Foto: Geir Einarsen

Da er første dag av 14 kroner dagen i 14 dager gjennomført, og jeg ønsker å dele mine erfaringer så langt. Jeg kommer ikke til å gjøre dette for hver dag, men for de dagene jeg føler jeg har noe nytt å komme med som er relevant for saken.

Hva det er?

Prosjektet går ut på å leve for 14 kroner dagen i 14 dager. Her har man regnet seg frem til at 14 kroner dagen er en god tilnærmelse til fattigdomsgrensen, og det er den økonomiske situasjonen man skal erfare og lære av. Totalt har en 196 kroner som en kan fordele på to uker.

Hvorfor jeg gjør det

“Det handler om en bevisstgjørelse av hva vi lever av, og hvor mye vi forbruker. Det handler om global urettferdighet og å se gledene og fordelene en har i Norge. Det handler om å kjenne på kroppen hvordan det er å spise det samme over lengre tid. Det handler om å informere sine venner og bekjente om hva som faktisk skjer her i verden. Det handler om å ikke vende et blindt øye til verden.”

Hvordan jeg går frem

Det er jo ingen tvil om at man må planlegge godt hva man skal spise og gjøre. Som nevnt før har jeg og kjæresten slått oss sammen, og vi har dermed 392 kroner å fordele. Vi har da gått til de rimeligste stedene og handlet det vi mener er nødvendig for å klare disse to ukene.

Handlelisten

Det er noen småting som mangler, har ikke kvitteringene for meg, men som det går frem av listen så er ikke alle pengene brukt opp, men det er heller ikke handlet pålegg enda og ferskvarer som grønnsaker må kjøpes inn ved behov. Basisvarene har vi nå, og vi kan lage mange middager ut av disse ingrediensene.

Jeg har også tillatt meg å benytte meg av krydder, olje og såper som jeg allerede har. Dette har jeg avtalt sammen med kjæresten og vi har besluttet å trekke bort 12 kroner fra totalbudsjettet for å dekke inn dette. Det kan diskuteres hvor korrekt dette er, naturligvis, men det er vår tilnærmelse.

Første middagen

Første middagen ble laget igår, og var en hyggelig overraskelse. Den ble laget av 3 dl ris, 1 terning kjøttbuljong, 2 gulrøtter, og 6 fiskepinner.

Risen ble kokt som vanlig, men med en terning kjøttbuljong i, og ble tatt av før alt vannet var kokt bort. Gulerøttene ble skivet opp og stekt i litt olje, før fiskepinnene ble stekt i samme panne. Til sist tok vi risen oppi stekepannen, surret det litt sammen, og spiste. Jeg kan ikke si noe annet enn at jeg syntes det var kjempegodt.

Mat generelt

Vi har lagt opp til en kombinasjon av grønnsaker og krydret ris/pasta til middagene, og brødskiver med First Price pålegg til resten av måltidene. Sett over det hele så er jeg sikker på at vi kommer til å ha igjen store mengder av både ris og pastaen etter disse to ukene, og jeg tror vi fint vil klare å holde oss innenfor budsjettet.

Det var rapporten fra dag en, kom gjerne med tilbakemeldinger eller spørsmål om det er noe du lurer på!

Dette er nok ikke den mest relevante eller engasjerende saken i verden, men det er noe jeg har tenkt litt over i det siste. Vi har nemlig de aller fleste av oss noen merkelige, gode eller helt absurde påleggskombinasjoner vi liker, og ofte når jeg forteller om mine favoritter så får jeg rare blikk.

Så idag tenkte jeg at jeg skulle si “Hey, dette liker jeg – hva liker du?” :) Rett og slett.

Pålegg er nemlig noe vi spiser hver dag, og de aller fleste av oss har mange typer pålegg i kjøleskapet. Mange av oss har også forsøkt å kombinere litt utover hva mamma og pappa har lært oss.

