Det å bli foreldre er utvilsomt en fantastisk glede, og en erfaring langt utenfor det vi barnløse noensinne kan forestille seg. Det medfølger en utrolig arbeidsmengde, en del rutiner, og noen tradisjoner – de fleste går det automatikk i. Barnedåp er et godt eksempel; 3/4 av norske barn blir døpt, samtidig som kun rundt 20 % av befolkningen sier de er kristne (dette tallet varierer fra sted til sted og måling til måling, og er umulig å oppgi nøyaktig).  Jeg ønsker å diskutere litt rundt dåpen; hva dåp er, hvilke alternativer som finnes, hva Bibelen sier om dåp, og hva jeg mener om det. Vi starter med de forskjelliger typene.

Typer og alternativer

Barnedåp er den tradisjonelle norske dåpen, hvor hele familien møter opp i kirken, bønner bes, vann tømmes på hodet til barnet – som så er blitt velsignet av Gud. Handlingen gjøres for å føre barnet frem for Gud, kristengjøre det, og å inngå en pakt om å oppdra barnet i kristen tro. Barnet blir også medlem i statskirken etter dåpen. Et alternativ til dette er barnevelsignelse – en variant for dem som mener at dåp hører en selvstendig troende til. Disse foregår både med og uten vann, alt etter praksis og tro, men handler ikke om at barnet blir kristengjort, men ‘kun’ at Gud skal ta inn barnet under sin omsorg og gi barnet enda mer av sin kjærlighet. Human-Etisk Forbund holder navnefest i stedet for dåp, og det er – som navnet sier – en fest for å feire at barnet er født og har fått et navn. Denne festen har ingen religiøse røtter, og barnet meldes heller ikke inn i forbundet. Sist, men ikke minst, har vi troende dåp (ofte kalt voksendåp). Troende dåp er for de som tror på Gud, og selv velger å la seg døpes på et tidspunkt de føler er riktig.

De ulike typene har jeg kortfattet og popularisert; jeg håper dere får et greit inntrykk av hva forskjellene er. Videre vil jeg i hovedsak diskutere de religiøse variantene av dåpen.

Bibelen sier

At Bibelen kan leses på flere måter er det nok ingen tvil om. Noen leser én setning, og får én mening, andre leser samme setningen og får en helt annen betydning ut av det. La oss ta utgangspunktet for Kirkens argumenter for barnedåp:

“La de små barn komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike hører slike til.”
Markus 10:14

Dette bibelsitatet bruker den Norske Kirke som begrunnelse for at barn skal døpes, og såvidt jeg kan finne så er dette det éneste argumentet basert på et bibelsitat som eksisterer.

“Blant tilhørerne var det en kvinne fra Tyatira som het Lydia… Sammen med alle i sitt hus ble hun døpt…”
Apg. 16:14-15
“I denne sene nattetimen tok han dem med seg og vasket sårene deres, og han ble straks døpt med alle sine.”
Apg.  16:33
“Riktignok har jeg også døpt Stefanas og hans familie, men ellers vet jeg ikke om at jeg har døpt noen.”
1. Kor. 1:16

Disse bibelsitatene er hovedargumentene på Katolsk.no for barnedåp, i og med at noen blir døpt med “alle i sitt hus”, “med alle sine” og “og hans familie”. Det er på alle måter gyldige argumenter, men leser du mer rundt sitatene så ser du ingen antydninger til at noen av disse faktisk har spedbarn i hus.

“Da dro Jesu fra Galilea til Jordan hvor Johannes var, for å bli døpt av Ham.”
Matt 3:13

Her har vi på den andre siden et av de sterkeste argumentene mot barnedåp. Jesu egne handlinger. Hvis Gud mente vi skulle la oss døpes som barn, ville han ikke da latt sin egen sønn døpes som barn?

“Da sa Peter til dem: “Omvend dere, og enhver av dere må la seg døpe på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, og dere skal få Den Hellige Ånds gave.”"
Apg 2:38

Enda et sterkt argument for trosdåp; “enhver av dere må la seg døpe”. Dette peker helt klart og tydelig på at dåpen skal være en frivillig handling som man lar skje, ikke noe som blir påtvunget gjennom gråt og tårer (for ikke å nevne; i en tilstand hvor en ikke forstår noe som helst av det)

Hva jeg mener

Jeg har i alle mine år som kristen slitt veldig med å forstå enkelte begrunnelser innenfor den kristne tro. Som det kanskje fremgår av dette innlegget, er argumentene for barnedåp en av dem. Slik jeg leser Bibelen, så finnes det overhodet ingen grunner for et rituale som mottakeren ikke forstår noe av selv, og det burde avskaffes med umiddelbar virkning. Jeg kan forstå barnevelsignelse til en viss grad. Personlig mener jeg at barnevelsignelsen ikke får noen som helst effekt – hvordan kan Gud kunne elske eller velsigne et nyfødt barn noe mer enn han allerede gjør – men det handler om å vise omsorg og feire et nytt liv med familie og trosfeller.

En stund trodde jeg at kirken tok betalt for dåpen, og at dét var grunnen til at barnedåp enda ble praktisert – men det var feil. Jeg forstår rett og slett ikke hvordan bibelkyndige prester fremdeles kan stå ved alteret og kaste vann på et barn og tro det får noen som helst åndelig effekt. Gjør du?

Kanskje det handler om å samle familier i kirken, la dem oppleve kirkens varme – så de kanskje kommer tilbake. Kanskje det handler om at litt rollespill er greit, fordi foreldrene faktisk står foran hele familien og gir et løfte om å oppdra barnet til kristen tro og moral. Jeg heller mot den siste begrunnelsen.

Konklusjon

Jeg mener at barnedåp strider med Bibelen, og mener barnet bør få velge selv når det er modent nok til å ta et standpunkt. Dåp eller ei; jeg kommer selv til å oppdra mitt barn etter kristen moral, men gjøre mitt aller beste i å ikke presse mitt barn inn i noe. Mitt ønske er å gi mitt barn et positivt forhold til troen, og la det ta valget selv – og kanskje la seg døpes i troen av eget valg en dag.

Til sist, og som alltid, mine spørsmål til deg:

Hva mener du om dåpen, og hvordan vil du oppdra ditt barn med tanke på trosspørsmål?

Her kommer enda et videoklipp, som viser litt hvor uforutsigbar verden kan være til tider. Visse steder forventer man visse handlinger, og andre steder kan samme handling være fullstendig uventet. Dette er et godt eksempel på sistnevnte.

Se videoen før du leser videre, for det jeg skriver under her vil røpe innholdet.

Det jeg vil du skal ta med deg fra denne videoen er ikke at fyren slo, ikke at det kom overraskende på, heller ikke at pastoren endte opp med et blødende kutt i ansiktet. Det jeg vil, er rett og slett å vise min respekt til pastoren. En mann som kan få et så hardt slag i ansiktet at han nesten faller i bakken, og allikevel klarer å samle seg sammen, gå opp på scenen med et smil, og så utbryte at forsamlingen må bli med og be for overfallsmannen – ja det er virkelig en verdig pastor!

Som de sier på videoen, så stopper dama ikke å spille et sekund. Det er også utrolig vittig!

