Jan 26, 2010 
Jeg trenger tips og historier. Gode og dårlige. Lange og korte. Holde meg unna? Må besøke? Skriv så det ljomer, gjerne mer også – for når turen jorden rundt i september starter (kun 9 måneder til), vil jeg gjerne være så utrustet som overhodet mulig.
Så dagens bloggpost er et rop om hjelp, ingenting mer, ingenting mindre!
Nov 11, 2009 
Foto: bambino333
For ikke lenge siden ble en drøm født. En drøm om å forlate alt og stikke, reise, reise, reise, og kanskje returnere. Kanskje bli. Sannsynligvis returnere. Det er på tide å fortelle om planene om å reise verden rundt i ett-to år.
I meg har det har alltid eksistert en indre drøm om å reise verden rundt. Til tider har transportmiddelet vært seilbåt, til tider har det vært motorsykkel, og til tider har middelet vært føttene. Denne drømmen ble plutselig brakt opp i lyset i en spøkefull tone da jeg og kjæresten satt på bussen mellom Kristiansand og Grimstad og latet som om vi møttes for første gang og fortalte om oss selv (naturligvis med noen kreative friheter).
Da “leken” var over hadde jeg fortalt om mine “planer” om å reise jorden rundt i ett år, etter jeg var ferdig med vikariatet jeg har nå. Det ble egentlig fortalt på tull, det var ikke en plan, bare noe jeg hadde lyst å gjøre en gang. Det hindret henne allikevel ikke henne i å spørre “Mener du virkelig det?”.
Det ble fort tydelig at dette var noe vi begge hadde lyst til og behov for, og vi begynte å diskutere dette litt mer. Tanker ble til planer, uoffisielt ble til offisielt, og nå er bestemmelsen falt. Vi skal. Vi skal spare så mye gryn vi kan, vurdere å ta ekstrajobber, leve billig, se etter ekstramuligheter – og i september 2010 så stikker vi. Vi skal backpacke jorda rundt. Vi blir borte så lenge vi kan. Dét, i et nøtteskall, er planene.
Vi har satt opp en mulig rute. Europa, Afrika, Europa igjen, Asia, Oseania, Afrika igjen, Sør-Amerika, Nord-Amerika, hjem. Vi diskuterer også en annen alternativ rute – rett til Asia. Det er mange fordeler med begge valgene som gjør at vi ikke er helt sikre. Men vi diskuterer i det minste. Planlegger. Vurderer. Det er økonomien som setter rammene. Klarer vi å overleve i ett år, reiser vi i ett år. Klarer vi oss kun i 6mnd, er vi snart tilbake igjen. Klarer vi mer, kommer vi til å vurdere det også.
Jeg har allerede skrevet litt som kan relateres til dette. Hvordan spare penger på mat, Jobbe på vingård i Frankrike, og Humanitært internasjonalt arbeid har alle vært eksempler på tanker som har sprunget ut fra reiseplanene. Jeg trenger fremdeles hjelp. Råd og tips om reisemål. Gjøremål. Godt turtøy. Sko. Sparetips. Utstyrstips. Visumtips. Formaliteter. Lover. Regler. Osv. Det er når jeg har snakket med folk om turen at jeg har fått vite mange greie ting. Som for eksempel at man meldes ut av Folketrygden dersom man er ute av landet i mer enn étt år.
Jeg kommer til å skrive mye mer om dette, spesielt hvis det er interesse for det. Utdype reiserute, fortelle om komplikasjoner, valg, muligheter, umuligheter – nå i første omgang ville jeg bare fortelle om turen. Be om hjelp. Diskutere.
Så derfor; kjenner du noen som har backpacket selv eller reist mye, noen som kan mye om regelverk, noen som selger sko og turtøy, eller andre som kunne ha noen gode tips – send dem gjerne til siden min og si de har full frihet til å skrive så mye de ønsker. Det samme gjelder deg; dersom du har noen gode tips. Eller om du bare vil si hva du mener om planene, det er også gøy å høre.
