Det å bli foreldre er utvilsomt en fantastisk glede, og en erfaring langt utenfor det vi barnløse noensinne kan forestille seg. Det medfølger en utrolig arbeidsmengde, en del rutiner, og noen tradisjoner – de fleste går det automatikk i. Barnedåp er et godt eksempel; 3/4 av norske barn blir døpt, samtidig som kun rundt 20 % av befolkningen sier de er kristne (dette tallet varierer fra sted til sted og måling til måling, og er umulig å oppgi nøyaktig).  Jeg ønsker å diskutere litt rundt dåpen; hva dåp er, hvilke alternativer som finnes, hva Bibelen sier om dåp, og hva jeg mener om det. Vi starter med de forskjelliger typene.

Typer og alternativer

Barnedåp er den tradisjonelle norske dåpen, hvor hele familien møter opp i kirken, bønner bes, vann tømmes på hodet til barnet – som så er blitt velsignet av Gud. Handlingen gjøres for å føre barnet frem for Gud, kristengjøre det, og å inngå en pakt om å oppdra barnet i kristen tro. Barnet blir også medlem i statskirken etter dåpen. Et alternativ til dette er barnevelsignelse – en variant for dem som mener at dåp hører en selvstendig troende til. Disse foregår både med og uten vann, alt etter praksis og tro, men handler ikke om at barnet blir kristengjort, men ‘kun’ at Gud skal ta inn barnet under sin omsorg og gi barnet enda mer av sin kjærlighet. Human-Etisk Forbund holder navnefest i stedet for dåp, og det er – som navnet sier – en fest for å feire at barnet er født og har fått et navn. Denne festen har ingen religiøse røtter, og barnet meldes heller ikke inn i forbundet. Sist, men ikke minst, har vi troende dåp (ofte kalt voksendåp). Troende dåp er for de som tror på Gud, og selv velger å la seg døpes på et tidspunkt de føler er riktig.

De ulike typene har jeg kortfattet og popularisert; jeg håper dere får et greit inntrykk av hva forskjellene er. Videre vil jeg i hovedsak diskutere de religiøse variantene av dåpen.

Bibelen sier

At Bibelen kan leses på flere måter er det nok ingen tvil om. Noen leser én setning, og får én mening, andre leser samme setningen og får en helt annen betydning ut av det. La oss ta utgangspunktet for Kirkens argumenter for barnedåp:

“La de små barn komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike hører slike til.”
Markus 10:14

Dette bibelsitatet bruker den Norske Kirke som begrunnelse for at barn skal døpes, og såvidt jeg kan finne så er dette det éneste argumentet basert på et bibelsitat som eksisterer.

“Blant tilhørerne var det en kvinne fra Tyatira som het Lydia… Sammen med alle i sitt hus ble hun døpt…”
Apg. 16:14-15
“I denne sene nattetimen tok han dem med seg og vasket sårene deres, og han ble straks døpt med alle sine.”
Apg.  16:33
“Riktignok har jeg også døpt Stefanas og hans familie, men ellers vet jeg ikke om at jeg har døpt noen.”
1. Kor. 1:16

Disse bibelsitatene er hovedargumentene på Katolsk.no for barnedåp, i og med at noen blir døpt med “alle i sitt hus”, “med alle sine” og “og hans familie”. Det er på alle måter gyldige argumenter, men leser du mer rundt sitatene så ser du ingen antydninger til at noen av disse faktisk har spedbarn i hus.

“Da dro Jesu fra Galilea til Jordan hvor Johannes var, for å bli døpt av Ham.”
Matt 3:13

Her har vi på den andre siden et av de sterkeste argumentene mot barnedåp. Jesu egne handlinger. Hvis Gud mente vi skulle la oss døpes som barn, ville han ikke da latt sin egen sønn døpes som barn?

