Hva definerte ditt livssyn?

Religion

Inspirert av en god venn av meg, Lars Frøsland, som stilte spørsmålet “Hvorfor tror du på Gud?” på sin blogg, stiller jeg idag kun et spørsmål;

Hva er det som har definert ditt livssyn?

Globus med religiøse symboler rundtMin historie finner du på blogginnlegget “Dagen jeg tok imot”, så jeg skal ikke kjede dere ved å gjenta hele historien igjen nå.

Enten du er muslim, kristen, buddhist, antagonist, ateist, eller noe annet – hva er det som gjør at du tror akkurat det du tror? Er det en serie med hendelser, er det selve livssynet, er det en sterk opplevelse? Du må gjerne utdype så mye du ønsker.

Fortell gjerne også om hva det er som gjør at du holder fast på din tro.

Det er veldig interessant å vite litt om hva dere som leser her tror på og står for, og jeg ser frem til forhåpentligvis mye spennende lesning!

15 Comments

15 kommentarer

  1. Joakim  •  Mar 18, 2009 @13:41

    Jeg var tidligere kristen, men etter at jeg miste min bestevenn til selvmord og nesten mistet livet selv i en ulykke, følte jeg ikke lenger det ble riktig for meg å tro på Gud. På den tiden mente jeg at om Gud fantes ville han ikke ta fra meg min venninne, eller nesten ta mitt liv.

    Joakims siste blogginnlegg..På nettet er man udødelig

  2. Kaja  •  Mar 18, 2009 @14:10

    Jeg er ateist. Jeg klarer ikke få meg selv til å tro at det er noen allmektig kraft som sitter og stirrer elendighet midt i hvitøyet og ikke gjør noe med det. I tillegg er det mange religiøse påstander som er avkreftet av vitenskapen.

    Men jeg tror på etikk og moral, og at vi har en plikt til å å strebe etter å være gode, omsorgsfulle mennesker som tar vare på andre mennesker, dyr og planeten vi lever på.

    Kajas siste blogginnlegg..Hvis barn kunne velge…

  3. Heidi  •  Mar 18, 2009 @14:13

    Jeg opplever at jeg egentlig har gått tilbake til å tro det som jeg gjorde da jeg var bitteliten, og ennå ikke hadde blitt fortalt så veldig mye om religion og dogmer. Jeg har et annet begrepssystem enn da jeg var liten, men verdiene er dypest sett de samme. Det defineres vel av Gud og følelsen av at alt og alle er bundet sammen, og det er ikke noe jeg har valgt å tro, men det er slik jeg opplever virkeligheten. Det er jo enkelte religiøse handlinger jeg liker å utføre, men fordi jeg har prøvd ut så mange ulike religioner, blir det en salig blanding, men det har jeg ingen problemer med, ettersom jeg tror at alle religioner har sannhet i seg. Likevel er jeg nok aller mest fascinert av det østlige som jo sterkt legger vekt på dette med at alt er bundet sammen, men også Jesu’ nestekjærlighet, rytmen i den (ortodokse) jødiske hverdagen, rettferdigheten i Platons gud m.m.

    Heidis siste blogginnlegg..Abolisjonistisk brosjyre på norsk

  4. Lars F  •  Mar 18, 2009 @15:03

    Jeg tror på Gud, fordi jeg har opplevd han.

    Jeg er ingen overåndelig kristen, men min erfaring med Gud, er at han finnes, og absolutt ønsker å være med meg.

    Jeg er kristen, men ikke fordi jeg må!

    Lars Fs siste blogginnlegg..Hva i himmelens navn driver du på med, Morten Gamst Pedersen?

  5. Maren  •  Mar 18, 2009 @16:44

    Jeg vet ikke om jeg er kristen. Jeg skulle ønske jeg gjorde, for jeg har lyst. Men jeg tror jeg gjør noe feil! For ingenting skjer noen gang. Jeg har gitt han så mange “sjanser” nå, men ingenting har skjedd noen gang. Det er frustrerende, det! Så hører jeg alle de som da føler noe. Åååå! Du så store opplevelser de har med han. Det har aldri skjedd med meg, og jeg tror jeg har gitt opp litt. For hvorfor viser han seg ikke da?!

    Og det standard spørsmålet. Hvorfor skjer det så mye drit i verden hvis det finnes en Gud? Det er enda en ting som gjør at jeg tviler.

  6. umle  •  Mar 18, 2009 @18:40

    jeg tror aldri jeg har sett på meg selv som noe annet enn ateist. heller ikke da jeg var helt liten, mamma hadde en greie med at jeg skulle få lov til å bestemme om jeg ville døpes og konfirmeres selv når jeg ble eldre.
    helt fint for meg, og det har ikke ført til verken det ene eller det andre. det kan godt hende jeg egentlig har blitt mer avskrekket fra andre religioner enn jeg har blitt tiltrukket et liv som ateist, men jeg klarer ikke helt å se for meg at noen høyere makter styrer tingene.

