Jeg skal ta oppfordringen, og skrive om noe personlig idag. Jeg skal skrive om den eneste personen som noensinne har tatt kontakt med meg personlig gjennom bloggen uten tilsynelatende å kjenne meg fra før. Jeg skal skrive om et menneske som jeg enda ikke har forstått, og kanskje aldri vil forstå.

Slik startet det

Hei Confusicus =)

Fant bloggen din ved en tilfeldighet da jeg google etter teksten til låta Confusicus av bandet Majestic. Og plutselig ble jeg møtt med: Confusicus: “Du er nydelig” =)

Har lest litt i bloggen din og du virker som en reflektert ung mann med mange meninger og tanker.

Skriver ikke her for å rise deg. Men skriver her fordi jeg lurte på om jeg kunne få lov å legge deg til på msn. Du virker som en kar det hadde vært gøy å diskutere de store spørsmålene i livet med, hihi =)

Jeg heter Isabelle, er 24år og bor- og er ifra Skien. Hvis det er relevant- eller interessant informajon =)

Min msn er iallfall: … Nå kan du selv velge om du vil ha meg på msn listen din eller ei =)

MVH Isabelle

Slik startet det. Dette møtte meg i innboksen min en liten stund etter jeg hadde lagt ut e-postadressa mi på “Kontakt”. Jeg ble jo naturligvis litt smigret og positivt overrasket over at ei jente tok kontakt på den måten, og svarte nokså raskt og la henne til på msn uten å se noen problemer med det. Før msn-samtalen kom i gang skrev vi litt mail frem og tilbake, og her er andre mailen jeg fikk fra henne.

Grimstad? Hvor ligger det a? Er litt dårlig på geografi jeg. Uff, flaut det derre.

Har du aldri blitt kontaktet slik før? Mener du det asså? Gosh, trudde det jg siden mail adr ligger der ute. Men bra du er smigra da =) Godt å høre det =)

Så du la mg til ja. Aksepterte dg, men syntes det hadde vært litt frekt av meg å bare adda deg uten å spørre først. Derfor jeg følte for å maile dg først. Er litt slik jeg. Jg så du var på istad, men så rømte du..?

Isabelle

Skepsisen gror frem

Skriver litt frem og tilbake, ikke noe veldig viktig, og etter hvert går samtalen over til msn. Allerede første gangen jeg ser msn-bildet hennes blir jeg skeptisk. Det er nemlig et svært pent bilde, og “modellfaktoren” er høy. Min første tanke er “wow!”, min andre er “skeptisk!”. Hvor stor sannsynlighet er det for at ei modellpen jente tar kontakt på den måten?

Hun forteller meg at hun er utdannet sykepleier, og jeg sier hva jeg jobber med. Så spør meg om hvorfor jeg har begynt å blogge, og jeg svarer at jeg har lyst å få et utløp for mine tanker. Deretter henviser hun til innlegget “Det er rart…” og så skriver vi følgende:

Hun: Lurte på å lage en blogg selv nå faktisk. For jeg har mange meninger om ting selv. Kanskje litt overdrevent mye :$ Men bloggen din du har lagt ut nå er veldig annerledes enn de andre. Hva var kilden til tankene dine bak den egentlig?

Jeg: Hehe, jeg digger å eksperimentere med skrivestil og utforming, og det har vært litt forandringer i livet mitt både av positiv og negativ art som har fått meg til å tenke litt. Så fant jeg ut at jeg bare for morroskyld skulle prøve meg på en helt ny vri :P

Hun: Du traff godt med den nye vrien iallfall :)

Jeg: Høres interessant ut med en egen blogg da :D Hva slags temaer kunne du tenke deg å skrive om da?

Hun: Nei nei, vi er ikke helt ferdig med deg enda, mister :) Negative ting i livet ditt? Noen som er dø eller noe slikt? Går det bra med denne gutten? *Sende klem uansett hva det gjelder*. Har nemlig sett deg som litt problemfri :$ Positivt ment sådan.

Hun: Jeg er omsorgsperson vet du, så jeg vil trøste :)

Det er her min aller første og velbegrunnede skepsis slår til. For samtalen som fortsetter etter dette vitner om at hun allerede hadde litt innsikt i livet mitt, og spesielt om en viss situasjon hvor jeg møtte et menneske som jeg måtte bryte kontakt med. Jeg forsøker flere ganger å bytte tema, men hun er svært ivrig i å holde fokusen på akkurat denne saken. Selv når vi begynner å snakke om andre ting, går det ikke lang tid før hun vender tilbake til dette mennesket…

En inkonsekvent identitet

Gradvis blir jeg mer og mer skeptisk til at Isabelle faktisk er den hun påstår hun er. Hun har riktignok fortalt meg om familien hennes, hun har egen msn, mail, facebook (som for øvrig er låst, og kun viser et bilde av noe hjertegreier) og flere bilder av seg selv, og hun har fast jobb i Skien. Tross alt dette virker det gjennom alt hun sier som om hun er en helt annen person, som absolutt ikke kommer fra Skien.

