Idag var jeg vitne til noe av det verste jeg har sett av kundebehandling, så til de grader dårlig at jeg faktisk fikk vondt i magen. Så til de grader dårlig at jeg ikke klarte å la være å gjøre noe. Så til de grader dårlig at jeg håper det får konsekvenser for vedkommende. Kundebehandlingen ble utført av en funksjonær for følgende firma:

TIMEkspressens logo

Jeg bestemte meg allerede 20 sekunder etter jeg hadde sett situasjonen at her skulle det leveres inn klage. Da jeg 20 minutter senere gikk av bussen, gikk jeg av foran, og slengte diskret et blikk til sjåførens navneskilt som sa ‘Kjell-Jonas’ (navnet oppgitt her er naturligvis ikke det virkelige navnet), takket for turen og gikk ut. Så fort jeg kom inn på kontoret skrev jeg i løpet av 2-3 minutter en klage som jeg så forsøkte å sende inn til TIMEkspressen, men kontaktskjemaet på siden deres fungerer passende nok ikke. Da gikk jeg til nettsidene til TIMEkspressen sentralt, www.nettbuss.no, og leverte inn klagen der i stedet. I tillegg ringte jeg TIMEkspressen direkte og pratet med en ansatt der om hendelsen. Jeg oppgav naturligvis det virkelige navnet til ‘Kjell-Jonas’, men det er jeg ikke interessert i å legge ut på en blogg – selv om han kanskje fortjener det. Litt respekt må man ha.

Skriftlig klage

I stedet for å gjenfortelle hele situasjonen, kan jeg like godt lime inn klagen til alles glede.

Anse dette som en klage på føreren som fraktet bussen fra Arendal til Kristiansand med bussen som forlot Grimstad klokken 06:10 i dag morges, onsdag 15. juli. Førerens navn, i følge navneskiltet, er ‘Kjell-Jonas’.

Situasjonen er ganske enkel i og med at det rett og slett handler om at føreren aktivt gikk inn for å dumme ut en kunde foran resten av passasjerene.

Idet bussen stoppet opp ved Grimstad Rutebilstasjon, gav bussjåføren ingen oppmerksomhet til oss tre som stod og skulle inn på bussen – han snarere reiste seg opp og henvendte seg bakover i bussen. “Hvem var det som skulle til Grimstad? Det var noen her som kun betalte frem til Grimstad, og dermed skal av her.” Så så han bakover, og ser sin utpekede – og går ned til ham. Hva som her blir sagt vet jeg ikke, etter en liten stund kommer han frem igjen – jeg får betalt, og setter meg ned på plassen min.

Etter litt sier bussjåføren igjen “Du, kom frem her litt” og ser i speilet på en fyr i 20-årsalderen like bak meg, som så går frem. Det som skjer nå er så hinsides dårlig kundebehandling at jeg ble kvalm. Bussjåføren begynner da, foran alle passasjerene i bussen (legg merke til at han allerede én gang har vært bak hos passasjeren og pratet med ham), å lekse ut om at det er en annen takst til Ericsson-bygget enn det er til Grimstad sentrum, og at sjåføren skal være snill og la ham sitte på opp idag – men neste gang må han si ordentlig ifra. Hele bussen hører denne reprimanden. En offentlig reprimande over noen få kronestykker – er de kronene så mye verdt for dere at dere er villige til å drite ut en KUNDE offentlig, og ødelegge hele begrepet kundeservice?

Det er ikke en gang sikkert kunden visste at det var en prisforskjell; skulle jeg kjørt fra Arendal til Ericsson-bygget i Grimstad hadde jeg garantert oppgitt destinasjon som Grimstad. Denne opplevelsen har garantert ikke forandret det, snarere tvert imot.

Det var flere kunder som reagerte på dette med hoderisting på vegne av sjåføren, og personlig så er det det noe av det dummeste jeg har sett. Jeg har mistet fullstendig respekten for ‘Kjell-Jonas’, og jeg håper ikke slike holdninger reflekterer resten av sjåførstaben hos Timekspressen.

Jeg håper dette får noen form for konsekvenser for ‘Kjell-Jonas’, eller i det minste at kundebehandling faktisk er viktig for dere.

Med vennlig hilsen,
Samuel
En for tiden svært misfornøyd kunde

Nå skal det sies at det faktisk ER noen kroners forskjell på de få hundre meterne det er i forskjell på Grimstad sentrum og avgangen ved Ericsson-bygget, men dette kan en bussjåfør diskret spørre om ved påstigning. Det ER ikke verdt å lage et såpass stort oppstyr av, som gavner ingen. Som jeg nevner i klagen; det er ikke en gang sikkert vedkommende visste om det. Eneste grunnen til at jeg visste det, var at jeg har tatt bussen flere hundre ganger selv på den strekningen. Det gikk over et år før en bussjåfør informerte meg om at det kostet mer opp dit, og frem til det ba jeg ham stoppe i Grimstad.