Hehe, hva syns du da? Uansett hva du tror – er ikke dette en pastor som viste seg fra sin beste side?

Det er konfirmasjonstider, gode koslige tider hvor man skal komme sammen som familie og feire viktige valg i livet. Spise god mat, gi gaver, tale, og rett og slett feire begivenheten det er å tre over i de voksnes rekker. Så er spørsmålet da; hvor ofte smaker man på ordene man tar i bruk?

Konfirmasjon.
Konfirmasjon.
Konfirmasjon.
Konfirmere.
Konfirmere…
Konfirmere?
Bekrefte?
Bekrefte???
Bekrefte!

Ordet konfirmasjon betyr faktisk å bekrefte eller stadfeste, og ordet har hatt religiøs betydning siden rundt år 450. Da ble det brukt om riten det er å stadfeste dåpen – altså akkurat det samme som idag. Jeg syns det er litt interessant da å se på hvordan mange velger å konfirmere seg.

Antikonfirmasjon i kirken

Ikke nok med at mange velger å konfirmere seg i kirken selv om de ikke er kristne, og dermed egentlig står foran en full kirke og hykler seg. Løgn om nettopp dette er såpass utbredt at selv mine protester der ikke vil nå frem. De gjør allikevel noe jeg syns er trist; nemlig å bre over seg en kappe med løgn bare for å få disse gavene og pengene – selv om de fleste sannsynligvis ville fått samme overgangsrite av familien sin om de gjorde det utenfor kirken. Ærlig talt så forstår jeg ikke poenget. Dette kommer fra en som gjorde det samme selv; men som har valgt å døpe seg i etterkant ettersom jeg først tok valget som 19-åring. Så ja – jeg gjorde samme feilen som jeg nå kritiserer hos andre.

Antikonfirmasjon utenfor kirken

Det jeg egentlig syns er enda mer interessant er disse “konfirmasjonene” utenfor kirken. Humanetisk (borgerlig), holistisk og akademisk, for å nevne de tre mest kjente i Norge (iflg. Wikipedia). Dette er da trosnøytrale konfirmasjoner som rett og slett har litt mer fokus på andre ting. Jeg anerkjenner på alle måter de forskjellige undervisningsplanene og oppsettene – for jeg tror mange kan ha godt av det som læres.

Humanetikerne lærer mye om menneskerettigheter, rus, forskjellige livssyn, ansvar og mye mer.
Holistene har en opplevelsesrettet undervisning, og har fokus borte fra det å gi fasitsvar.
Akademikerne introduserer ungdommene for forskning og akademi, og prøver å gjøre dem klar for voksenlivet. Likestilling er også et viktig tema her.

Jeg har bare én ting å si om det; nemlig kudos! Dette er viktige temaer, og kirkelige konfirmasjoner burde også inneha mye av disse temaene.

Problemet dukker opp når de velger å kalle det ‘konfirmasjon’

Jeg er ingen fanatiker som mener at ordet ‘konfirmasjon’ er berettiget de kristne, men jeg mener det skal brukes om nettopp det å bekrefte noe.

Såvidt jeg kan forstå så brukes ordet ‘konfirmasjon’ kun fordi det er et ord vi nordmenn er vant til å bruke for overgangsritualet i 14-årsalderen. Det et et ord som går langt bak i tid, og ifølge Humanetisk Forbunds hjemmeside så ble ordet i 1500 år brukt om en rekruttskole for romerske soldater. Videre begrunner de navnevalget med:

“Den kirkelige konfirmasjon hadde allerede langt på vei vært en verdslig ordning gjennom flere hundre år. Konfirmasjon i kirken var nødvendig for å oppnå rent verdslige goder så som videre utdanning, arbeid og giftermål. Konfirmasjonen var pliktig for alle. Den gjaldt alle i samfunnet. Slik sett var kirkelig konfirmasjon hele tiden uttrykk for noe allment og verdslig. Alternative ungdomsfeiringer var forbudt. Det norske folk fikk på denne måten aldri noe annet språklig uttrykk for markering av ungdomstiden enn nettopp ordet “konfirmasjon”.”

I say bullshit. Jeg mener på ingen måte at humanetisk forbund har stjålet navnet/ordet fra kirken – da språk ikke eies av hverken kirken eller andre forbund. Jeg mener bare det blir feil å kalle det konfirmasjon når de ikke konfirmerer noe som helst.

Riktignok kommer ordene confirmatio og confirmare begge fra ordet confirmate, som kan bety både stadfestelse, bekreftelse, styrkelse og å støtte og styrke (Cappelens latinske ordbok). Nå vil du nok si at det i seg selv knuser hele min argumentasjon, og jeg ser jo hvordan dette kan føles naturlig. Det jeg allikevel hevder er at ordet konfirmasjon er såpass hardt forankret både i Norsk og Engelsk (Confirm) at man nå i det tredje årtusen faktisk må ta hensyn til populærkulturelle betydninger fremfor gamle definisjoner. Ordet er såpass alment forankret i nettopp bekreftelse at det blir dumt av humanetisk forbund å bruke det om noe annet.

Så min protest idag går på bruken av ordet ‘konfirmasjon’ når det ikke omhandler en bekreftelse. Jeg syns ikke at ordet skal være forbeholdt de kristne bare fordi konfirmasjonen er ment som en bekreftelse av dåpshandlingen, men at dersom de andre organisasjonene skal benytte seg av ordet så bør det begrunnes i den dagligdagse bruken av ordet.

Hva syns du?

Jeg har deltatt i utallige diskusjoner rundt homofili. Jeg tror kanskje ikke jeg blir lei av det, for de som er imot har som regel de samme argumentene hver gang, mens vi i “pro-gruppen” stadig får flere gode argumenter for vår side av saken, og for hver diskusjon blir det stadig flere “eehm”, “øøh” og diverse andre utsettelsesuttrykk. Det er noe jeg finner svært underholdende – og det bygger opp rundt mitt ønske om å diskutere det.

Det som er litt dumt er at det stort sett er to grupper som skiller seg ut som motstandere, og det er (1) bygdefolk og (2) religiøse. Dette gjør at disse gruppene i stor grad for omverdenen kan oppfattes som småsinnede og forutinntatte, og spesielt i religionssammenheng er dette skadelig for gruppen.

Tidligere skriblerier om homofili:

• Tanker om homofil adopsjon (samfunn)
  
• Tro og homofili (religion)
  

Homofili ER naturlig

Et svært omdiskutert argument har vært “homofili finnes i dyreriket – ergo er homofili naturlig”. Mange har avvist dette argumentet siden homofili i dyreriket har vært marginalt og lite lagt merke til. Man har argumentert med at det har vært snakk om dominans og ikke seksuelt motivert, og at det var et resultat av syndefallet.

Vel, nå er tiden kommet for å ta opp igjen diskusjonen. Det har nemlig nå blitt avdekket at homofili i dyreriket er langt mer utbredt enn hva vi har trodd, og det gjør at man bør se på dette som et saklig og svært relevant argument for å si at homofili også hos mennesket er en naturlig variasjon i samlivsformene.