“Da sa Peter til dem: “Omvend dere, og enhver av dere må la seg døpe på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, og dere skal få Den Hellige Ånds gave.””
Apg 2:38

Enda et sterkt argument for trosdåp; “enhver av dere må la seg døpe”. Dette peker helt klart og tydelig på at dåpen skal være en frivillig handling som man lar skje, ikke noe som blir påtvunget gjennom gråt og tårer (for ikke å nevne; i en tilstand hvor en ikke forstår noe som helst av det)

Hva jeg mener

Jeg har i alle mine år som kristen slitt veldig med å forstå enkelte begrunnelser innenfor den kristne tro. Som det kanskje fremgår av dette innlegget, er argumentene for barnedåp en av dem. Slik jeg leser Bibelen, så finnes det overhodet ingen grunner for et rituale som mottakeren ikke forstår noe av selv, og det burde avskaffes med umiddelbar virkning. Jeg kan forstå barnevelsignelse til en viss grad. Personlig mener jeg at barnevelsignelsen ikke får noen som helst effekt – hvordan kan Gud kunne elske eller velsigne et nyfødt barn noe mer enn han allerede gjør – men det handler om å vise omsorg og feire et nytt liv med familie og trosfeller.

En stund trodde jeg at kirken tok betalt for dåpen, og at dét var grunnen til at barnedåp enda ble praktisert – men det var feil. Jeg forstår rett og slett ikke hvordan bibelkyndige prester fremdeles kan stå ved alteret og kaste vann på et barn og tro det får noen som helst åndelig effekt. Gjør du?

Kanskje det handler om å samle familier i kirken, la dem oppleve kirkens varme – så de kanskje kommer tilbake. Kanskje det handler om at litt rollespill er greit, fordi foreldrene faktisk står foran hele familien og gir et løfte om å oppdra barnet til kristen tro og moral. Jeg heller mot den siste begrunnelsen.

Konklusjon

Jeg mener at barnedåp strider med Bibelen, og mener barnet bør få velge selv når det er modent nok til å ta et standpunkt. Dåp eller ei; jeg kommer selv til å oppdra mitt barn etter kristen moral, men gjøre mitt aller beste i å ikke presse mitt barn inn i noe. Mitt ønske er å gi mitt barn et positivt forhold til troen, og la det ta valget selv – og kanskje la seg døpes i troen av eget valg en dag.

Til sist, og som alltid, mine spørsmål til deg:

Hva mener du om dåpen, og hvordan vil du oppdra ditt barn med tanke på trosspørsmål?

Daniel Henriksbø, Foto: Håkon Eikesdal

Den ene gangen (så langt) Daniel har blitt intervjuet av Dagbladet, delte han med verden hva som var hans favorittsitat i filmene til hans daværende sjef, Petter Vennerød. Intet mindre enn følgende setning stod (og står fremdeles) på “trykk” i Dagbladets nettavis:

Daniel Henriksbø (23) jobber sammen med Petter Vennerød i Merkur Filmproduksjon, og har satt seg grundig inn i de 14 filmene.

– Mine favorittreplikker er «Nå skal du få se på kukken, kjerringfaen!», fra…

Sitat: Dagbladet.no

Årsaken til intervjuet var at han var en selvskreven gjest under relanseringen av filmene til den norske filmduoen “Wam og Vennerød”, som alle som har vært litt innom Norsk film har hørt om. På samme fest deltok bl.a. Pål Bang Hansen og Kim Kolstad.

Jeg har fått følge Daniel sin karriere siden før den startet, bl.a. ved å delta i produksjonen av kortfilmen “Psykopaten”, en av Daniels første filmer. Allerede da klarte Daniel å skrape sammen flere relativt kjente medarbeidere, bl.a. Jon Pointdexter, en skuespiller og en person av episk karakter – og som tilfeldigvis hadde vært med i Hotel Caesar, i tillegg til å benytte seg av mye lokale ressurser – som underskrevne, Ole Marius Haarberg, Christer Træland og eminente Ronny Biktjørn i hovedrollen.

