25 kommentarer

1. Kille  •  May 2, 2009 @14:25
   

   Jeg har bestandig sagt at jeg gjerne skulle visst hvor mange unger som hadde konfirmert seg om det ikke fantes noen gaver knyttet til dette. Og hykleri i kirka finnes da til mange flere anledninger – i navn av den gode gamle tradisjonen og fordi “alle” gjør det ;)
   Hilsen ei som nektet å late som, både nå og da

2. Lars  •  May 2, 2009 @14:29
   

   I dag er vel ikke konfirmasjonen en bekreftelse-handling lengre (i praksis)… Det handler vel egentlig mer om å ta valget, for første gang. Dette er kanskje hyklersk med tanke på hva konfirmasjon opprinnelig er, men med tanke på hvordan kirken legger opp konfirmasjonstiden, opplever jeg det ikke (veldig) hyklerisk å konfirmere seg, som ikke-kristen.

   Det er vel heller kirken som har gått bort fra hva konfirmasjonen egentlig er?

   Larss siste blogginnlegg..Godt nok bevis?

3. Joakim  •  May 2, 2009 @20:31
   

   Jeg konfirmerte meg kristelig, men må ærlig innrømme det var pengene som stod i sentrum for meg den dagen, ikke det kristelige elementet rundt en konfirmasjon.

   Joakims siste blogginnlegg..Mimrestund

4. Maren  •  May 3, 2009 @14:03
   

   Jeg konfirmerte meg kristelig, for det var liksom “forventet”. Hele familien er kristen, og en del av vennene mine. Derfor konfirmerte jeg meg i kirka. Pengene var bare ett pluss (:
   Hadde jeg valgt selv, hadde jeg nok ikke konfirmert meg i det hele tatt. Jeg vet ikke. Har aldri tenkt på det. Har som sagt bare blitt forventet, og derfor ikke vært noe valg jeg har tatt selv.

5. Spire  •  May 3, 2009 @16:36
   

   Jeg konfirmerte meg kristelig, mest fordi jeg synes humanetisk konf. er noe forbarka tull. Skal man først gjøre noe, som i bunn og grunn er kristelig, så skal det gjøres kristelig, og ikke noe forenkla versjon for at ungene skal få pengene:P

   Jeg konfirmerte meg for å få familien samla, hvor vellykka det var, orker jeg ikke å begi meg inn på her, men jeg ga faen i pengene. Ville ha bunaden (noe som var ultimatet fra foreldrene mine og besteforeldre (farmor betalte sølvet, bestemor skjorta og monteringa, mamma og pappa betalte brodeinga osv).

   Spires siste blogginnlegg..Hjem!

6. Samuel  •  May 4, 2009 @10:20
   

   Kille:
   Er ikke uenig i det du sier om hykleri i kirken. Barnedåp er jo en god tradisjon for de tradisjonelle, uten at det er noe annet enn en tradisjon.

   Gavene tiltrekker nok svært mange konfirmanter; lurer på hvor mange som faktisk hadde fått samme oppfølging om de hadde stått på det at de ikke var kristne og ikke ville gjøre det i kirken. Helt sikkert en svært høy prosent!

   Lars:
   Det er nok rett det du sier der, men da syns jeg i så fall at kirken selv skal skifte navnet. Uansett er det jo hyklerisk å konfirmere seg om en ikke er kristen; som du sier så handler det tydeligvis nå om å ta valget – og velger noen noe annet enn kirken så bør dem vel ikke oppholde seg foran en fullsatt kirke og knele?

   Mener du virkelig at dette ikke er hykleri? Da bør du kanskje lese definisjonen på nytt:

   hy·poc·ri·sy (h-pkr-s)
   n. pl. hy·poc·ri·sies
   The practice of professing beliefs, feelings, or virtues that one does not hold or possess; falseness.

   Joakim:
   As did I, men er du enig eller uenig i at det er veldig dumt?

