Liten oppdatering, siden dette tar så lang tid. Jeg har ikke fått noe svar enda, men fikk en melding om at svar skulle komme. Kommentaren jeg la ut var for lang, så det står enda “det jeg skrev ble for langt, så jeg legger det som en kommentar heller”, bare at kommentaren er fjernet. Nå spurte jeg hvem som hadde gjort dette og hvorfor… Jeg skjønner at DU er provosert av denne gruppa – jeg skrev ikke noe galt en gang – kan ikke se selv at jeg har rakket ned på noen her… men allikevel er kommentaren min borte. Jeg ser for meg at jeg snart blir kastet ut!
Huff… men skal holde deg oppdatert!

Anita:
Alt jeg skrev og kommenterte ble slettet idet jeg ble kasta ut av gruppa og blokkert. Så ja, du har helt riktig – kritiske bemerkninger settes ikke pris på, aksepteres ofte ikke en gang.

Jeg er helt enig i din approach, problemet er bare at det er 2-3 ildsjeler som er på den gruppa om fyrer opp under hennes hat mot barnevernet, og egentlig bare gjør situasjonen verre. De klarer ikke å innse at deres deltakelse der kan ødelegge for både Natasha og hennes mor, og fortsetter å fyre opp under hennes kampanje. Får henne til å offentlig si ting som “Jeg skal aldri samarbeide med barnevernet igjen”, noe som i verste fall kan gjøre det enda vanskeligere å få barnet tilbake.

Jeg håper du oppdaterer meg på responsen du får, for dette er interessant. Jeg har ikke tilgang til gruppa lengre, så jeg kan ikke se det selv. Men forbered deg på å bli slaktet :(

Jeg leste nettopp gjennom veggen til denne gruppa – for det første fant jeg INGENTING med ditt navn på, og for det andre virker det som om alle som ikke sier “stå på, dette går bra” blir slettet og blokkert og rakket ned på!
Kjenner jeg blir provosert! Så jeg joina og skrev på veggen selv jeg – så får vi se om jeg får noen svar…
Jeg satt å tenkte på det at hvis hun hadde skrevet noe annet som beskrivelse på bloggen, kunne hun fått mye mer støtte… for eksempel:

Jeg heter …. og har ei datter på …. Jeg er narkoman og har nå vært rusfri i ….. dager. Jeg elsker dattera mi over alt på denne jord, men barnevernet har tatt henne fra meg. Jeg gjør hva som helst for å få henne tilbake! Er takknemlig for alle innspill, råd og støtte!

Hadde dette vært beskrivelsen tror jeg folk hadde vært enda mer støttende – rusmisbrukere kan faktisk få styr på livet sitt de også! Men det virker ikke som om denne jenta har innsett sannheten om seg selv helt. Jeg fant heller ikke innlegget som Nina T refererer til, men det er ikke sikkert at dette var på veggen…

Dette skrev jeg på veggen (litt forsiktig til å begynne med):
Jeg meldte meg inn i gruppen fordi jeg hadde en del spørsmål… men når jeg leser nedover ser det ut til at spørsmål er utelukket? Det virker som det er mye usaklig som fåregår nedover – folk blir kalt idioter fordi at de ikke er enige, eller lurer på ting…
Jeg har fått med med at det er rus som er problemet her, stemmer det? I slike tilfeller er vel barnevernet ganske raske? Men så lenge man samarbeider med de og gjør det man må, pleier det gå bra. Jeg vet ikke noe om denne situasjonen, og vet ikke en gang hva jeg skal mene, informasjonen er lite utfyllende og taler vel heller mot deg (sett med øyne fra ei som ikke har hørt om dette før).
For det første reiser det spørsmål om hvorfor du var på et behandlingssted, hvorfor personalet der mener at du ikke er egnet, hvorfor du hintet til personen på døren til at dattera di satt alene (hvorfor du ikke bare løp tilbake liksom – uavhengig av om hun satt i vann eller ikke).
Introduksjonen til denne gruppa blir feil for min del – og behandlingen av de som har stilt spørsmålene før meg gjør det jo ikke bedre. Men kanskje jeg får svar allikevel?

Kristin: Ok, jeg skal besvare dine argumenter så saklig jeg bare klarer:

For det første så er ikke antallet medlemmer et problem for saken Tonje/Natasha. Det er et nettsamfunnsmessig problem at folk helt ugjennomtenkt melder seg inn i slike grupper. Eventuelt er det et samfunnsmessig problem at mennesker gjør det samme, bare gjennomtenkt, og da egentlig sier at “Barnevernet burde ikke ta barn fra foreldre som helt åpenbart ikke kan ta vare på dem”.

Jeg sier at hun, ved å opprette en slik gruppe, egentlig bare viser at de har gjort en øyensynlig riktig vurdering av saken, og at hun driter seg ut fordi hun senker muligheten for at hun skal få barnet tilbake.

For øvrig er jeg ikke medlem av gruppa, og var det en periode kun for å diskutere saken.

