Browsing the archives for the Miljø category.

Norges kuleste fugl

Miljø, Personlig


Det er én fugl som fascinerer meg mer enn alle andre fuglene i Norge. Én fugl som virkelig skiller seg ut. Den kunne kanskje vært kjent som Corvus cornix, men den er ikke det. Ikke så vidt jeg vet.

Det er flere årsaker. En av dem er at jeg alltid har lagt merke til den for dens majestetiske førsel. En annen er at den er monogam, og kan holde sammen med sin partner i opptil 20 år, som for meg er imponerende å se i dyreriket. I tillegg så er dens posisjon i folketroa som en varsler av død og elendighet absolutt fascinerende. Den er jo også en av de største “dagligdagse” fuglene vi har i innlandet, noe som bidrar til at jeg legger merke til den. En serie filmer til dens ære har også blitt spilt inn, kun en av dem med nevneverdig suksess. Det er også en faktor at Illustrert Vitenskap har tilegnet den en artikkel hvor den beskrives som en av de fuglene med best minne og høyest intelligens.

Så var det også en i barnehagen jeg jobbet før; som kun hadde én fot, men samtidig grasiøsitet og tilstedeværelse nok til å se ut som om han eide hele plassen. Gav meg assosiasjoner til en gammel pirat med trebein, som hadde ofret beinet sitt i kamp for å bli den tøffeste av dem alle.

Men det som nok har hatt mest innvirkning på min fascinasjon for denne fuglen, var en situasjon jeg opplevde for rundt to år siden, som i utgangspunktet handlet om en svarttrost og en skjære.

Jeg var på vei til jobb en dag, og la helt tilfeldig merke til en svarttrost som stod 4-5 meter unna meg og sang av hele sitt hjerte. Innimellom kom det en hes harkete lyd, som jeg først trodde var rettet mot meg for å skremme meg bort. Så ser jeg at det noen meter unna står en skjære og tasser. Jeg stopper helt opp for å se på. Det som så skjer, er at fuglen fortsetter. Kvitrer, og hveser litt, kvitrer, og hveser litt. Skjæra bestemmer seg så for å ta plassen til trosten, så den flyr bort. Dette fører jo til at trosten må stikke, så den flyr opp i et lite tre som er like i nærheten. Der fortsetter den som før. Kvitrer til damene, og hveser for å true skjæra vekk. Skjæra vet jo at den ikke har noe å komme med, så atter en gang flyr skjæra etter trosten – som ydmykt må forlate treet og gi plassen til skjæra for ikke å bli angrepet.

Så skjer det.

KråkePlutselig ser jeg at skjæra stikker. Skjønner ikke hva som forårsaker det i første omgang, før det plutselig sveiper forbi en KRÅKE like ved treet, følger etter skjæra, og jager den langt vekk, over noen trær og bygninger. En kjapp jakt, raskt over, men iøynefallende og imponerende.

Trosten står nå nede på bakken, kvitrer, og hopper lykkelig som bare det rundt på jakt etter damer. Noen sekunder senere ser jeg kråka komme flyvende over oss, kanskje på vei til det stedet den opptok jakta på skjæra fra.

For meg så vil alltid den historien skildre offeret, bølla og den rettferdige. For alt jeg vet hadde kråka helt andre motiver bak det den gjorde, men det kommer jeg aldri til å få vite. Kråka var helten som uselvisk hjalp den stakkarslige trosten som bare ville få seg noe.

Jeg syntes det var snilt jeg!

No Comments

Skal, skal ikke – om klimakrisen

Miljø, Samfunn


Enorme debatter. Langtrekte vurderinger. Diskusjon. Argumenter. Skal? Skal ikke? Klimakrisen har satt hele kloden i kok – og så utrolig mye av debatten dreier seg om det er vår feil eller ikke, og om vi kan gjøre noe med det. Jeg vet sannelig ikke.

Kanskje vi ikke kan gjøre noe som helst for å unngå selve klimakrisen, det jeg vet er at dersom vi forbereder oss godt nok så kan vi sikre at samfunnsverdier og økonomi kan opprettholdes selv om klimaspådommene skjer fyllest på verst mulig måte.

På spørsmålet “Skal vi gjøre noe med det”, har jeg ingen bedre svar enn de dere ser i videoen nedenfor. Den er kort. Direkte. Umulig å misforstå. Håper du får noe ut av den!

Hva tror du?

5 Comments

Villdyrets kjærlighet

Debatt, Miljø


Sibirsk tiger klemmer en mannAnimal Planet er en av de beste kanalene jeg hviler øynene mine på. De har, sammen med National Geographic, noen av de vakreste bildene som sendes på tv. Noen bilder skremmer vettet av meg – som en av de siste reklamene jeg har sett hvor en SVÆR tiger nærmest angriper kameraet, og ei løve som må dras bort fra en mann fordi den har låst seg fast på den. Andre bilder gir meg frysninger fordi de er så utrolig nærgående og vakre, og dyrenes mektighet virkelig kommer frem.

Det finnes også slike bilder som til høyre her, og videoer av typen du kan se her; hvor en løve klemmer et menneske gjennom et bur. Vakre og ustyrtelig deilige bilder, som fyller en med en intens varme. Varme over at disse svære og mektige dyrene kan vise en slik utrolig kjærlighet ovenfor de menneskene som tar vare på dem. Selv gjennom et bur, som man skulle tro var det ultimate fengselet, så viser Dyrenes Konge en slik varme. Det er helt utrolig deilig å se på…

Medaljens bakside er allikevel stor. Tross varmen, tross gleden, tross det faktum at jeg nærmest blir rørt av bildene, så kryper en bekymrende tanke over meg når entusiasmen har falt i dvale. Når det umiddelbare inntrykket svinner hen, sitter jeg igjen med en vond følelse av at det er noe galt i det bildet…

En tiger som klemmer en mann. En løve som omfavner gjennom et bur. Ekte beviser på hvor skakkjørt miljøet vårt har blitt.

Uansett hvordan vi ser på det, uansett hvor vakkert det ser ut til å være, er de eneste grunnene til at disse dyrene omfavner mennesket at vi nettopp ødelegger miljøet. At vi må ta oss av dyrene for at de ikke skal bli utslettet. Vi står i disse dager foran faren av å miste mange av våre vakre og majestetiske raser, for ikke å glemme mange andre raser som ikke nødvendigvis er så billedskjønne. Vi har allerede mistet mange.

Bilder som dette er beviser på at vi mennesker heldigvis er på vei til å gjøre noe, og at vi forsøker. Derfor skal vi glede oss over bildene, men bekymre oss over nødvendigheten. Drømme om at det en dag ikke lengre er nødvendig.

Drømme.. om at villdyrenes kjærlighet en gang forsvinner.. og etterlater det naturlige forholdet mellom mennesket og villdyret som det skal være..

Drømme..

14 Comments



Bloggurat