Helt vanlige kombinasjoner

Disse får jeg ingen reaksjoner på; alle ser på dem som universelle

• Ost og skinke
• Nugatti og banan
• Ost og jordbærsyltetøy

Litt uvanlige kombinasjoner

Her får jeg en sjelden gang et måpende ansikt, eller et “HÆH???”

• Italiensk salat og skinke
• Kaviar og majones
• Nugatti og agurk
• Makrell i tomat og majones
• Nugatti og peanøttsmør
• Ost og nugatti
• Fiskepudding og ketchup

Den rareste kombinasjonen

Denne reagerer ALLE på… Skjønner ikke det!

• Bringebærsyltetøy og majones

Annet rart

Artige eksperimenter “gone right”.

• Brunostsmørbrød (altså brunost i mikrobølgeovn)
• Nugattismørbrød (altså nugatti i mikrobølgeovn)
• Lapskaus med brunostbiter i

Forklaringer

De fleste av disse kombinasjonene er egentlig veldig vanlige, men grunnen til at jeg har plassert mesteparten i “litt uvanlige” er at folk har reagert med vantro når jeg har sagt det. Det jeg kan si er at jeg har kvalitetssikret alle disse selv, og jeg syns personlig det er veldig godt. Det er egentlig morsomt å se hvor mange varianter av ost og/eller nugatti jeg har testet.

Når det kommer til den rareste komboen, så prøvde jeg det fordi jeg hadde hørt noen andre likte det – og jeg ble positivt overrasket. Det høres grusomt ut, men man kan jo ikke la det stoppe en når andre sier det smaker godt.

Brunostsmørbrød må prøves for å forstås; men det er mange som er kjent med å varme brunostskiver på bål, dette er bare en “hverdagsforenkling” av dette. I sannhetens navn så hadde jeg aldri hørt om bålversjonen før jeg forsøkte mikroversjonen selv. Det blir som en slags karamell, og det er kjempegodt. Du må bare ikke overdrive! Når det begynner å boble litt er det ferdig.

Nugattismørbrød er bare utrolig godt. Det blir som en slags sjokoladekake-skive, og alt som egentlig skjer er at sjokoladen smelter litt inn i skiva. Namm!

Lapskausvarianten var jeg uhyre skeptisk til, men vi spiser mye lapskaus i barnehagen jeg jobber – og for å unngå å bli lei så tester vi litt forskjellige ting. En av de andre ansatte testet dette, og ansiktet lyste bare opp – så derfor er det med på lista. Det ER faktisk godt!

Hva liker du da?

Tør du teste noen av disse variantene?
Har du noen sære og morsomme varianter du vil dele?
Kjør på, desto rarere – desto gøyere!

I Norge har altfor mange et totalt fravær på kunnskap om hva de faktisk spiser hver dag, og det finnes en gruppe fanatikere som har tatt oppgjør med det og som vil skape en kostholdrevolusjon. Disse fanatikerne er kjente som vegetarianere eller veganere, begge forkortet til veg*anere.

Forskjellen på de to gruppene, rent overfladisk, er følgende;

Vegetarianere spiser ikke kjøtt, fisk eller fugl. Mange spiser heller ikke egg, drikker melk eller konsumerer andre produkter som kommer fra dyr. Lacto-ovo-vegetarianere, som er den vanligste typen vegetarianer, spiser egg (ovum: egg) og drikker melk (lac: melk).
Veganere holder seg til samme kosthold som vegetarianere, i tillegg til at de holder seg borte fra honning og unngår andre produkter som kommer fra dyr (skinn, ull, osv) så langt det er praktisk mulig.

Mindre overfladisk dreier dette seg ikke bare om kosthold, men også om det å avstå fra å utnytte det som kan gå under betegnelsen ikke-mennesker. Om å si nei til lidelse på vegne av disse forsvarsløse skapningene. Utnyttelse av ikke-mennesker, spør du? Hva er det? La meg forsøke å forklare litt.