Nils Ole Oftebro, Foto: Ola Sæther

I etterkant har han, både via jobben sammen med Petter Vennerød, men spesielt før og etter det, jobbet seg opp et fantastisk repertoar av kjendisvenner. Da vi skrev “Thomasevangeliet” sammen i 2003, et langfilmmanus som endte opp på over 100 sider, klarte han å få skuespillere som Bjørn Sundquist, Nils Ole Oftebro og Anette Hoff med på filmen. Filmen ble det aldri noe av (i hvert fall ikke så langt), men poenget er; Daniel har vært drivende dyktig i å bygge et nettverk.

Så skjer det som ofte skjer med unge mennesker med drivende potensiale; de slutter og jobbe som “undersåtter”, og starter for seg selv. Vidvinkel Film, et fiktivt filmproduksjonsselskap stiftet da vi jobbet med Thomasevangeliet, blir plutselig virkelig, og Daniel jobber på spreng med å skaffe samarbeidspartnere. Han gjør en god jobb, og mange dyktige mennesker tar kontakt og blir kontaktet – og Vidvinkel Film starter for alvor produksjonen.

Daniel Henriksbø

Daniel Henriksbø er en av mine beste venner. Han har jobbet selvstendig i filmindustrien i snart to år, og laget utrolig mange fete kortfilmer. Jeg må innrømme at jeg har fått frysninger flere ganger når jeg har sett dem.

Amor. En film om en gutt som får bank. En film med imponerende produksjonskvalitet, skrevet og regissert av Thomas Wangsmo. Produsert av Daniel Henriksbø. Klikk lenken, se teaseren, døm selv. Med skuespillere som Pål Sverre Valheim Hagen (Max Manus, deUsynlige) og Jenny Skavland (alment kjent fra Grandiosa-reklamen).

Den virkelige saken

På den belgiske filmfestivalen “Ghent Film Festival 2009” i Belgia (en av Europas virkelig store filmfestivaler, sammen med Cannes og Berlin) vant Amor prisen for beste kortfilm. I tillegg så ble de da automatisk nominert til noe langt større;

Vi vant! Amor vant i dag prisen for beste europeiske kortfilm under Ghent Film Festival, og er med det også nominert til prisen for beste europeiske kortfilm under European Academy Awards – vår europeiske versjon av Oscar-utdelingen – i 2010.

Sitat: Vidvinkelfilm.no

Jeg er utrolig stolt av Daniel. Ikke bare har han klart å samle sammen et fantastisk team av skribenter, fotografer, regissører osv., han har også allerede vært produsent i en prisvinnende film og er altså nominert til den europeiske versjonen av Oscar. Hvis det er noe som kan bidra til å få igang karrieren hans, så er det dette. Bit dere merke i navnet hans, og legg gjerne igjen gratulasjoner og kommentarer til ham her.

Lykke til!

Les mer om Daniel her:
Vidvinkelfilm.no
Imdb.com

Les om prisen her:
http://entertainment.no.msn.com/film/article.aspx?cp-documentid=150261114

Jeg har sagt mange ganger før at jeg liker å utfordre meg selv med tanke på hva jeg poster på bloggen av innhold. Jeg har så langt publisert tekster både i tekstform, diktform, listeform osv, og jeg har planer om å skrive mye annet som ikke helt faller inn i samme kategorier som det som er publisert så langt.

Nå er det på tide med et kortfilmmanus. Jeg skrev det for 6 år siden, og revisert det litt i etterkant – og vil rett og slett bare høre deres tanker om det og gjerne forslag til forbedringer. Selve innholdet er på 4 A4-sider, og skriveformen i et manus gjør det veldig lettlest.

Etter manuset har jeg listet opp noen spørsmål til deg som leser; dette er nemlig kun et andreutkast, og tips til forbedringer tas imot med hjelp.

EXT. KARL-JOHANS GATE – FORMIDDAG
Solen skinner, det er en vakker dag. Travle mennesker spaserer langs Karl-Johans gate, ikke uvanlig i Oslo’s hovedgate.