Sist men ikke minst; nå har jeg fortalt om de mest spennende planene jeg noensinne har hatt. Dersom du har noen spennende planer selv, del dem gjerne!
Sep 23, 2009 Det er mange av oss som ønsker å bli rike. Tjene masse penger. Ha masse penger. For de aller fleste av oss betyr dette at det må spares. Det greie er at de aller fleste av oss lever godt nok til at vi har en del områder det kan spares penger på. Det er vel uansett ingen tvil om at dersom man skal spare penger, så må en klare å si fra seg en del luksuser eller unødvendigheter. Jeg ønsker med dette å gi deg noen enkle og gode tips om hvordan man sparer penger på det man fører inn i kroppen, og kanskje du er så snill og gir meg noen igjen?
Kjøper du deg mye digg, så ryker det ufattelige mengder penger i søppel. Strengt talt burde dette være et av de enkleste områdene å spare penger på, men praksis viser at det ikke alltid er slik. Vel, dette er en god luksus som det nesten sier seg selv at en kan kutte ned på om en skal spare penger. Og nå kommer et godt tips; kjøp en banan i stedet for en sjokolade. En pære i stedet for en chipspose. Mye bedre, mye friskere, mye sunnere, og ofte mye billigere!
Foto: Bakeri.net
Jobber du eller studerer du, og kjøper mat hver dag eller et par dager i uka? Bytt til å smøre matpakke; bor du hjemme gjør du maten gratis, bor du for deg selv så sparer du fremdeles store mengder penger. Du kan heller gjøre matpakken litt mer interessant med å hive på et salatblad, agurk eller liknende – det hjelper mye på motivasjonen (men aldri aldri aldri lag matpakke med gulost og agurk, det funker dårlig!).
Tips for de som bor for seg selv eller bidrar til husholdningsbudsjettet. Faktisk supertips! First Price har ufattelig mange gode produkter, og til en brøkdel av prisen. Jeg har selv testet ut First Price de siste ukene, og må si at jeg er utrolig godt fornøyd med kvaliteten i forhold til pris. Greit nok, noen produkter smaker litt blassere, men det finnes også noen produkter som smaker bedre enn sine dyrere konkurrenter. For de som er skeptiske, kan jeg nevne at First Price sparer inn penger på mange områder, ikke bare råvarekvalitet. De reklamerer ingenting, og de har superlave utgifter på innpakningene sine. Ofte er det nøyaktig samme produktet pakket inn i en annen innpakning. Jeg er strålende fornøyd i alle fall, og jeg skal prøve å få opp en reell produkttest på bloggen etter hvert.
Joda, ferskvarer bør kjøpes på dagen, og noen varer må nok handles inn etter hvert. MEN – om du planlegger hva du skal spise denne uka på mandagen, skriver handleliste og kjøper inn så mye som mulig da, så unngår du å løpe til butikken så ofte. Å gå ofte på butikken øker risikoen for at du handler det “lille ekstra”. Planlegg uka, handle inn, reduser antallet handleturer – dette reduserer igjen risikoen for unødvendig pengebruk. Supertips, det eneste som gjør det lite brukt er at det er kjedelig og dermed vanskelig å ta seg tid til.
Å skrive handleliste og holde seg til den er også et godt og viktig tips.
Hvis det funker som det skal, vil det under dette innlegget også komme opp noen lenker til andre ressurser som kan hjelpe deg å spare penger. Dette ER reklame, men det kan være nyttig for deg å sjekke det ut, og det er veldig nyttig for meg også om du gjør så. Tilgi meg i etterkant min frekkhet som våger å hinte slik :)
Nå har du fått presentert noen måter å spare penger på matvarer og snop. Om ikke alt for lenge vil det komme flere artikler om hvordan du kan spare penger på forskjellige områder i livet ditt, og hvis du har noe å bidra med, eller en mening om tipsene, så finnes det et kommentarfelt rett under her hvor du kan dele det med meg. Kom gjerne med flere tips, både til besparelser i spiseveien og andre områder, så kan jeg gjerne ta dem med her på bloggen.