Telefonsamtalen og tilbakemelding

Til min glede tok vedkommende i telefonen imot klagen med forskrekkelse og takknemlighet. Han takket meg for at jeg gav beskjed, og virket oppriktig forferdet over oppførselen til sin kollega. Det er et godt tegn at en klage kan bli så godt mottatt, og det vitner om at TIMEkspressen har gode kundebehandlere også.

Jeg har også fått svar på klagen:

Til Samuel,

Takk for din henvendelse og kundeklage.

Først og fremst vil jeg på vegne av selskapet beklage den dårlige opplevelsen du hadde av vårt busstilbud.

Jeg vil også gjerne gjerne få takke for din henvendelse.

Det at du tar deg tid til å gi oss tilbakemelding er av stor verdi for oss i arbeidet med å forbedre oss. Du beskriver saken og opplevelsen veldig konkret og detaljert og saken er da lettere for oss å behandle. Saken vil bli fulgt opp!

Vi beklager igjen din dårlige bussopplevelse og vi vil ta saken til behandling slik at du forhåpentligvis ikke opplever det samme igjen.

Og der var jeg fornøyd! TIMEkspressen som firma har vist en flott oppfølging av en klage!

TIMEkspressen generelt

Generelt sett er jeg utrolig godt fornøyd med busselskapet. De har mye svært hyggelige sjåfører, og jeg skal ikke la denne opplevelsen farge min oppfatning av resten av staben. Mange av dem møter hver kunde med et smil, kjører upåklagelig, er storsinnede og hyggelige, og gir klare meldinger om det skulle være noe vi reisende trenger å vite. Som sagt er jeg stort sett strålende fornøyd med  TIMEkspressen som transportfirma. Bortsett fra noen små detaljer såklart. Deriblant denne “sonebetalingen”, som er utenfor enhver forståelse.

Sonebetalingens kuriositeter

Dette er det morsomme tilfellet som gjør mange forvirret. Oversikten mellom byene er enkel; Arendal – Grimstad – Lillesand – Kristiansand. Dette vet mange, men ca 500 meter etter stoppet i Grimstad finner du Ericsson-stoppet. For enkelthets skyld setter jeg det opp slik:

Arendal – Grimstad – Ericsson – Kristiansand

Hvis jeg reiser fra Arendal til Grimstad, betaler jeg én takst. Samme takst betaler jeg om jeg hopper av 500 meter før rutebilstasjonen også. Hopper jeg av 500 meter etter rutebilstasjonen, altså ved Ericsson, koster det derimot 2 kroner mer. Dersom jeg reiser fra Kristiansand, og oppgir at jeg skal til Ericsson, betaler jeg nøyaktig samme pris som dersom jeg skal helt til sentrum. Altså – TIMEkspressens soneinndeling er satt opp kun på deres premisser, kun for å tjene dem så mye penger som mulig. Det er forståelig at de vil tjene penger, men jeg syns helt ærlig at dersom de skal ha en modell som krever mer for å hoppe av etter, bør den samme modellen gjøre det rimeligere for de som hopper av før. Alt annet blir jo bare tullete.

Eller?

Her kommer enda et videoklipp, som viser litt hvor uforutsigbar verden kan være til tider. Visse steder forventer man visse handlinger, og andre steder kan samme handling være fullstendig uventet. Dette er et godt eksempel på sistnevnte.

Se videoen før du leser videre, for det jeg skriver under her vil røpe innholdet.

Det jeg vil du skal ta med deg fra denne videoen er ikke at fyren slo, ikke at det kom overraskende på, heller ikke at pastoren endte opp med et blødende kutt i ansiktet. Det jeg vil, er rett og slett å vise min respekt til pastoren. En mann som kan få et så hardt slag i ansiktet at han nesten faller i bakken, og allikevel klarer å samle seg sammen, gå opp på scenen med et smil, og så utbryte at forsamlingen må bli med og be for overfallsmannen – ja det er virkelig en verdig pastor!

Som de sier på videoen, så stopper dama ikke å spille et sekund. Det er også utrolig vittig!

Hehe, hva syns du da? Uansett hva du tror – er ikke dette en pastor som viste seg fra sin beste side?

