Browsing the archives for the kultur tag.

Daniel Henriksbø – nominert til Oscar?!

Personlig, Samfunn
Daniel Henriksbø, Foto: Håkon Eikesdal

Daniel Henriksbø, Foto: Håkon Eikesdal

Den ene gangen (så langt) Daniel har blitt intervjuet av Dagbladet, delte han med verden hva som var hans favorittsitat i filmene til hans daværende sjef, Petter Vennerød. Intet mindre enn følgende setning stod (og står fremdeles) på “trykk” i Dagbladets nettavis:

Daniel Henriksbø (23) jobber sammen med Petter Vennerød i Merkur Filmproduksjon, og har satt seg grundig inn i de 14 filmene.

- Mine favorittreplikker er «Nå skal du få se på kukken, kjerringfaen!», fra…

Sitat: Dagbladet.no

Årsaken til intervjuet var at han var en selvskreven gjest under relanseringen av filmene til den norske filmduoen “Wam og Vennerød”, som alle som har vært litt innom Norsk film har hørt om. På samme fest deltok bl.a. Pål Bang Hansen og Kim Kolstad.

Jeg har fått følge Daniel sin karriere siden før den startet, bl.a. ved å delta i produksjonen av kortfilmen “Psykopaten”, en av Daniels første filmer. Allerede da klarte Daniel å skrape sammen flere relativt kjente medarbeidere, bl.a. Jon Pointdexter, en skuespiller og en person av episk karakter – og som tilfeldigvis hadde vært med i Hotel Caesar, i tillegg til å benytte seg av mye lokale ressurser – som underskrevne, Ole Marius Haarberg, Christer Træland og eminente Ronny Biktjørn i hovedrollen.

Nils Ole Oftebro, Foto: Ola Sæther

Nils Ole Oftebro, Foto: Ola Sæther

I etterkant har han, både via jobben sammen med Petter Vennerød, men spesielt før og etter det, jobbet seg opp et fantastisk repertoar av kjendisvenner. Da vi skrev “Thomasevangeliet” sammen i 2003, et langfilmmanus som endte opp på over 100 sider, klarte han å få skuespillere som Bjørn Sundquist, Nils Ole Oftebro og Anette Hoff med på filmen. Filmen ble det aldri noe av (i hvert fall ikke så langt), men poenget er; Daniel har vært drivende dyktig i å bygge et nettverk.

Så skjer det som ofte skjer med unge mennesker med drivende potensiale; de slutter og jobbe som “undersåtter”, og starter for seg selv. Vidvinkel Film, et fiktivt filmproduksjonsselskap stiftet da vi jobbet med Thomasevangeliet, blir plutselig virkelig, og Daniel jobber på spreng med å skaffe samarbeidspartnere. Han gjør en god jobb, og mange dyktige mennesker tar kontakt og blir kontaktet – og Vidvinkel Film starter for alvor produksjonen.

Daniel Henriksbø

Daniel Henriksbø er en av mine beste venner. Han har jobbet selvstendig i filmindustrien i snart to år, og laget utrolig mange fete kortfilmer. Jeg må innrømme at jeg har fått frysninger flere ganger når jeg har sett dem.

Amor. En film om en gutt som får bank. En film med imponerende produksjonskvalitet, skrevet og regissert av Thomas Wangsmo. Produsert av Daniel Henriksbø. Klikk lenken, se teaseren, døm selv. Med skuespillere som Pål Sverre Valheim Hagen (Max Manus, deUsynlige) og Jenny Skavland (alment kjent fra Grandiosa-reklamen).

Pål Sverre
Valheim Hagen

Den virkelige saken

På den belgiske filmfestivalen “Ghent Film Festival 2009″ i Belgia (en av Europas virkelig store filmfestivaler, sammen med Cannes og Berlin) vant Amor prisen for beste kortfilm. I tillegg så ble de da automatisk nominert til noe langt større;

Vi vant! Amor vant i dag prisen for beste europeiske kortfilm under Ghent Film Festival, og er med det også nominert til prisen for beste europeiske kortfilm under European Academy Awards – vår europeiske versjon av Oscar-utdelingen – i 2010.

Sitat: Vidvinkelfilm.no

Jeg er utrolig stolt av Daniel. Ikke bare har han klart å samle sammen et fantastisk team av skribenter, fotografer, regissører osv., han har også allerede vært produsent i en prisvinnende film og er altså nominert til den europeiske versjonen av Oscar. Hvis det er noe som kan bidra til å få igang karrieren hans, så er det dette. Bit dere merke i navnet hans, og legg gjerne igjen gratulasjoner og kommentarer til ham her.

Lykke til!

Les mer om Daniel her:
Vidvinkelfilm.no
Imdb.com

Les om prisen her:
http://entertainment.no.msn.com/film/article.aspx?cp-documentid=150261114

7 Comments

ze frencsh wain-farm, here ai køm

Greit å vite, Reisen

vineyard-grapeDet er nok få jobber som høres like romantiske ut som å jobbe på en Fransk vingård, sanke druer dagen lang, litt vintråkking, og til slutt smake på gårdens forskjellige “hjemmelagde” viner til en herlig middagsrett og nybakt gårdsbrød. Det er en av mine drømmer for en reise jeg skal gjennomføre til neste år. Timingen er perfekt; høstesesongen på druer er mot slutten av september, og jeg reiser mot Frankrike nettopp i starten av september.

