Hopsi Deisi, Hinkelpinkel, Makka Pakka, Konglene, Vottene, Hahoene?

“I motsetning til de fleste programmene som er myntet på smårollinger, er Drømmehagen ikke primært skapt for å være undervisende. Isteden er det meningen at programmet skal hjelpe barn med å slappe av, og å utvikle rolige forhold til sine foreldre. Anne Wood uttalte at «Vi ble veldig oppmerksomme på den nervøsiteten som oppstår rundt det å ta vare på og oppdra små barn, en nervøsitet som viste seg på mange måter, men en av de virkelig vanlige emnene som skapte nervøsitet var sengetid. Dettte er den klassiske tiden for spenninger mellom barn som vil være oppe, og foreldre som vil at de skal legge seg… Så dette programmet handler om å roe ting ned, mens de fleste andre barneprogrammene på TV handler om at mest mulig må skje.»

I 2007 vant Drømmehagen barnas BAFTA for «Pre-School live action».”

Kilde: Wikipedia

Jeg ble idag på vennebesøk nærmest nødt til å se på dette programmet. Med småbarn i huset som skulle legges snart, så hadde de funnet ut at Drømmehagen var en perfekt måte å få sin lille krabat til å roe nerver og dermed komme i god modus for sovetid. Egentlig akkurat slik som det skisseres i sitatet fra Wikia.

Tinky-Winky, Lala, Dipsy og Po?

“Teletubbies er et TV-program produsert for BBC av Ragdoll Productions. Serien er for barn, og handler om Tinky Winky, Dipsy, Laa-Laa, Po og støvsugeren Noo-noo som leker i Tubbieland med kaniner, blomster, en vindmølle, og rør (høyttalere) som stikker opp av bakken og snakker. «Hodepynten» til Teletubbiene skal forestille å være forskjellige typer av TV-antenner. Sola har en sentral del i historiene, som en slags kommentar til det som skjer ved at babyen i sola («spilt» av Jessica Smith) blir overrasket, skvetter, ler og så videre. Skaperene har lagt vekt på pedagogikk og at barna skal oppdage nye ting i programmene etterhvert som de blir eldre.”

Kilde: Wikipedia

Dette var jeg et mer eller mindre frivillig offer for i tiden da jeg ble storebror, og vi fulgte da disse fire figurene med de forskjellige fargene og antennene i sine dagligdagse gjøremål. Det bestod som regel i å vimse rundt på et jorde, danse, hive på seg en kjole og leke litt med en ball. Så tok støvsugeren og ordna opp litt, mens de fire snakka med noen rør rundt omkring på dette jordet.

Spørsmålet er…

Hvor bra er dette egentlig for barna?

Foreldrenes ansvar?
Jeg klarer ikke å la være å stille spørsmåltegn ved pedagoger som tar bort ansvaret for barnas leggetid fra barna og over på barnetv. At barn skal hypnotiseres til å godta leggetiden fremfor at de rett og slett må lære seg til å høre etter de voksne. Det har jo fungert i generasjoner, og det som igjen og igjen har vist seg å være det beste middelet er å være konsistent. Men nei, Drømmehagen skal hypnotisere barnet slik at foreldrene skal slippe å være foreldre.

Ok, nå overdriver jeg. Jeg syns det er kjempeflott at barnetv har iallefall litt fokus på at barna ikke skal hisses opp rett før foreldrene skal legge dem. Jeg misliker bare måten det blir gjort på, og syns ærlig talt at foreldrene må lære seg å sette grenser og regler selv. Hypnose er nok å ta hardt i, men det er nesten ikke langt unna.

Språklig dilemma?
Barn i 0-3-årsalderen er midt i en språklig opplæring, og når disse små da får en daglig dose med skvidder fra begge disse seriene hvor språket til individene er fullstendig mangelfullt, og i beste fall kan de si sitt eget navn og “aaaiiieeeoo” eller tilsvarende, så ser jeg på ingen måte noen positiv effekt av det.

Et direkte eksempel hørte jeg også idag; et barn som hadde begynt å utvikle språk mistet det nesten fullstendig etter det begynte å se på Teletubbies, og måtte læres opp på nytt.

Handlinger?
Her igjen har jeg en del spørsmålstegn. Kan man argumentere med at barna i den alderen ikke bryr seg om handling? Eller er det bare meg som reagerer på at handlingen gjennomgående i disse seriene er ting som ikke har noe rot i virkeligheten?

• Å fly en luftballong midt i skogen, og se den setter seg fast i trær og greiner.
• Å snakke til noen rør som stikker opp midt i et jorde
• Å kle seg opp i skjørt og danse rundt, selv om det er snakk om en mannlig figur
• Å gå rundt med ei veske
• Å snu seg mot kamera!
• Å gjentatte ganger snu seg mot sine to “søsken” og kysse dem på munnen

Det er bare så mye tull i disse seriene, og jeg kan aldri i livet forestille meg at det har noen som helst positiv effekt på våre barn. Snarere tvert imot tror jeg det kan skade dem.

Så jeg spør…

Jeg skal ikke dra dette ut for langt; du fatter poenget mitt. Jeg lurer bare på om det kun er meg som har reagert på dette, og om det er slik at jeg virkelig ikke fatter hvor geniale disse programmene er? For foreldre og barn elsker det jo tydeligvis…