Foto: Corbis

Når vi spiser på restauranter så har det liksom blitt en forventning til at det skal gis tips etter måltidet. Flere steder jeg har vært, venter faktisk servitørene med å takke for besøket til etter at jeg har tastet inn summen og de har sett at jeg har gitt litt tips. Et sted jeg var, betalte vi separat for maten – og den eneste kunden som fikk “Takk skal du ha, og velkommen tilbake”, var jeg – siden jeg gav tips.

Hvorfor har det blitt slik? Hvorfor forventer restaurantnæringen at kundene skal gi tips for å vise takknemlighet? Jeg sliter litt med å forstå akkurat dette konseptet, og i løpet av en busstur idag så kom jeg frem til at jeg egentlig har en stor aversjon* mot dette.

Hvordan begynte det?
Det er jo allikevel en grunn til at man i utgangspunktet begynte å gi tips. Det stammer fra den tiden hvor de velstående gikk og spiste på restaurant, og de mindre velstående jobbet som servitører – gjerne for luselønn. Jeg vet ikke hvem som tok initiativet for tipsordningen, men den ble iallefall startet slik at de dårligere stilte skulle få litt mer å rutte med – i bytte mot at servitørene forsøkte sitt ytterste for å gjøre spiseopplevelsen til en svært hyggelig opplevelse. I fattige land hvor det fremdeles er slik støtter jeg på alle måter at man kan gi tips.

Er det slik idag?
Nei, idag er det jo ikke slik lengre, iallefall ikke i Norge. Her betaler restauranten en grei lønn, og mer ofte enn ikke er serveringspersonellet egentlig ikke spesielt hyggelig en gang. De gjør ikke noe spesielt mer enn å ta imot ordren, noen steder spør de om maten smakte (noe som for øvrig er et idiotisk spørsmål – siden all mat faktisk har en smak), og rydder opp etter man har gått. I noen tilfeller opplever man det motsatte – nemlig direkte dårlig service. Kan kjapt nevne tre eksempler på det fra de tre siste gangene jeg har vært på restauranten Vera i Kristiansand;

1. En gang jeg var der, presterte de å levere ut maten til oss ved bordet med 10 minutters mellomrom. Vedkommende som fikk maten først, endte opp med å spise halvkald pizza fordi hun ikke ville starte før alle hadde fått. Maten skal leveres samtidig eller så tilnærmet likt som mulig.
2. Neste gang jeg var der, bestilte jeg pizza som ikke sto merket som sterk – men med thaikrydret kylling. I stedet (og dette er ikke betjeningsfeil) fikk jeg en pizza med stekt kylling, og med thaikrydder over hele pizzaen, noe som gjorde pizzaen nettopp sterk. Da jeg så spurte, sa betjeningen at pizzaen var sterk. Dette burde jo jeg fått beskjed om da jeg bestilte og den ikke stod oppført som sterk.
3. Siste gang jeg var der, kom det bort noen bekjente til bordet. Da servitøren skulle forbi og levere en kaffekopp til en kunde som satt like ved, presterte servitøren å si “Unnskyld meg, men jeg har faktisk andre kunder” i en frekk tone for å komme forbi. De forlot oss, og jeg tror (og håper) de forlot restauranten kort etter. I tillegg glemte de kaffén vår, og jeg fikk brus uten kullsyre.

Allikevel har jeg aldri gått derfra uten å gi en liten sum tips, fordi det liksom har blitt normen. Hvorfor i alle dager er jeg så dum?

Foto: InsidersMelbourne.com

Når skal man så betale tips?
Hvis jeg er så imot tipsordningen, finnes det da noen nyanser? Ja, såklart, jeg er jo ikke helt lukket for tipsordningen selv om jeg mener den blir praktisert feil idag. Min holdning, rent teoretisk, er at man mer enn gjerne kan betale tips dersom betjeningen har gjort kvelden til noe mer enn bare et måltid. Har betjeningen vært særdeles hyggelig (ekte, ikke påtatt), gitt deg informasjon, gjort det de kunne for å gjøre deg behagelig samt vært så effektive som kjøkkenet har tillatt, så syns jeg absolutt man kan betale litt over matkostnadene dersom lommeboka tillater det.

Thai Esan i Arendal er et godt eksempel på en restaurant som alltid har fortjent rommelig med tips. Atmosfæren er nydelig, servitøren er utrolig hyggelig – og er behjelpelig på alle punkter. Det første du mottar når du setter deg ned, er menyer på bordet og isvann uten spørsmål. Deretter følger gode svar på alle spørsmål om menyen, anbefalinger og tilleggsinformasjon. Rask og effektiv behandling av ordre, komfortilpasninger etter hvert, ekstra ris og så videre. Jeg legger lett på en del prosenter på betalingen til dem, og takknemligheten er absolutt tilstede uansett mengde. Dette er et godt eksempel på en av de få restaurantene jeg har besøkt i Norge hvor jeg virkelig har gitt tips med glede.

Hva skal man gjøre om restauranten ikke har gjort noe spesielt?
Jeg er veldig teoretisk fan av det å si ifra om feilgrepene, men jeg eier ikke frekkheten til å gjøre det selv. I stedet kommer jeg til å la være å gi tips, og er jeg i det riktige humøret kan jeg nok finne på å gi én krone i tips bare for å såkalt pwne dem. Det sender et kraftig og uuttalt signal om at her var man ikke fornøyd.

Dette er iallefall mine holdninger på denne saken, og jeg kommer til å bli strengere på det fremover nå!

Din tur!
Hva syns du om tipsordningen? Har du noen artige historier om enten ekstremt dårlige eller ekstremt gode servitørerfaringer? Del den gjerne med meg!