  7. Ingvild  •  Mar 18, 2009 @19:53

    Jeg var veldig kristen da jeg var yngre. Ja, jeg velger å bruke veldig. Jeg følte veldig sterkt i meg at jeg hadde en tro på Jesus. Jeg pleide å be, jeg hadde rett og slett en sterk tro. Jeg klarer ikke å beskrive det. Men, da jeg ble eldre mistet jeg det. Jeg føler ingenting. Jeg tror ingen ting. Jeg vil kalle meg agnostiker.

  8. Lars F  •  Mar 19, 2009 @00:48

    Maren:
    Det er utrolig tungt / irriterende og høre om alles flotte Guds-opplevelser, når man selv ikke føler så mye. I’ve been there! For meg handlet det bare om å fortsette og stole på Gud, leve i den TROEN på at Gud er med meg, uansett hva jeg følte eller ei. Slik levde jeg en god stund. Troen min vokste på det, og etterhvert følte jeg at jeg kom nærmere og nærmere en levende Gud.

    Lars Fs siste blogginnlegg..Alle kristne tror at jorden er seks tusen år gammel!

  9. Samuel  •  Mar 19, 2009 @12:44

    Joakim:
    Men hva med nå da, som du har fått situasjonen litt på avstand, og kanskje kan se på de hendelsene med litt mer objektive øyne?

    Kaja:
    Hvilke påstander da for eksempel? :)

    Jeg forstår tankegangen din rundt at en allmektig Gud ikke kan bare se på elendigheten, men hva om det at han ikke grep altfor tydelig inn var en forutsetning for at ting faktisk skulle kunne bli bra?

    Uansett er det godt at du tror på etikk og moral; men så kommer spørsmålet: Hva er etikk og moral, og hvor kommer det fra? Er det kun basert på instinkt og tilfeldige matematiske formler? Eller finnes den en moralsk mal et eller annet sted her i universet?

    Heidi:
    Så på et eller annet vis har du skapt din egen religion, som løst oversatt egentlig ikke er en religion – men et livssyn basert på hva du mener er best og greiest. Det har jeg respekt for, for all del :)

    Eller misforstår jeg, og du har et konkret gudeforhold?

    Lars F #1:
    Hehe, godt det er frivillig iallefall :)

    Maren:
    Det er trist å høre at du ikke har funnet en sikkerhet innenfor noe du ønsker å tro på. Hvis det er noen trøst så er det langt fra alle som har en konkret sterk opplevelse innenfor sin tro. Det er kanskje de som faktisk har det som gjerne snakker høyest om det, og derfor føles det som om flertallet har det – men jeg tror det er en misforståelse.

    Kanskje det er tvilen som hindrer deg i å faktisk oppleve noe; for tvilen er så sterk at du ikke gjenkjenner tegnene?

    Når det kommer til spørsmålene dine, er det beste kanskje om jeg henviser deg til min bibelfaq, og kanskje konkret denne kommentaren her.

    umle:
    Det er godt å høre at dine foreldre har gitt deg lov til å bestemme selv hvorvidt du ønsket å konfirmere og døpe deg, det støtter jeg faktisk 100%. Jeg har også en forståelse for at religionene har avskrekket, for religiøse grupper er som alle andre grupper også offer for dårlige forbilder og rollemodeller – og det er gjerne disse som blir tydeligst.

    Min anbefaling til deg, dersom du er interessert naturligvis, hadde vært å få tak i litt lettlest litteratur om selve grunnverdiene og holdningene i hver religion, og lese dem med et åpent sinn uten å tenke over disse dårlige rollemodellene. Slik kan du iallefall danne deg et objektivt inntrykk av hva religionene dreier seg om :)

    Ingvild:
    Kan det hende at du sluttet å kjenne etter? Har du vurdert å oppsøke det igjen for å se om det bare er en liten ting som mangler, eller har du ingen interesse for det?

    Lars F #2:
    Det kan lett høres ut som en placebovirkning; du ønsker å tro det finnes en Gud, dermed skaper hodet ditt en slik realitet.

    Men jeg kan heldigvis skrive under på det. Jeg ble kristen gjennom det som for meg var en utrolig sterk opplevelse, men det har vært mange perioder mellom det hvor jeg ikke kjente den utrolige opplevelsen. Jeg tror dette er litt av poenget også; kjente man noe hver dag så fikk jo ikke troen noen grobunn, for det ville vært kunnskapen og erfaringen som tok over.