“Det er først nylig at det er blitt akseptert å studere homoseksualitet hos dyr. Ti års forskning har ført til at forskerne kan fastslå at bi- og homoseksualitet er svært utbredt i dyreriket: Hos 1500 arter foretrekker noen dyr alltid eller ofte sex med en partner av samme kjønn.”

Kilde: Illustrert Vitenskap nr. 5/2009

Videre fortsetter bladet med å liste opp årsaker;

• For samfunnet
• For moro skyld
• For helsen
• Fordi det er eneste mulighet

Så forteller artikkelen videre at noen aper gjør det fordi det roer ned apeflokken når det oppstår aggressive situasjoner, delfiner og hvaler gjør det bare for kosens skyld, noen firfisleraser gjør det fordi det bare eksisterer hunnfirfisler i rasen, og spesielt innenfor fuglerasen og hovdyr så er det de homofile rasefellene som lever lengst og er i best helsemessig stand.

“De kan godt pare seg med hunner, men bare hvis det tilfeldigvis er en som tilbyr seg; ellers foretrekker de tydeligvis sitt eget kjønn.”

Kilde: Illustrert Vitenskap nr. 5/2009

Det finnes også homofile artsfrender, eksempelvis innenfor pingvinrasen, som holder sammen hele livet og ikke utfører seksuelle handlinger med det motsatte kjønn.

Genetikk

I tillegg må vi ikke glemme at det er sterke dokumentasjoner på at homofili er genetisk styrt, og dermed noe som er utenfor kontrollen til hvert enkeltindivid. Hvis vi da er skapt i Guds bilde, og homofili ligger i genene – hvordan kan man da si at Gud er imot homofili?

Argumenter her kan jo bli at “innavl og synd er årsaken”, men kan innavl og synd skape genetiske forutsetninger?

Homofili er naturlig – men hva med Gud?

1500 raser.
Flere forskjellige grunner
Eksklusivitet
Genetikk

Dette er gode og sikre argumenter for å si at homofili faktisk er naturlig, iallefall i dyreriket.

Så kommer det viktige spørsmålet; hvor er Gud i alt dette? Hva sier Gud om det? Hvordan kan Gud skape dyr, som av mange er antatt å kun reagere på instinkt og dermed skal leve etter regler som fremme arten, men som helt naturlig hengir seg til sine egne kjønnsfeller?

Det er jo ikke naturlig? Eller er det kanskje det allikevel?

For hvordan kan man hevde at Gud har skapt noe som kun reagerer på instinkt, men gjør noe som er unaturlig? Hvordan kan man hevde at homofili i dyreriket ikke skjedde før syndefallet? Hvordan kan man si at dersom det er naturlig i dyreriket, så er det helt unaturlig i menneskeriket?

Jeg tror det er på tide at mennesker verden over, både religiøse og ikkereligiøse, tar inn over seg det faktum at homofili er naturlig. Jeg tror det er på tide at vi alle åpner øynene våre og godtar det faktum at bibelens fordømmelse av homofili potensielt ikke er noe mer enn fordømmelse fra mennesker som ikke visste bedre. Jeg tror det er på tide å gi seg med denne debatten og heller takke for kjærlighetens gave.

Til slutt

Et lite morsomt tillegg til denne debatten:

Inspirert av en god venn av meg, Lars Frøsland, som stilte spørsmålet “Hvorfor tror du på Gud?” på sin blogg, stiller jeg idag kun et spørsmål;

Hva er det som har definert ditt livssyn?

Min historie finner du på blogginnlegget “Dagen jeg tok imot”, så jeg skal ikke kjede dere ved å gjenta hele historien igjen nå.

Enten du er muslim, kristen, buddhist, antagonist, ateist, eller noe annet – hva er det som gjør at du tror akkurat det du tror? Er det en serie med hendelser, er det selve livssynet, er det en sterk opplevelse? Du må gjerne utdype så mye du ønsker.

Fortell gjerne også om hva det er som gjør at du holder fast på din tro.

Det er veldig interessant å vite litt om hva dere som leser her tror på og står for, og jeg ser frem til forhåpentligvis mye spennende lesning!

Foto: AP

Det hersker ufattelig mange dommedagsprofetier om Obamas inntreden som ny president. Minst. Sånn måtte det vel bli når en svart person endelig kom til makten i USA? Men er det noe i det? Eller er det bare ville fantasier som hersker rundt omkring?

Naturligvis tror jeg ikke at Obama er noen form dommedagsengel, som det spekuleres i flere steder – blant annet på forumet Kristenblogg, hvor han blir omtalt i samme setning som ordet ‘antikrist’ – noe jeg syns er veldig farlig å spekulere i så offentlig. Allikevel så må jeg si meg enig i ordene til ‘Andreas’:

“Obama virker til å være litt FOR perfekt… Alt han gjør og sier er riktig. Han er ydmyk. Han er et følelsesmenneske. Han er karismatisk. Han uttrykker omsorg for andre. Han er alt som mennesker flest liker. Han er den personen som det i utgangspunktet ikke var stort håp for, da han kom som farget til USA. Han har hatt enorm politisk fremgang på kort tid.”

I tillegg så ser man at han knytter til seg omtrent ALLE. Det er nok enda en ting som henger med det å være president i USA, men selv før det så hadde han en fantastisk karisma og en helt skremmende tilstedeværelse.

Jeg kan ikke sette fingeren på det, men det er noe med denne mannen som skremmer meg. Det er noe med måten han bare har fremstilt seg som Mr. Perfect på gjennom hele kampanjen, mens motstykket McCain så ut som en gammel vissen potet. Han virker til å alltid si det riktige, ha gjort alt helt perfekt, ha den perfekte bakgrunnen med den perfekte familien, og endte opp som den første presidenten i USA med mørk farge.

Men…

La oss se på det med antikrist litt…

Det står ufattelig mye rundt omkring som sammenlikner Obama med Antikrist. Blant annet sies det at vinnerrekka i lotteriet i USA den første dagen Obama ble president var 666-777-9, noe som bibelsk oversatt blir noe slikt som Antikrist-Fullkomment-Dommedag.

Forsåvidt skremmende og interessant dersom det stemmer, men det er jo umulig for meg å sjekke. Hvis du vet hvordan en finner ut av det, sjekk opp 21. Januar.

Det mest interessante er å se hvordan Bibelen selv beskriver Antikrist. Jeg syns Virrvarr fanget beskrivelsen fra Johannes Åpenbaring svært bra:

“Han skal være den dyktige, tilsynelatende gode og velmenende folketaleren som skal få hele verden med seg. Folk skal tro at Antikrist er Kristus, mens han egentlig er Satans utsending på jorden som skal narre med seg de troende ut i synd og fortapelse. Bare Guds utvalgte skal se hvem han egentlig er.”

Så har vi Obama da, med sin verdensvante innstilling og tilhengere over hele verden. Selv i Tyskland har han klart å samle hundretusener som ville høre på ham da han besøkte landet. Over alt blir han beskrevet som den som skal frigjøre verden fra finanskrisen. Det interessante her er at han vil gjøre det ved å øke skatter og lage strengere skatteregulasjoner i USA, og dermed innskrenke “friheten” i USA – noe som visstnok også er et tegn på at han kan være Antikrist.

