Kaffekopptiggere inntar resten av Norge

Kjærlighet, Morrosaker, Samfunn

Please, my friend!

Foto: Aftenposten

Foto: Aftenposten

Møter dem i alle byene nå. De har alltid vært her i de store byene, men nå har de tydeligvis ekspandert veldig. Selv i lille Grimstad har jeg blitt møtt av en av disse nye nordmenn som ikke snakker norsk, og som kun snakker nok engelsk til at de klarer å si “Please, my friend” eller “manji?”

Jeg har aldri vært en storsponsor av tiggere, det kan jeg like godt innrømme nå som siden. Det finnes et par i Grimstad også som jeg ser nokså ofte; ei stusslig narkodame som spør etter et par kroner og kan veksle en 500-lapp, samt en alkoholisert stakkar som spør etter penger til pils. Jeg sier alltid nei, fordi jeg ikke kan fordra tanken på å sponse russykdom.

Norske tiggere er en ting; i Oslo har jeg møtt noen fantastiske hyggelige tiggere. Jeg gav en gang noen kroner til en kar som satt i regnet på overgangen mellom Oslo S og busstasjonen, og ansiktet lyste opp og han proklamerte så hjertelig som bare det “Hjertelig takk, kompis! Ha en fin dag videre!”. Jeg ble fylt av en opprikig glede over å ha hjulpet en som satte pris på det, for såvidt jeg kunne se så var gleden oppriktig.

De utenlandske tiggerne er jeg mer skeptisk til. Alle har vi jo hørt om disse bandene som frekventerer byene våre, og som blir satt av og hentet i fete biler; Mercedes, BMW eller Audi er blant gjengangerne. I Arendal har det i senere tid kommet svært mange nye tiggere, og igår hørte jeg en slik type forklaring.

En Mercedes kom svært tidlig på dagen og satte av 4-5 utlendinger, de kledde seg i shabby klær, og hentet hver sin kaffekopp på 7-eleven. Så delte de byen opp i soner, og gikk hver sin vei.

tigging3

Foto: Dagbladet

Vedkommende hadde sett det med egne øyne, og jeg har ingen tvil om at det var sant. For ikke å nevne det som skjedde for ikke så lenge siden i Kristiansand. Vi gikk rundt, og stedet var formelig oversvømt av tiggere. Ei lita jente satt alene på noe putegreier og gynget frem og tilbake med det sørgeligste blikket noensinne. Senere da vi passerte henne, så hadde hun plutselig en lapp som vi så en annen tigger gikk med tidligere. “Jeg er fra romania, og er veldig fattig” osv… Jeg er ikke i posisjon til å betvile hennes fattigdom, men de har nå råd til å reise til Norge.

Dette er enda en detalj; ingen av dem prater tydeligvis norsk.

Poenget er at denne risikoen for at det er bander som herjer gjør at jeg har kommet frem til en konklusjon. Jeg har bestemt meg for fullstendig å boikotte utenlandske tiggere. Nå har du nok lest at jeg støtter generelt lite norske tiggere også, men det forekommer.

Jeg er iallefall ikke interessert i å sponse tiggere som egentlig har det greit økonomisk, men bare reiser fra by til by og land til land for å utnytte godtroende “rikinger”. Jeg er allikevel ikke i tvil om at det finnes tiggere som faktisk er oppriktige; men hvordan skal jeg kunne vite forskjellen?

Hva tenker og vet du om tiggere i Norge? Del gjerne dine erfaringer og tanker.

25 Comments

25 kommentarer

  1. Dæniel  •  Apr 1, 2009 @12:25

    Altså, uten å ha så mye peiling så tror jeg ikke at de som tigger har noe særlig med penger, men bakmennene har. Tiggere fra Romania er jo oftest sigøynere, (?) og de driver mye med slikt.

    Har selv vært i Romania, og det er helt likt der, bare at det er mer vanlig med barn som tigger der. Barna og de som tigger er selv fattige, men det hjelper ikke så mye å gi dem penger, siden de ikke nyter godt av det selv uansett. Derfor er det lurere å gi mat/klær, men det er kanskje litt rart å gjøre i Norge?