Nå er det nokså lenge mellom hver gang jeg poster innlegg her på bloggen, og jeg kan trygt si at jeg har tatt meg litt sommerferie. Det er litt for lite tid til å få ned tanker på “papir”, selv om jeg har dem i hodet konstant. Derfor skal jeg i sommeren prøve å komme med litt kortere – kanskje humoristiske, kanskje oppfordrende, kanskje utfordrende – blogginnlegg som setter kverna igang. Jeg har allerede startet, men nå er det offisielt. På samme måte som før håper jeg at mine innlegg vil føre til debatt, og jeg kommer til å delta med stor iver :)

Dette er en video som har såpass stor samfunnsmessig verdi at jeg føler meg nærmest forpliktet til å dele den. Jeg er svært enig i det som blir sagt, og føler det blir lagt frem på akkurat den måten den skal legges frem. Jeg gir dere Dave Chapelle:

Jenta ligger på sykehuset med hjertelidelse. Mannen ble dømt for overgrep. 5 måneders fengsel. Seksuelle handlinger. Jenta må betale saksomkostningene. Jeg gidder ikke si mer. Les saken.

Vi lever i et sykt land. Borgervern er kanskje ingen løsning, men kanskje et verktøy som kunne vist myndighetene hva norske statsborgere krevde. Jeg vet ikke. Diskuter gjerne, jeg blir helt matt av slike saker…

Les  mer her:
Dagbladet
Vg
Bergens adressetidende
Nrk.no

Personlig så vegrer jeg meg for å tisse ute. Jeg vet, det er en av frynsegodene ved å være gutt; en kan alltids slenge den ut og slippe seg løs, og dermed i mange tilfeller spare seg for mye holding og trang (og ikke minst smerte). Det er forsåvidt greit, for her kommer behov foran en god del andre verdier. Grunnen til at jeg vegrer meg for det, er som en svært vis mann, som var fullstendig dritas og en ukjent, en gang sa:

Den siste dråpen kommer alltid i buksa…

Og det er jo sant!

For det er jo faktum, mine damer og herrer, at uansett hvor mye en rister og slenger (noe som i seg selv er en grisete affære, som jeg heller ikke forstår hvorfor er så vanlig), så blir en ikke helt tørr. Papir eliminerer dette problemet, og det er det som leder meg til dagen spørsmål;

Hvordan i alle dager har det blitt slik at på omtrent alle offentlige toaletter finnes en eller flere hygieneforkastende, bakteriefremkallende – men særdeles praktiske – urinaler? En kan nesten ikke gå på et offentlig toalett idag uten å finne 3-4 slike, og kanskje ett eller to vanlige toaletter. Hvordan ble det til at det offentlige aksepterer og nærmest oppfordrer til en slik hygienemangel? Jeg forstår det ærlig talt ikke.

For oss guttas del, så er nok unnskyldningen akkurat den samme som med så mye annet; vi har jo vokst opp med dem, over alt. Det å tenke over hvor ekkelt det egentlig er, faller seg kanskje ikke så naturlig? Faktum er, gutter, at dere går rundt med et par dråper av deres eget piss i undertøyet etter dere har pissa i en slik. Nå kan du tenke over det.

Det er jo også interessant å tenke på at de av oss som ikke pisser på urinaler har fått et ord slengt etter oss. Vi har urinalskrekk vi, nemlig. For det å ikke ville pisse på slike handler jo kun om at en ikke vil vise tissen sin til hvermannsen. En har jo sett på både film og reklame at folk titter over og sjekker ut naboens utstyr, men helt seriøst så tror jeg aldri det skjer. Jeg bekymrer meg i hvert fall ingenting for det – det dreier seg rett og slett om hygiene. Urinalskrekk finnes (faktisk har visstnok 20% av mannekjønnet det), men det er ikke eneste grunnen til å unngå urinaler.

(og for å slippe den diskusjonen like godt først som sist; ja, urin er sterilt i utgangspunktet, men kun til det kommer i kontakt med oksygen)

Jeg sier det gjerne igjen; faktum er at etter en har pissa i en urinal, så er det ikke mulig å bli helt tørr, og dermed går gutta rundt med en dråpe bløtt i undertøyet.

Tenk over dét, du…

Det er rart.. dette med fotballhysteri… Helt siden jeg spilte Championship Manager 97 (tror det var 97) med Barcelona, hvor jeg hver eneste gang jeg startet en sesong begynte med å kjøpe Erik Nevland – så har jeg likt denne spilleren til tross for at jeg ikke vet noe som helst om hans sportslige prestasjoner. Jeg eller noen av mine venner fant ham ved en tilfeldighet, og han hadde statistikk og evner som overgikk det meste av de profesjonelle spillerne den sesongen av spillet, i tillegg til at han var svært ung. Det førte jo til at alle kjøpte ham til sitt lag, på hver sin versjon av spillet.

