på pause kan du komme deg en plass superraskt – siden ikke tiden går.

    For å oppsumere mine tre tror jeg det må bli:
    1. Fly (eventuelt teleportre)
    2. Styre tiden
    3. Gå gjennom vegger ol.

    Med å styre tiden og gå gjennom vegger kunne jeg vertfall hjulpet folk som var fanget som gisler ol. Ved å:
    Først stoppe tiden, så fly til åstede og deretter gå inn i hente ut gislene/fagene uten at noen kan løfte en finger, og på den måten trenger jeg ikke være sterk, fordi jeg har all den tiden jeg trenger.

    Dette ble langt, et lite blogginnlegg i seg selv. Men sykt så gøy det var ^^

  34. Samuel  •  Jan 28, 2009 @14:24

    Spire:
    For min del så må man nesten ha mulighet til å ende livet dersom man skal være udødelig – selv om det er et paradoks. Jeg kan på ingen måte tenke meg å leve uendelig lenge her på jorden – overleve hele familien, alle vennene, den du gifter deg med. Det virker mer som en straff enn en gave for min del.

    Men å være vampyr er ikke én egenskap, å lese tanker er én egenskap ;) Skjønner hva du mener, men jeg tror ikke jeg hadde ønsket å være iskald. Twilight er forresten en veldig vanskelig definerbar film – jeg er enda ikke sikker på om jeg likte den eller om jeg syns den var helt fjern :P

    viljar:
    I see your point, men du viker litt fra tankegangen din på ett punkt;
    Er det noe menneskeheten er interessert i så er det healing og regenerering. Tanken på å kurere alle mulige sykdommer, tanken på å overleve alt. Du hadde måttet skjule regenereringen din, for jeg tror faktisk det er en av de egenskapene som hadde utgjort størst risiko for å bli en laboratorierotte ;)

    Ellers liker jeg tankegangen din veldig; slike skjulte egenskaper som folk ikke ser så tydelig gjør at du i stedet for å være en superhelt rett og slett bare virker som et ekstraordinært – men vanlig – menneske. Tror det kunne vært spennende å se hvordan omverdenen hadde reagert på det!

    Elise:
    Hehe, som jeg sier – å fantasere om superkrefter gir grobunn for mange artige diskusjoner! Du nevner veldig mange krefter, og summerer opp. Jeg tror kanskje jeg hadde valgt å kunne fly foran å teleportere, for deri ligger litt av opplevelsen også. Og hvis du har hastverk kan du jo (med dine egenskaper) bare stoppe tiden og kose deg i lufta ;)

    Glad du syns det var gøy :D Hehe

  35. Spire  •  Jan 28, 2009 @15:57

    Joda, jeg kunne faktisk greid å overleve familien dersom jeg fikk oppleve verden og universet om noen tiår. Jeg er enig, jeg vil avslutte det når jeg er lei;)

    Jeg er jo relativt kald på huden hele tiden (spør alle som har tatt på meg, de kan bekrefte det). Det ville blitt det minste problemet:P
    Les boka, myye bedre enn filmen;) Selv om filmen var OK, hadde vært bra hadde de drøyd den litt og brukt boka mer. Alt ble så komprimert, på en måte.

  36. Samuel  •  Jan 28, 2009 @16:09

    Spire:
    Om noen tiår var litt stusslig da, det opplever du jo sannsynligvis uansett ;) Men jeg skjønner hva du mener da!

    Du skjønner at det er stor forskjell på å ikke være varm, og å være regelrett kald? Well, anyhoo, å være som han hadde kanskje løst mange problemer – og du kunne jo bare dusja deg i hvitløksvann når du ville dø ;)

  37. Spire  •  Jan 28, 2009 @16:28

    Dæven, du skal presse mange hvitløker før du dauer!

    mente tusenår :P beklager, my bad:p Ja, jeg skjønner det, men jeg ER kald. Jeg utstråler kulde, folk bruker meg for å kjøle seg ned!

  38. Samuel  •  Jan 28, 2009 @16:55

    Spire:
    Men skal en vampyr presse så mange for å dævve?

    Noe som leder meg til et spørsmål; hvordan kan det ha seg at vampyrene i Twilight tålte sollys og hadde speilbilde? Er ikke det imot alle vampyrregler?

  39. McHunk  •  Jan 28, 2009 @19:38

    Leser ikke alle kommentarene, så mulig det har vært nevnt. Vil anbefale deg å prøve parragliding. Min nye sjef har holdt på med det, og du slipper vistnok nokså fort ut i luften på egenhånd.

    Superkrefter:
    1. Ekstrem forbrenning, så jeg kan spise hva jeg vill uten betenkligheter.
    2. Ikke trenge søvn, men må selvfølgelig kunne sove for det er jo egentlig nokså digg.
    3. Teleportere, som i filmen Jumper.

  40. Spire  •  Jan 28, 2009 @21:40

    Jeg vet ikke hvor mange hvitløker en vampyr trenger for å dø, men nå sporer vi av her nå!

    Det var jo forskjellige type vampyrer der da… Finnes forskjellige vampyrer!! Carlisle er litt småhot :D

  41. majann  •  Jan 29, 2009 @00:19

    1. jeg ville kunnet fly…jeg flyr stadig i drømme, og jeg savner det når jeg er våken! Jeg tror dog ikke det kunne hjulpet så mange andre, som enestående egenskap…da trenger man vel en kombinasjon med andre egenskaper…

    2. jeg ville kunnet gå tilbake i tid og på den måten få mulighet til å gjøre flere ting samtidig…ikke nødvendigvis forandre på ting som er skjedd, men heller se dem i en større sammenheng og forstå meningen med det som kanskje virker som meningsløse hendelser nå.

    3. oh, og jeg ville vært “shapeshifter” Kunne forandre meg til et dyr som ikke behøver å ha noen bekymringer. En søt pusekatt for eksempel. LETT en søt pusekatt! :D

  42. majann  •  Jan 29, 2009 @00:20

    oh…og forresten – å lage en film av Twilight-bøkene var jo et forholdsvis heftig skudd i blinde – bøkene har jo faktisk INGEN handling…bare masse tanker og skildringer…så det er jo ikke så veldig merkelig om filmen ikke er så lett å “få tak i” :) *elsk på Edward* :D

  43. Samuel  •  Jan 29, 2009 @01:17

    McHunk:
    Hehe, nice nick – svært passende! Paragliding høres og ser absolutt helt herlig ut.

    Dine egenskaper er altså basert på personlig vinning skjønner jeg :) Helt greit, det er din fantasi! Hehe

    majann:
    Man må nok ha en vesentlig styrke for å faktisk kunne bruke flyvningen med noen ja, personlig så kunne jeg nok ikke f.eks. bært noen så veldig langt på en flytur slik formen min er nå :P

    Du forstår vel at dersom du skulle ha muligheten til å forme deg tilbake, så måtte du beholde din mennesklige tankegang og dermed også bekymringer? ;)

    Har ikke lest bøkene, bare så filmen på kino av ren kuriositet. Den virka så mye skumlere på plakaten enn den virkelig var. Likte allikevel noe i filmen, og angrer ikke på at jeg så den.

  44. majann  •  Jan 29, 2009 @17:14

    Null stress å tenke som et menneske…så lenge ingen behøver å vite at jeg gjør det! Hehe…

Legg igjen et svar

Warning: Undefined variable $user_ID in /customers/a/9/2/confusicus.com/httpd.www/wp-content/themes/disciple/comments.php on line 124

Allowed tags: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>




Bloggurat