Jeg trenger tips og historier. Gode og dårlige. Lange og korte. Holde meg unna? Må besøke? Skriv så det ljomer, gjerne mer også – for når turen jorden rundt i september starter (kun 9 måneder til), vil jeg gjerne være så utrustet som overhodet mulig.

Så dagens bloggpost er et rop om hjelp, ingenting mer, ingenting mindre!

Hjelp meg?

Foto: bambino333

For ikke lenge siden ble en drøm født. En drøm om å forlate alt og stikke, reise, reise, reise, og kanskje returnere. Kanskje bli. Sannsynligvis returnere. Det er på tide å fortelle om planene om å reise verden rundt i ett-to år.

I meg har det har alltid eksistert en indre drøm om å reise verden rundt. Til tider har transportmiddelet vært seilbåt, til tider har det vært motorsykkel, og til tider har middelet vært føttene. Denne drømmen ble plutselig brakt opp i lyset i en spøkefull tone da jeg og kjæresten satt på bussen mellom Kristiansand og Grimstad og latet som om vi møttes for første gang og fortalte om oss selv (naturligvis med noen kreative friheter).

Da “leken” var over hadde jeg fortalt om mine “planer” om å reise jorden rundt i ett år, etter jeg var ferdig med vikariatet jeg har nå. Det ble egentlig fortalt på tull, det var ikke en plan, bare noe jeg hadde lyst å gjøre en gang. Det hindret henne allikevel ikke henne i å spørre “Mener du virkelig det?”.

Fødselen

Det ble fort tydelig at dette var noe vi begge hadde lyst til og behov for, og vi begynte å diskutere dette litt mer. Tanker ble til planer, uoffisielt ble til offisielt, og nå er bestemmelsen falt. Vi skal. Vi skal spare så mye gryn vi kan, vurdere å ta ekstrajobber, leve billig, se etter ekstramuligheter – og i september 2010 så stikker vi. Vi skal backpacke jorda rundt. Vi blir borte så lenge vi kan. Dét, i et nøtteskall, er planene.

Ruta

Vi har satt opp en mulig rute. Europa, Afrika, Europa igjen, Asia, Oseania, Afrika igjen, Sør-Amerika, Nord-Amerika, hjem. Vi diskuterer også en annen alternativ rute – rett til Asia. Det er mange fordeler med begge valgene som gjør at vi ikke er helt sikre. Men vi diskuterer i det minste. Planlegger. Vurderer. Det er økonomien som setter rammene. Klarer vi å overleve i ett år, reiser vi i ett år. Klarer vi oss kun i 6mnd, er vi snart tilbake igjen. Klarer vi mer, kommer vi til å vurdere det også.

Jeg trenger hjelp

Jeg har allerede skrevet litt som kan relateres til dette. Hvordan spare penger på mat, Jobbe på vingård i Frankrike, og Humanitært internasjonalt arbeid har alle vært eksempler på tanker som har sprunget ut fra reiseplanene. Jeg trenger fremdeles hjelp. Råd og tips om reisemål. Gjøremål. Godt turtøy. Sko. Sparetips. Utstyrstips. Visumtips. Formaliteter. Lover. Regler. Osv. Det er når jeg har snakket med folk om turen at jeg har fått vite mange greie ting. Som for eksempel at man meldes ut av Folketrygden dersom man er ute av landet i mer enn étt år.

Jeg kommer til å skrive mye mer om dette, spesielt hvis det er interesse for det. Utdype reiserute, fortelle om komplikasjoner, valg, muligheter, umuligheter – nå i første omgang ville jeg bare fortelle om turen. Be om hjelp. Diskutere.

Så derfor; kjenner du noen som har backpacket selv eller reist mye, noen som kan mye om regelverk, noen som selger sko og turtøy, eller andre som kunne ha noen gode tips – send dem gjerne til siden min og si de har full frihet til å skrive så mye de ønsker. Det samme gjelder deg; dersom du har noen gode tips. Eller om du bare vil si hva du mener om planene, det er også gøy å høre.

Sist men ikke minst; nå har jeg fortalt om de mest spennende planene jeg noensinne har hatt. Dersom du har noen spennende planer selv, del dem gjerne!