Det er nok få jobber som høres like romantiske ut som å jobbe på en Fransk vingård, sanke druer dagen lang, litt vintråkking, og til slutt smake på gårdens forskjellige “hjemmelagde” viner til en herlig middagsrett og nybakt gårdsbrød. Det er en av mine drømmer for en reise jeg skal gjennomføre til neste år. Timingen er perfekt; høstesesongen på druer er mot slutten av september, og jeg reiser mot Frankrike nettopp i starten av september.

En slik jobb er ikke nødvendigvis bare fryd og gammen, og det bør man være klar over før man søker. Det er snakk om å jobbe i timesvis i stekende hete, plukke druer i høyt tempo, bære tunge kasser, gjøre alt dette til en forventet kvalitet, og sist men ikke minst – til lav lønn. Det er ingen luksusjobb, allikevel er det drøssevis av turister som faktisk betaler for å få gjøre dette i noen små timer. Jeg forstår dem, det å gjøre det i en liten periode virker helt fantastisk. Nå er jo jeg også en av de som mener det virker fantastisk å gjøre dette over litt lengre tid.

Som sagt. Sanke druer dagen lang, være med på vintråkking, smake noen av gårdens ferdiglagede viner, lære litt om smaker og aromaer, lukt og små diskréte variasjoner.

Så jeg går frem som jeg bør – finner ut at det er noe som heter WWOOF, eller World Wide Opportunities on Working Farms. Dette er et verdensomspennende nettverk som formidler jobber på nettopp slike farmer, i tillegg til fruktfarmer. Dette er en frivillig organisasjon da, så her får man betalt i et sted å bo samt mat på bordet, mot at man jobber på en organisk gård over en perode. Lærerikt, uten tvil, og en kulturopplevelse av de få. Du kan selv lese mer om dem på denne lenken.

En kanskje enda bedre måte å komme i kontakt med en potensiell arbeidsgiver får jeg gode hint om her, på goeurope.about.com. Her oppgir de kontaktinformasjon til turistinformasjon i lokale områder, som igjen kan videreformidle dine ønsker. Artikkelen beskriver også at EU-regler kan gjøre det vanskelig å få jobb ut over statusen som “frivillig” – men er man interessert i å få kontakt med lokalkultur på en så nær måte som mulig, tror jeg absolutt dette er en god måte å bruke ferien sin.

Foto: Susan Janz

Så derfor skal jeg gjøre det. Til neste år. 2010 blir et svært spesielt år for meg, håper og tror jeg. I forkant skal jeg gjøre mitt for å lære meg et par ting jeg tror er greit å kunne mer om.

1. Jeg skal lære meg å like vin. Det er kun snakk om tålmodighet og viljestyrke, og selv om jeg misliker smaken, har jeg allerede lært meg å like lukten. Det er étt steg på veien. Motivasjonen for dette er at jeg har jo lyst å takke ja til tilbud om å smake på vinene, samtidig som jeg gjerne vil kunne nyte smaken.
2. Jeg skal lære meg litt fransk. Nok til å kommunisere. Jeg har alt begynt, og kan biiitelitt. Det skal bli mer.
3. Jeg skal lære meg litt om druehøsting.

Så, hvis du har noen gode tips til meg om disse tre tingene; enten viner som er gode, gode ressurser for å lære seg fransk, gode nettsider med informasjon om høsting av druer – så må du mer enn gjerne benytte deg av kommentarfeltet og overøse meg med informasjon. Kjenner du noen som vet noe om det – gi dem gjerne lenken hit så de kan hjelpe meg.

Hvis svaret på disse to spørsmålene er nei, så håper jeg du allikevel likte innlegget og at det kanskje vekket en liten romantisk drøm i deg også!

