Fordi jeg fortjener det? av Kristin Oudmayer

14. mai 2009 publiserte jeg en av de vanskeligste tekstene jeg noensinne har skrevet. En tekst som beskriver de tyngre delene av oppveksten min, og hvordan jeg selv opplevde mobbingen. Den beskriver lærere som ikke gjorde noe. Den forteller heldigvis også at det går an å reise seg fra opplevelsen.

Jeg hadde over lengre tid hatt planer om å skrive om temaet, men slike tunge temaer trenger ofte litt motivasjon. Så da jeg fikk nyss om at det var satt igang et prosjekt om å skrive ei bok om mobbing, som skulle samle sammen historier fra hele landet og fra alle deler av spekteret, både mobbere og ofre, de som har kommet over det, og de som enda sliter med det, så var det puffet jeg trengte.

Det tok noen timer fra jeg startet å skrive til jeg var ferdig. Jeg sendte inn bidraget. Til Curly. Eller Kristin Oudmayer, som hun heter utenfor bloggeverdenen. Hun brukte det. Og i år, den 15. februar, lanseres boka “Fordi jeg fortjener det? En bok om mobbing, håp og ansvar“, og den kan forhåndsbestilles her for de som skulle være interessert. Boken inneholder min historie sammen med historien til nærmere 200 andre, inkludert kunnskapsminister Kristin Halvorsen, Aslak i Gatas Parlament og Olaf Thommessen.

Jeg håper denne boka vil gripe. Jeg håper denne boka vil vri. Jeg håper den vil vrenge. Jeg håper den vil få enda flere til å passe på at barna sine hverken blir mobbere eller ofre. Jeg håper den blir pensum på skolen.

Mest av alt håper jeg den bidrar til å skape forståelse rundt temaet. Det er først da forandringene vil komme. Tror jeg…

Har du et forhold til mobbing?

 
For ei lita stund siden kom jeg over en blogg som var svært interessant. Det er en blogg som tar opp viktige temaer innenfor psykisk helse, med det passende navnet ~Psykisk~. Jeg anbefaler alle til å ta en titt, den inneholder mye viktig informasjon.

En av tingene ved bloggen var at den søkte etter gjestebidrag. Jeg så litt over innlegg som allerede var publisert, og fant at blant annet et bidrag av Mannfolkprat som heter “Jeg kan godt fortelle om depresjonen” var publisert der. Det hadde jeg allerede lest før direkte på hans egen blogg, og jeg ble inspirert.

Jeg bestemte meg da for å sende inn noen av mine egne innlegg som forslag, men målt opp mot Mannfolkprats innlegg så hadde jeg ikke store håpet om å komme gjennom nåløyet. Allikevel kan man aldri klandre noen for å prøve. Idag fikk jeg en mail fra dem om at noen av mine innlegg faktisk hadde blitt publisert der.

Det er med ydmykhet og glede at jeg linker til følgende innlegg:
Egoist? – En diskusjon om selvmord
Antijanti – Jantilovens motstykke
Din egen lykkes smed – Om tiltak du kan gjøre for ditt eget selvbilde

Innlegget “Egoist?” var jeg på forhånd mest fornøyd med, og mottok kort etter en kommentar fra en av moderatorene på siden;

Sigrun
Jeg ante ikke at uvitenheten og fordømmelsen kunne være så sterk blant “idealister”. Det gjør derfor vondt å lese.

Men det er noe av de aller beste jeg har lest om selvmord. Vil få takke og rose deg for innlegget!

Kan kjapt nevne at Sigrun fikk ytringsfrihetsprisen innen psykisk helsevern i 2008 og jobber med psykisk helse, så det er faktisk en svært betydningsfull kommentar for min del. Hun har også publisert et blogginnlegg på sin egen blogg kalt Selvmordsdiskurs, inspirert av mitt bidrag.

Derfor er det med stolthet at jeg nå konstaterer at jeg har blitt publisert i en blogg om psykisk helse, og selv om det ikke er full enighet om alt jeg skriver, så er jeg svært stolt over det.

Har du skrevet noe du tror kan være til glede for flere? Ta turen til ~Psykisk~ selv og legg igjen en link til noe du selv har skrevet.