Det er nok få jobber som høres like romantiske ut som å jobbe på en Fransk vingård, sanke druer dagen lang, litt vintråkking, og til slutt smake på gårdens forskjellige “hjemmelagde” viner til en herlig middagsrett og nybakt gårdsbrød. Det er en av mine drømmer for en reise jeg skal gjennomføre til neste år. Timingen er perfekt; høstesesongen på druer er mot slutten av september, og jeg reiser mot Frankrike nettopp i starten av september.

En slik jobb er ikke nødvendigvis bare fryd og gammen, og det bør man være klar over før man søker. Det er snakk om å jobbe i timesvis i stekende hete, plukke druer i høyt tempo, bære tunge kasser, gjøre alt dette til en forventet kvalitet, og sist men ikke minst – til lav lønn. Det er ingen luksusjobb, allikevel er det drøssevis av turister som faktisk betaler for å få gjøre dette i noen små timer. Jeg forstår dem, det å gjøre det i en liten periode virker helt fantastisk. Nå er jo jeg også en av de som mener det virker fantastisk å gjøre dette over litt lengre tid.

Som sagt. Sanke druer dagen lang, være med på vintråkking, smake noen av gårdens ferdiglagede viner, lære litt om smaker og aromaer, lukt og små diskréte variasjoner.

Så jeg går frem som jeg bør – finner ut at det er noe som heter WWOOF, eller World Wide Opportunities on Working Farms. Dette er et verdensomspennende nettverk som formidler jobber på nettopp slike farmer, i tillegg til fruktfarmer. Dette er en frivillig organisasjon da, så her får man betalt i et sted å bo samt mat på bordet, mot at man jobber på en organisk gård over en perode. Lærerikt, uten tvil, og en kulturopplevelse av de få. Du kan selv lese mer om dem på denne lenken.

En kanskje enda bedre måte å komme i kontakt med en potensiell arbeidsgiver får jeg gode hint om her, på goeurope.about.com. Her oppgir de kontaktinformasjon til turistinformasjon i lokale områder, som igjen kan videreformidle dine ønsker. Artikkelen beskriver også at EU-regler kan gjøre det vanskelig å få jobb ut over statusen som “frivillig” – men er man interessert i å få kontakt med lokalkultur på en så nær måte som mulig, tror jeg absolutt dette er en god måte å bruke ferien sin.

Foto: Susan Janz

Så derfor skal jeg gjøre det. Til neste år. 2010 blir et svært spesielt år for meg, håper og tror jeg. I forkant skal jeg gjøre mitt for å lære meg et par ting jeg tror er greit å kunne mer om.

1. Jeg skal lære meg å like vin. Det er kun snakk om tålmodighet og viljestyrke, og selv om jeg misliker smaken, har jeg allerede lært meg å like lukten. Det er étt steg på veien. Motivasjonen for dette er at jeg har jo lyst å takke ja til tilbud om å smake på vinene, samtidig som jeg gjerne vil kunne nyte smaken.
2. Jeg skal lære meg litt fransk. Nok til å kommunisere. Jeg har alt begynt, og kan biiitelitt. Det skal bli mer.
3. Jeg skal lære meg litt om druehøsting.

Så, hvis du har noen gode tips til meg om disse tre tingene; enten viner som er gode, gode ressurser for å lære seg fransk, gode nettsider med informasjon om høsting av druer – så må du mer enn gjerne benytte deg av kommentarfeltet og overøse meg med informasjon. Kjenner du noen som vet noe om det – gi dem gjerne lenken hit så de kan hjelpe meg.

Hvis svaret på disse to spørsmålene er nei, så håper jeg du allikevel likte innlegget og at det kanskje vekket en liten romantisk drøm i deg også!

Det er vel ikke én av oss som ikke syns det er noe ekstra spennende og romantisk ved å gå tur på en stjerneklar kveld. Hånd i hånd eller side ved side passeres lys og bymas, og plutselig blir alt mørkere. Det er da man ser opp. Det er da man ser dem best.

Å stirre på stjernene kan gi en helt euforisk* følelse, og en følelse av fred. En følelse av å være en del av noe større, samtidig som følelsen virkelig understreker hvor små vi er. Å dele denne oppstemtheten med noen du bryr deg om er som regel stor. Når jeg plutselig innser hvor klar himmelen er, så søker jeg fremdeles til de mørke områdene for å få se det klarere.