Og ikke minst – spre gjerne artikkelen videre slik at dine venner får glede av disse tipsene!
Feb 25, 2009 
Hvordan i alle dager skal jeg ha svaret på hvordan man effektivt avviser en telefonselger? Har skribenten her noe peiling på det? Joda, jeg har altså nå jobbet som telefonselger i 3-4 måneder, glade jul, og har med tiden opplevd svært mange forskjellige måter å avvise meg eller avslutte samtalen på.
Jeg kan like godt innrømme det nå som siden; det er ikke alle måtene som er like effektive!
For i andre enden sitter jeg på telefonen, og avhengig av hvordan vedkommende svarer – så kan jeg velge forskjellige innstillinger for hva som skjer senere. Som du sikkert forstår, møter vi iblant på telefonsvarere. Det er en egen innstilling for disse, som gjør at vi ved to tastetrykk avslutter samtalen og setter den opp i kø til å bli oppringt senere. Av og til møter vi folk som sier “Jeg har ikke tid, men ring meg opp senere”. Det er en annen knapp. Sist, men absolutt ikke minst, finnes en knapp for de som sier “Nei takk”.
Alle disse knappene blir flittig brukt, men selv om jeg anser meg selv som en snill og ålreit person, så er det ikke alltid jeg er like “snill” når jeg sitter på telefonen dagen lang. Dette er jeg heller ikke alene om.
Når jeg bare rekker å si “Hei, dette er Samuel fra Tele2 som ringer”, og vedkommende allerede har lagt på – velger jeg alltid en av tre alternativer; Enten ringer jeg opp igjen umiddelbart (2 trykk), jeg trykker på “Ikke kontakt” (som gjør at vedkommende ringes opp av meg 10 minutter senere, også 2 trykk), ellers klikker jeg på telefonsvar så den uhøflige personen blir ringt opp igjen på ettermiddagen (igjen, 2 trykk).
Å velge “Nei” vil totalt ta tre trykk, samt jeg må velge et alternativ i ei liste slik at det registreres hvordan kunden responderte. Tre klikk + noen sekunder. En uhøflig person er ikke verdt tre klikk + noen sekunder for mitt vedkommende.
Det samme gjelder de som bare plutselig legger på midt i samtalen, eller de som bare er sure og kjefter en ut.
Dette er faktisk de mest underholdende folka for min del. Til nå, altså i løpet av rundt 4 måneder, har jeg blitt kjeftet på 2 ganger. Det er INGENTING. Da jeg begynte å jobbe med telefonsalg var jeg forberedt på å treffe på den sinte kunden hver eneste dag. Alle har jo hørt skrekkhistorier om de som har blitt så kjefta ut og så lei seg at de har slutta i jobben fordi de ikke orka mer
To slike har jeg møtt, og den første var sur på grunn av selgere som hadde ringt dem før. En av dem hadde til og med kalt dem en idiot. Den andre klarte jeg å gjøre sinna, fordi han var en av dem som bare la på før jeg fikk sagt noe. Jeg ringte opp igjen – og da ble han svært sur.
Poenget er – når man møter dem sjeldent (og det gjør vi der jeg jobber), så er det MORO å møte på dem – fordi de faktisk er engasjerte. Allikevel er vi ikke snille mot dem – vi setter dem på oppring med en liten kommentar i margen om at de er sure. Bortsett fra, såklart, de gangene slike kunder faktisk ender opp med å si ja… For det skjer også!