Jeg hører en sprudlende latter, og øynene åpner for første gang denne morgenen. Caroline, min kjære datter på seks, hopper i senga mi, hyler av latter og roper “Stå nå opp, pappa, jeg vil se barnetv med deg!”. Jeg smiler, setter meg opp, og drar henne inn i armene mine. Jeg kjiler henne litt mens jeg ler og sier “Jeg har jo sagt du aldri må vekke pappa så tidlig på søndagene! Hahaha, nå tar jeg deg!” så løper jeg etter henne og ut til tv-en, slår den på og setter meg ned med henne. Alarmen ringer og jeg sperrer opp øynene, for en utrolig irriterende lyd å våkne til.

“Jeg vil ha leverpostei på den ene! Og masse Nugatti på den andre!”. Jeg smører brødskiver til frokost, og hun smiler når jeg tar en god klatt sjokoladesukker på den ene skiva. “Da må du pusse tennene godt etterpå, Caroline, okei?”, sier jeg mens jeg holder nugattiskiva i hånda og hun hopper og strekker seg etter den med hendene. Jeg står ved kjøkkenbenken og setter tennene i en skive med makrell i tomat med majones på.

“Pappa, hvorfor pusser vi egentlig tennene våre?”. Caroline ser opp på meg mens hun rister febrilsk i tannbørsten for å få like mye skum rundt munnen som jeg har. “Hvis ikke kommer Karius og Baktus og ødelegger tennene dine. De ser snille ut, men egentlig så er de slemme mot tennene dine og ødelegger dem slik at du må ha gebiss slik som bestemor!” Hun skjærer en grimase. “Ææææ, gebiss er sjipt, det faller bare ut når bestemor spiser karameller!”. Vi ler begge to, og pusser ferdig. Jeg spytter ut resten av tannkremen, skyller munnen og går ut av toalettet.

Jeg står ved bilen og venter, det er slutten av første skoledag. Hun kommer ut døra og setter opp et bredt smil når hun ser meg. Selv om jeg kjører en rusten Ford Escort og går kledd i arbeidsklær er det ingen tvil om stoltheten i stemmen hennes når hun roper høyt “HEI PAPPA!” og løper til meg. Jeg setter meg på huk og tar imot henne og hører om Marte, Petter, Jonas, Ingrid og alle de andre i klassen hun husker men ikke husker navnet på som var snille, og selvfølgelig også Robin som lugga henne i håret i andre friminutt, og om lærerne som var snille men strenge og atte de måtte rekke opp hånda for å si noe akkurat som pappa hadde sagt. Bilen triller inn i oppkjørselen og jeg går ut av bilen og inn i huset.

Da vi er på lekeplassen dagen etter, faller hun av huska og slår seg. Gråten kommer snikende, men da pappa løfter henne opp av sanda, setter henne på fanget og vi runser sammen går gråten over i en trillende latter. Den samme latteren som vekker meg om morgenen. Den samme latteren som runger inni hodet mitt hver eneste gang jeg er nedfor. Den herlige barnelatteren som kun ett barn har, kun Caroline. Jeg går forbi lekeplassen senere og ser to-tre barn leker der, og tenker et lite øyeblikk at jeg kan hente Caroline og la dem leke sammen.

“Snipp, Snapp, Snute, så er eventyret ute, og Caroline må legge hodet ned på sin pute og sovesooovesoooooovezzzzzzznork”. Det er ikke hver kveld vi leser eventyr, men søndagene gjør vi uansett alltid det. “Hvorfor må jeg egentlig sove nå, Pappa, kan du ikke lese en historie til?”. “Du skal på skolen i morgen vet du, jenta mi, og da må du være uthvilt slik at du kan lære masse, og så komme hjem til pappa og lære alt til meg også!” Hun nikker, men er ikke helt enig. “Men, du kan jo lese bare bittelitt til, og hvis jeg lærer deg masse gøy etter skolen i morgen så kan du lese enda mer?”. En tåre renner sakte nedover kinnet mitt idet jeg lukker øynene og forsøker å sove.

