Den gravide mannen!

Kjærlighet, Morrosaker, Nyheter, Poetiske strofer, Samfunn, Sex og samliv

Nei, idag skal jeg ikke snakke om Thomas Beatie, faktisk! Jeg skal snakke om en helt annen type gravid mann, nemlig dem man ser over alt!

“Hæh, gravid mann? Hvor?”

(Svaret er) Elementært, kjære Watson. Det er bare så altfor få som ser og vektlegger det, fordi det er kona som går med klumpen på magen!

Is klokka to på morgenen!

Foto: Matvareguiden.noSaken er nemlig den at når ei jente blir gravid, så får hun det tungt og krever mye pleie. Mange blir svært utålmodige, får humørsvingninger, vil ha, skal ha, må ha, bør få. Hvem er det da som må stille opp for å ordne opp for henne? Åjoda, det er mannen som må ta den børen. Det er ikke snakk om en sjelden gang, men vil dama ha iskrem klokka to på natta, så får mannen ikke fred før han har sørget for det.

En time til?

Foto: MastheadI tillegg så må vi høre på all den gnålinga. “Jeg har så vondt i knærne”, “Jeg har så vondt i ryggen”, “Jeg har så vondt i magen” og så videre. Mannen må værsågod tålmodig høre etter og trøste og gjøre det han kan for å bidra til å hjelpe kvinnen. Hvis ikke så vil jo hele samfunnet rundt dem dømme ham nedenom og hjem. Hun vil si “Han har ikke forståelse for hvor tungt det er, og hjelper meg nesten ingenting” dersom han ikke orket å massere ryggen hennes i to timer i strekk. Gravide damer har humørsvingninger, og vil gjøre pingpongballer til varmluftsballonger. Ingen har forståelse for at situasjonen er slitsom og tung for mannen. Ingen ønsker å forstå, fordi de ikke ser hvor mye han faktisk gjør. Det er ingen som får høre om den første timen han masserte ryggen, når han ikke fortsatte en time til.

Bebisen

Foto: retzno.noOg hva med alle disse fæle kallenavnene vi menn må tolerere om vårt kjærkomne lille barn? Bebisen? Nurket? Gulleklumpedumpen? I de dårlige dagene; Faenskapet? Trollungen? Ersåleiogvilbarefådetut? Uansett hva kona sier på privaten må vi bare smile fint til våre venner og si at kona tar det så fint, og jatte med når hun snakker så stolt om Bebisen som snart kommer. AARGH! Gjør vi det ikke, protesterer vi og sier at “Bebisen” er det verste ordet som finnes om vår kjære tøffe fotballspiller, så blir skoen kastet etter oss, og alle venninnene hennes ser på oss som den kalde dritten.

En god fotballspiller!

Foto: inmagine.comOg jippi, barnet sparker! WOW, det er så kult og spennende! Alle må få høre om det, dette er jo helt utrolig! Helt til barnet har gjort det i 4 uker, og mamma begynner å bli sliten av det. Hos venninnene er det fremdeles kjempekult, og alle får holde på magen, men hjemme med pappa så er det ikke så kult allikevel. “Hold deg unna magen min, jeg er så sliten”. Da faller vitsen om at han vil bli en god fotballspiller i dårlig jord. Nevnte jeg at gravide er humørsyke og absolutt ikke deler din humor?

Den gravide mannen!

Foto: BBC.co.ukHver eneste mann med ei kone eller en kjæreste/samboer som er gravid, er i “praksis” det selv. Ikke at vi selv får en utvidet mage med strekkmerker og alt slikt. Men i praksis går vi i ni måneder og må tilpasse alt i huset og alle våre gjøremål til kvinnens humør, og gjør vi det ikke er vi en forferdelig fyr, og ungen vil få en forferdelig dårlig pappa. Slik er det bare. På slutten av dagen sitter kona igjen med verdens mest dyrebare minne, mens vi gutta bare vil sove…

Den gravide dama..

Foto: Babychildcpr.comJeg har alltid vært mer eller mindre sjalu på kvinnens mulighet til å bli gravid. For den nærheten som man får til barnet ved å bære det i seg, føde det, amme det og gi det livets mest viktige kjærhet i starten av livet – det kan aldri mannen få. Mannen kan såklart på alle måter bli en god pappa, gi barnet trøst, glede, være en samtalepartner og alt det. Men vi vil aldri kunne kjenne følelsen det er å ha gitt liv til et annet menneske så direkte. Jeg hadde gjerne gått gjennom en 9 måneders graviditet for å kunne kjenne den følelsen dersom jeg kunne. Vi vil for alltid være pappaen som bare så på at mamma gikk med barnet i magen…

Men nå kan vi ENDELIG begynne å spille fotball med nurket! Åneipokker, han kan jo ikke gå enda…

“Kjære, nå må du løpe og kjøpe litt beibimat til bebisen og ta med en sjokolade til meg er du snill. Husk, jeg gikk tross alt gravid i ni måneder, så dette syns jeg du kan gjøre for meg…”


13 Comments

13 kommentarer

  1. Maren  •  Feb 6, 2009 @14:35

    hehe.. vet ikke helt hva jeg skal si… bare himla vitti å lese! lo GODT når jeg leste det! stakkar gutter i grunn ;)

  2. Joakim  •  Feb 6, 2009 @18:42

    Hadde du sagt Thomas var en gravid man er jeg redd diskusjonen hadde vært i gang;) Artig innlegg Samuel.