For at jeg og du skal få spise våre egg så har vi to typiske alternativer for våre kjære høner. De fleste står i bittesmå bur og driter ut et egg innimellom, som så renner ned og blir samlet opp fra en renne. Andre er såkalte frittgående høns, og i forvirrelsen over det tette samholdet mellom de hundrevis av andre frittgående høns er det ikke sjeldent at de hakker hverandre til blods – så går de og driter ut noen egg som du så får rene og pene innpakket. Poenget her er at dyrene blir holdt innestengt i unaturlige omgivelser, i langt på nær noe som kan kalles en idyllisk situasjon, for at vi skal få deres produkter. Dette er utnyttelse av andre levende vesner for vår vinning alene. Ikke kom her å si at du tror de har det godt? Disse dyrene lider…

For at jeg og du skal få spise vårt kjøtt så står f.eks. kua i en bod mesteparten av året, og slipper fri i en liten periode hver sommer for å ete litt ferskt gress, slippe litt fjerter i friluft, før den igjen føres inn i små boder hvor den gomler for det meste tørrfor og høy resten av året. Så kalver den, og kalven blir etter kort tid tatt fra den for at melken heller skal gå inn i sugekopper og bli til Tineprodukter i hyllene våre, mens kalven fores opp på melkeerstatning eller slaktes så vi kan få “god og mør kalv” på middagsbordet vårt. Kua derimot fortsetter sin vante rutine med å gomle og melkes, for så eventuelt å bli slaktet for å bli til måltider for oss, eller malt opp til dyrefor.

For at du og jeg skal få kle oss i godt og varmt ulltøy holdes den stakkars sauen innegjerdet mesteparten av året på samme måte som kua, så slippes den ut en periode – og et eller annet sted i prosessen klipper man av sauen mesteparten av ulla. Sauene kommer ikke frivillig til klipperen for å si det slik, de er redde. Så føder de, og i mange tilfeller ender det med at vi får lam til middag. Namm, sauebaby er godt og mørt! Noen argumenterer med at sauene må klippes for å ikke koke i varmen – men det er vel enda et eksempel på mennesklig egoisme; at vi har tatt sauen bort fra det miljøet sauen faktisk er skapt for å leve i, slik at vi skal lettere kunne utnytte sauens ressurser. Jey!

For ikke å nevne pelskåper og slikt piss!

At dyr avles opp for å være våre slaver, levere sitt avkom og sine ressurser til oss, og til slutt gi sitt liv for våre behov – det er dette som faller inn under kategorien ekstrem utnyttelse. En trenger ikke være fanatisk dyrevenn for å se at dette er galt. Går det i hele tatt an å være fanatisk dyrevenn? Når en ser hva vi utsetter dyrene for? Når en ser i hvor stor grad vi bruker og kaster. Når en ser hvor mye lidelse vi utsetter dyrene for.

Det interessante er jo at vi ikke trenger å spise kjøtt lengre. Vi er omnivorer – noe som betyr at vi kan spise alt. Vi har så mange alternative næringskilder at kjøtt nå har blitt en smaksvare, ikke en nødvendighet. Er alt dette verdt det, bare for smakens skyld?

• Fordi kornet og vannet som brukes til å fore de enorme hallene med dyr som skal slaktes for vår del, kunne blitt brukt med større effekt til å stoppe hungersnøden og tørsten i verden. Utopisk sett; går “alle” over til veganerkost vil etterspørselen etter kjøtt forsvinne – og så har vi plutselig “løst” matkrisen. Dette fordi det å fore opp disse dyrene krever så mye matressurser at dersom vi dropper vi mellomleddet og tar grøntforet selv har vi plutselig utrolige mengder mat til overs.
• Vi sparer miljøet, for kyrene står faktisk for en anseelig prosent av CO2-produksjonen her på jorden.
• Det er mer miljøvennlig. Kjøttdietten vår er i stor grad ansvarlig for forurensningen.
• Det er mer økonomisk.
• For ikke å nevne at veg*anere generelt sett er sunnere mennesker enn kjøttetere, og de har langt lavere risiko for hjertesykdom og kreft.
• Det finnes svært mange andre fordeler – for min del er den største moral og holdning.

Og se her hva en av verdens største tenkere hadde å si om temaet!