Foto: American Red Cross

Jeg har et brennende ønske om å jobbe som frivillig i en eller annen humanitær organisasjon utenlands, helst i den tredje verden. Bygge skoler, kirker, barnehjem, jobbe på barnehjem, egentlig hva som helst – men jeg vet for lite om det. Det kan gjerne være en kristen organisasjon, men det er ikke nødt til å være det.

Da kunne jeg gjerne sett for meg at jeg signer opp for 3/6/9/12 måneder, men det er et par issues knyttet til dette;

Jeg har ingen spisskompetanse direkte lenket til utvikling i den tredje verden. Jeg er hverken snekker, rørlegger, elektriker, lege, sykepleier eller innehar andre slike umiddelbart nyttige utdannelser. Jeg har it-utdanning (programmering og mediefag), og har litt utdanning i Røde Kors innen førstehjelp og instruksjon. Jeg har også jobbet i barnehage, og jeg vet jeg er dyktig med barn, men… That’s it.

Jeg har heller ikke mulighet til å betale 30/60/90/120 tusen kroner for oppholdet, men jeg kan akseptere å betale reisekostnadene mot at kost og losji betales gjennom arbeidet jeg gjør. Jeg forstår at det ofte er slik at man må betale en del for å jobbe som frivillig, dette er ikke ment som kritikk mot denslags, jeg har bare ikke mulighet til det akkurat nå.

Jeg er villig til å gjøre drittjobber, jeg er villig til å være slave for spesialistene, jeg er villig til å lære praktiske fag som gjør meg i stand til å bistå på alle måter jeg kanskje ikke måtte være utrustet for per dags dato, jeg er villig til å være barnepasser, jeg er villig til å være hva som helst egentlig, bare jeg får bidra i et humanitært samarbeid.

Problemet er; jeg vet ikke hvor jeg begynner og hvem jeg kan spørre. Vet du? Eller vet du om noen som vet? Send dem hit, be dem kontakte meg!

Vi er rike

Vi lever i den rike delen av en fattig verden, det tror jeg ingen som leser dette er i tvil om. Det sies at de vestlige rike landene forbruker 80% av verdens ressurser selv om vi er mindre enn 20% av verdens befolkning, og det er et skremmende faktum. Dette betyr ikke at 80 % av verdens befolkning er fattige, heldigvis – men det er et godt mål på hvor mye rikere vi er enn gjennomsnittet.

Én dollar per dag

Hvem som er fattige er uansett et definisjonsspørsmål, og definisjonene er vage og vanskelige å måle nøyaktig. Rundt regnet regnes 20% av verdens befolkning som virkelig fattige, og det defineres som “å leve på mindre enn en dollar per dag”. Denne definisjonen ble satt i 1985, basert på fattigdomsgrensen til 33 land. I Norge er fattigdomsgrensen til sammenlikning satt til 88 000 kroner i året (kilde: Wiki).

Som mange av oss vet, så varierer verdien på én dollar fra dag til dag. For å omgås dette så er definisjonen på en dollar, sett i lys av fattigdomsgrensen, til hva en kunne kjøpe for én dollar i USA i 1985. Ikke fryktelig mye med andre ord. Dette betyr at tallet må konverteres til hvert enkelt land, omregnes og kalkuleres i forhold til kursendringer og inflasjonen siden 1985 (Kilde: xMag).

14 kroner dagen i 14 dager

For oss rike så er det vanskelig å forestille seg hvordan det er å leve på en dollar dagen. Mange av oss bruker mer på snop og underholdning hver uke, enn hva verdens fattige har å leve på hver måned. Derfor er det nå startet et prosjekt av InvolveYourself (som er et samarbeid mellom Changemaker, PRESS, Norsk Folkehjelp Ungdom, Norsk Flyktningshjelp og Røde Kors Ungdom). Prosjektet går ut på å leve for 14 kroner dagen i 14 dager. Her har man tatt bort kostnader for husleie, strøm, telefon og transport til jobb/skole, og regnet seg frem til at 14 kroner dagen er en god tilnærmelse til fattigdomsgrensen. Mat, underholdning, rekreasjon, shopping og liknende. Totalt har en da 196 kroner som en kan fordele på to uker.