Det er svært mange som ser ut til å tro at det er effektivt å være uhøflig og fornærme salgsagenten. Det er overraskende mange som også tror det nytter å si at de ikke har tid, eller tror vi ikke ringer hvis de ber oss om å ringe opp igjen senere. Som om de tenker “nå tar de vel hintet?”. Neida, to tastetrykk er fremdeles lettere enn tre tastetrykk + noen sekunder.
Det er heller ikke særlig effektivt å følge disse “How to prank a phonesalesman”-oppskriftene hvor det køddes med telefonselgeren. Det er ofte underholdende, og jeg har møtt på noen tullefanter (pun intended) jeg også – men som regel ender det opp i at man setter dem på tilbakering siden det er en vag mulighet for at de har en annen innstilling neste gang vi ringer.
Som du kanskje begynner å forstå, så er det en slem tendens i meg når det kommer til telefonsalg. Det er ganske enkelt at jeg krever noe av deg for å være snill. Jeg krever noe for å bruke mer tid på deg enn på den tilfeldige uhøflige personen. Jeg møter nok kjipe samtaler i løpet av dagen til å bli litt kravstor – og det jeg gjør er ikke galt. Det er bare kjipt for deg.
Bemerk at jeg kun kan svare for hva som funker på meg, og hva jeg generelt oppfatter fra de andre salgsagentene at funker på dem. Nedenfor her lister jeg noen av de beste måtene å få meg til å fjerne deg fra lista eller ta meg bryet til å klikke på “Nei”. Det jeg kan si er at i all hovedsak så handler det om at du må inneha minst én av tre ting:
Det er flere måter du kan tilkjennegi disse tingene på. Jeg skal begynne med min favoritt, og den jeg selv har brukt i mange år.
Høflig og rask avvisning
“Hei, dette er Samuel fra Tele2. Snakker jeg med Judith Svensen?”
“Heisann, ja, det stemmer det, og du – jeg kan like godt si det med en gang. Jeg er strålende fornøyd med teleløsningen min – så du trenger ikke kaste bort tiden din på meg idag.”
Dette funker på meg, og dette funker for meg. Som regel så responderer jeg med at det var hyggelig at de var så ærlige, og ønsker dem en fin dag videre. Av og til spør jeg “Ok, hva slags abonnement er det du har da?”, men som regel er denne samtalestarten en indikator på at de kjenner markedet og er orientert nok til at jeg ikke kan hjelpe dem.
Er det ikke et telefonselskap som ringer, men for eksempel loddsalg/kalendergreier, kan du rett og slett si;
“Heisann, ja, det er meg – men du, jeg kan like godt si det med en gang: Om jeg en dag skulle bli interessert, så tar jeg kontakt selv. Du får heller ha takk for at du minnet meg på at det finnes, og ha en fin dag videre.”.
Høflig men med skjult løgn
Si du nettopp har byttet til dem eller allerede har dem, og at vedkommende må ha utdaterte papirer. Dette er en av de meste effektive måtene, og salgsagenten kan ikke kontrollere at det er korrekt – og vil sannsynligvis beklage seg og ønske deg et fint kundeforhold.
Høflig og saklig avvisning
Her kan samtalen gå litt lengre, men her sier kunden selv tidlig ifra om hva slags abonnement de har – og i noen tilfeller så er det bedre enn hva telefonselgeren kan tilby. Dette gjelder spesielt når Telenor ringer. Sier du Chess, Tele2 eller OneCall da, så tar det kort tid før samtalen er over.
“Barnslig” og løgnaktig avvisning
Dette nytter egentlig kun på mobiltelefon; men ved å imitere en skikkelig barnslig stemme og si “Hei, men atte pappa er ikke her nå – og han må du ringe et annet nummer til, men atte det nummeret kan jeg ikke” eller tilsvarende, så vil ditt nummer ikke bli ringt opp så mye mer heller – siden ingen har lov til å selge til et barn.