Skien er nemlig en del av området Grenland, og jeg hadde nettopp snakket med ei venninne fra Porsgrunn (også i Grenland) og fått litt innsikt i hvilke uttrykk som var typiske for området. Så jeg hadde faktisk nettopp fått litt innsikt i hva som var særegent for området rett før følgende samtale. Det hører med til historien at vi nettopp hadde diskutert min dialekt

Jeg: Har du noen spesielt særegne ord eller setninger da?

Hun: Vi sier “hu” og ikke hun f.eks. Men skien folk har fått mye utvanna dialekt. Vi bruker ofte “a” etter mange ord. F.eks: “Utvanna, sladra” og sånn. Ikke med “et” som ending som i Oslo f.eks. Vi sier “sjøl”, og “trudde”. Vi har mer rare ting, men kommer ikke på mer akkurat nå, Men vi snakker østlandsk mest med orda, men med litt annerledes tonefall.

Jeg sier “ditt” og “hitt”. Men bruker de i rett setning, men med to t-er og ikke en. “Kom hitt”. “skal du ditt?”

Meg: Hehe, ok :P Du kan kanskje hjelpe meg – ei jeg kjenner er fra Porsgrunn, og hun spurte meg om jeg skjønte hva “DATTAAA” betyr – jeg var helt blank..? Og “TRUDDERTIDERANTAN” :S Helt fjernt jo!

Hun: Eh…Her mista hu meg og..Forkortelser? “Datta” kan betyr “dette”. Venninna mi fra Bamble (ikke så langt unna), sier datta til dette, men veit ikke om det er det hu mente. Har jo bodd tre år borte, så husker ikke alle uttrykk.. Sikkert på at hu ikke tuller med deg? :)

Jeg: Ja, det er jeg – det var en 20 uttrykk, og jeg klarte rett på mange av dem – men disse to var jeg fjern på..

Hun: Ja, vi sier forresten “a” som i “Hun”, men kan også si “hu”.

Det jeg visste ut fra dette var at hun var helt blank på Grenlandsdialekta også, tross det faktum at hun kom derfra.

I tillegg forteller jeg henne om en episode hvor jeg opplevde noe i sammenheng med et annet menneske som var for meg helt utrolig skremmende, og hun reagerte med sjokk og ble helt fra seg. Et par dager senere fortalte hun at hun var vant med slikt fra en periode når hun jobbet på psykriatrisk avdeling.

Så protesterer hun, en sykepleier, på at graviditetskontroller du får kjøpt på apoteket ikke gir utslag før etter 2-3 uker, noe selv apoteket sier.

Paranoid city?

Det jeg prøver å få frem til deg, kjære leser, er at jeg fikk stadig bedre og større grunner til å bli skeptisk til at vedkommende var nettopp den hun påsto hun var, uten at du skal tro jeg er fra paranoid city.

1. For det første så søkte hun etter sangen Majestic av Confusicus, noe som er en veldig sær tilfeldighet. Noen andre som har hørt om bandet?
2. Hun var svært opphengt i å høre om negative ting jeg hadde opplevd
3. Hun hadde kun modellbilder av seg selv
4. Hun hadde ingen anelse om grenlandsdialekta, selv om hun var derfra
5. Hun reagerte med sjokk på noe hun var vant med
6. Hun var sykepleier, og hadde ikke peiling på graviditetstester

Disse tingene, i tillegg til enda sterkere signaler som jeg ikke vil nevne på bloggen, gjør at jeg er 99% sikker på at vedkommende IKKE er den hun påstår hun er.

Snøret nøstes opp

Hva gjør man når man tror man snakker med en person som “ikke finnes”? Jo, man må skaffe beviser!
Hvordan skaffer man beviser? Jo, ved å dobbeltsjekke ting hun sier.

Å gjøre det var enkelt, det krevde kun et spørsmål og et svar i dette tilfellet.

Meg: Hehe, ok :) Hvilket sykehus er det du jobber på da? ))
Hun: Sykehuset Telemark heter det =) Ligger her i Skien =)
Meg: Hvor lenge har du jobba der sa du? :)
Hun: Var ferdig utdannet i år, asså nå før sommern, og begynte å jobbe litt turnusvakter i sommer og fast nå =) Hur så?

Telefonkatalogen.no gav meg raskt telefonnummeret til Sykehuset Telemark, som jeg naturligvis ringte til med en gang. Uten å gjengi samtalen i sitatform så er essensen av den følgende;
Jeg ringer og spør om hun kan sette meg over til Isabelle Etternavn, og vedkommende er veldig positiv til det. Skal bare finne nummeret først. Her merker jeg at jeg blir litt nervøs; har jeg tatt så feil? Det tar et minutt, før hun sier “Hmm, jeg finner henne ikke i lista mi.. Jeg skal se litt til, men er du sikker på at hun jobber her?”. Jeg svarer såklart at jeg er sikker på det, og takker henne høflig for at hun fortsetter å lete.

Det går noen minutter til, og fremdeles ingen funn. Jeg sier da noe slikt som “Det kan være hun er nokså ny i jobben, har det noe å si?”, hvorpå hun responderer med “Aah, da har vi en annen liste hun kanskje kan stå på.”, og leter videre.