De som tror han er antikrist, eller på noen som helst måte frykter det, bør bite seg merke i to ting;

1. Blir han skutt i hodet og overlever, er dette visstnok et veldig sikkert tegn på at han ER Antikrist
2. Hans innstilling til Israel har også mye å si. Er han mot Israel, er dette visstnok et sure-fire tegn på at Kristi motstykke er på jorden.
3. Hvis han lanserer en eller annen form for microchip eller økonomisk ordning som “alle” må være en del av, så er dette også et klart tegn på innførelsen av “dyrets merke”.

Så drar vi inn litt konspirasjonsteori…

Det finnes en konspirasjonsteori som spår at jorden går under i 2012, som jeg har skrevet litt om i en digresjon* i et tidligere innlegg. Her skrev jeg blant annet at:

De eldste tegnene vi har på en sivilisert befolkning med skrift/tegnespråk, er … kjent under navnet “Sumeere” … har de hatt nesten unaturlig mye kunnskap om skapelsen, blant annet skal de ha visst hvilke farger visse planeter har, samt hatt kjennskap til hvordan DNA ser ut. Dette har naturligvis ledet til masse konspirasjonsteorier … (og her er også en av opprinnelsene til endetidsprofetiene om 2012)

Hvis vi kombinerer dette med at i 2012 vil det være gjenvalg av president i USA, og hvem annen kan være bedre i stand til å vinne det valget enn en Antikrist som har gjenopprettet verdensøkonomien med sin frihetsinnskrenking og globale påvirkning enn Obama? Det vi har her er altså en potensiell sammenkobling av dommedag og Obamas gjeninnsettelse!

Som du sikkert klarer å forstå, så er det jeg skriver her bare toppen av isfjellet. Det er skremmende mye skrivning som sammenlikner Obama med Antikrist eller iallefall siterer hans navn i diskusjoner rundt verdens ende.

Skremmende mye!

Hva betyr alt dette da?

For min del? Ingenting.

Jeg tror ikke Obama er en katalysator for endetiden, heller ikke Antikrist. Jeg syns bare han virker for perfekt til å faktisk være sann. Når noe virker for bra så er det ofte for bra.

Forhåpentligvis er han bare utrolig god. Forhåpentligvis får han orden på Amerikas økonomi igjen, og dermed potensielt også verdensøkonomien. Forhåpentligvis er alle disse konspirasjonsteoriene og antikrist-sammenlikningene bare svada laget av opposisjonen eller negerhatere for å diskreditere ham.

La oss ta tiden til hjelp. For all del være våkne, som vi alltid bør være ovenfor verdens mektigste mann. Uansett hva som skjer så er det nok lite vi kan gjøre med det uansett.

Eller hva tror du?

Oh, btw, dette er forresten mitt innlegg nr. 100!

Jeg skrev for en tid tilbake et innlegg om Guds allvitenhet, der jeg hevder at Gud er allvitende, men innenfor andre rammer enn hva mennesker alltid har forholdt seg til. Dette innlegget la jeg nettopp ut, med håp om en debatt og opplysning, på kristenblogg.no.

I debatten for å komme frem til det har jeg fått slengt etter meg en del bemerkninger, bl.a.:
kna:
“Noen ganger blir jeg bare trist av PRIMITIVE forsøk på å fortolke Herren og Ordet, at jeg orker ikke å kommentere.”
Geir Rune:
“kanskje skal du finne frem ordboka”
“..gjennom din klumsete skrivekunst”
“..egentlig interresant at du argumenterer som en som ikke kjenner Gud…misliker du virkelig Guds natur så mye…”
“..du trenger å få mer kunnskap om bibelen samuel, du kjenner ikke grunnleggende sannheter…”
“Først må du bli tørr bak ørene..”

Det jeg i all hovedsak har lært, og det de som er villige til å lese kommentarene vil se, er at kristne generelt sett er svært uenige med meg. Av en eller annen grunn, som jeg ikke forstår, så mener utrolig mange at Gud kan se hele fremtiden til hvert enkelt individ. At Gud vet ALT, uten begrensninger.

Jeg mener det er en påstand uten noe som helst hold i Bibelen, og dette innlegget er i hovedsak et forsøk på å finne argumenter for at Gud nettopp er allvitende slik disse påstår. Jeg tar det rett og slett opp igjen fordi jeg gjennom den lange diskusjonen på kristenblogg ikke har blitt noe klokere, fordi de fleste argumenter er gjemt i mye andre skriverier – og jeg vil gjerne starte en debatt med litt klarere retningslinjer.

Jeg setter kun opp en forutsetning; argumentet må være relevant i forhold til et eller flere av følgende argumenter jeg kommer med.

Allvitenhet og fri vilje går ikke hånd i hånd
Hvordan kan Gud gi oss fri vilje til å bestemme selv, og samtidig vite resultatet av valgene? Kan vi da velge noe annet? Er da valget egentlig fritt?

Allvitenhet og anger går ikke hånd i hånd
1. Mos, 6
5 Herren så at menneskenes ondskap var stor på jorden. Alle tanker som rørte seg i deres hjerter, var onde dagen lang. 6 Da angret Herren at han hadde skapt menneskene på jorden, og han var full av sorg i sitt hjerte.7 Han sa: «Jeg vil utrydde fra jorden menneskene som jeg har skapt, ja, ikke bare menneskene, men også feet og krypdyrene og fuglene under himmelen. For jeg angrer at jeg har skapt dem.» 8Men Noah fant nåde for Herrens øyne.

Her står det, svart på hvitt, at Gud angret. At Gud ville utslette alle. At Gud ombestemte seg. Hvordan kan Gud vite fremtiden, om han angrer – bestemmer seg – og så ombestemmer seg?

Å skape noe man vet man må utslette er vel ondt?
Hvis han visste han ville utslette nesten alt han hadde skapt før han skapte det, og visste hvor mye smerte skapelsen ville påføre både ham og de han elsket, kan jeg ikke se noe annen konklusjon enn at de kristne som står for dette synspunktet nærmest hevder at Gud er ond. Jeg hadde aldri blitt pappa til et barn dersom jeg visste med 100% sikkerhet at barnet ville ha smertefulle åpne brannsår hele sitt liv. Da ville jeg rett og slett valgt å sterilisere meg selv.

Å komme med profetier betyr ikke at man er allvitende
Det faktum at Gud i Bibelen kommer med profetier, betyr ikke at han ser hele fremtiden. Det betyr at Gud har makt nok til å styre deler av historiens gang. Han kunne vite når og hvordan Jesus ville komme til, fordi han planla nøye når det skulle skje. Han kan vite når endetiden kommer, fordi det er en del av hans plan. Mitt middagsmåltid om 20 år tviler jeg sterkt på at er en del av hans plan.

Å plassere oss i Edens Hage i utgangspunktet var jo ikke noe vits…
…hvis han visste vi måtte flytte ut uansett.