Høflig men med en skjult løgn #2
Det du gjør er at du rett og slett finner ut hva som er det rimeligste abonnementet på markedet, eller iallefall et av dem. For eksempel har de som er ansatt av Tele2 et abonnement som spesielt blir tilbydt oss med spesialpriser. Det kunne jeg oppgitt, selv om jeg er Chess-kunde. Sier du allikevel Chess Easy, så er de fleste salgsagenter innbefattet med at det er et av markedets rimeligste abonnementer, og takker deg for tiden.
Denne metodikken er litt vanskeligere om det f.eks. er en hjelpeorganisasjon som ringer, men du kan alltids si at du hjelper en annen organisasjon som du har større tillit til.
“Ja, men nå er jeg allerede støttepartner for Norges Røde Kors, og de har min fulle tillit. Du skal allikevel ha takk for at du ringer, det er flott å høre at noen gjør en innsats for andre mennesker!”.
Her kan man gjerne være litt falske, for her er det snakk om å få deg av ringelista. Personlig sier jeg aldri ja til en salgsagent som ringer for en hjelpeorganisasjon, for da vet jeg at svært mye av pengene går rett i lomma på firmaet som ringer og personen som snakker.
De aller fleste telefonselgere er faktisk høflige, tross at du blir oppringt gang på gang (noe som i stor grad ofte er systemet – ikke personene – som styrer), og prøver bare å tjene penger til livets opphold. Samtlige telefonselgere er mennesker. Det burde ikke være for mye å forlange at du er høflig mot et annet menneske – selv om du misliker yrket vårt.
Uansett.. jeg vil ikke skape noen form for sympati her, det er ikke mitt poeng. Det jeg vil frem til er at du kan, ved å utvise litt kløkt, få deg fjernet fra listene til salgsagentene. Vil du slippe å høre dem igjen, så er det en liten kamel å svelge å faktisk være høflig vedkommende. Det klarer jeg, og har alltid klart, med svært positive resultater. Om du ikke liker personen, yrket, firmaet, produktet – drit i det, gjør det av egoistiske hensyn.
Har du noen gode/dårlige/morsomme opplevelser med telefonselgere, eller tips til å få dem bort fra ryggen din? :)
Foto: Corbis
Når vi spiser på restauranter så har det liksom blitt en forventning til at det skal gis tips etter måltidet. Flere steder jeg har vært, venter faktisk servitørene med å takke for besøket til etter at jeg har tastet inn summen og de har sett at jeg har gitt litt tips. Et sted jeg var, betalte vi separat for maten – og den eneste kunden som fikk “Takk skal du ha, og velkommen tilbake”, var jeg – siden jeg gav tips.
Hvorfor har det blitt slik? Hvorfor forventer restaurantnæringen at kundene skal gi tips for å vise takknemlighet? Jeg sliter litt med å forstå akkurat dette konseptet, og i løpet av en busstur idag så kom jeg frem til at jeg egentlig har en stor aversjon* mot dette.
Hvordan begynte det?
Det er jo allikevel en grunn til at man i utgangspunktet begynte å gi tips. Det stammer fra den tiden hvor de velstående gikk og spiste på restaurant, og de mindre velstående jobbet som servitører – gjerne for luselønn. Jeg vet ikke hvem som tok initiativet for tipsordningen, men den ble iallefall startet slik at de dårligere stilte skulle få litt mer å rutte med – i bytte mot at servitørene forsøkte sitt ytterste for å gjøre spiseopplevelsen til en svært hyggelig opplevelse. I fattige land hvor det fremdeles er slik støtter jeg på alle måter at man kan gi tips.
Er det slik idag?