   Maren:
   Hehe, skjønner den. Vi har en tendens til å følge våre foreldres retningslinjer frem til vi når en viss alder – og har de bare lagt opp til konfirmasjonen uten at du egentlig har fått noe å si så er det kanskje vanskelig å si imot.

   Kanskje protesten min også bør omfatte foreldrene og samfunnet rundt? Mhm!

   Spire:
   Jeg er uenig i at humanetikerne gjør noe galt i det de kaller konfirmasjonen sin – for undervisningsmateriellet er helt topp. Det er navnet jég ikke liker – men godt vi kan være forskjellige!

   Spørsmålet jeg da retter tilbake til deg, Spire, er hvorfor i alle dager du insisterer på å gjøre noe kristelig – når du selv ikke tror på det? Blir ikke det enda dummere enn å konfirmere deg humanetisk?

7. Spire  •  May 4, 2009 @14:04
   

   Samuel: fordi jeg ser på konfirmasjonen som noe symbolsk, ikke noe som nødvendigvis er kristelig.

   Spires siste blogginnlegg..Hjem!

8. Samuel  •  May 5, 2009 @07:08
   

   Spire skrev:

   Jeg konfirmerte meg kristelig, mest fordi jeg synes humanetisk konf. er noe forbarka tull. Skal man først gjøre noe, som i bunn og grunn er kristelig, så skal det gjøres kristelig, og ikke noe forenkla versjon for at ungene skal få pengene:P

   Spire:
   Eeh, jo, det gjør du jo tydeligvis…

9. Dan  •  May 6, 2009 @08:38
   

   Når man konfirmerer seg utenfor kirken bekrefter jo man sin overgang fra barnelivet til det voksne liv. Jeg syntes konfirmasjon passer godt for dette overgangsrite, være seg kristen, satanist eller hykler. Ang. kirkelig konfirmasjon av ikke-troende er jeg helt enig, men dette skjer når folk er såpass unge at langt fra alle faktisk har gjort seg opp en mening. I tilegg ligger det nok litt press fra familien bak i mange tilfeller og som 15åring er det ikke alle som har “baller” nok til å gå mot sin egen familie.

10. Samuel  •  May 6, 2009 @10:02
    

    Dan:
    Bekrefte overgang til voksne liv? Hæh? Som om den overgangen kommer i 14-15-årsalderen ;)

    Det å ikke ha baller til å si imot sin egen familie tror jeg understreker det faktum at det ikke handler om voksne mennesker, men kanskje at man har påbegynt overgangen. Det er uansett ikke noe man trenger å ‘bekrefte’, for det skjer automatisk.

11. Dan  •  May 6, 2009 @16:38
    

    Ti minus poeng for å bruke “trenger ikke” argumentet. Det er snakk om et ritual, både i kristen og ikke-kristen sammenheng, og ingen TRENGER ritualer.

    Man trenger ikke lengre tilbake i tid en til besteforeldre genrasjonen vår, der var det veldig vanlig å måtte reise på sjøen eller komme seg i arbeid når man var rundt 15 år. Da er det naturlig å feire denne overgangen men en bekreftelse av starten på det voksne liv.

    En annen ting er at kirken er meget sparsomelig på informasjon ang. alternativer til konfirmasjon. Når vi ble konfirmert fikk vi ikke vite en døyd om andre muligheter, så det virker som kirken prøver å snike til seg flest mulig hyklere.

12. Samuel  •  May 7, 2009 @07:06
    

    Dan:
    Ti minuspoeng for å gi meg minuspoeng for ordbruk. Innen kristen sammenheng så er dåpen et nødvendig ritual, og kirken mener at konfirmasjonen er noe man trenger som kristen. Nå kan du naturligvis hevde at man ikke trenger religion i hele tatt, men jeg håper du selv ser at det er et argument uten relevans i denne debatten :)

    Selv om en går 50 år tilbake i tid så er det fremdeles ikke slik idag. I andre tider har barn begynt arbeidslivet både tidligere og senere. Burde ikke da dette overgangsritet skje når man evt. begynner i arbeidslivet? Det er jo veldig hensiktsløst å plassere et rite da det var vanlig for x år siden, når det ikke er slik nå lengre.