 
Det gir mer mening hvis…
At Gud gjorde ting slik Bibelen beskriver, er for meg helt fornuftig dersom man forutsetter at Gud ikke visste med sikkerhet hva mennesket ville gjøre. Jeg tror Gud så muligheten – likeså som englene valgte noen å trosse ham, visste han at mennesket kunne finne på å trosse ham. Alle disse tingene tar nemlig utgangspunkt i den frie viljen. Dersom Gud har gitt oss fri vilje, må det forutsette at han ikke har makt over hva vi bruker den til. Derfor er det viktig at du forstår at jeg absolutt ikke påstår at Gud er ond. Jeg tror heller ikke at Gud ikke er allvitende. Jeg vil bare atter en gang utfordre definisjonen av Guds allvitenhet.

Allvitenhet, slik jeg ser det, er:
Å vite alt som er mulig å vite, ut fra forutsetningen om at Gud kjenner oss langt bedre enn vi selv gjør. At Gud dermed kan trekke konklusjoner ut fra hans kjennskap til oss, i langt større utstrekning enn hva vi kan gjøre det om våre venner, må tas med i beregningen. Dette er allikevel ikke det samme som å kjenne hele vår fremtid.

Hva tror du?

Jeg så en dokumentar på mandag denne uka om Judasevangeliet som virkelig vakte oppmerksomheten min. Det første jeg oppfattet av dokumentaren var at evangeliet ble funnet i en hule i Egypt, og ble datert til rundt år 280 etter Kristus. Umiddelbart ble jeg skeptisk, og tenkte noe slikt som “Heh, såklart – ble det skrevet så utrolig sent så tyder det iallefall på at det er potensiale for snusk her”. I tillegg kommer det frem at Judasevangeliet i store trekk går ut på at Judas visstnok var Jesu utvalgte, og en av de eneste av apostlene som Jesus faktisk skulle fortelle de store hemmelighetene om himmelriket til. Min formulering her tyder vel kanskje på at jeg ble enda mer skeptisk.

Judas Iskariot er jo kjent som apostelen som forrådte Jesus for 30 sølvpenger, og som endte sitt liv ved å henge seg i et tre.

Å se en slik dokumentar med et skeptisk blikk kan være ødeleggende for innholdet, det er ingen tvil om det, men noen ganger er det vanskelig å holde seg objektiv. Når noen forteller meg om et relativt nytt evangelie skrevet av en som potensielt forsøker å renvaske seg selv, blir man lettere skeptisk. Det var iallefall inntrykket jeg fikk.

Dokumentdateringen
Uansett – dokumentaren fortsetter. En karbontest har blitt gjennomført og dokumentet dateres som sagt til ca 280 e.Kr +/- 50 år. Det fortelles videre at dokumentets eksistens var kjent allerede i 180 e.Kr da det ble fordømt av biskop Ireneus av Lyon. Der har vi en problemstilling som negaterer litt av min opprinnelige skepsis; dette kan jo like lett være en kopi av et opprinnelig dokument som har gått tapt – det er uansett blitt bekreftet til å være svært gammelt. Så nå er det holdningen som er mitt største problem – altså selve opphøyelsen av Judas.

Så begynner de å utdype, og det var her det virkelig begynte å bli interessant.

Hvem sier historien at Judas var?
Judas Iskariot er kjent som apostelen som forrådte Jesus for 30 sølvpenger, og som endte sitt liv ved å henge seg i et tre. Det er også dette Bibelen beskriver; at Judas gir Jesus Kristus kysset som signaliserte til soldatene hvem de skulle ta. Det er dette de aller fleste tenker om Judas også – at han er en forræder.

Var han det da?
Her drar Judasevangeliet visstnok frem en interessant tanke. Jesus trengte en forræder for at spådommene skulle bli sanne. Jesus trengte en forræder så han skulle bli overgitt til soldatene og nettopp dø for våre synder. Jesus trengte en forræder for at menneskeheten skulle bli frelst. Det vet vi jo allerede. Er det da helt utenkelig at Judas faktisk tok rollen som forræder, at han “forrådte” Jesus som en slags selvoppofring? Det er dette Judasevangeliet beskriver; en Judas som blir bedt av Jesus om å gjøre det nødvendige.

Evangeliet ender med dette: Judas gjør som de andre evangeliene beskriver, og Jesus blir overgitt til soldatene. Senere blir Judas tatt opp til himmelen i en sky.

Det er på en måte det jeg alltid har “lært” også – at uten Judas, så ville ikke historien blitt som den var – så jeg har aldri sett på Judas Iskariot direkte som en forræder, selv om han gjorde som han gjorde… Dette er en tanke som er uavhengig av dette dokumentets ektehet.

Spørsmålet…
Så gjenstår jo bare spørsmålet; er evangeliet ekte, eller er det et forsøk på å renvaske personen som forrådte Jesus Kristus? Jeg heller mot det siste…

Grunnen til det (appendix etter å ha lest selve evangeliet)
Det er veldig mange ting som skiller seg fra tradisjonell kristen litteratur og ikke minst evangeliene. Blant annet kan det se ut som om Jesus i Judasevangeliet redefinerer skapelsesberetningen;
“Another angel, Saklas, also came from the cloud. [...] Then Saklas said to his angels, ‘Let us create a human being after the likeness and after the image.’ They fashioned Adam and his wife Eve, who is called, in the cloud, Zoe”.

Dette gjør meg ytterst skeptisk, spesielt med tanke på at hele resten av Bibelen navngir 2-3 engler, og Judasevangeliet plutselig navngir en rekke engler.

Kan også nevne en motsigelse; i en linje sies det at tolv engler skal være ledere for underverdenen og kaos, og rett etter listes det opp navnene til fem engler – som så sies å skal være de fem lederne for underverdenen og kaos.

Men hva tror du?

Som kristen så møter jeg svært mange spørsmål om troen min. Det er nemlig slik at de fleste ikke-kristne er eksperter i å motsi eller mobevise den kristne troen, og på motsatt side står vi kristne og de aller færreste av oss har noen spesielt gode svar foruten “Gud elsker oss alle” og “Les Bibelen så får du svar”.

Jeg kan ikke fordra slike svar!

De gir ingenting til vedkommende som spør, nettopp fordi Gud er humbug for vedkommende og Bibelen dermed betyr null og nada. Jeg er av den ærlige og oppriktige meningen at svært mange med kritiske spørsmål til troen har disse nettopp fordi så altfor få troende har tatt seg tiden til å undersøke og oppbygge litt rundt sitt eget trosfundament (bortsett fra det rent åndelige). Svar på disse spørsmålene kan i noen tilfeller føre noen nærmere troen, i andre tilfeller kan de iallefall lære litt om vår tro.

Det er alt for lett å sette fast “the common believer” med et kritisk spørsmål, og menigheter generelt fokuserer alt for lite rundt apologetikk – eller det som på vanlig norsk kalles trosforsvar. Vel, jeg syns det er det mest interessante aspektet ved religion, og jeg elsker diskusjoner rundt troen.

Derfor kommer jeg idag med en invitasjon!
Dersom du har noen spørsmål, kritiske eller bare av nysgjerrighet, om bibelen, troen, Gud, Jesus – eller liknende – spør meg gjerne!

Under vil du få utdrag av det jeg allerede har fått spørsmål og svart på i andre poster, der vil også de mest relevante spørsmål og svar bli listet opp senere.

Bare for å klargjøre;
Du trenger ikke lese alle spørsmålene nedenfor for å stille nye spørsmål, og du kan stille spørsmål om hva enn du måtte lure på.

