I kjølvannet av diskusjonen rundt innlegget “Å fange en pedofil…” så har jeg gang på gang måtte stille meg selv et spørsmål;

Hva kan egentlig skje med en som forgriper seg på et barn, som er “over toppen” for hva vi kan akseptere? For å sitere meg selv litt:

Det med at hele livet til vedkommende blir ødelagt syns jeg er flott til en viss grad; men hva er hensikten med fengselsstraff og botgjøring om man ikke kan komme tilbake til samfunnet etterpå og forsøke å leve normalt?

Målet med en straff er jo at vedkommende skal kunne bli ferdig med en sak og returnere til samfunnet. Hva da med offeret? Som i mange tilfeller får bildet av sin egen seksualitet ødelagt, som i mange tilfeller vil føle seg forgrepet på, som vil slite med minnene av dette i årevis.

For la oss bare innse det; hadde noe skjedd med noen av våre nærmeste, så hadde vi ikke akkurat tenkt “Jaja, to måneder i fengsel – det er helt greit for meg”.

Hva tenker du om følgende:

En vennegjeng som hater barneovergripere bestemmer seg for å gjøre det politiet ikke gjør. De setter seg ned på chatterom, prater med barn, finner ut hva de liker, studerer måten de skriver på, og lærer om dem. Prøver å ikke røpe seg. Etter en “studieperiode” finner de ut at de er klare, så bytter de kallenavn slik at de kan oppfattes som unge jenter. De blir kontaktet av forskjellige, og målet er hele tiden å få en gris på kroken. Så de snører nettet, er ikke for imøtekommende men heller ikke for avvisende heller. Etter hvert får de endelig en gris godt festa, og begynner å hale snøret inn. Avtaler møtested på en kveld foreldrene er ute. Mannen kommer, ringer på – vennegjengen er godt forberedt.

Mannen går ut igjen av huset som litt mindre enn en mann, med store skader i ansiktet og på kroppen, og med en pung uten testikler. Mannen får sterke trusler om å holde seg unna barn igjen, og blir lovet at han vil bli holdt øye med. Bilder blir tatt, sertifikatet kopiert, alt blir gjort ordentlig.

Tilbake sitter disse mennene med sikker viten om at de har stoppet en som potensielt kunne funnet på å skade mange jenter senere, men hvor det er en vesentlig sannsynlighet for at det ikke vil skje nå.

Jeg vet…

Det er galt. Det er kontroversielt. Det er grusomt, og de som gjør noe slik vil risikere å miste en del av seg selv. Men vil de egentlig det? Vil det ikke føles riktig å stoppe slike svin? Er det derfor kanskje utrolig riktig?

Voksne som blir tatt for barneovergrep sitter mellom 0-16 måneder i fengsel, og jeg har hørt om tilfeller hvor noen har sluppet unna med 45timers samfunnsarbeid for overgrep. Tror du de lærer av slikt? Er dette rettferdig ovenfor barnet, som igjen kan finne på å møte på sin overgrepsmann på gata?

Jeg prøver ikke…

…å si at dette er greit. Jeg prøver heller ikke å si at det ikke er greit. Jeg spør bare:

Hvis vi har rettferdighet som øverste mål, og ønsker å stoppe barneovergrep i så stor grad som mulig – kunne dette vært en effektiv løsning?

Tygg litt på det, og kom gjerne med dine meninger under her.