  2. Heidi  •  Apr 1, 2009 @13:34

    Jeg gir ikke til de jeg har grunn for å tro er del av noe organisert, selv om det er et kinkig spørsmål. De som sitter på gata blir tross alt utnytta av bakmenn, og det er grunn for å ha sympati og medfølelse med noen som hver dag må sitte og knele for småpenger på gata.

    Men, om jeg har råd (og faktisk har mynter på meg) gir jeg alltid til andre. I midten av tenårene jobba jeg frivillig på et “suppekjøkken” drevet av Frelsesarmeen, og der lærte jeg veldig mye om hva som foregår, hva pengene brukes til og hva det å få penger faktisk betyr. De som tigger gjør det jo for penger, men nesten like så viktig er oppmerksomheten fra enkeltmennesker, de som anerkjenner at de som står i filler med pappkoppen i hånda også er mennesker. For de aller fleste bare går forbi, som om tiggerne ikke skulle vært der i det hele tatt, og det gjør vondt. Derfor mener jeg at de som velger å ikke gi uansett alltid bør svare skikkelig når de blir spurt – “nei, beklager” e.l. – og tørre å se tiggerne i øynene. De som ikke vil “sponse rus” kan også tilby seg å spandere et måltid.

    Heidis siste blogginnlegg..Havresmåkaker

  3. Samuel  •  Apr 1, 2009 @14:44

    Dæniel:
    Det er nok mye sant i det; eksempelvis at en viss prosent går til tiggeren, men at mesteparten går til bakmennene. Hvorvidt de er sigøynere eller ei har jeg ikke snøring på.

    Det er kanskje litt merkelig å gi klær, men mat kunne kanskje fungert – selv om det ikke er så vanlig. Det er jo store forskjeller i kosthold og smakspreferanser, og mangel på kommunikasjonsmuligheter gjør jo at vi i så fall bare må gamble på hva vedkommende ville likt.

    Heidi:
    Det er nok vanskelig å vite hvem som er og hvem som ikke er organisert, det er derfor jeg har satt en absolutt nulltoleranse. Det er ikke for å være slem, men for å ha noe konkret å forholde meg til selv.

    Jeg støtter det å gi, men jeg har personlig problemer med å gi dersom jeg mistenker pengene går til dop eller alkohol. Å sponse et måltid er der et svært godt alternativ; men her møter du også problemet (spesielt på små steder) at vedkommende kan forvente samme oppmerksomhet hver gang du passerer dem. Alkoholikeren i byen her spiller veldig på det at jeg er hyggelig og imøtekommende, selv om jeg alltid sier “Beklager kompis, jeg sponser ikke alkohol”.

    At personene fortjener medmennesklig oppmerksomhet uansett om en gir eller ei er jeg 100% enig i, og 90% for dårlig til selv. Takk for den tankevekkeren!

  4. Maren  •  Apr 1, 2009 @15:40

    Jeg vet nok hvem han alkoholikeren i Grimstad du snakker om er, og egentlig er han veldig koselig… En dag jeg var på jobb skulle jeg bare opp på kiwi å handle noe mat. På veien ned på jobb igjen så jeg stakkar tiggeren. Han spurte meg. Men da hadde jeg faktisk ikke mynter, men gav han maten min istedetfor. Han blei kjempeglad! Det gjorde dagen min! Verd å prøve ut ;)

  5. Joakim  •  Apr 1, 2009 @16:30

    Dem sitter her i Grenland også, og jeg virkelig misliker dem der de sitter å tigger til seg penger. Mennesker som faktisk er fattige å tigger syns jeg synd på, jeg gir dem også penger noen ganger. Men disse utenlandske tiggerne kan neppe være veldig fattige når de kjører dyrere biler enn hva jeg selv har. Bakmenn kanskje sier sikkert folk nå, men jeg så en kar kommer kjørende i en ganske ny Volvo og satte seg ned noen meter bortenfor å tagg.

    Joakims siste blogginnlegg..Vil du kjøpe trusene mine?