Ofte stilte spørsmål om Bibelen og den kristne tro

Her følger en liste over de spørsmål som er inkludert i selve innlegget. Klikk på dem for å bli tatt direkte til spørsmålet og svaret. Når flere spørsmål blir stilt og besvart, vil de også bli lagt til her.

Er ikke Bibelen veldig tilfeldig sammensatt?
Er apostlenes bøker mer riktige enn de gnostiske skriftene?
Evangeliene er forskjellige – er ikke det et kraftig bevis mot troen?
Er ikke religion bare en kilde til krig og jævelskap?
Hvorfor skal vi bruke tid på Gud?
Hvorfor kan ikke Gud bare vise seg for oss?
Påstår Bibelen at jorden er 6000 år gammel?
Er det ikke påvist at menneskeheten er eldre enn 5-6000 år?
Hvilke mirakler beskrevet i Bibelen er ekte?
Hvorfor har Gud lov til å drepe?

Hvorfor sier Bibelen at sex før ekteskap er galt?
Jeg tror grunnen til at bibelen forbyr sex før ekteskapet er at det ikke fantes prevensjonsmidler på den tiden. Dermed ville sex før ekteskap oftere føre til uønsket svangerskap.

Svar: Sex før ekteskap dreier seg ikke bare om barn, men også det faktum at for mange så er sex noe svært personlig. Derfor er Bibelens “ønske” om avholdenhet inntil ekteskap en måte å beskytte oss mot promiskuøsitet, gjøre sex til noe mer personlig enn bare fysisk utbytte, og naturligvis beskytte oss mot uønsket graviditet.

Er ikke Bibelen veldig tilfeldig sammensatt?
Det er usannsynlig mange tilfeldigheter som gjør at bibelen er blitt som den er. Det finnes jo massevis av skrifter fra tiden som beskriver de samme hendelsene som ikke er med i bibelen. Det finnes jo t.o.m hele evangelier som ikke er med. Thomas-evangeliet f.eks. Hvilke skrifter som skulle taes med er bestemt av et lite utvalg mennesker (prester).
Jeg stiller meg meget kritisk til kildene (skriftene) som tilsammen utgjør det gamle og det nye testamentet. Og skriftene som er brukt som kilder er jo omskrevet veldig masse for å passe til det kirken ønsket å formidle.

Svar: Bibelens sammensetning er ingen tilfeldighet. Det går en lang tradisjon i å tro og påstå at den er det, men det er her kunnskapene svikter hos mange. Siden du nevner bøker i NT så skal jeg først og fremst ta for meg sammensettingen av den, siden det er det mest sentrale for oss kristne.

Det som idag er den offisielle kanon i Nye Testamente har mottatt mye pepper fordi folk tror den ble satt sammen rundt 500e.kr. Dette er en sannhet med modifikasjoner. Faktisk allerede rundt år 170 e.Kr. var listen over bøker i det som nå er Det Nye Testamente ca. 98% ferdiggjort. De listene av bøker som sirkulerte i kristne menigheter da er så godt som de samme som idag, med små endringer.

Grunnen til at det ble et offisielt “kirkemøte” for å sette sammen en offisiell liste i år 500, var faktisk at det var en “kjetter” ved navn Marcion som forsøkte å starte sin egen menighet basert på at han valgte ut noen av bøkene av Kanon som han syntes passet sin filosofi, og la til noen som understreket det samme budskapet. Dette var i mange grader et budskap som stridet med hva Jesus selv sto for, og derfor måtte Kirken sette sammen en offisiell liste slik at man kunne si til tilhengerne av Marcions lære at den offisielt stridet med hva Jesus sa.

Kirkemøtet i år 500 var rett og slett Kirkens forsøk på å forhindre at folk nettopp misbrukte de bøkene som allerede var en del av det uoffisielle kanon.

Bøkene som ble inkludert var de som helt i starten samsvarte med historiene gitt fra apostlene. Så når 10 bøker er enige om grunnbudskapet, og 1 bok har veldig motstridende budskaper – er det ikke da naturlig å ikke inkludere nettopp denne boka? Utvalget av bøker ble ikke bestemt av et lite utvalg prester, men av alle menighetene som sirkulerte bøkene og fant dem som inspirerende og samsvarende med Jesu lære.

At bøkene er omskrevet masse er direkte feil, da mange av kildene er tatt vare på eller kopiert – og er under konstant lesning. Faktisk er en del av teologistudiet å lære seg språket og å oversette avskriftene, så jeg tror nok at slike “skrutinøse” omskrivelser hadde blitt oppdaget og korrigert for lenge siden. Noen oversettingsfeil forekommer nok allikevel, men det er et annet spørsmål.

Er apostlenes bøker mer riktige enn de gnostiske skriftene?
Finnes det en NØYTRAL instans som har bekreftet at de gnostiske skriftene er mer misvisende/galere enn apostelenes og disiplenes skrifter? Husk Bibelen er ikke akkurat skrevet av nøytrale personer. Den er skrevet av mennesker som av hele sitt hjerte ønsket og lengtet etter en frelser.

Svar: Det finnes nøytrale forskere og historikere som har kommet frem til at disiplenes og apostlenes skrifter er korrekt skildret ut fra deres minner. Det eneste vi med sikkerhet kan trekke fra det var at disse personene virkelig trodde på det de skrev, og historien har bevist at de var villige til å dø en smertefull død for sin tro (alle foruten én av disiplene ble drept for sin tro; ref. led martyrdøden).

Tenk på det slik;
Da bøkene i Det Nye Testamente ble skrevet, var det en UTROLIG overvekt av mennesker som ønsket å diskreditere det som ble skrevet. De få som trodde på testamentene ble overprøvd og underprøvd, og hvis da noe svært feil ble skrevet var det bare for disse menneskene å peke på disse feilene, eller eventuelt å finne beviser mot – og alt ville falt i grus. Jeg lurer på hvorfor dette ikke skjedde?

La oss ta eksempelet “Stod Jesus opp fra det døde?”

Jeg mener at indisiene taler for det. Hadde romerne tatt det, kunne de bare vist den døde kroppen til Jesus og dermed slått ned all tvil blant hans etterfølgere – og kristendommen ville dødd ut før den ble til. Hadde disiplene tatt det, hadde de ikke vært villige til å bli torturert og drept fordi de trodde han var verdens frelser og Gud. De hadde jo visst det var feil. Så ditt argument om ønsketenkning mener jeg ikke er så gyldig som det kan høres ut. I tillegg ville det vært svært vanskelig å faktisk stjele kroppen, da graven ble beskyttet av en stor gruppe romerske soldater.

Evangeliene er forskjellige – er ikke det et kraftig bevis mot troen?
At Jesu legeme er borte beviser jo forsåvidt ingenting – og vi kan derfor heller ikke trekke noen konklusjoner utfra dette. Jeg kjøper ikke at det er mer sannsynlig at han for opp til himmelen enn at kroppen ble borte på et annet vis. Såvidt jeg vet er oppstandelsen beskrevet ganske forskjellig i evangeliene? Mener å ha lest at evangeliene spriker endel på dette punktet.