    At kirken er sparsommelig forstår jeg. Det er jo strengt talt ikke kirkens ansvar å si “Hey, dere trenger ikke komme hit – det finnes jo andre alternativer”. Ansvaret der ligger heller mer hos skolen.

13. Dan  •  May 7, 2009 @12:37
    

    Hele diskusjonen bunner i at du mener latinske ord og tolkninger bør være fjernes ut fra den norske og engelske spåk, mens jeg er uenig.

14. Dan  •  May 7, 2009 @12:38
    

    Fader fikk trykka på Submit litt tidlig der. Du skjønner essensen med litt klein ordføring :-)

15. Samuel  •  May 7, 2009 @14:13
    

    Dan:
    Ikke helt, men jeg mener at dersom man de siste 1500 årene har brukt et ord til en ting, så bør det gjelde som forklaring på det ordet uansett hva en eldgammel latinsk definisjon sier. Selv om ordet “Konfirmasjon” stammer fra et latinsk ord med flere variasjoner, er fremdeles den norske definisjonen av ordet følgende:

    konfirmasjon
    subst. m konfirmasjon () [kunfɪɾmɑˈʃuːn]

    1 bekreftelse, stadfesting og
    2 kirkelig handling som stadfester dåpen

    DEN definisjonen bør ligge til grunn for bruken av ordet i Norge.

16. Spire  •  May 7, 2009 @15:50
    

    Du er ekstremt opptatt av ordbøker Samuel, de er ikke fasiten på alt, selv om du tydeligvis tror det.

17. Samuel  •  May 7, 2009 @16:02
    

    Spire:
    Nei, det er ikke det jeg er – jeg er vel kanskje heller opptatt av språk i så fall. Språk er noe vi alle bruker til å kommunisere, og det bør følge regler slik at alle skal forstå hverandre. Iallefall i så stor grad som mulig. Ordbøkene bruker jeg bare når jeg må understreke et poeng som de jeg diskuterer med ikke ser.

18. anonym  •  May 8, 2009 @14:47
    

    Er enig i det du sier om at de ikke-kristne konfirmasjonsalternativene har bra undervisning. Rus, holdninger, osv er noe man bør lære om i kirken også.

19. Samuel  •  May 10, 2009 @00:07
    

    anonym:
    Så absolutt! Kirken burde hive inn litt mer undervisning enn kun det kirkelige, om de ikke allerede har gjort det, for det er tross alt svært viktig kunnskap på vei inn i det voksne liv. De må bare passe på å ikke undervise med pekefingeren :)

20. Dan  •  May 10, 2009 @10:30
    

    Ordbøker er jo ganske dynamiske, så hva når(hvis) det kommer en revidert utgave som ser slik ut:

    konfirmasjon
    subst. m konfirmasjon () [kunfɪɾmɑˈʃuːn]

    1 bekreftelse, stadfesting og
    2 kirkelig handling som stadfester dåpen
    3 rituale for å markere overgangen fra barn til vosken

    Hadde du endra standpunkt etter Norsk språkråd(eller hva de kaller seg) eller stått ved ditt gamle?

21. Samuel  •  May 10, 2009 @11:37
    

    Dan:
    Hvorfor forholde seg til ikkeeksisterende eventualiteter?

    Faktum er nemlig at ordet har hatt den betydningen i svært lang tid, og dersom Norsk språkråd hadde “gitt etter” og omformulert ordboken så hadde fremdeles den opprinnelige betydningen vært lik. Så nei, jeg tror ikke det. Jeg brukte ordbokens definisjon rett og slett for å understreke et poeng; nemlig at ordet har en definisjon, og at det ikke bare er meg som sier det. Hadde ordboken blitt forandret hadde nok jeg hevdet at det var galt av dem å la dårlig navngivning på nye tradisjoner påvirke norsk språk.