Det jeg merker nå er at hver gang jeg nå hører om Erik Nevland, så tenker jeg på en spiller som er utrolig flink! Som virkelig kan drible seg gjennom sine motstandere og som burde sitte på toppen av tronen. I virkeligheten spiller han for Fullham. Fullham er et passe kjipt lag som i flere sesonger har kjempet for å forbli i Premier League og aldri gjort noe særlig av seg, men han har proffstatus da – så han smiler nok iallefall litt bredt. Poenget et at jeg rett og slett bare må innse at Erik Nevland er en ok spiller, men ikke den ultimate fotballspilleren jeg en gang trodde han var og ville bli. Jeg må innse at jeg tok feil.

…

Jeg klarer det ikke. Hver eneste gang jeg hører navnet hans, dukker det lille minnet om hans fantastiske statistikk opp, og jeg tenker atter en gang “Wow, for en spiller!”. Mitt hode er låst fast i en slags hypnose hvor jeg ikke klarer å glemme det gode, og ikke klarer å huske det dårlige eller middelmådige.

Hmmm…

Det er vel kanskje litt sånn det er med fotballfans også – de digger selv om laget ikke nødvendigvis spiller bra… De mimrer om seire og pokaler de aldri vil se igjen, og fryder seg over den tilfeldige seieren en gang hvert skuddår. De syter og klager over tapene; noen går så langt at deres humør daglig blir preget av lagets prestasjon; og alt som trengs er å innse sine dårlige valg og ta mer kvalifiserte valg.

Hmmm…

De klarer det heller ikke. Selv om laget deres hadde spilt seg ned i 6. divisjon så hadde de vært stakkarslige ofre av denne hypnoseliknende transen som ikke slipper taket på dem, og drar mye av selvrespekten deres ned i søla når den får dem til å proklamere sin kjærlighet offentlig – samtidig som de påstår laget sitt er det beste uten noen form for forbehold. Et destruktivt ballegrep som ikke later til å slippe taket tross at alle objektive fakta peker i andre retningen.

Altså…

Jeg tror jeg endelig forstår dem. Delvis. Ikke hooligan-delen. Ikke “vi-er-best”-delen. Den delen som gjør at de holder fast på sin affeksjon. Den delen som gjør at de aldri forandrer mening.

Jeg mener… Navnet Erik Nevland henger fremdeles fast i meg. Det er dumt, men jeg står iallefall for det. Begrunner det med at på CM97 så var han en kongespiller, for det var han virkelig. Akkurat det samme som disse stakkars supporterne – som i tillegg til å bemerke seg navnet faktisk tilskriver seg det og sier ‘vi’ når laget omtales. Som forteller at ‘vi’ gjorde det bra for ti år siden, eller at ‘vi’ vant de tre siste kampene mot Manchester United.

Det å velge et favorittlag.. det er kanskje ikke det smarteste en kan gjøre, for det går nesten alltid på subjektive fakta. Allikevel så får de min kudos for at de klarer å holde fast på idiotien.

Litt respekt står det nemlig av et så dumt valg!

Det er konfirmasjonstider, gode koslige tider hvor man skal komme sammen som familie og feire viktige valg i livet. Spise god mat, gi gaver, tale, og rett og slett feire begivenheten det er å tre over i de voksnes rekker. Så er spørsmålet da; hvor ofte smaker man på ordene man tar i bruk?

Konfirmasjon.
Konfirmasjon.
Konfirmasjon.
Konfirmere.
Konfirmere…
Konfirmere?
Bekrefte?
Bekrefte???
Bekrefte!

Ordet konfirmasjon betyr faktisk å bekrefte eller stadfeste, og ordet har hatt religiøs betydning siden rundt år 450. Da ble det brukt om riten det er å stadfeste dåpen – altså akkurat det samme som idag. Jeg syns det er litt interessant da å se på hvordan mange velger å konfirmere seg.

Antikonfirmasjon i kirken

Ikke nok med at mange velger å konfirmere seg i kirken selv om de ikke er kristne, og dermed egentlig står foran en full kirke og hykler seg. Løgn om nettopp dette er såpass utbredt at selv mine protester der ikke vil nå frem. De gjør allikevel noe jeg syns er trist; nemlig å bre over seg en kappe med løgn bare for å få disse gavene og pengene – selv om de fleste sannsynligvis ville fått samme overgangsrite av familien sin om de gjorde det utenfor kirken. Ærlig talt så forstår jeg ikke poenget. Dette kommer fra en som gjorde det samme selv; men som har valgt å døpe seg i etterkant ettersom jeg først tok valget som 19-åring. Så ja – jeg gjorde samme feilen som jeg nå kritiserer hos andre.