Bli med

Dette prosjektet har jeg og kjæresten slått oss sammen for å gjennomføre. Det vil i praksis si at vi kan doble budsjettet, men samtidig har vi to munner å mette. Det er også en interessant utfordring at hun har en langt mer aktiv arbeidsdag enn meg. Jeg kommer til å blogge litt om hva jeg handler, hva jeg spiser, utfordringer og hvordan dette prosjektet går. Du kan gjøre det samme, enten alene eller sammen med venner, samboer eller andre som ønsker å prøve.

Det handler om

Det handler om en bevisstgjørelse av hva vi lever av, og hvor mye vi forbruker. Det handler om global urettferdighet og å se gledene og fordelene en har i Norge. Det handler om å kjenne på kroppen hvordan det er å spise det samme over lengre tid. Det handler om å informere sine venner og bekjente om hva som faktisk skjer her i verden. Det handler om å ikke vende et blindt øye til verden.

Til sist

Poenget er ikke at vi skal sulte; initiativtakerne (facebook-gruppe) tar forbehold om at noen (om ikke alle) av oss må bruke litt mer enn budsjettet. Poenget er å erfare hvordan det er å ha langt dårligere råd enn man har til vanlig. Vi er en liten gjeng som starter idag. Du blir ikke nødt til å starte idag for å bli med; prøv fra og med neste mandag kanskje? Så har du én uke av mine erfaringer å lære av. For å få bort verdens fattigdom, tror jeg flere må forstå den…

Tar du utfordringen?

Det er en gammel sak, men innholdet ryster meg like mye hver gang jeg leser om det. Et lite barn blir mishandlet i over ÅTTE måneder? Hvem kan få seg til å gjøre noe slikt; å trekke ut neglene på en ettåring, og brekke ryggen på det ved å kaste det rundt som en filledokke, og alt det andre?

Hva i alle dager hadde DU gjort om du var alene med disse menneskene? Jeg tør ikke tenke på hva jeg hadde gjort. Tør virkelig ikke det… Er virkelig tanken på borgervern så søkt i disse tilfellene?

Noen ganger vet jeg ikke hva jeg skal si. Får jeg lov til å hyle, og bare la det være med det?

Mann skadd i okseløpet Foto: VG.no

Totalt har 15 mennesker omkommet i okseløpene siden 1910, forrige gang noen omkom var i 2003. Dette driter jeg egentlig i, for menneskene vet risikoen når de løper ut på området. De vet at oksene har blitt tirret, og de vet at de risikerer å få et skarpt (se bildet) horn i både hodet, låret, brystet og liknende kroppsdeler. Personen som døde i år fikk punktert en lunge. Kjip måte å dø på kanskje, men jeg føler ingen medfølelse med ham. Familien derimot, som vet at mannen døde mens han deltok i kollektiv dyreplageri, har jeg heller mer medfølelse med.

Så mitt spørsmål til dere alle er:

Hvorfor godtas slik? Hvordan får mennesker seg til å reise ned for å løpe fra dyr som er langt sterkere enn dem, langt tyngre enn dem, og kan kaste dem rundt som filledokker, rive opp lårene, punktere lungene, knuse skallene? Er det en slags macho-drift som driver dem? Hah, nå skal jeg bevise min ‘manhood‘ med å gjemme meg i en masse med folk og la de ta støyten for meg? Er det bare meg som syns disse menneskene er noen pingler?

Hvorfor godtas slik? Hvorfor godtas det at okser skal drives inn i en hylende masse hvor alt de opplever er kaos og bråk, og deres naturlige reaksjon er å komme seg vekk? Og de blir jagd videre og videre, for så å (naturlig nok) ende opp som ofre for tyrefekteridioter som skal stå og veive med sine sverd og kapper mot allerede utslitte og forvirrede okser! Er mennesker virkelig så primitive at de finner dette oppbyggende og konstruktivt?

Nei, da liker jeg heller Running of the Nudes, PETAs motsetning til Running of the Bulls. Dette er en gjeng med mennesker som protesterer fredelig mot okseløpene ved å løpe/gå nakne gjennom spanias gater med skilt og holdningstekster mot okseløpene. Litt som Fuck for Forest-konseptet vi har i Norge, bare litt bedre :)

Hva syns du om okseløpet? Burde det forbys?