Dersom du ser på himmelen i omtrent 3 minutter, så skal du statistisk sett ha sett et stjerneskudd. Ta deg tiden neste gang, det er vakkert!

Venus
Venus er det første lyset som dukker opp på stjernehimmelen mot kvelden, og det er da den planeten som er nærmest Jorden. Venus blir kalt jordens søsterplanet, og er det mest lyssterke objektet du vil se på himmelen.

Venus blir også ofte kalt Morgenstjernen og Aftenstjernen fordi den som regel bare er synlig rett før soloppgang eller rett etter solnedgang.

Karlsvognen
Det å dele gleden over å se på stjernehimmelen går også ofte ut på det å peke og smile. Når jeg går tur og ser på stjernene, så ser jeg alltid etter karlsvogna først, for den kjenner vi alle. Den klassiske firkanta greia med halen. Det står visstnok i ei lærebok at dersom du ser den fjerde stjerna fra venstre (på bildet), så har du veldig godt syn. Greit å vite.

Dette er iallefall en av de store stjernetegnene, og veldig lett å finne. Men visste du at Karlsvognen er en del av et større stjernebilde?

Store Bjørn
Ser man nøyere på Karlsvognen kan man finne Store Bjørn. Karlsvognen er nemlig halepartiet til et stort stjernebilde, altså halen til en bjørn. Til høyre kan du sammenlikne bildene, og se hvordan stjernene forholder seg til hverandre. Kanskje du kjenner igjen hele stjernebildet neste gang du er ute.

Lille Bjørn
Lille Bjørn er veldig likt dens storebror, Karlsvognen. Forskjellen er at Lille Bjørn er et svært lite stjernebilde, og kan lett oppfattes mer som en liten klynge med stjerner. Man må derfor lete litt mer for å finne den, men så fort man finner den lille stjernehopen som minner om en miniatyr av karlsvognen, så har man den.

Det som gjør Lille Bjørn ekstra spesiell, er at den øverste stjernen (på bildet) faktisk er Polarstjernen (eller Nordstjernen).

Kassiopeia
Kassiopeia er et veldig tydelig stjernetegn. Jeg lærte først Kassiopeia som “MacDonalds”, fordi det ser ut som en omvendt M (altså W, men MacDonalds er en enklere huskeregel). Som bildet til høyre viser, så ser det rett og slett ut som en W, og den består av 5 svært lyssterke stjerner.

2 av stjernene er faktisk noen av de mest lyssterke i vår galakse!

Orions Belte
Også et veldig lett gjenkjennelig stjernebilde. Det består av tre stjerner som ser ut til å stå på en rett linje, og disse stjernene er også veldig lyssterke. Som navnet tilsier så er det “beltet” til stjernebildet Orion – et av de mest kjente stjernebildene som finnes.

Det hevdes at de tre store pyramidene i Giza er bygd med samme forhold mellom hverandre som de tre stjernene i Orions Belte.

Orion
Orion er stjernebildet som omkranser Orions belte. Jeg kjenner igjen stjernetegnet ved å finne beltet, så se de tre stjernene som så pent er kalt “Orions Sverd”, som igjen leder meg til de lyssterke føttene. De to “armene” ovenfor er da også veldig lette å finne – og der har du det! Svært lett gjenkjennelig, og svært pent å se på.

Lyset fra stjernetegnet Orion er faktisk hele 1500 år gammelt, og har vært på vei mot oss siden rundt 500 e.Kr.

Så… Hva gjør vi med dette?
Nå har jeg delt noen av de stjernetegnene jeg kjenner best, og finner lettest på stjernehimmelen. Kanskje ikke den mest imponerende listen, men med noen små og søte ekstra fakta, så kan det være med å gjøre stjernetittingen ekstra hyggelig og kanskje litt romantisk. Jeg syns iallefall det er koslig å lære bort stjernetegn og fortelle litt om dem, og det gjør ting enda litt mer interessant enn å bare se på himmelen uten noen ting å feste blikket på.

Ta med deg dette, og husk at stjerneskudd ikke er så sjeldent som mange tror. Det kan by på en koslig og romantisk kveld!

Til slutt kan du kanskje fortelle meg litt om ditt forhold til stjerner og stjernebilder?