Antikonfirmasjon utenfor kirken

Det jeg egentlig syns er enda mer interessant er disse “konfirmasjonene” utenfor kirken. Humanetisk (borgerlig), holistisk og akademisk, for å nevne de tre mest kjente i Norge (iflg. Wikipedia). Dette er da trosnøytrale konfirmasjoner som rett og slett har litt mer fokus på andre ting. Jeg anerkjenner på alle måter de forskjellige undervisningsplanene og oppsettene – for jeg tror mange kan ha godt av det som læres.

Humanetikerne lærer mye om menneskerettigheter, rus, forskjellige livssyn, ansvar og mye mer.
Holistene har en opplevelsesrettet undervisning, og har fokus borte fra det å gi fasitsvar.
Akademikerne introduserer ungdommene for forskning og akademi, og prøver å gjøre dem klar for voksenlivet. Likestilling er også et viktig tema her.

Jeg har bare én ting å si om det; nemlig kudos! Dette er viktige temaer, og kirkelige konfirmasjoner burde også inneha mye av disse temaene.

Problemet dukker opp når de velger å kalle det ‘konfirmasjon’

Jeg er ingen fanatiker som mener at ordet ‘konfirmasjon’ er berettiget de kristne, men jeg mener det skal brukes om nettopp det å bekrefte noe.

Såvidt jeg kan forstå så brukes ordet ‘konfirmasjon’ kun fordi det er et ord vi nordmenn er vant til å bruke for overgangsritualet i 14-årsalderen. Det et et ord som går langt bak i tid, og ifølge Humanetisk Forbunds hjemmeside så ble ordet i 1500 år brukt om en rekruttskole for romerske soldater. Videre begrunner de navnevalget med:

“Den kirkelige konfirmasjon hadde allerede langt på vei vært en verdslig ordning gjennom flere hundre år. Konfirmasjon i kirken var nødvendig for å oppnå rent verdslige goder så som videre utdanning, arbeid og giftermål. Konfirmasjonen var pliktig for alle. Den gjaldt alle i samfunnet. Slik sett var kirkelig konfirmasjon hele tiden uttrykk for noe allment og verdslig. Alternative ungdomsfeiringer var forbudt. Det norske folk fikk på denne måten aldri noe annet språklig uttrykk for markering av ungdomstiden enn nettopp ordet “konfirmasjon”.”

I say bullshit. Jeg mener på ingen måte at humanetisk forbund har stjålet navnet/ordet fra kirken – da språk ikke eies av hverken kirken eller andre forbund. Jeg mener bare det blir feil å kalle det konfirmasjon når de ikke konfirmerer noe som helst.

Riktignok kommer ordene confirmatio og confirmare begge fra ordet confirmate, som kan bety både stadfestelse, bekreftelse, styrkelse og å støtte og styrke (Cappelens latinske ordbok). Nå vil du nok si at det i seg selv knuser hele min argumentasjon, og jeg ser jo hvordan dette kan føles naturlig. Det jeg allikevel hevder er at ordet konfirmasjon er såpass hardt forankret både i Norsk og Engelsk (Confirm) at man nå i det tredje årtusen faktisk må ta hensyn til populærkulturelle betydninger fremfor gamle definisjoner. Ordet er såpass alment forankret i nettopp bekreftelse at det blir dumt av humanetisk forbund å bruke det om noe annet.

Så min protest idag går på bruken av ordet ‘konfirmasjon’ når det ikke omhandler en bekreftelse. Jeg syns ikke at ordet skal være forbeholdt de kristne bare fordi konfirmasjonen er ment som en bekreftelse av dåpshandlingen, men at dersom de andre organisasjonene skal benytte seg av ordet så bør det begrunnes i den dagligdagse bruken av ordet.

Hva syns du?

I kjølvannet av diskusjonen rundt innlegget “Å fange en pedofil…” så har jeg gang på gang måtte stille meg selv et spørsmål;

Hva kan egentlig skje med en som forgriper seg på et barn, som er “over toppen” for hva vi kan akseptere? For å sitere meg selv litt:

Det med at hele livet til vedkommende blir ødelagt syns jeg er flott til en viss grad; men hva er hensikten med fengselsstraff og botgjøring om man ikke kan komme tilbake til samfunnet etterpå og forsøke å leve normalt?

Målet med en straff er jo at vedkommende skal kunne bli ferdig med en sak og returnere til samfunnet. Hva da med offeret? Som i mange tilfeller får bildet av sin egen seksualitet ødelagt, som i mange tilfeller vil føle seg forgrepet på, som vil slite med minnene av dette i årevis.