Foto: AP

Det hersker ufattelig mange dommedagsprofetier om Obamas inntreden som ny president. Minst. Sånn måtte det vel bli når en svart person endelig kom til makten i USA? Men er det noe i det? Eller er det bare ville fantasier som hersker rundt omkring?

Naturligvis tror jeg ikke at Obama er noen form dommedagsengel, som det spekuleres i flere steder – blant annet på forumet Kristenblogg, hvor han blir omtalt i samme setning som ordet ‘antikrist’ – noe jeg syns er veldig farlig å spekulere i så offentlig. Allikevel så må jeg si meg enig i ordene til ‘Andreas’:

“Obama virker til å være litt FOR perfekt… Alt han gjør og sier er riktig. Han er ydmyk. Han er et følelsesmenneske. Han er karismatisk. Han uttrykker omsorg for andre. Han er alt som mennesker flest liker. Han er den personen som det i utgangspunktet ikke var stort håp for, da han kom som farget til USA. Han har hatt enorm politisk fremgang på kort tid.”

I tillegg så ser man at han knytter til seg omtrent ALLE. Det er nok enda en ting som henger med det å være president i USA, men selv før det så hadde han en fantastisk karisma og en helt skremmende tilstedeværelse.

Jeg kan ikke sette fingeren på det, men det er noe med denne mannen som skremmer meg. Det er noe med måten han bare har fremstilt seg som Mr. Perfect på gjennom hele kampanjen, mens motstykket McCain så ut som en gammel vissen potet. Han virker til å alltid si det riktige, ha gjort alt helt perfekt, ha den perfekte bakgrunnen med den perfekte familien, og endte opp som den første presidenten i USA med mørk farge.

Men…

La oss se på det med antikrist litt…

Det står ufattelig mye rundt omkring som sammenlikner Obama med Antikrist. Blant annet sies det at vinnerrekka i lotteriet i USA den første dagen Obama ble president var 666-777-9, noe som bibelsk oversatt blir noe slikt som Antikrist-Fullkomment-Dommedag.

Forsåvidt skremmende og interessant dersom det stemmer, men det er jo umulig for meg å sjekke. Hvis du vet hvordan en finner ut av det, sjekk opp 21. Januar.

Det mest interessante er å se hvordan Bibelen selv beskriver Antikrist. Jeg syns Virrvarr fanget beskrivelsen fra Johannes Åpenbaring svært bra:

“Han skal være den dyktige, tilsynelatende gode og velmenende folketaleren som skal få hele verden med seg. Folk skal tro at Antikrist er Kristus, mens han egentlig er Satans utsending på jorden som skal narre med seg de troende ut i synd og fortapelse. Bare Guds utvalgte skal se hvem han egentlig er.”

Så har vi Obama da, med sin verdensvante innstilling og tilhengere over hele verden. Selv i Tyskland har han klart å samle hundretusener som ville høre på ham da han besøkte landet. Over alt blir han beskrevet som den som skal frigjøre verden fra finanskrisen. Det interessante her er at han vil gjøre det ved å øke skatter og lage strengere skatteregulasjoner i USA, og dermed innskrenke “friheten” i USA – noe som visstnok også er et tegn på at han kan være Antikrist.

De som tror han er antikrist, eller på noen som helst måte frykter det, bør bite seg merke i to ting;

1. Blir han skutt i hodet og overlever, er dette visstnok et veldig sikkert tegn på at han ER Antikrist
2. Hans innstilling til Israel har også mye å si. Er han mot Israel, er dette visstnok et sure-fire tegn på at Kristi motstykke er på jorden.
3. Hvis han lanserer en eller annen form for microchip eller økonomisk ordning som “alle” må være en del av, så er dette også et klart tegn på innførelsen av “dyrets merke”.