Nei, idag er det jo ikke slik lengre, iallefall ikke i Norge. Her betaler restauranten en grei lønn, og mer ofte enn ikke er serveringspersonellet egentlig ikke spesielt hyggelig en gang. De gjør ikke noe spesielt mer enn å ta imot ordren, noen steder spør de om maten smakte (noe som for øvrig er et idiotisk spørsmål – siden all mat faktisk har en smak), og rydder opp etter man har gått. I noen tilfeller opplever man det motsatte – nemlig direkte dårlig service. Kan kjapt nevne tre eksempler på det fra de tre siste gangene jeg har vært på restauranten Vera i Kristiansand;
1. En gang jeg var der, presterte de å levere ut maten til oss ved bordet med 10 minutters mellomrom. Vedkommende som fikk maten først, endte opp med å spise halvkald pizza fordi hun ikke ville starte før alle hadde fått. Maten skal leveres samtidig eller så tilnærmet likt som mulig.
2. Neste gang jeg var der, bestilte jeg pizza som ikke sto merket som sterk – men med thaikrydret kylling. I stedet (og dette er ikke betjeningsfeil) fikk jeg en pizza med stekt kylling, og med thaikrydder over hele pizzaen, noe som gjorde pizzaen nettopp sterk. Da jeg så spurte, sa betjeningen at pizzaen var sterk. Dette burde jo jeg fått beskjed om da jeg bestilte og den ikke stod oppført som sterk.
3. Siste gang jeg var der, kom det bort noen bekjente til bordet. Da servitøren skulle forbi og levere en kaffekopp til en kunde som satt like ved, presterte servitøren å si “Unnskyld meg, men jeg har faktisk andre kunder” i en frekk tone for å komme forbi. De forlot oss, og jeg tror (og håper) de forlot restauranten kort etter. I tillegg glemte de kaffén vår, og jeg fikk brus uten kullsyre.
Allikevel har jeg aldri gått derfra uten å gi en liten sum tips, fordi det liksom har blitt normen. Hvorfor i alle dager er jeg så dum?
Foto: InsidersMelbourne.com
Når skal man så betale tips?
Hvis jeg er så imot tipsordningen, finnes det da noen nyanser? Ja, såklart, jeg er jo ikke helt lukket for tipsordningen selv om jeg mener den blir praktisert feil idag. Min holdning, rent teoretisk, er at man mer enn gjerne kan betale tips dersom betjeningen har gjort kvelden til noe mer enn bare et måltid. Har betjeningen vært særdeles hyggelig (ekte, ikke påtatt), gitt deg informasjon, gjort det de kunne for å gjøre deg behagelig samt vært så effektive som kjøkkenet har tillatt, så syns jeg absolutt man kan betale litt over matkostnadene dersom lommeboka tillater det.
Thai Esan i Arendal er et godt eksempel på en restaurant som alltid har fortjent rommelig med tips. Atmosfæren er nydelig, servitøren er utrolig hyggelig – og er behjelpelig på alle punkter. Det første du mottar når du setter deg ned, er menyer på bordet og isvann uten spørsmål. Deretter følger gode svar på alle spørsmål om menyen, anbefalinger og tilleggsinformasjon. Rask og effektiv behandling av ordre, komfortilpasninger etter hvert, ekstra ris og så videre. Jeg legger lett på en del prosenter på betalingen til dem, og takknemligheten er absolutt tilstede uansett mengde. Dette er et godt eksempel på en av de få restaurantene jeg har besøkt i Norge hvor jeg virkelig har gitt tips med glede.
Hva skal man gjøre om restauranten ikke har gjort noe spesielt?
Jeg er veldig teoretisk fan av det å si ifra om feilgrepene, men jeg eier ikke frekkheten til å gjøre det selv. I stedet kommer jeg til å la være å gi tips, og er jeg i det riktige humøret kan jeg nok finne på å gi én krone i tips bare for å såkalt pwne dem. Det sender et kraftig og uuttalt signal om at her var man ikke fornøyd.
Dette er iallefall mine holdninger på denne saken, og jeg kommer til å bli strengere på det fremover nå!
Din tur!
Hva syns du om tipsordningen? Har du noen artige historier om enten ekstremt dårlige eller ekstremt gode servitørerfaringer? Del den gjerne med meg!
Kontakt
Abonner
3 Comments 