  6. Samuel  •  Apr 2, 2009 @09:23

    Maren:
    Han er absolutt en koslig kar, men litt inntrengende iblant. “Kan du ikke bare stikke bort på butikken og ta ut en 50-lapp?” har han spurt meg et par ganger etter jeg har beklaget for å ikke hatt cash – og det etter han har spurt etter en tier :P

    Skal prøve det en gang, om jeg har noe mat på meg :)

    Joakim:
    Vel, å mislike dem er for min del å ta litt hardt i, men jeg misliker det dem gjør – nemlig at dem forsøker å utnytte vår samvittighet når dem allerede har greit med penger. Det stemmer nok at noen av dem ikke har bakmenn, men det er nok en del av dem som er ofre. Derfor syns jeg det er greit å ikke gi dem penger (fordi de får ikke nyte godt av det uansett), samtidig som jeg ikke syns det er greit å mislike dem “per default” – siden en aldri vet hvem som faktisk styres av bakmenn…

  7. Heidi  •  Apr 2, 2009 @10:15

    “Kan du ikke bare stikke bort på butikken og ta ut en 50-lapp?”

    Lol. Det er frekt da!

    Heidis siste blogginnlegg..Dyrevennlige menstruasjonsprodukter

  8. Spire  •  Apr 2, 2009 @10:58

    De er i Bodø og. Før var de bare sentralt i glasshuset og da flytta mennnesker som vil handle opp mot city nord og trekanten. Nå er de kommet dit og, så folk sprer seg igjen. De prøver å synge og hilse “hey man” osv. Jeg gir ALDRI tiggere penger.
    Disse synes jeg forresten ikke er så ille. Vi har fyllikene som sitter i glasshuset og drikker rødsprit, daglig er politiet innom for å jage de ut, sette de i arrest, eller ambulansen. Daglig. En av de kom bort til meg og spurte om jeg kunne gi han penger til en kaffe. Så sa jeg at jeg har ikke penger på meg. Så spurte han om jeg ikke hadde bankkort. Joda sa jeg, og hvis han ville ha kaffe, kunne han være med å kjøpe den. Det ville han ikke, jeg skulle heller gi han penger. Da gikk jeg. Han fulgte etter meg. Tok meg igjen og spurte om jeg ikke hadde penger, om jeg ikke måtte være så jævla rik og gjerrig. Begynte ¨å true meg med mer. Jeg har faen meg aldri vært så redd før i hele mitt liv. Han var på ingen måte edru.

    Hadde de enda bare gitt seg med ei nei :s

    Spires siste blogginnlegg..Svar fra sykehuset

  9. Maren  •  Apr 2, 2009 @11:37

    … Okai… Den var litt vel drøy. Det har han ikke spurt meg om, og hadde han spurt, hadde han ikke fått noe a meg lenger… En plass går faktisk grensa! Hvis ikke de tar nei for et nei, så! Nei vettuhva… Fysj…

  10. Samuel  •  Apr 2, 2009 @12:14

    Heidi:
    Ja, den er passe frekk ;)

    Spire:
    Shit, såpass har jeg aldri opplevd – men det er kanskje en gutteluksus. For en motbydelig mann; jeg tror nesten jeg hadde anmeldt det.

    Makan til frekkhet, det er utrolig hvordan de får seg til å gjøre slikt. Spesielt ovenfor såpass yngre mennesker. Huff…

    Maren:
    Mhm, I agree – men han spurte på en hyggelig måte og aksepterte et nei da jeg – atter en gang – sa “Sorry, men jeg sponser ikke alkohol” :)

  11. Joakim  •  Apr 2, 2009 @12:36

    Jeg skal være enig at mislike kan virke som et sterkt ord å bruke her, men når man blir forfulgt av en tigger gjennom hele byen å faktisk må dytte dem fysisk bort begynner man å mislike dem. Her i Grenland har enkelte av dem nemlig begynt å følge etter deg til du gir dem noe, de har heller aldri hørt om intimgrenser for de står som rett opp i ansiktet på deg. Derfor misliker jeg dem.

    Joakims siste blogginnlegg..Vinker sommeren velkommen

  12. Spire  •  Apr 2, 2009 @13:12

    Jada, jeg burde anmeldt det, men tenkte dessverre ikke så langt da. Så etter den gangen har jeg aldri en gang vurdert å gi dem penger.
    Værste er jo at her kjenner de deg igjen, så de kommer tilbake. Verre enn Jehovas Vitner.
    Og er de i riktig godlage prøver de å ta på deg eller plystrer etter deg. Er ikke for ingenting politiet patruljerer der.