  3. Ane  •  Feb 6, 2009 @18:50

    Hehe.. høres ut som du har vært igjennom dette selv:)
    Det har faktisk vært en mann som har båret frem et barn! ;)
    Så hvis du vil bli gravid er det faktisk litt mulig, ikke enkelt, men mulig!:)

    :)

  4. Vero  •  Feb 6, 2009 @20:28

    Hehe ja det er vell ikke så lett for noen av partene. Men grtulerer med en “bebis” på vei ;)

  5. tothild  •  Feb 6, 2009 @22:02

    utrolig at menn vil ha mer enn et barn, nå vet du ikke hva du prater om samuel….

  6. Lars F  •  Feb 7, 2009 @13:12

    Dette var meget artig lesning, Samuel:)

    Keep up the good work!

  7. Samuel  •  Feb 9, 2009 @15:24

    Maren:
    Hehe, takk for det – morro at du lo, var det som var hele poenget ;)

    Joakim:
    Neida, jeg er faktisk enig med deg i dine tanker rundt hvorvidt han er mann eller ei ;)

    Ane:
    Jeg ble tobarnsstorebror som 13-åring, så jeg vet litt om det – i tillegg til at mange venner er fedre ;)

    MEN – du tar feil, det er ingen menn som har båret frem barn. Det er en kvinne som skiftet kjønn men beholdt det nedre området som det var, og dermed hadde livmor og hele den pakka. Kan ikke akkurat kalle det en mann. Dermed kan absolutt ikke jeg bli gravid ;)

    Vero:
    Haha, ingen bebis på vei her ;)

    tothild:
    Du må ikke ta dette innlegget for seriøst, det er humoristisk ment :)

    Lars F:
    Thanx man :)

  8. Linn  •  Feb 10, 2009 @23:33

    Fantastisk vittig innlegg.. Nå har ikke jeg heller enda hatt gleden av å bli mor, men en ting er sikkert, jeg kommer til å bli en krevende gravid.. ;) På den annen side ser jeg faktisk på det som litt fantastisk at min mann antagelig må slite litt. Nå må du ikke misforstå, for jeg hadde virkelig unnet han følelsen av å bære barnet inni seg, og ikke bare være utenfor.. Men det å måtte “slite” litt vil jeg tro bare gjør at også mannen kan føle seg litt inkludert og på et vis lette sin kone for de kjipere sidene som fødsel, morgenkvalme, hevelser, bekkenløsning- ja jeg kunne nevnt i fleng.. På et underlig vis, vil jeg absolutt tro at dersom min mann ikke kunne gjort noe for meg under svangerskapet- at jeg på en måte var en sånn Wonder Woman som klarte alt selv.. Ja, så vil jeg tro han ville stått der ganske hjelpesløs og følt seg utenfor;)

    Utrolig godt skrevet Samuel, du er utrolig flink til å få det ned med ord.. Og kjenner jeg deg rett, så gleder du deg litt til å være “tjener” noen måneder;)

  9. Samuel  •  Feb 11, 2009 @08:29

    Linn:
    Hehe, jeg skjønner poenget ditt Linn :) Når vi ikke får mulighet til en direkte fysisk deltakelse, så blir vår indirekte deltakelse en måte for oss å føle oss inkludert i prosessen. Uansett tror jeg nok jeg kommer til å føle meg temmelig hjelpeløs der jeg ser henne gå gjennom en slik hard prosess som river løs i henne – som du så hyggelig lager en liste over :)

    Jeg gleder meg faktisk til å være “tjener” i noen måneder, og det blir nok lenge til det skjer – så jeg kan foreløpig glede meg i uvitenhet over hvordan det virkelig er ;)

    Tusen takk for hyggelige ord, Linn :D

  10. gneis  •  Feb 11, 2009 @18:19

    Mmmm… men tenk på det, at du slipper å presse ut det lille vidunderet, og dermed slipper du å revne att og fram, og nesten ikke klare å sitte de neste ukene. Du slipper også pupper som Dolly Parton, som egentlig bare er vonde og i veien, og lekker hele tiden.. Så litt slaveri er bare å forvente. ;)

    gneiss siste blogginnlegg..Himmel og helvete

  11. Samuel  •  Feb 11, 2009 @23:39

    gneis:
    Hehe, ja takk og lov for det – det er vel alt jeg kan si om akkurat det ;) Vel, for å være helt ærlig – det er lett å være gutt og synse om temaet. Allikevel – sett fra mitt ståsted – så hadde jeg vært takknemlig for muligheten, tross ulempene ved det…

  12. vel vel  •  Sep 24, 2009 @22:17

    Vel, i og med at mannen ikke behøver å presse ut ungen og ødelegge kroppen sin for resten av livet skal han heller ikke klage på litt slaveri!

  13. Samuel  •  Sep 25, 2009 @07:21

    vel vel: Hehe, alle klager på sine egne lidelser, uansett hvor mindreverdige de er :)

Legg igjen et svar

Warning: Undefined variable $user_ID in /customers/a/9/2/confusicus.com/httpd.www/wp-content/themes/disciple/comments.php on line 124

Allowed tags: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>




Bloggurat