Svar: At legemet er borte beviser kanskje ingenting, og jeg hevdet aldri at det gjorde det heller. Jeg brukte svært bevisst ordet indisier. Jeg mener allikevel at det er et sterkt argument nettopp av grunnene jeg skrev; Det var en STOR pågang mot de kristne rett etter Jesu død, og her var det mennesker som på alle måter prøve å motvise evangeliene og andre skrifter. Uansett hva du tror, må man ta hensyn til dette.

Og at oppstandelsen er beskrevet med variasjoner taler jo absolutt ikke IMOT evangeliet. At forskjellige mennesker så, hørte og oppfattet samme situasjon med variasjoner er jo essensielt. Det er umulig at beskrivelsen skulle være lik. Det faktum at Bibelen faktisk beskriver det slik i stedet for å prøve å gjøre det så likt som mulig, er enda en faktor som taler for at de forsøker å si sannheten, for dersom noen skulle fabrikkere et trosdokument, ville de jo gjort det så likt som mulig for at ingen skulle kunne “ta dem” på forfalskningen. Samtidig er de like nok til at enhver leser vil se sammenhengen.

Spør 4 forskjellige mennesker som opplevde terrorangrepet om hva som skjedde under 9/11. Jeg garanterer deg at de ikke vil ha nøyaktig samme opplevelse, alle vil ha variasjoner, alle vil huske det litt forskjellig – men alle vil også huske essensen i historien.

Er ikke religion bare en kilde til krig og jævelskap?
I mine øyne har aldri religion bringt med seg annet enn død, krig og fordervelse. Og jeg tror verden hadde vært en langt triveligere plass uten religion.

Svar: Jada, mennesker har gitt religion skylden for kriger og korstog og hele pakka. Det betyr allikevel ikke at religion HAR skylden. Dette har vært et feilankret punkt mot religion i århundrer, og det er så stusslig dårlig at det nesten irriterer meg at det fremdeles blir brukt.

La meg slå det fast en gang for alle;
Ja, det finnes idioter som har brukt religionen som unnskyldning for krig og elendighet!

Det betyr ikke at det er religionens feil, for les hele Bibelen så vil det komme klart frem at man IKKE skal ta saken i egne hender. Det er menneskene, ikke religionen, som har skylden. Vi har INGEN beviser på at religion faktisk har skylden, og at mye lidelse ville blitt unngått. Jeg kan påstå det motsatte; mye lidelse har blitt unngått pga religion. Du kan ikke protestere med sikkerhet, dermed blir denne diskusjonen basert på antakelser. Hverken du eller jeg kan hevde noe med absolutt sikkerhet, for religion har gjennom hele menneskehetens eksistens vært et aktivt tema.

Hvorfor skal vi bruke tid på Gud?
Mitt syn er faktisk – sett at Gud eksisterer. Hva så?!? Er det vår oppgave å bruke livet vårt til å være evig takknemlig og tilbe ham for det? “Takk Gud for at vi har fått jordkloden og liv og alt det der – kjempeflott. Er det OK at vi bare sier at denne takknemligheten gjelder for resten av livet mitt? Så kan vi heller prates på når jeg får vinger på ryggen og vi sitter sammen på en sky der oppe!”.  Hvorfor skal vi bruke så mye energi på Ham? Er vi hans slaver og undersåtter?

Svar: Hvis Gud eksisterer har jeg som kristen ingen plikt til å gå rundt og takke ham hele tiden. Bønn er først og fremst et redskap for å få et personlig forhold til Gud, ikke for nødvendigvis å takke og tilbe (selv om det ofte blir en del av det). For min del handler det mer om at når jeg blir bevisst på alt jeg har å takke for, så gjør jeg gjerne det. Får jeg en fet gave av mamma og de til jul, takker jeg dem også. Ikke noe verre. Du kan gjerne takke ham én gang for alle, men jeg vil allikevel anbefale deg (eller de som faktisk tror) om å bruke bønn til samtale.

Vi er ikke hans slaver og undersåtter. Gud HAR vist seg, men selv da trodde folk det var kødd. Jesus viste de utroligste ting da han var her, men folk avviste det som trolldom og hypnose. Hadde du hørt en stemme fra himmelen som sa “DETTE ER GUD, DU MÅ TRO!”, så hadde det kanskje hatt en effekt – men mirakler har ofte bare midlertidig effekt. Igjen kan vi peke til Bibelen – selv disiplene hadde tvil frem til de så Jesus hadde stått opp igjen. Det som funker er nettopp å få et personlig forhold til ham. I would know :)

Hvorfor kan ikke Gud bare vise seg for oss?
Finnes Gud synes jeg egentlig det er på høy tid han viser seg. Nok av faenskap her på kloden han kunne ryddet opp i. Hva godt kommer det ut av at vi mennesker skal gå rundt å ha tvil? Hvorfor kan ikke Gud være synlig for det blåtte øye?

Svar: Gud kan ikke vise seg fordi vårt forhold til ham skal baseres på tro, ikke kunnskap. Kjærlighet, ikke tvang og skyldfølelse. Hadde du VISST at det fantes en Gud og en himmel med absolutt sikkerhet, og at det finnes et tilsvarende helvete, ville du naturligvis “heiet” på Gud for å komme dit i stedet for. Gud ønsker ikke et slikt forhold til oss, han ønsker at vi skal dele hans kjærlighet – ikke komme til ham for kun å få beskyttelse. Det tror jeg er svært greit å bite seg merke i, for det er vesentlig.

Påstår Bibelen at jorden er 6000 år gammel?
Og for å ta Bibelens teiteste teori til slutt. Jordas skapelse. Jorda ble ikke skapt på syv dager av Gud for 6000 år siden eller hvor lenge det nå er siden Bibelen påstår at det skjedde. Sålenge Bibelen fortsetter å berette dette er det jo meningsløst å ta den boka seriøst. Vi vet jo med 100% sikkerhet at dette er vrøvl fra ende til annen.

Svar: Jordens alder er ikke bestemt ut fra Bibelen. Det er mange fundamentalistiske og kreasjonistiske kristne som TROR at Gud skapte jorden på 6 dager, men vi er mange som motstrider det også. Det finnes ingen belegg for å påstå at Bibelen mener skapelsesberetningen bokstavelig; det er nok heller en metafor for å enkelt forklare det vitenskapelig vanskelige.

En litt artig sammenlikning er jo følgende;
Du har hørt historien om Sumeerne, som for ca 5000 år siden utviklet skriftsspråket? Vel, Bibelen plasserer menneskehetens fødsel til noe tilsvarende tilbake i tid. Jeg prøver ikke å si at mennesket plutselig ble plassert på jorden da – men det er allikevel artig at en såpass gammel bok (over 2000 år gammel) samsvarer med nyvitenskapelige funn rundt intelligent liv.

Er det ikke påvist at menneskeheten er eldre enn 5-6000 år?
Tilbake til menneskets hisorie. Ja, vi skal nok ikke mer enn 5-6000 år tilbake for å finne spor av det første intelligente liv. Med jordbruk, redskaper, skriftspråk og matematikk etc. Men det er jo funnet langt eldre funn på menneskeliv enn dette. Mennesket har nok løpt rundt med stein og pinner i noen tusen år også før de skjønte at de var jo egentlig litt smartere enn apene.