    Spires siste blogginnlegg..Svar fra sykehuset

  13. Samuel  •  Apr 2, 2009 @14:01

    Joakim:
    Da skjønner jeg deg bedre ja…

    Spire:
    Veldig vanlig, akkurat som med Joakim her, å kanskje ta alle under en kam. Jeg gjør det samme selv mot innvandrertiggerne, så jeg har ingenting jeg skulle sagt – annet enn at jeg forstår…

  14. Espen S  •  Apr 4, 2009 @13:45

    Ærlig talt. Dere må da forstå at tiggere som spør etter ti kroner til en kopp kaffe, ikke drikker kaffe for pengene. Jeg synes det er greit jeg: det er en “forskjønnende omskriving”. Å hetse dem for at de ikke ønsker kaffe er bare hets, sånn som jeg ser det.

    Sigøynerne har jeg et annet forhold til. De er “profesjonelle tiggere” av kaste. De oppdrar barna sine som tiggere, og de burde selvsagt vært fratatt de barna. Det er ikke verdig å bli oppdratt til å være tigger. Men de er som dere sier fra Romania, vanligvis. Grunnen til at det er så mange sigøynere i Romania, er at Romania var et fristed dengang andre land hadde raselover.

    Jeg tror rumenerne angrer på det nå.

    Og jeg mener at man aldri, aldri, skal gi utenlandske tiggere på turne penger. De blir bare mer slitsomme.

  15. Kristin/andyboy  •  Apr 28, 2009 @16:00

    Du skakke gi penger til dem da! Dem bruker dem bare på dop! Gi dem heller mat! Dem sier dem trenger penga til mat, så gi dem mat da!

  16. Samuel  •  Apr 28, 2009 @16:04

    Kristin/andyboy:
    Hehe, han i Grimstad sier faktisk han vil ha penger til øl :P

  17. Jonathan  •  May 7, 2009 @23:03

    En gang jeg var ute på byn fikk jeg pusset skoen min av en av bergens “mange” skopussere. Jeg ga han det han sa det kostet, 20 kr, han pusset en sko og bad om 20 til, den sleipingen! Da ble jeg provosert, men smilte bare til ham, puttet en tjuer i munnen og spyttet den ned i gitarkassen hans. Så gikk jeg videre med en skinnende mørkebrun sko og en slitt lysebrun. Jeg var jo full, så det var litt kjipt dagen etter når jeg skulle ut på butikken, å gå med “forskjellige” sko….: )

    Jonathans siste blogginnlegg..SOTRAPEDO PRANK CALL

  18. Samuel  •  May 8, 2009 @06:54

    Jonathan:
    Hehehe, you got fooled! Helt ærlig så syns jeg slikt er utrolig dumt, for det er i mine øyne en vesentlig forskjell på tiggere og gatearbeidere. Pusser de sko for betaling så syns jeg gjerne de kan få betalt – men da skal de ikke lyve om prisen. Hadde jeg hatt skitne sko hadde jeg gjerne betalt 40 spenn for å slippe å pusse dem selv, om han sa det i utgangspunktet…

    Snakk om å pisse i sitt eget rede…

  19. Maren  •  May 8, 2009 @08:59

    Det kan godt hende det er forskjell på tiggere og gatearbeidere. Men de må da bare pusse skoa til de som ber om det? De kan jo ikke løpe til alle og en hver å pusse sko, for så å be om penger for noe man ikke har spurt om skal bli gjort!

    Det gjorde de i Egypt. Dritskummelt! Vi stod å skulle betale noe i en bod, og før vi visste ordet av det var skoa til pappa pussa. Vi bare… Øøøh… Takk? Så snill han var (!?) Siden han var så snill gav vi gav han litt. Men det var visst ikke 1/3 en gang av det han hadde planer om å få! Så *PFOFF* var det en haug av skumle egyptere rundt oss. Sånn skikkelig… Gjeng, liksom… Men vi vettu! Vi bare plasserte skoa i midten og gikk. Det var lite populært, MEN det funka! De skoa skulle jo kastes uansett… Alle bortsett fra pappa var glade for at de blei plassert der! ;)

  20. Jonathan  •  May 8, 2009 @09:29

    Nå skal jeg ikke nekte for at jeg KAN ha vært så bedugget at jeg misforstod ham eller ikke hørte helt etter.. Hmm.. kanskje jeg trodde at jeg allerede hadde gitt ham pengene uten at jeg hadde det likevel.. : /

    Maren: Satte dere bare fra dere skoene og gikk?! he he, den var fin!

