Browsing the archives for the organisert tag.

Kaffekopptiggere inntar resten av Norge

Kjærlighet, Morrosaker, Samfunn

Please, my friend!

Foto: Aftenposten

Foto: Aftenposten

Møter dem i alle byene nå. De har alltid vært her i de store byene, men nå har de tydeligvis ekspandert veldig. Selv i lille Grimstad har jeg blitt møtt av en av disse nye nordmenn som ikke snakker norsk, og som kun snakker nok engelsk til at de klarer å si “Please, my friend” eller “manji?”

Jeg har aldri vært en storsponsor av tiggere, det kan jeg like godt innrømme nå som siden. Det finnes et par i Grimstad også som jeg ser nokså ofte; ei stusslig narkodame som spør etter et par kroner og kan veksle en 500-lapp, samt en alkoholisert stakkar som spør etter penger til pils. Jeg sier alltid nei, fordi jeg ikke kan fordra tanken på å sponse russykdom.

Norske tiggere er en ting; i Oslo har jeg møtt noen fantastiske hyggelige tiggere. Jeg gav en gang noen kroner til en kar som satt i regnet på overgangen mellom Oslo S og busstasjonen, og ansiktet lyste opp og han proklamerte så hjertelig som bare det “Hjertelig takk, kompis! Ha en fin dag videre!”. Jeg ble fylt av en opprikig glede over å ha hjulpet en som satte pris på det, for såvidt jeg kunne se så var gleden oppriktig.

De utenlandske tiggerne er jeg mer skeptisk til. Alle har vi jo hørt om disse bandene som frekventerer byene våre, og som blir satt av og hentet i fete biler; Mercedes, BMW eller Audi er blant gjengangerne. I Arendal har det i senere tid kommet svært mange nye tiggere, og igår hørte jeg en slik type forklaring.

En Mercedes kom svært tidlig på dagen og satte av 4-5 utlendinger, de kledde seg i shabby klær, og hentet hver sin kaffekopp på 7-eleven. Så delte de byen opp i soner, og gikk hver sin vei.

tigging3

Foto: Dagbladet

Vedkommende hadde sett det med egne øyne, og jeg har ingen tvil om at det var sant. For ikke å nevne det som skjedde for ikke så lenge siden i Kristiansand. Vi gikk rundt, og stedet var formelig oversvømt av tiggere. Ei lita jente satt alene på noe putegreier og gynget frem og tilbake med det sørgeligste blikket noensinne. Senere da vi passerte henne, så hadde hun plutselig en lapp som vi så en annen tigger gikk med tidligere. “Jeg er fra romania, og er veldig fattig” osv… Jeg er ikke i posisjon til å betvile hennes fattigdom, men de har nå råd til å reise til Norge.

Dette er enda en detalj; ingen av dem prater tydeligvis norsk.

Poenget er at denne risikoen for at det er bander som herjer gjør at jeg har kommet frem til en konklusjon. Jeg har bestemt meg for fullstendig å boikotte utenlandske tiggere. Nå har du nok lest at jeg støtter generelt lite norske tiggere også, men det forekommer.

Jeg er iallefall ikke interessert i å sponse tiggere som egentlig har det greit økonomisk, men bare reiser fra by til by og land til land for å utnytte godtroende “rikinger”. Jeg er allikevel ikke i tvil om at det finnes tiggere som faktisk er oppriktige; men hvordan skal jeg kunne vite forskjellen?

Hva tenker og vet du om tiggere i Norge? Del gjerne dine erfaringer og tanker.

25 Comments



Bloggurat