Så drar vi inn litt konspirasjonsteori…

Det finnes en konspirasjonsteori som spår at jorden går under i 2012, som jeg har skrevet litt om i en digresjon* i et tidligere innlegg. Her skrev jeg blant annet at:

De eldste tegnene vi har på en sivilisert befolkning med skrift/tegnespråk, er … kjent under navnet “Sumeere” … har de hatt nesten unaturlig mye kunnskap om skapelsen, blant annet skal de ha visst hvilke farger visse planeter har, samt hatt kjennskap til hvordan DNA ser ut. Dette har naturligvis ledet til masse konspirasjonsteorier … (og her er også en av opprinnelsene til endetidsprofetiene om 2012)

Hvis vi kombinerer dette med at i 2012 vil det være gjenvalg av president i USA, og hvem annen kan være bedre i stand til å vinne det valget enn en Antikrist som har gjenopprettet verdensøkonomien med sin frihetsinnskrenking og globale påvirkning enn Obama? Det vi har her er altså en potensiell sammenkobling av dommedag og Obamas gjeninnsettelse!

Som du sikkert klarer å forstå, så er det jeg skriver her bare toppen av isfjellet. Det er skremmende mye skrivning som sammenlikner Obama med Antikrist eller iallefall siterer hans navn i diskusjoner rundt verdens ende.

Skremmende mye!

Hva betyr alt dette da?

For min del? Ingenting.

Jeg tror ikke Obama er en katalysator for endetiden, heller ikke Antikrist. Jeg syns bare han virker for perfekt til å faktisk være sann. Når noe virker for bra så er det ofte for bra.

Forhåpentligvis er han bare utrolig god. Forhåpentligvis får han orden på Amerikas økonomi igjen, og dermed potensielt også verdensøkonomien. Forhåpentligvis er alle disse konspirasjonsteoriene og antikrist-sammenlikningene bare svada laget av opposisjonen eller negerhatere for å diskreditere ham.

La oss ta tiden til hjelp. For all del være våkne, som vi alltid bør være ovenfor verdens mektigste mann. Uansett hva som skjer så er det nok lite vi kan gjøre med det uansett.

Eller hva tror du?

Oh, btw, dette er forresten mitt innlegg nr. 100!

Tyrefekting er en fryktelig “sport” som dreier seg om å hisse opp en okse ved gjentatte ganger å provosere dyret til å angripe en mann med ei svær rød kappe, og så stikke små spyd inn i ryggen på den. Målet med dette er å fucke opp oksen så den blir forbanna, og ved at den blir surere og surere så skal dette visstnok få frem matadorens dyktighet enda mer.

Det er visstnok veldig vanskelig å pine dyr til døde i Spania, Portugal og Frankrike, som er de europeiske landene som i størst grad praktiserer dette som underholdning.

Når matadoren har pint oksen lenge nok med disse små spydene (som du ser nederst til venstre i bildet som røde duskepinner), så kommer det til kampens avslutning. Her skal et sverd drives inn i dyret og ideelt sett treffe hjertet som så dreper dyret. Dersom dette sverdet ikke dreper dyret automatisk så kommer matadorenes grusomhet til syne i enda større grad. Det som da gjøres er nemlig å drive dyret til å løpe i til høyre og venstre slik at sverdet skjærer opp lunger, hjertet og andre interne organer slik at dyret til slutt dør av skadene. Alternativt forsøker han et nytt sverd.

Denne grusomme sporten gjør at jeg absolutt elsker bilder hvor matadorene får svi!

Dette er en fryktelig sport, som går ut på å pine og provosere dyret til det til slutt av egen kraft kjører kroppen sin på et sverd som dreper det. Matadorene fortjener den smerte dyret klarer å påføre, og hvor mye jeg enn hater å se slike fæle bilder av dyrenes lidelse, så gir det meg en god varm følelse å vite at dyret iallefall klarte å ta igjen litt. Desto større skaden, desto bedre liker jeg det.

Dyret dør nemlig nesten uansett…

Jeg har med andre ord ingen sympati for disse såkalte menneskene som forhåpentligvis både blir spiddet, trampet på og most av de stakkars dyrene. Hadde jeg kunnet bestemme, så hadde matadorene mistet livet som straff for mishandlingen, og det hadde potensielt og forhåpentligvis vært avskrekkende for andre mennesker som skulle ønske å begynne med det samme.