For la oss bare innse det; hadde noe skjedd med noen av våre nærmeste, så hadde vi ikke akkurat tenkt “Jaja, to måneder i fengsel – det er helt greit for meg”.

Hva tenker du om følgende:

En vennegjeng som hater barneovergripere bestemmer seg for å gjøre det politiet ikke gjør. De setter seg ned på chatterom, prater med barn, finner ut hva de liker, studerer måten de skriver på, og lærer om dem. Prøver å ikke røpe seg. Etter en “studieperiode” finner de ut at de er klare, så bytter de kallenavn slik at de kan oppfattes som unge jenter. De blir kontaktet av forskjellige, og målet er hele tiden å få en gris på kroken. Så de snører nettet, er ikke for imøtekommende men heller ikke for avvisende heller. Etter hvert får de endelig en gris godt festa, og begynner å hale snøret inn. Avtaler møtested på en kveld foreldrene er ute. Mannen kommer, ringer på – vennegjengen er godt forberedt.

Mannen går ut igjen av huset som litt mindre enn en mann, med store skader i ansiktet og på kroppen, og med en pung uten testikler. Mannen får sterke trusler om å holde seg unna barn igjen, og blir lovet at han vil bli holdt øye med. Bilder blir tatt, sertifikatet kopiert, alt blir gjort ordentlig.

Tilbake sitter disse mennene med sikker viten om at de har stoppet en som potensielt kunne funnet på å skade mange jenter senere, men hvor det er en vesentlig sannsynlighet for at det ikke vil skje nå.

Jeg vet…

Det er galt. Det er kontroversielt. Det er grusomt, og de som gjør noe slik vil risikere å miste en del av seg selv. Men vil de egentlig det? Vil det ikke føles riktig å stoppe slike svin? Er det derfor kanskje utrolig riktig?

Voksne som blir tatt for barneovergrep sitter mellom 0-16 måneder i fengsel, og jeg har hørt om tilfeller hvor noen har sluppet unna med 45timers samfunnsarbeid for overgrep. Tror du de lærer av slikt? Er dette rettferdig ovenfor barnet, som igjen kan finne på å møte på sin overgrepsmann på gata?

Jeg prøver ikke…

…å si at dette er greit. Jeg prøver heller ikke å si at det ikke er greit. Jeg spør bare:

Hvis vi har rettferdighet som øverste mål, og ønsker å stoppe barneovergrep i så stor grad som mulig – kunne dette vært en effektiv løsning?

Tygg litt på det, og kom gjerne med dine meninger under her.

Dateline NBC har et program som heter “To catch a predator” som iallefall gikk regelmessig gjennom en periode. Programmet er rett og slett fanging av pedofile satt i system og svært offisielt. Et sett med voksne damer går inn på chatsider og gir seg ut for å være yngre jenter, og chatter med forskjellige. Får de rett fisk på kroken; nemlig en mann som er åpen for å diskutere seksuelle temaer, så lar de ham lede skuta inn mot å møtes. Jentene spiller med, og dersom det blir aktuelt avtales de å møtes hos henne.

Husk; dette er ei voksen jente som spiller ung, og som møter en mann som viser interesse for denne tilsynelatende unge jentas seksualitet.

Mennene stiller spørsmål som “Er du jomfru?”, “Kunne du ha tenkt deg å bli slikket av meg?” og masse andre spørsmål av seksuell karakter – og damene forsøker å imøtekomme disse spørsmålene på best mulig måte.

Det mannen møter når han kommer til huset er ei jente som leder ham inn i huset, og tilfeldigvis skal skifte, ta seg en kjapp dusj eller hente noe. Mannen går intetanende inn i huset og venter, og blir så møtt av Chris Hansen, programlederen. I noen tilfeller kjenner dem han ikke igjen, i andre gjør de. I svært mange av de tilfellene vi ser på programmet setter de seg ned og prater med ham, andre løper bare rett ut.

De som snakker med ham blir konfrontert med aldersforskjeller og chattelogg (som dere kan se litt av på filmen), og det kommer ufattelig mange unnskyldninger og bortforklaringer fra disse grisene som ville få seg litt.

Bør man gjøre det slik?

Grunnen til at jeg skriver om dette er for å drøfte hvorvidt dette er riktig. Jeg har diskutert det med et par folk før, og det er et par punkter som gjør at programmet ikke hylles av alle. Motivasjonen; å fange pedofile griser, den er de fleste enige om at er helt topp.

Chatten

Så er det prosessen frem til det skjer da, som inneholder en del punkter man faktisk kan sette spørsmålstegn ved.