Svar: Dette er kun min personlige teori rundt skapelsen, siden du drar frem at menneskene har eksistert lenge før de “skjønte” at de var intelligente:

Menneskene har levd i mange tusen år før “Sumeerne” og det. Jeg tror på evolusjonen, og er også tilbøyelig til å tro på menneskenes utvikling gjennom flere trinn. Det som beskrives som skapelsen i Bibelen, tror jeg er da menneskerasen var så utviklet at Gud gav oss intelligensen. Vår rase hadde altså nådd et såpass utviklet trinn at Gud endelig så det var på tide å utdele intelligensen – og derav har vi skapelsesberetningen slik den fremstår idag.

Skjønner du teorien? Jeg vil understreke atter en gang at dette er MIN teori, jeg har ikke hørt den andre steder, og har heller aldri fått den bekreftet av noen som er sabla flinke på slikt – så det er kun synsing.

Hvilke mirakler beskrevet i Bibelen er ekte?
Hvordan vet vi at det Bibelen sier om skapelsesberettelsen like gjerne kan være metaforer, mens det Bibelen sier om ulike mirakler er fra minnet til disiplene? Kan det ikke like gjerne være snakk om metaforer her også? Hvorfor finnes ingen naturvitenskapelige beviser for noen av disse miraklene?

Svar: Hvordan skille metaforer fra ekte hendelser? Dette er faktisk et veldig vanskelig spørsmål, men for min del spiller det ingen rolle. Jeg tror ikke på Gud ut fra Bibelen, men jeg leser Bibelen ut fra min tro på Gud. Er jeg først villig til å tro at det finnes en Gud som har skapt alt, er det lett å tro at han kunne dele et hav. Det er lett å tro at han kan gjøre akkurat som han vil, uten at vi har mulighet til å se det eller bevise det.

Igjen faller det tilbake på argumentet rundt tro. Gud vil ikke det skal finnes naturvitenskapelige beviser på noe han har gjort, fordi han ønsker vi skal tro på ham, ikke komme til ham fordi vi vet han eksisterer. Derfor er jeg villig til å tro at Gud skapte verden på en måte som kan bevises naturvitenskapelig (via en eller annen versjon av Big Bang), men han styrte reaksjonene slik at jorden og menneskene oppstod. Uansett vil jordens opprinnelse alltid være basert på “tro”, for noe absolutt startpunkt vil aldri vitenskapen kunne bevise.

Hvorfor har Gud lov til å drepe?
Ja – hvordan forsvarer kristne at budet “Du skal ikke drepe” og “Du skal ikke stjele” brytes av Gud selv? Er det helt ok at han gjør det? Jeg er ingen bibel-ekspert, men jo tydelig at Gud er ansvalig for utryddelsen av flere folkegrupper. Dette er jo ganske hårreisende mener nå jeg da. Skal det rettferdiggjøres at David ble straffet med et folkemord på 70 tusen mann fordi han gjorde en folketelling mot Guds vilje? Jeg har også lest litt om hva kristne forsvarer seg med mot dette argumentet, og jeg ble ikke videre imponert. En skrev at mennesket ikke er i stand til å forstå dette og at Gud alltid hevner seg i rettferdighetens navn. For noe svada.

Svar: Meget godt spørsmål! Hvorfor kan Gud ta liv, når vi ikke kan?

For min del bunner det spørsmål ganske enkelt ut i at Gud skapte livet, det er en makt vi ikke har. Det gir automatisk Gud rettigheter vi ikke får, og han ser et helt annet bilde enn hva vi ser. Når Gud i Gamle Testamentets tid valgte å ta liv, var det alltid med motivasjonen at menneskeheten skulle ende i pluss, selv om noen mennesker døde der og da.

Rettferdighet er ikke det samme for en som ser ting fra et Gudommelig perspektiv som det er fra et mennesklig perspektiv. Det sier seg jo selv. Det er mye sant i at vi ikke er i stand til å forstå Guds handlinger, og jeg kan ikke sitte her og late som om jeg forstår alt. Selv blir jeg provosert over ting som står i Bibelen, flere steder.

Jeg vil ikke late som om jeg har alle svarene. Jeg tror bare det i dette tilfellet finnes større sammenhenger som vi ikke ser.

Det finnes mange mennesker som er homofile. Jeg kjenner dessverre alt for få. Jeg følger med i to homofile menns blogger, Kverulanten og Beyond Words. Sistnevnte er selv kristen, og har skrevet mye matnyttig om homofili og tro. Jeg møtte ham først gjennom diskusjon på Facebook, hvor diskusjonen gikk hett rundt den nye ekteskapsloven. Vi kjempet stort sett side om side for at homofile skulle få gifte seg, mot det som på mange måter ble oppfattet som “kristen-fanatikere”. Han er en inspirasjon når det kommer til det homofile standpunkt; han har mye kunnskap, han er saklig og han er kristen. Han har lært meg mye, noe tar jeg med meg i dette innlegget.

La meg bare fort få si at de vi diskuterte mot var en god blanding av mennesker. Noen var så absolutt fanatikere, men de aller fleste som var på nei-siden var veldig hyggelige mennesker med saklige argumenter.

Uansett har jeg i det siste gått veldig i tankeboka med tanke på hva jeg mener om homofili og troen min. For jeg syns ikke det er greit å “klippe og lime” i Bibelen og velge ut det man liker, så jeg kan ikke bare si at jeg tror homofili er greit uten å ha noen argumenter for det.

Bibelen sier…
Det vil bli unaturlig å ikke ta med oss det homokritiske fra Bibelen i dette innlegget, så la meg først liste opp de forskjellige stedene i Bibelen som omtaler homofili;

Det gamle testamente:

3 Mos 18,22:
Du skal ikke ligge med en mann slik som en ligger med en kvinne. Det er en styggedom

3 Mos 20,13:
Når en mann har omgang med en annen mann slik som en har omgang med en kvinne, har de begge gjort en avskyelig gjerning. De skal dø; det hviler blodskyld på dem.

Det nye testamente:

Rom 1,26-27:
Derfor overgav Gud dem til vanærende lidenskaper. Kvinnene gav seg hen til unaturlig kjønnsliv istedenfor det naturlige. På samme måte sluttet mennene å ha naturlig samliv med kvinner og brente i begjær etter hverandre. Menn drev utukt med menn, og de måtte selv ta straffen for at de var kommet slik på avveier.

1 Kor 6,9-11;
Vet dere ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? La dere ikke føre vill! Verken de som driver hor, de som dyrker avguder, eller de som bryter ekteskapet, verken menn som ligger med menn, eller som lar seg ligge med, verken tyver, grådige, drukkenbolter, spottere eller ransmenn skal arve Guds rike.

1 Tim 1,9-10:
Vi må huske at loven ikke er gitt for den rettferdige, men for lovbrytere og oppsetsige, for ugudelige og syndere, folk uten respekt for det hellige, verdslige, slike som slår sin far eller mor, mordere, menn som driver hor eller har utuktig omgang med menn, for slavehandlere, løgnere og dem som sverger falskt, og hva det ellers kan være som strider mot den sunne lære.