    Jonathans siste blogginnlegg..JONATHAN OM DØDEN

  21. Maren  •  May 8, 2009 @09:52

    Hehe, Jonathan… Det er en mulighet det, kanskje? ;D

    Og ja! Vi satt fra oss skoa, og marsjerte bort! Haha… Dere skulle sett ansiktene på de skopusserene! Der blei de skikkelig sjokka! :D

  22. Samuel  •  May 10, 2009 @00:05

    Maren:
    Hahaha, for en historie! Utrolig irriterende at slike folk prøver å presse dere for penger da, det er jo faktisk litt småskummelt. Det dumme er (og jeg gjentar: pisse i eget rede) at det kan lett ødelegge for dem også.

  23. Malin  •  Jul 10, 2009 @19:46

    Jeg har alltid pleid å gi penger til tiggere, siden jeg var liten. Og jeg fikk alltid beskjed om at det måtte jeg ikke gjøre, for de kom bare til å bruke pengene på dop. Men så godtroende som jeg var/er, så fortsatte jeg å gi dem penger. Jeg tenkte alltid at kansje, bare kansje ville de bruke det på noe nødvendig som mat eller klær osv. Men nå den siste tiden har jeg sluttet helt. Eller nesten da. Jeg syntes det er så vanskelig å bare gå forbi dem. Selvom jeg vet at noen av de faktisk har penger og noen gjør det bare for kødd, men jeg vet jo ikke hvem som er særiøs og ikke har penger. Jeg prøver å gå forbi late som jeg ikke ser dem, eller “overse” dem, for de bruker det jo bare på dop uansett, som regel. Men da får jeg bare vondt inni meg. Jeg føler at jeg går der og har penger, og føler meg skikkelig dust, jeg har jo mer penger enn hva jeg trenger. Jeg kan kjøpe meg både mat og klær, det kan ikke personen som sitter der. Jeg prøver å la vær å gi dem penger med tanke på at de kjøper dop, men fortsatt, ikke alle gjør det.
    .-= Malin´s last blog ..Noen ganger skammer jeg meg over det å være menneske… =-.

  24. Malin  •  Jul 10, 2009 @19:47

    Jeg har alltid pleid å gi penger til tiggere, siden jeg var liten. Og jeg fikk alltid beskjed om at det måtte jeg ikke gjøre, for de kom bare til å bruke pengene på dop. Men så godtroende som jeg var/er, så fortsatte jeg å gi dem penger. Jeg tenkte alltid at kansje, bare kansje ville de bruke det på noe nødvendig som mat eller klær osv. Men nå den siste tiden har jeg sluttet helt. Eller nesten da. Jeg syntes det er så vanskelig å bare gå forbi dem. Selvom jeg vet at noen av de faktisk har penger og noen gjør det bare for kødd, men jeg vet jo ikke hvem som er særiøs og ikke har penger. Jeg prøver å gå forbi late som jeg ikke ser dem, eller “overse” dem, for de bruker det jo bare på dop uansett, som regel. Men da får jeg bare vondt inni meg. Jeg føler at jeg går der og har penger, og føler meg skikkelig dust, jeg har jo mer penger enn hva jeg trenger. Jeg kan kjøpe meg både mat og klær, det kan ikke personen som sitter der. Jeg prøver å la vær å gi dem penger med tanke på at de kjøper dop, men fortsatt, ikke alle gjør det.
    .-= Malin´s last blog ..Noen ganger skammer jeg meg over det å være menneske… =-.

  25. Samuel  •  Jul 28, 2009 @22:02

    Malin:
    Sant det. Godt noen enda har tro på menneskenes grunnleggende godhet Malin. Jeg har dessverre blitt avkortet litt i forhold til disse tiggerne, det er nok mitt tap også – ikke bare deres…

Legg igjen et svar

Warning: Undefined variable $user_ID in /customers/a/9/2/confusicus.com/httpd.www/wp-content/themes/disciple/comments.php on line 124

Allowed tags: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>




Bloggurat