Dette er ikke alt

Okseløpet i Pamplona er et annet eksempel på dyreplageri. Her er det drøssevis av mennesker som løper nedover en vei, mens ti svære okser løper etter. Her blir det mennesker skadet hvert år, og en gang så jeg en video som var utrolig ubehagelig å se på. Her ble ei jente først dyttet i bakken av ei okse, deretter stanget den jenta til hornet hektet seg fast i noe. En liten nakkebevegelse, og jenta fløy i lufta. Nedenfor ligger en annen video som viser litt om hvor galt det kan gå.

Jeg føler ingen sympati med disse menneskene heller.

Motivasjonen for dette innlegget

Det jeg ikke fatter er hvordan et samfunn kan godta denne altfor offentlige mishandlingen. Hvordan folk kan kjøpe billetter til det. Hvordan mennesker kan finne det interessant å se dyr bli pint til døde. Jeg skjems over dem.

Egentlig er ingen motivasjon. Ville bare få ut min frustrasjon over mishandlingen, og få ut min glede over at det av og til slår tilbake på mishandlerne.

Det foregår utrolig mye rundt i verden som vi i vesten slipper å tenke noe særlig over. Utrolig mye vondt, utrolig mye krig, utrolig mange mennesker som lever i frykt og smerter.

Vi slipper å tenke noe særlig over det fordi vi lever i et fritt land som i praksis er konfliktfritt. Vi har ingen krig, ingen utpreget mafiavirksomhet, og strengt talt lite å klage på i forhold til mennesker i andre verdensdeler.

Jeg fikk følgende sms igår fra Korpslederen i Røde Kors Hjelpekorps;

De bombet det sentrale grønnsaksmarkedet i Gaza by for to timer siden. 80 skadde, 20 drept, alt kom hit til Shifa. Hades! Vi vasser i død, blod og amputater. Masse barn. Gravid kvinne. Jeg har aldri opplevd noe så fryktelig.

Nå hører vi tanks.

Fortell videre, send videre, rop det videre. Alt . GJØR NOE! GJØR MER! Vi lever i historieboka nå, alle!

Norsk lege, Mads G, 4.1.09 13:50, Gaza, Palestina

Jeg vil ikke være en hykler. Jeg har tenkt lite over konfliktene på Gaza-stripen før jeg fikk denne meldingen. Jeg irriterer meg MYE over ting som skjer i Norge (politikk, økonomisk styring og liknende). Jeg har vært flink til å vende tanker og krefter mot mitt eget og mine egne, fremfor å se ut i verden. Denne meldingen åpnet sinnet mitt.

Jeg vil oppfordre alle om å ta en titt på følgende nyhetsartikler:
Røde Kors: Et svært farlig hjelpearbeid nytter!
Røde Kors: Mange barn omkommet i Gaza
Leger uten grenser: Enorme medisinske behov i Gaza
Dagsavisen: Minst fem drept i Israelsk angrep på Gazastripen
Dagbladet: Mads (61) er stemmen fra Gaza

Vi er så priviligerte!

Jeg vil anbefale alle som har tid til det til å gi et bidrag til enten Røde Kors eller Leger uten Grenser. Begge parter jobber aktivt i utsatte områder i verden, både Gazastripen og ellers, og de trenger våre bidrag. Disse pengene går til mennesker som har langt større behov for det enn du og jeg har.

Røde Kors
Røde Kors kan støttes via denne linken: [Støtt Røde Kors], eller du kan bruke konto 8200 01 76318. Merk da gjerne giroen med formål.

Leger uten Grenser
Leger uten Grenser kan støttes via denne linken: [Støtt Leger uten Grenser], eller du kan overføre direkte til konto 5010 05 47500. Du kan også ringe direkte til Giverservicetelefonen på: 08898

Bruk ordets makt!
Jeg oppfordrer også alle til å sette seg litt inn i problemområder rundt i verden, og skrive et blogginnlegg om en sak som opptar deg. Sleng gjerne på en lenke til dette innlegget, og/eller legg lenken i en kommentar til meg, så skal jeg liste opp ditt bidrag. Målet er såklart at så mange som mulig skal få lese det!

Andre blogger om tilsvarende tematikk:
Elin Elkouby – Blogg dedikert krigen i Israelsområdet
Joakim Knudsen: Hvert 3. sekund dør et barn
Joakim Knudsen: Ignorance is bliss