Jeg syns, basert på det hun skriver, at det er det beste at barnevernet har gjort som de har. Min mening er ene og alene at det er uheldig å oppføre seg slik som hun gjør – og at hun ødelegger mulighetene sine enda mer.

Du har dessverre misforstått meg med mesteparten av kommentaren din;
jeg sier ingenting om at bv ikke klarer seg, gråter seg i søvn, sliter, ikke kan fordra å bli mislikt. Jeg skriver ikke dette innlegget og påfølgende kommentarer av sympati for dem heller. Det er oppførselen til barnets mor jeg reagerer på.

Jeg synes du har litt lite argumenter til at du klarer å overbevise meg her, Samuel.

Jeg siterer deg: “Klart er opprettelsen av gruppa samt antallet medlemmer et problem”.
Mitt svar: For det første, så blir din første setning litt lite smart å komme med av den grunn at du ikke vet om det er et problem. Har du skriftlig fakta info på at det er et problem? Jobber du selv i bv? Tror du det er eneste hets bv har fått oppigjennom mange, mange år? De klarer seg jo fortsatt. Og mange av medlemmene leser overskriften om Natasha skal hjem til mamma og det i seg selv høres jo fornuftig ut og mange trykker kanskje “bli medlem” uten å vite verken hvorfor Natasha ikke er hos mammaen sin eller hvem hun eller mor er.

Videre sitat av deg: “At over 300 mennesker leser den historien og fremdeles er medlemmer der, sier mye om hvor ukritiske mennesker er nå til dags, og hvor lav standard for oppdragelse som kreves”.
Mitt svar: Men du er jo selv med i gruppen. Du har kanskje “godkjent grunn”, men hva vet du om andres grunnlag for å være med i den? Kanskje mange av de er med av samme grunn som deg..

“At hun i tillegg går så hardt mot de som faktisk har kontrollen på barnet hennes, vil heller ikke tale positivt for hennes del. Det at man ikke tenker oss mer om før man legger ut slike opplysninger (som i seg selv er negative for hennes del – og igjen resulterer i at sannsynligheten for at barnet kommer hjem minker) er uheldig”.
Mitt svar: Men du er jo imot at hun får beholde barnet sitt..Iallfall slik jeg har tolket det, så da er det jo bare bra at hun dummer seg såpass ut at hun mister det..Eller? Hvem andre går det utover i denne saken? Jeg tror ikke bv bryr seg så altfor mye om en liten guppe laget av en desperat mor..

Og jeg tror bv klarer seg veldig fint selvom en slik gruppe er opprettet. Jeg har sett verre ting på facebook for å si det slik. Det vil alltid være mange som er for bv og mange som er imot..Kanskje “alle” de som er imot samler seg på denne gruppen. Men såvidt jeg så sist, så var det bare en 300++ medlemmer i den og det er virkelig ikke et urovekkende tall altså.

Tenk på alle som er for..

Det er oppført negative grupper om arbeid innen psykiatri og rus også, og der er det svært mange flere medlemmer. Det er jo heller ikke positivt. Det er mange som har blitt skremt bort fra å få hjelp for sitt strev fordi det er mennesker som skriver skremselshistorier fra sine opplevelser på psykiatrisk avd osv..

Det vil alltid være slik. Spesielt der det er arbeid med mennesker primært vil det være mange meninger for og mot..

Alle har forskjellige opplevelser, erfaringer, tanker, følelser, meninger osv og da kan man nesten ikke forvente annet..

Nina T.: Godt at noen kan komme med konkrete eksempler på hvorfor man bør samarbeide med BV!

olec: Er faktisk enig med deg her; ingen gjør så mye riktig. Allikevel er jeg overbevist om at de i den største majoriteten av saker handler til det de mener er barnets beste.

Kristin: Klart er opprettelsen av gruppa samt antallet medlemmer et problem. At over 300 mennesker leser den historien og fremdeles er medlemmer der, sier mye om hvor ukritiske mennesker er nå til dags, og hvor lav standard for oppdragelse som kreves. At hun i tillegg går så hardt mot de som faktisk har kontrollen på barnet hennes, vil heller ikke tale positivt for hennes del. Det at man ikke tenker oss mer om før man legger ut slike opplysninger (som i seg selv er negative for hennes del – og igjen resulterer i at sannsynligheten for at barnet kommer hjem minker) er uheldig.

At folk har delte meninger om en instans som fratar noen sine barn er åpenbart. Noen ser at de endelig reagerer, andre opplever å miste det kjæreste de har.

Hmmm…Denne saken er meg litt interessant..Beklager langt innlegg.

Jeg er veldig enig i at denne Tonje kanskje ikke burde ha opprettet en slik gruppe, men samtidig, så er det vel strengt tatt ikke gruppen i seg selv, antall medlemmer der inne osv som er problemet her? Da jeg så gruppa hoppet jeg pent og pyntelig bort fra den. Jeg kjenner ikke denne Tonje og vil derfor være ytterst forsiktig med å uttale meg for mye om denne konkrete situasjonen. For alt jeg vet kan det være noen som har opprettet gruppa som et lite stunt (noe som isåfall er særdeles patetisk i seg selv).