22. Dan  •  May 10, 2009 @21:02
    

    En ikke-eksisterende eventualitet føler jeg blir feil ordbruk her, når noe først er en eventualitet er det jo gitt at det er ikke-eksisterende siden det faktisk er en eventualitet?
    Jeg er i tillegg ganske nysgjerrig på hvor fant du dette faktumet du presenterer, hadde vært morro å sett en sikker kilde som underbygger påstanden din. Og, et faktum burde vel inneholde mer spesifikke fakta en den ganske upresise formuleringen “svært lang tid” ?

    Dette er tydligvis en diskusjon om definisjoner av definisjoner er passende og det er stort rom for personlig tolkning, så vi kan vel konkludere med at vi har ulike tolkninger av samme definisjoner.

    koz!

23. Heidi  •  May 26, 2009 @16:01
    

    Konfirmasjon brukes i betydningen bekreftelse uansett hvordan man ser det, og det er ingen grunn for å bruke ordet konfirmasjon om andre overgangsritualer enn der man bekrefter noe, som den kristne konfirmasjonen er en bekreftelse av dåpen. Jeg syns godt at de ikke-religiøse alternativene kunne vært kalt noe annet enn konfirmasjon. Jeg forstår ikke hvorfor andre skal insistere på å bruke dette ordet om sine ritualer, da man med fordel kunne valgt et som i større grad viser til disse ritualenes egentlige betydning og funksjon. Slik konfirmasjon brukes om alt mulig i dag, er den i ferd med å miste sin betydning, og det er trist. Men det har selvfølgelig ikke bare med ord å gjøre. Den kristne konfirmasjonen er blitt mer tradisjon enn en religiøs handling, og dermed en ganske tom handling, i at så mange gjør det automatisk uten å reflektere noe særlig over det. På samme måte som at dåpen er blitt et tomt rituale for mange, i at ikke-kristne døper barna sine ut av tradisjon, og det er igrunn bare tullete.

    Heidis siste blogginnlegg..Om å diskutere som venner

24. Samuel  •  May 27, 2009 @07:49
    

    Dan:
    Det er vel ikke snakk om definisjon av definisjoner, da definisjonen er klar og uten rom for de største tolkningene. Som jeg sier; det er ordets opprinnelige kilde som hadde flere tolkninger. Ordet ‘Konfirmasjon’ har ikke det.

    Heidi:
    Jøss… Vi er endelig enige! Dette er en milepæl i vår historie!

    Det ER synd at selv i kirkelig sammenheng så tillates det å avvike fra trospoenget i ritualene, og at så altfor mange utfører dem kun fordi det alltid har vært slik. Det er utrolig mange foreldre som lyver og sier de skal oppdra barna sine ifølge kristen tradisjon – foran en fullsatt kirke. Jeg forstår ikke hvordan de får det til. For øvrig er jeg kristen men vil ikke døpe barna mine.

25. Heidi  •  May 28, 2009 @01:42
    

    Hehe :)

    Foreldrene mine er/var baptister, så jeg ble bare velsigna, men så voksendøpte jeg meg for å konfirmere meg i Statskirka. I dag syns jeg det var et ganske merkelig valg, men jeg tenkte ikke noe særlig over det da – for meg var det min første mulighet til å selv velge trossamfunn – og det var heller ingen som utfodra det at jeg skulle konfirmeres attpåtil dåpen, snarere det motsatte. Likevel, jeg var blant de veldig få i konfirmasjonsgruppa som faktisk var kristen.

    Det er ikke det at jeg syns kirka bør være ekskluderende, men jeg mener den forsømmer medlemmene ved å ikke utfordre dem mer, det er jo meningen at vi skal utvikle oss gjennom religionen vår.

    Heidis siste blogginnlegg..Om å diskutere som venner

Legg igjen et svar