En slik jobb er ikke nødvendigvis bare fryd og gammen, og det bør man være klar over før man søker. Det er snakk om å jobbe i timesvis i stekende hete, plukke druer i høyt tempo, bære tunge kasser, gjøre alt dette til en forventet kvalitet, og sist men ikke minst – til lav lønn. Det er ingen luksusjobb, allikevel er det drøssevis av turister som faktisk betaler for å få gjøre dette i noen små timer. Jeg forstår dem, det å gjøre det i en liten periode virker helt fantastisk. Nå er jo jeg også en av de som mener det virker fantastisk å gjøre dette over litt lengre tid.

Som sagt. Sanke druer dagen lang, være med på vintråkking, smake noen av gårdens ferdiglagede viner, lære litt om smaker og aromaer, lukt og små diskréte variasjoner.

Så jeg går frem som jeg bør – finner ut at det er noe som heter WWOOF, eller World Wide Opportunities on Working Farms. Dette er et verdensomspennende nettverk som formidler jobber på nettopp slike farmer, i tillegg til fruktfarmer. Dette er en frivillig organisasjon da, så her får man betalt i et sted å bo samt mat på bordet, mot at man jobber på en organisk gård over en perode. Lærerikt, uten tvil, og en kulturopplevelse av de få. Du kan selv lese mer om dem på denne lenken.

En kanskje enda bedre måte å komme i kontakt med en potensiell arbeidsgiver får jeg gode hint om her, på goeurope.about.com. Her oppgir de kontaktinformasjon til turistinformasjon i lokale områder, som igjen kan videreformidle dine ønsker. Artikkelen beskriver også at EU-regler kan gjøre det vanskelig å få jobb ut over statusen som “frivillig” – men er man interessert i å få kontakt med lokalkultur på en så nær måte som mulig, tror jeg absolutt dette er en god måte å bruke ferien sin.

Foto: Susan Janz

Foto: Susan Janz

Så derfor skal jeg gjøre det. Til neste år. 2010 blir et svært spesielt år for meg, håper og tror jeg. I forkant skal jeg gjøre mitt for å lære meg et par ting jeg tror er greit å kunne mer om.

  1. Jeg skal lære meg å like vin. Det er kun snakk om tålmodighet og viljestyrke, og selv om jeg misliker smaken, har jeg allerede lært meg å like lukten. Det er étt steg på veien. Motivasjonen for dette er at jeg har jo lyst å takke ja til tilbud om å smake på vinene, samtidig som jeg gjerne vil kunne nyte smaken.
  2. Jeg skal lære meg litt fransk. Nok til å kommunisere. Jeg har alt begynt, og kan biiitelitt. Det skal bli mer.
  3. Jeg skal lære meg litt om druehøsting.

Så, hvis du har noen gode tips til meg om disse tre tingene; enten viner som er gode, gode ressurser for å lære seg fransk, gode nettsider med informasjon om høsting av druer – så må du mer enn gjerne benytte deg av kommentarfeltet og overøse meg med informasjon. Kjenner du noen som vet noe om det – gi dem gjerne lenken hit så de kan hjelpe meg.

Hvis svaret på disse to spørsmålene er nei, så håper jeg du allikevel likte innlegget og at det kanskje vekket en liten romantisk drøm i deg også!

9 Comments

Ikke pokker…

Debatt, Politikk

1250756983756_596Ikke så altfor ofte jeg skriver om nyhetssaker, men denne tok kaka!

NRK foreslår å øke lisensene på grunnlag av at de har vunnet og må beverte Grand Prix i 2010. Nå syns jeg jammenmeg de må sette seg ned, ta en pust i bakken, og tenke seg litt om!

Altså…

  1. For det første, så vil jeg nok lett påstå at de aller fleste som idag betaler for NRK, egentlig ikke ønsker å ha kanalen en gang.
  2. For det andre, så vil jeg nok også lett tro at mange av de som liker NRK, ikke liker MGP.
  3. For det tredje, så kommer aldri i livet lisensen til å bli senket tilbake til årets priser igjen etter MGP er overstått.
  4. For det fjerde, så er deltakelse i MGP en frivillig sak – og NRK må akseptere risikoen for å vinne når Norge melder seg på MGP.
  5. For det femte, kan man vel forestille seg hvor mange dyre programmer NRK vil produsere fremover og bare øke lisensen bittelitt for å finansiere dem.

Er det da rettferdig å legge på lisenskostnaden pga ETT program som med hyggelige anslag blir sett av 1/4 av de betalende?

Det er altså Trond Giske som står i spissen her, og NRK-sjef Hans-Tore Bjerkaas er ikke snauere enn å si at han blir glad om det gjennomføres. Å finne et svar på hvor mye lisensen potensielt vil økes, vil ta ca 3-4 uker – og gjett hva, det er ca. 3-4 uker til valget (takk til tv-slave for den sammenlikningen)! Så greit å slippe å ha nrk-lisensøkningen som et anker rundt halsen i valgkampen.

Jeg foreslår heller en annen løsning:

Ta fem kroner per stemme som tikkes inn på grand-prix-kvelden. Slik fører dere til at de som liker programmet, er de som betaler for programmet, og de som ikke liker det – de slipper. Så, hvert år vi IKKE vinner MGP, så setter vi alle disse femmerne inn på en egen konto – og skulle vi vinne igjen om 20 år så kan vi lage et himmelsk show for pengene!

Eller hva syns du?

4 Comments



Bloggurat