“Hvorfor er ikke mamma her, Pappa? Trine sier at mamman min var sinna på meg da jeg blidde født, og løp sin vei da hun så meg?”. Caroline har blitt åtte, og spørsmålene er hjerteskjærende, men viktige. “Mamma løp ingensteds hun, hun er rett her, vennen.”, sier jeg og legger hånda mi over hjertet til Caroline. “Men før du ble født, så bestemte jeg og mamma oss for at jeg skulle passe på deg frem til du ble stor jente. Mamma er veldig glad i deg, men hun trodde du ville få det best hos pappa. Og vi har det fint vi, jenta mi?”, spør jeg og smiler til henne mens jeg stryker henne over håret. “Jaah, jeg har det kjempefint med deg pappa, men det er litt rart av og til for alle de andre i klassen har en mamma.” Hun smiler forsiktig opp til meg, og jeg ser dette er litt vanskelig å snakke om for henne. “Da må du bare huske at pappa elsker deg like mye som hundre mammaer til sammen, kanskje til og med tusen!”. Jeg klemmer henne, og kjenner hun strekker armene sine rundt meg. “Jeg er glad i deg, pappa!”.

Jeg er glad i deg også… Jeg vrir meg i halvsøvne og legger puta over hodet.

Den ene måten er å lese historien er å lese om en alenepappa som jobber hardt for å gi datteren sin en lykkelig og levende oppvekst, med trygghet, kjærlighet og smil. Den andre måten er å lese om en mann som måtte stå på sidelinjen uten stemmerett, og som hver dag må leve med det. Det er et kamprop mot at jenter skal ha enerett på bestemmelsen over et liv skapt i samvær.

(foto: www.fdltcc.edu og Flicker: juleeln)

“Time-lapse photography is a cinematography technique whereby each film frame is captured at a rate much slower than it will be played back. When replayed at normal speed, time appears to be moving faster and thus lapsing. Time-lapse photography can be considered to be the opposite of high speed photography.”
Kilde: Wiki

Jeg tok med meg bærbaren, fyrte opp Time-lapse-programmet HandyAvi, og satte det på. Så tok maskinen ett bilde hvert 5 sekund gjennom hele prosessen, og fanger både smil og glede gjennom hele prosessen. Dette ble kulere enn jeg hadde trodd, og jeg er særdeles glad jeg gjorde det. Riktignok er kameraet et crappy 1.3Mpx kamera, men resultatet er allikevel bra nok. Døm selv:

Time-lapse av “The becoming”

Endelig har vi kommet til siste time, som bestod av voksing og føning. Jeg trodde før dette at smertene skulle være over, men voksingen var minst like vond som tuperingen (noe dere vil få se i morgen). Føningen var derimot bare vondt i blant når hun traff hodebunnen min i tillegg til voksen.

du kan se for deg at jeg egentlig sier “iiiiaaaoooootssssjjjj” her:

Slik så jeg ut etter voksinga:

Føninga var ikke så ille, heldigvis…

Så der har dere det, en bloggserie på 8 deler som beskriver og dokumenterer prosessen bak dreading av langt blondt hår, og viser både smerter og gleder underveis. For min del har dette vært et eksperiment, et halvdyrt eksperiment, men like fullt et eksperiment som jeg planlegger å følge opp slik at dreadsene blir forhåpentligvis både kule, pene og luktfrie. Skulle noen av de to siste punktene feile fullstendig så blir nok jeg en korthåret gutt som resultat av dette eksperimentet.

Men – jeg er ikke ferdig enda. Imorgen kommer nemlig det aller morsomste av alle blogginnleggene om dreads.

Fortsettelse følger… Siste bit av “the making” kommer i morgen!

JEY, nå er endelig smertene over (trodde jeg), for tuperingen var sykt vond…

Slik så jeg ut etter sjette time:

Skal innrømme at jeg et øyeblikk tenkte: “Åååh, endelig er den vonde delen over…”

Fortsettelse følger…

Etter 5 timer så var jeg visst blitt slik:

Vurderte et øyeblikk å stoppe her… ;)

Fortsettelse følger…

Etter fire timer…

Muppet?

Fortsettelse følger…