  10. Tor  •  Mar 21, 2009 @21:08

    Nå er jeg ateist, men jeg var kristen for en god del år tilbake. Jeg var ikke generelt dum da (jeg var nok smartere enn de fleste ateiser) og jeg tror heller ikke at alle de som er kristne i dag er dumme. Når jeg debaterte med ateister svarte jeg bra for meg. Jeg trodde jo tross alt på Gud fordi jeg mente det var logisk. Men når jeg nå ser tilbake på hvordan jeg trodde det fantes en gud, men at denne allmektige guden ønsket å bli tilbedt men ikke ville bevise sin eksistens selv hvis folk ba om det, påføre mennesker og dyr sykdommer og skape naturkatastrofer men likevel var såkalt god, osv, blir jeg mildt sagt flau. Jada, jeg hadde hørt mange mirakelhistorier, men de fleste av disse kan gies en naturlig forklaring hvis vi går nærmere inn på dem. Resten er nok enten dårlig dokumentert eller kan enda ikke forklares på grunn av menneskers foreløbige mangel på innsikt/kunnskap – mye av det som før ble sett på mirakeler har senere blitt forklart når mennesker har tilegnet seg mer kunnskap via forskning. Det er et nok ikke tilfeldig at ikke et eneste mirakel er blitt vitenskapelig bevist/dokumentert (nær-døden-opplevelser er vel det nærmeste vi kommer: http://www.youtube.com/watch?v=_I9-XxBAEsQ).

    Tors siste blogginnlegg..Endelig fred

  11. Samuel  •  Mar 24, 2009 @17:00

    Tor:
    Men hva tenker du nå som du potensielt har blitt så intelligent at du ser at det ikke er Gud som påfører sykdommer, skaper naturkatastrofer og faktisk har en svært god grunn til at han ikke til stadighet beviser sin eksistens?

  12. Heidi  •  Mar 25, 2009 @17:26

    Ikke for å kverulere og starte en diskusjon om folks personlige tro, men det at miraklene som beskrevet i Bibelen o.a. religiøse bøker har lite vitenskapelig belegg, betyr ikke nødvendigvis at de fenomenene som disse bøkene er skrevet om ikke er ekte. Men det gjelder selvfølgelig for alle gjenstander for vitenskapelig forskning, ikke bare religiøse fenomener.

    Heidis siste blogginnlegg..Om det å avlive et dyr 2

  13. Samuel  •  Mar 25, 2009 @21:17

    Heidi:
    Nå er jo jeg riktignok en kristen med innstilling om at alle ikke ER ekte, deriblant tror jeg ikke Noah’s Ark skjedde slik bibelen beskriver.

  14. Heidi  •  Mar 25, 2009 @21:28

    Hva slags teorier finnes rundt det egentlig? Jeg så et program på NG en gang om hvordan landeplagene kunne forklares vitenskapelig, og dette med at vannet delte seg osv.

    Heidis siste blogginnlegg..Om det å avlive et dyr 2

  15. Vrangpeis  •  Mar 30, 2009 @20:36

    Jeg er ateist og finner tryggheten i det. Jeg innser at mennesket ikke er universets ypperste skapning og at vi ikke kommer til å vite alt om hva som finnes i naturen. Jeg tror at mennesket har et utpreget ønske om å finne en mening i noe, og av dette behovet har vi religioner. Mennesket klarer ikke å innse at vi er en del av naturen på lik linje med maur, flodhester og bier, og må forsvare sin eksistens og gjerninger utfra at det er noe mer, noe høyerestående og merverdig man kan oppnå, “det kan jo ikke bare være dette? Jeg er vel mer verd enn som så?”. Jeg innser at det ikke er mer etter dette livet. Og godt kan vel det være? vi lever lenger enn de fleste andre dyr her på jorden, og vi yngler som bare fy, så det er vel på tide at vi begrenser oss litt med tanke på miljøet?
    I det øyeblikket man innser at vi alle har 1 liv, alle er like mye verd og man skal være ydmyke og høflige i møtet med sine medmennesker, så finner man en trygghet UTEN å måtte godta 2000 år gamle læretekster, som blir motbevist etterhvert som vitenskapen finner ut mer og mer.
    Man lærer også at ethvert menneske er ansvarlig for sine meninger og gjerninger, og at man skal respektere at dette er andres valg. Dessverre er det mange religiøse trosretninger som ikke respekterer dette, og driver en evangelisering som ikke hører hjemme noen plass. Har jobbet en del sammen med hinduer, og de har respekt for DITT valg, og misjonerer ikke.
    Når man ser hvor mye religionsfortolkningen til mennesker har forårsaket av elendighet de siste 2000 år, kan man stille seg spørsmålet om mennesket hadde klart seg bedre uten religion.

Legg igjen et svar

Warning: Undefined variable $user_ID in /customers/a/9/2/confusicus.com/httpd.www/wp-content/themes/disciple/comments.php on line 124

Allowed tags: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>




Bloggurat