Con

Først og fremst så er det jo lureri. Det er voksne jenter han prater med. Hvordan kan det da være et lovbrudd å oppsøke dem bare fordi de lyver om alderen?

For det andre så skjer det jo aldri noe! Han møter opp, men får aldri muligheten til å faktisk gjøre noe. Man får faktisk aldri vite at vedkommende hadde gjennomført overgrepet. Det finnes nok en del mennesker som tenner på en idé, men som ikke ville klart å utføre idéen; og i dette programmet er det nok iallefall ett av de hundrevis av arresterte som ville endt dagen med å gå uten å gjøre noe – dersom de faktisk møtte ei ung jente.

Hvordan kan man arrestere noen for noe som ikke har skjedd?

Jenta legger opp til det selv. Hun er med på notene, og hun leker med. Svarer på spørsmål som ethvert barn vet det ikke burde svare på, og dette er med på å øke tenningsfaktoren hos mannen. Gir adressen til “seg selv” slik at han kan komme på besøk. Mange vil nok hevde at jenta, uansett alder, har litt av skylda her.

Pro

Mannen legger absolutt opp til det han også. Det ser man av chatteloggene, og ut fra spørsmål han stiller er det helt tydelig at han er ute etter akkurat det han får. Dette er en skremmende faktor som viktiggjør det at noen faktisk er noe annet enn de gir seg ut for å være, og at mannen bare får som fortjent.

Underholdning

Dette er et viktig poeng; hvordan skal vi kunne rettferdiggjøre at man bruker slike ting til underholdning?

Con

For det er jo snakk om en manns liv. Etter å ha offentlig blitt vist på tv, vil jo vedkommende for alltid være stemplet. Alle i nærområdet, alle hans venner og kjente, alle som ser programmet vil ha mulighet til å vite hva han er i all fremtid. Slik som klippet her ovenfor; det vil kunne lastes ned og legges ut og offentliggjøres om og om igjen. Det vil kunne ødelegge hans liv, og gjøre en fullbyrdelse av en dom unyttig; han blir rett og slett ikke ferdig selv om han har sonet.

Det å gjøre det uten kamera er jo like nyttig? Man fanger jo uansett the bad guy, og ingen blir forgrepet på. Hva er da vitsen med å gjøre det til underholdning?

Pro

Skremselseffekt er det som gjør det nyttig! Andre pedofile kan se programmet og av frykt for å oppleve det samme så slutter de å oppsøke slike muligheter. Det gjør det vanskeligere for de pedofile å finne seg ofre eller mål, og flere vil ende opp med å leve på fantasien fremfor å gjennomføre det.

Familien

Dette er egentlig et con-punkt under Underholdning, men det er såpass sentralt at det må dras frem.

Con

For de vil bli ofre selv! Brødre og søstre vil bli mobbet på skolen, foreldrene blir latterliggjort og utpekt, døtre og sønner vil lide samme skjebne. Det er altså her snakk om helt uskyldige mennesker (iallefall i de fleste av tilfellene) som blir mobbet og hengt ut for at en annen i deres familie har gjort noe galt.

Er ikke dette også galt?

Pro

Dette gjelder jo forsåvidt også andre store saker. Fritzl for eksempel, og baneheiasaken. Hvorfor skal familiene til pedofile spares? Det er vel egentlig bare bra at de pedofile må tenke seg litt ekstra om, og huske på at familien deres kan ende opp som ofre for deres syke fantasier?!

Konklusjonen

Idag lar den vente på seg. Jeg syns slike kvalme griser fortjener det verste, og hadde jeg fått saksa og muligheten så hadde jeg gledelig kastrert dem alle selv. Jeg syns ikke synd på dem på noe som helst måte i noen deler av dette, det er nok mer familien jeg har omtanke for. Jeg er derfor i tvil om jeg syns det burde offentliggjøres og skapes underholdning av på den måten det blir.

Jeg sender stafettpinnen videre; syns du at en slik måte å ta de pedofile på er riktig?

Hopsi Deisi, Hinkelpinkel, Makka Pakka, Konglene, Vottene, Hahoene?

“I motsetning til de fleste programmene som er myntet på smårollinger, er Drømmehagen ikke primært skapt for å være undervisende. Isteden er det meningen at programmet skal hjelpe barn med å slappe av, og å utvikle rolige forhold til sine foreldre. Anne Wood uttalte at «Vi ble veldig oppmerksomme på den nervøsiteten som oppstår rundt det å ta vare på og oppdra små barn, en nervøsitet som viste seg på mange måter, men en av de virkelig vanlige emnene som skapte nervøsitet var sengetid. Dettte er den klassiske tiden for spenninger mellom barn som vil være oppe, og foreldre som vil at de skal legge seg… Så dette programmet handler om å roe ting ned, mens de fleste andre barneprogrammene på TV handler om at mest mulig må skje.»