Etter noen små minutter til så viser det seg at det ikke finnes noen Isabelle Etternavn på Sykehuset Telemark; det finnes ikke en gang noen som bare heter Isabelle. Jeg takker for hjelpen og beklager forstyrrelsen.

Hva hadde du trodd i denne situasjonen her? Hva hadde du gjort?

Oppgjørets time

Det var kun en ting for meg å gjøre. Å konfrontere henne med dette. Jeg er lite interessert i å ha kontakt med et menneske som utgir seg for å være noen andre enn de faktisk er. Så jeg kjører på, og er usaklig direkte.

Jeg avslutter min avhandling med at jeg nettopp har snakket med sykehuset hun visstnok jobber på, og at det ikke finnes noen med hennes navn der.

Jo, gjør nok det du. Men de har ikke lov å informere om ansatte hvis de ikke vet med sikkerhet hvem du er =)

Med tanke på hvor behjelpelig hun i telefonen var, så er det vel lett å lese denne løgnen? Jeg hadde naturligvis allerede sjekket telefonkatalogen.no etter navnet hennes, uten treff.

Jeg er svært direkte med Isabelle, og tross dette er hun veldig ydmyk og sier hun skal trekke seg unna hvis jeg er skeptisk, for hun forstår at det må være ekkelt, men fremholder det faktum at hun ER den hun sier hun er. Jeg beklager ovenfor henne og sier at jeg ikke kan tro henne slik bevisets stilling er, men så kommer jeg plutselig på at jeg jo like godt kan teste henne. Jeg har nemlig enda ikke sett et “normalt” bilde av henne, og på Facebook hadde hun kun bilde av noe hjertegreier.

Testingen

Jeg sier at hun kan bevise at hun er seg selv ved å filme seg selv på mobilen sin og sende det på en mms. Dette er hun, tross mitt “angrep”, mer enn villig til – hun må bare komme seg hjem fra jobb først.

Så hun spør etter nummeret mitt. Jeg er skeptisk, så jeg sier at jeg heller kan få hennes – så sender jeg en sms dit. Så får jeg nr. hennes, sender en melding, og så forsøker jeg to ting:

1. Jeg ringer, og får en pipelyd som var svært ubehagelig
2. Jeg søker opp nr på telefonkatalogen, og får ingen treff. Skjult nr er lovlig, for all del.

Morsomt. Dagen går, og jeg hører ingenting fra henne. Mot kvelden får jeg en sms fra et helt annet nummer, og innholdet er noe slikt som:
“Hey, beklager at jeg ikke har sendt noe – men jeg glemte helt at abonnementet på den telefonen er sperret – og den er operatørlåst, så jeg får ikke sendt film. Jeg har ikke kamera på denne telefonen heller. Jeg kan sende deg et gammelt russebilde om du vil fra denne telefonen.”

Så følger en liten remse hvor jeg fortsetter å teste, og sier hun kan låne enten et cam eller en mobil av en venn med kamera – og hun sier hun faktisk ikke kan få hjelp av NOEN som helst. Ingen av hennes venner har hverken webcam eller mobil med kamera. Russebildet jeg får er for øvrig også et modellbilde.

Dette som relativt kort blir beskrevet her gikk over et par dager, hvor hun hele tiden var villig til å bevise at hun var den hun var – tross at jeg hele tiden sa jeg var skeptisk og ikke trodde henne. Hun ringte meg til og med, og stemmen i andre enden hørtes faktisk utenlandsk ut. Som et siste tiltak var hun villig til å treffe meg når hun om noen få dager passerte Grimstad, noe jeg sa ja til – men allikevel aldri skjedde.

Poenget er at hun nærmest virket desperat og villig til å gjøre hva som helst for å bevise at hun var den hun var – og en normal person ville bare sagt “Nei, vet du hva – dette gidder jeg ikke”, spesielt etter alt jeg slengte mot henne.

Oppsummeringen

1. For det første så søkte hun etter sangen Majestic av Confusicus, noe som er en veldig sær tilfeldighet. Noen andre som har hørt om bandet?
2. Hun var svært opphengt i å høre om negative ting jeg hadde opplevd
3. Hun hadde kun modellbilder av seg selv
4. Hun hadde ingen anelse om grenlandsdialekta, selv om hun var derfra
5. Hun reagerte med sjokk på noe hun var vant med
6. Hun var sykepleier, og hadde ikke peiling på graviditetstester
7. Det fantes ingen med hennes navn på sykehuset hun hevdet å jobbe på
8. Hun kjente INGEN med hverken et cam eller en mobil med kamera på
9. Nummeret hun oppgir piper bare når jeg ringer
10. Hun hørtes utenlandsk ut, tross at hun hevdet hun var fra Skien
11. Hun møtte aldri opp

Jeg vet ikke hva jeg skal tro jeg. Selv den dag idag har jeg enda til gode å forstå hvorfor hun gikk gjennom alt dette pga meg. Et eller annet sykt eksperiment? En eller annen sprø person?

Jeg kommer nok aldri til å få vite det med sikkerhet… Vi har iallefall fullstendig brutt kontakten!