At hun har noen litt spesielle uttalelser på gruppesiden sin er heller ingenting jeg mener er grunnlag godt nok for å kunne uttale seg om hun er god nok mor for barnet eller ei. Samtidig er det klart at jeg også stiller meg både skeptisk og med vantro til hennes opplysninger rundt håndtering av sykt barn, det skal sies. Det anser jeg som forkastelig dersom hennes fortelling av hendelsen stemmer. Jeg føler jeg kan uttale meg om hendelser beskrevet, men hennes rolle som mor generelt kan jeg ikke uttale meg om da jeg ikke kjenner vedkommende.

Når det gjelder barnevernet, så tror jeg alle har delte meninger der og en diskusjon det aldri går an å bli enige om. Noen har gode opplevelser med dem. Andre føler seg forlatt, forbigått. Noen synes de griper inn for sent. Andre mener det skjer for fort. Alt dette bygger på egne erfaringer med dem og de som ikke selv har hatt noe med bv å gjøre, danner seg naturlig nok en oppfattelse av deres arbeid ut ifra medias skriverier. Og så har du de som kjenner noen som jobber i bv og har gode relasjoner til den ansatte som nabo eller annet og får derav et godt syn på bv. Har ei venninne som har opplevd sistnevnte eks, men ingen tidligere erfaring med barnevernet generelt.

Alle disse tanker, oppfatninger, meninger er både normale og også akseptert slik jeg ser det. Selv har jeg hatt et blandet syn på bv ettersom jeg selv har vært i deres system som barn. Det er klart at slike erfaringer setter spor på enten positiv, negativ eller blandet måte. Og dessverre, iallfall for min egen del, så er mange veldig flinke til å dømme ut ifra en erfaring, en artikkel osv..Det er menneskelig. Barnevernets ansatte er dessuten mennesker som oss andre og gjør også feil i blant. Ja, det skrives mye negativt om bv i mange medier, men er ikke det naturlig da at det negative kommer frem i avisen? For hvis deres positive arbeid skulle skrives om hver gang, så hadde det nok blitt mange flere skriverier.

Jeg synes det er utrolig viktig å tenke 150 ganger igjennom livssituasjonen sin, stabiliteten i livet med evt partner, økonomi osv før man velger å fø et uskyldig menneske til denne verden..Barnet er ikke skyld i at han/henne blir født inn i denne verden..Derfor skal det heller ikke måtte lide under andres valg..

Jeg er sikker på at barnevernet gjør rett i 99,9% av alle saker,

Snakk om overdrevet tro på et system som flere ganger er blitt kritisert av bl.a. FN. Norge er blitt dømt to -2- ganger i Haag grunnet barnevern. Våkne!

Jeg mistet jenta mi pga at rusmisbruk og barn ikke hører sammen.Tilslutt kontaktet jeg bv selv fordi jeg trengte hjelp.Visste de kom til å bli kontaktet uansett pga min søknad om LAR behandling. Og det er også derfor Tonje har mistet sin datter.Pga Rus. Jeg fikk en beskjed jeg. Kom deg på institusjon og kom deg på beina igjen. Klarer du dette så får du barnet ditt igjen. Og nettopp d har jeg gjort. Jeg har tatt imot hjelpetiltak barneværnet har tilbydt meg, fordi jeg visste at jeg trengte hjelp. Alt ifra å jobbe med samspill, trygghetssirkel, og alle andre ting som kan bli svekket om du har hatt et problem med.rusmisbruk.
Jeg har vært innlagt med Tonje i nesten 1 år på institusjon, og først når det har gått et år og hu får kniven på strupen gidder hu å ta imot foreldreveiledning.
Det har vært benektelser på benektelser.Og d har også vært rus inn i bildet. Og dette vet du godt selv Tonje for dette har meg og deg snakka om flere ganger. Jeg var der selv før jeg innså at de kanskje hadde litt rett. Nå syns du kanskje at jeg er frekk Tonje, men sannheten kommer alltid for en dag. Det går ikke an å gi sjanse på sjanse når det er et barn det er snakk om.
Men jeg står på mitt. Å samarbeide med BV er absolutt det beste. En må tenke på hvorfor barnet kom inn under BV i første omgang.

(hentet fra facebook for å klargjøre situasjonen)

Anba: Det er vel ingen tvil om at så lenge moren faktisk kan ta vare på barnet, så er det best for barnet å være hos sin biologiske mor. Jeg er derimot i tvil om Tonjes evne til å ta vare på Natasha – og dersom det er tilfelle mener jeg hardnakket at det er bedre for henne å få en ny familie.

For å legge til; en artikkel som sier at barna kun skal tas bort fra foreldrene om de mishandler dem til en slik grad at alle kan se det, er ikke en artikkel jeg tilegner noe særlig vekt. Det er riktig at foreldres primære oppgave er å vise kjærlighet og omsorg – men inkludert i det er også en del praktiske gjøremål dersom personen er mentalt og fysisk kapabel til det.