I 2007 vant Drømmehagen barnas BAFTA for «Pre-School live action».”

Kilde: Wikipedia

Jeg ble idag på vennebesøk nærmest nødt til å se på dette programmet. Med småbarn i huset som skulle legges snart, så hadde de funnet ut at Drømmehagen var en perfekt måte å få sin lille krabat til å roe nerver og dermed komme i god modus for sovetid. Egentlig akkurat slik som det skisseres i sitatet fra Wikia.

Tinky-Winky, Lala, Dipsy og Po?

“Teletubbies er et TV-program produsert for BBC av Ragdoll Productions. Serien er for barn, og handler om Tinky Winky, Dipsy, Laa-Laa, Po og støvsugeren Noo-noo som leker i Tubbieland med kaniner, blomster, en vindmølle, og rør (høyttalere) som stikker opp av bakken og snakker. «Hodepynten» til Teletubbiene skal forestille å være forskjellige typer av TV-antenner. Sola har en sentral del i historiene, som en slags kommentar til det som skjer ved at babyen i sola («spilt» av Jessica Smith) blir overrasket, skvetter, ler og så videre. Skaperene har lagt vekt på pedagogikk og at barna skal oppdage nye ting i programmene etterhvert som de blir eldre.”

Kilde: Wikipedia

Dette var jeg et mer eller mindre frivillig offer for i tiden da jeg ble storebror, og vi fulgte da disse fire figurene med de forskjellige fargene og antennene i sine dagligdagse gjøremål. Det bestod som regel i å vimse rundt på et jorde, danse, hive på seg en kjole og leke litt med en ball. Så tok støvsugeren og ordna opp litt, mens de fire snakka med noen rør rundt omkring på dette jordet.

Spørsmålet er…

Hvor bra er dette egentlig for barna?

Foreldrenes ansvar?
Jeg klarer ikke å la være å stille spørsmåltegn ved pedagoger som tar bort ansvaret for barnas leggetid fra barna og over på barnetv. At barn skal hypnotiseres til å godta leggetiden fremfor at de rett og slett må lære seg til å høre etter de voksne. Det har jo fungert i generasjoner, og det som igjen og igjen har vist seg å være det beste middelet er å være konsistent. Men nei, Drømmehagen skal hypnotisere barnet slik at foreldrene skal slippe å være foreldre.

Ok, nå overdriver jeg. Jeg syns det er kjempeflott at barnetv har iallefall litt fokus på at barna ikke skal hisses opp rett før foreldrene skal legge dem. Jeg misliker bare måten det blir gjort på, og syns ærlig talt at foreldrene må lære seg å sette grenser og regler selv. Hypnose er nok å ta hardt i, men det er nesten ikke langt unna.

Språklig dilemma?
Barn i 0-3-årsalderen er midt i en språklig opplæring, og når disse små da får en daglig dose med skvidder fra begge disse seriene hvor språket til individene er fullstendig mangelfullt, og i beste fall kan de si sitt eget navn og “aaaiiieeeoo” eller tilsvarende, så ser jeg på ingen måte noen positiv effekt av det.

Et direkte eksempel hørte jeg også idag; et barn som hadde begynt å utvikle språk mistet det nesten fullstendig etter det begynte å se på Teletubbies, og måtte læres opp på nytt.

Handlinger?
Her igjen har jeg en del spørsmålstegn. Kan man argumentere med at barna i den alderen ikke bryr seg om handling? Eller er det bare meg som reagerer på at handlingen gjennomgående i disse seriene er ting som ikke har noe rot i virkeligheten?

• Å fly en luftballong midt i skogen, og se den setter seg fast i trær og greiner.
• Å snakke til noen rør som stikker opp midt i et jorde
• Å kle seg opp i skjørt og danse rundt, selv om det er snakk om en mannlig figur
• Å gå rundt med ei veske
• Å snu seg mot kamera!
• Å gjentatte ganger snu seg mot sine to “søsken” og kysse dem på munnen

Det er bare så mye tull i disse seriene, og jeg kan aldri i livet forestille meg at det har noen som helst positiv effekt på våre barn. Snarere tvert imot tror jeg det kan skade dem.

Så jeg spør…

Jeg skal ikke dra dette ut for langt; du fatter poenget mitt. Jeg lurer bare på om det kun er meg som har reagert på dette, og om det er slik at jeg virkelig ikke fatter hvor geniale disse programmene er? For foreldre og barn elsker det jo tydeligvis…