Kontakt
Abonner
May 4, 2009 
Det er rart.. dette med fotballhysteri… Helt siden jeg spilte Championship Manager 97 (tror det var 97) med Barcelona, hvor jeg hver eneste gang jeg startet en sesong begynte med å kjøpe Erik Nevland – så har jeg likt denne spilleren til tross for at jeg ikke vet noe som helst om hans sportslige prestasjoner. Jeg eller noen av mine venner fant ham ved en tilfeldighet, og han hadde statistikk og evner som overgikk det meste av de profesjonelle spillerne den sesongen av spillet, i tillegg til at han var svært ung. Det førte jo til at alle kjøpte ham til sitt lag, på hver sin versjon av spillet.
Det jeg merker nå er at hver gang jeg nå hører om Erik Nevland, så tenker jeg på en spiller som er utrolig flink! Som virkelig kan drible seg gjennom sine motstandere og som burde sitte på toppen av tronen. I virkeligheten spiller han for Fullham. Fullham er et passe kjipt lag som i flere sesonger har kjempet for å forbli i Premier League og aldri gjort noe særlig av seg, men han har proffstatus da – så han smiler nok iallefall litt bredt. Poenget et at jeg rett og slett bare må innse at Erik Nevland er en ok spiller, men ikke den ultimate fotballspilleren jeg en gang trodde han var og ville bli. Jeg må innse at jeg tok feil.
…
Jeg klarer det ikke. Hver eneste gang jeg hører navnet hans, dukker det lille minnet om hans fantastiske statistikk opp, og jeg tenker atter en gang “Wow, for en spiller!”. Mitt hode er låst fast i en slags hypnose hvor jeg ikke klarer å glemme det gode, og ikke klarer å huske det dårlige eller middelmådige.
Hmmm…
Det er vel kanskje litt sånn det er med fotballfans også – de digger selv om laget ikke nødvendigvis spiller bra… De mimrer om seire og pokaler de aldri vil se igjen, og fryder seg over den tilfeldige seieren en gang hvert skuddår. De syter og klager over tapene; noen går så langt at deres humør daglig blir preget av lagets prestasjon; og alt som trengs er å innse sine dårlige valg og ta mer kvalifiserte valg.
Hmmm…
De klarer det heller ikke. Selv om laget deres hadde spilt seg ned i 6. divisjon så hadde de vært stakkarslige ofre av denne hypnoseliknende transen som ikke slipper taket på dem, og drar mye av selvrespekten deres ned i søla når den får dem til å proklamere sin kjærlighet offentlig – samtidig som de påstår laget sitt er det beste uten noen form for forbehold. Et destruktivt ballegrep som ikke later til å slippe taket tross at alle objektive fakta peker i andre retningen.
Altså…
Jeg tror jeg endelig forstår dem. Delvis. Ikke hooligan-delen. Ikke “vi-er-best”-delen. Den delen som gjør at de holder fast på sin affeksjon. Den delen som gjør at de aldri forandrer mening.
Jeg mener… Navnet Erik Nevland henger fremdeles fast i meg. Det er dumt, men jeg står iallefall for det. Begrunner det med at på CM97 så var han en kongespiller, for det var han virkelig. Akkurat det samme som disse stakkars supporterne – som i tillegg til å bemerke seg navnet faktisk tilskriver seg det og sier ‘vi’ når laget omtales. Som forteller at ‘vi’ gjorde det bra for ti år siden, eller at ‘vi’ vant de tre siste kampene mot Manchester United.
Det å velge et favorittlag.. det er kanskje ikke det smarteste en kan gjøre, for det går nesten alltid på subjektive fakta. Allikevel så får de min kudos for at de klarer å holde fast på idiotien.
Litt respekt står det nemlig av et så dumt valg!
18 Comments 
