“Time-lapse photography is a cinematography technique whereby each film frame is captured at a rate much slower than it will be played back. When replayed at normal speed, time appears to be moving faster and thus lapsing. Time-lapse photography can be considered to be the opposite of high speed photography.”
Kilde: Wiki

Jeg tok med meg bærbaren, fyrte opp Time-lapse-programmet HandyAvi, og satte det på. Så tok maskinen ett bilde hvert 5 sekund gjennom hele prosessen, og fanger både smil og glede gjennom hele prosessen. Dette ble kulere enn jeg hadde trodd, og jeg er særdeles glad jeg gjorde det. Riktignok er kameraet et crappy 1.3Mpx kamera, men resultatet er allikevel bra nok. Døm selv:

Time-lapse av “The becoming”

du kan se for deg at jeg egentlig sier “iiiiaaaoooootssssjjjj” her:

Slik så jeg ut etter voksinga:

Føninga var ikke så ille, heldigvis…

Så der har dere det, en bloggserie på 8 deler som beskriver og dokumenterer prosessen bak dreading av langt blondt hår, og viser både smerter og gleder underveis. For min del har dette vært et eksperiment, et halvdyrt eksperiment, men like fullt et eksperiment som jeg planlegger å følge opp slik at dreadsene blir forhåpentligvis både kule, pene og luktfrie. Skulle noen av de to siste punktene feile fullstendig så blir nok jeg en korthåret gutt som resultat av dette eksperimentet.

Men – jeg er ikke ferdig enda. Imorgen kommer nemlig det aller morsomste av alle blogginnleggene om dreads.

Fortsettelse følger… Siste bit av “the making” kommer i morgen!

Slik så jeg ut etter sjette time:

Skal innrømme at jeg et øyeblikk tenkte: “Åååh, endelig er den vonde delen over…”

Fortsettelse følger…

Vurderte et øyeblikk å stoppe her… ;)

Fortsettelse følger…

Muppet?

Fortsettelse følger…

Flokene kommer høyere og høyere :)

Fortsettelse følger imorgen

Det begynner å floke seg til litt mer:

Og nå prøver jeg å holde fasaden litt:

Fortsettelse følger imorgen

Ja, å “sette” dreads gjør vondt:

Fortsettelse følger i morgen

Inspirasjon fra dreadlocks.us

Jeg bestemte meg for ca en måned siden for å ta dreadslocks. Det var en vanskelig avgjørelse, jeg skal innrømme det, men etter nesten 6 år med langt/halvlangt hår som jeg til tider har vært utrolig lei av – så ble det lettere og lettere å innfinne seg med en fremtid med forandringer.

Så etter å ha googlet en del, fant jeg bildet til høyre her som ble min avgjørende inspirasjonskilde for mitt valg. Jeg undersøkte renslighetsmuligheter, og bekymringen for lukt var jo tilstede frem til jeg fant ut av at det går fint an å ha luktfrie dreads om en bare vasker greit og tørker håret godt.

Prosessen er tidkrevende og smertefull både for “offer” og “gjerningsmann”, og min gjerningsmann ble en kvinne fra Flekkefjord ved navnet Margreta Krug Åse. Først tuperes små mengder hår slik at det blir seende ut som Karius og Baktus på elektrosjokk. Deretter tas det voks i håret for å holde dreadsene sammen, for så å avslutte med å føne håret slik at voksen smelter og ytterligere trekker sammen håret.

Slik så jeg ut før jeg begynte, altså Time 0: