om meg


Samuel
Født: Ved Flekkefjord Sykehus
Interesser: Gitar, massasje, trening, film, kvasifilosofi og morro
Hårfarge: Blond
Utseende: Ca ålreit

Sånn, det var the boring statistics, now lets begin:

Oppveksten foregikk i Kvinesdal, ei nydelig sørlandsperle midt mellom Flekkefjord og Lyngdal, eller litt øst for området mellom Stavanger og Kristiansand. Høye fjell, elver, skog og lite å gjøre preget derfor min barndom, og jeg brukte mye av den på de tre førstnevnte alternativene. Badeplasser som Kråkehølen, H-Fossen og Heksegryta er eiere av noen av de beste og verste minnene i mitt liv. Kan nevne knuste tenner, sprukket hode og nestendrukninger. Jeg vendte alltid tilbake, og er en badenymfe uten like. For hvert uhell har det nemlig vært tusenvis av timer med glede, vannsprut, høye hopp og fosselek. Fjell og skoger har huset dusinvis av hytter som jeg og min barndomsvenn Daniel Henriksbø bygget sammen, og mange av dem står helt eller delvis enda. Slengtau har også fått kjørt seg i våre skoger hjemme, hvor trærne har vokst langs den vegetabile siden av fjellet, noe som har gjort høydeforskjellene høye når tauet og pinnen bar oss utover.

Mobbing og få venner var for meg en faktor som også har preget mitt liv, men etter å ha vært så heldig å kjempe meg gjennom det i relativt ung alder, er jeg lykkeligere enn noensinne.

Standpunkter har jeg mange av.

Jeg tror på Gud. Jeg er kristen, om jeg enn regner meg som frittstående og separat fra institusjonen, og har vært det siden jeg var nitten. Det kan du lese mer om her om du er interessert.

Alkohol tok jeg av forskjellige grunner et konkret standpunkt til som 14-åring. Neitakk sa jeg da. Siden har jeg endret mine synspunkter gradvis, og som 26-åring åpnet jeg opp mulighetene med ønske og håp om en forsiktig kontroll.

Å bli pappa er noe jeg har ønsket hele mitt liv. Jeg håper jeg kommer til å være et godt forbilde for dem.

Derfor røyker jeg heller ikke. Eller, igjen, dette er en sannhet med modifikasjoner. Jeg røyker ikke fordi jeg hater røyk. Oppvokst med røyk i hjemmet, aversjoner mot det ble større og større desto eldre jeg ble. Idag vet jeg at jeg aldri kunne blitt sammen med ei jente som røyker. Kall meg gjerne fanatiker, det er greit – we all have our issues. For å returnere til poenget; det har alltid gledet meg at jeg hadde denne holdningen, igjen fordi jeg ønsker å være et godt forbilde for mine barn.

Å adoptere barn er absolutt ikke uaktuelt; for meg vil jeg være like mye en pappa for mitt eget barn eller et barn jeg har adoptert. Egne er bare litt enklere, men mindre moralsk kanskje. Med det mener jeg at når det finnes så mange barn som har det vondt og trenger bedre vilkår, hvem er jeg til å sette noen nye barn til jorda? Såklart, igjen en sannhet med modifikasjoner; adopsjonskøen i Norge er visstnok større enn antallet barn i påvente av adopsjon.

Videregående foregikk smertefult ved at jeg gikk første året i Kvinesdal og de to siste årene i Flekkefjord, skolelei som alle andre, og peste meg gjennom det. Endte opp med et relativt sørgelig snitt på rett under 4, brukte mesteparten av tiden i friminuttene på et kortspill som heter Magic: The Gathering, brukte mye av fritiden hjemme på det samme. Trente lite, løp allikevel 3000-meteren på 12 minutter og 9 sekunder, og løp 60-metern på 7.96sekunder. Var relativt fornøyd med det. Russetiden var forholdsvis kjedelig, da jeg hverken drakk eller festet ble det lite action på meg gjennom den tiden. Kongeparken var allikevel svært festlig, og jeg koste meg masse med unntak av at noen glemte billettene så vi måtte snu når vi hadde komt til Flekkefjord ;)

Armyen var en bra tid. Etter VGS var det nemlig armyen for full hals, noe jeg gikk inn i med brast og bram. Med stor entusiasme hadde jeg funnet ut at jeg skulle være i Garnisonen i Sør-Varanger. “Jippi”, tenkte jeg, jeg skal iallefall være i sør! Motet forsvant da jeg innså at Sør-Varanger er kommunen som huser Kirkenes. Mistet også en del av gløden da det viste seg at militæret bestod av altfor mye venting, men den kom tilbake igjen da vi begynte å skyte med våpen og løpe rundt i skauen i uniform. Alt i alt en god tid, hvor jeg fikk en venn for livet i Raymond Larsen. Vi møttes på bussen første dag, og hang sammen jevnlig resten av min tid i militæret. Militæret var en fantastisk tid, og altfor mye kan skrives om den tiden.

Tross at jeg gledet meg til militæret fra jeg var rundt 8 år gammel, dimmet jeg etter litt over 5 måneder på grunn av tapt kjærlighet som jeg ønsket å gjenvinne. Jeg endte opp med å faktisk gjenvinne (les: resirkulere) kjærligheten, og fant den hos en annen.

Det neste halvåret var tiden for store forandringer. Ble med på Impuls i Stavanger i stor grad fordi denne kjærligheten skulle nettopp dit, noe som endte opp med at jeg ble kristen i 2003. Siden har jeg stått for min tro, gjennom tvil, diskusjon og krangler med Gud. Er like overbevist idag som jeg var den dagen, og ingen kan ta ifra meg det.

Dette halvåret jobbet jeg som søppelmann, noe jeg har gjort i ferier siden jeg var 15. Jeg tok lappen, og ble også sjåfør. Et fantasisk yrke å ha i ferier, spesielt da det var Netland og Sønner som ledet søppelkjøringen i regionen. Jobbet en sommer for Reno AS, et nytt firma som overtok konsesjonene fra Netland og Sønner, og med en slett ledelse mistet jeg også smaken for det yrket. Allikevel har jeg mange svært gode minner fra min tid hos Netland, og det skal de ha all honnør for.

Deretter var det HiA i Grimstad, hvor jeg ble introdusert for et vidt forskjellig liv enn jeg hadde levd så langt. Hadde aldri festet før, og bestemte meg for å bli med mine tre kompiser som jeg bodde med på noe fester. Allerede på første fest ble jeg tilbudt sex av ei lokal jente, noe som sjokkerte meg veldig. “Er det sånn det er på fest???” lurte jeg på. Heldigvis tok jeg feil. Det var bare hun som var sånn.

Jeg begynte på ingeniørstudiene, og gjespet meg gjennom fjorten dager før jeg ombestemte meg og hoppet over til Multimedieteknologi og -design, og brukte de tre neste årene på å krangle med studieveileder om hvorfor de tilbydte et tilsynelatende spennende studie som etterhvert viste seg å være fylt med programmering og piss. Jeg fant i løpet av kort tid kjærligheten med ei flott jente. Vi var lenge som klistret sammen, før forholdet endte i å gå over til det som nå er et fantastisk vennskap.

Ironisk nok kunne jeg ikke fordra programmering når jeg studerte, men siste året så jeg lyset og har stirra inn i en lysende skjerm siden, og jobber nå som programmerer. Jeg har jo alltid vært en nerd; kan nevne frimerkesamling, avissamling, Magic: The Gathering (jeg mener, ærlig talt; “jeg tapper manaen og hiver på en goblin og en ork, og angriper deg for 14 hitpoint. HAHHAHAHA, DØØØØ, SUCKER, JEG ER MEKTIG!!!”), programmering i mIRC på videregående, for ikke å nevne 3d studio max brukte jeg mangfoldige timer på. I det hele og store har jeg mange nerdetrekk, som jeg håper de fleste ikke legger merke til nå lengre.

En fascinasjon for diskusjon har jeg alltid hatt. Da jeg var ung maste jeg hull i hodet på mine foreldre med tusenvis av hva jeg oppfattet som logiske argumenter for å få gjøre akkurat det som jeg der og da fikk nei til, men to timer senere fikk ja til. I voksen alder tror jeg at jeg selv er relativt reflektert, men kan også bli påståelig. Jeg har innsett at jeg alltid har rett, når jeg først har bestemt meg for det, og da må du overbevise meg for å få meg til å gi meg, jeg kan diskutere til døden. Les bloggen min, så skjønner du kanskje at jeg liker å diskutere. Mitt mest hyppige kallenavn er “kverulanten”, noe jeg egentlig tar avstand fra fordi jeg alltid forsøker å være saklig.

Et annet kallenavn er “vimsen”, noe som kort kan oppsummeres i at jeg er glemsk og vimsete som få, med et korttidsminne på 20 sekunder (men allikevel klisterhjerne når det kommer til skolestuff). Jeg kan gå på kjøkkenet for å hente vann, ta med meg en tallerken fra stua, og når jeg så kommer til kjøkkenet har jeg glemt vannet, setter fra meg tallerkenen, og går tilbake til sofaen. That’s me!

For å oppsummere; en vimsete kverulant som liker å spille gitar!

Voksenlivet har jeg enda ikke begynt på. Fyller inn her om en 10-20 år.

Sånn, da vet du mye om meg. Fortell meg litt om deg!

20 kommentarer

  1. Ane  •  Jan 17, 2009 @11:47

    Så gossi bilde!:)

    Btw du skriver veldig bra Samuel!

    *Fascinert over ditt liv så langt*

    -Ane hun rare

  2. Joakim S  •  Jan 17, 2009 @11:48

    Uff, det irriterer meg at jeg ikke har sjekket bloggen din før! Du er flink til å skrive, hvordan har du blitt så flink? Bruker du mye tid når du skriver? Jeg vil også skrive en sånn fingod blogg med livshistorien frem til nå i kortfattet men svært imponerende stil.

  3. Samuel  •  Jan 17, 2009 @11:49

    Ane:
    Hehe, takk skal du ha Ane, gøy med litt fascinasjon!

    Joakim S:
    Hehe, du skal uansett ha velkommen hit nå. Takk for at du liker skrivingen min! Jeg har alltid likt skriving i forskjellige former, og liker å diskutere – så dette blir på en måte litt enmannsargumentering. Og ja – jeg bruker lang tid. Noen av blogginnleggene mine kan ta opptil flere timer å skrive, så jeg setter veldig pris på når noen deltar i diskusjonen :)

    Gjør det, det er ikke verre. Man må begynne et sted…

  4. Miss Piggy  •  Jan 26, 2009 @19:37

    Hei Samuel! Ville bare vise meg innpå her og si at nå har jeg vært innom deg ;o) Og jeg skal nok finne tilbake til deg og lese mer i bloggen din. Skjønner jo at folk liker måten du skriver på ;)

    Og forresten.. Til tross for min “tilstand”… Jeg er faktisk kristen, jeg også…

  5. Samuel  •  Jan 27, 2009 @01:36

    Miss Piggy:
    Du er alltid hjertelig velkommen tilbake! Jeg har blitt velsignet med hyggelige lesere som er rause med gode ord og debattevner, og det gjør bloggehverdagen min spennende på mange måter.

    Det gleder meg å høre at du er kristen, men jeg har aldri sett noen tilstand som skulle antyde noe annet hos deg :)

  6. Mikael  •  Apr 7, 2009 @13:26

    Hei Samuel! Fant bloggen din ved en tilfeldighet, og nå sitter jeg her et par timer senere og svir i øynene etter all lesingen. Er kristen, og liker måten du får meg til å strekke tankene litt lenger enn jeg vanligvis gjør. Akkurat nå har hjernen min masse å tygge på, men jeg stikker garantert innom igjen snart! Kanskje jeg tilogmed tør å henge meg på en liten diskusjon :P

    Skjønner at mange er fasinert av måten du skriver på – og jeg henger meg på ;)

  7. Samuel  •  Apr 7, 2009 @16:12

    Mikael:
    Heisann, og hjertelig velkommen til bloggen!

    Jøss, det var utrolig hyggelig å høre at bloggen min har truffet deg på en slik måte. Det er jo det jeg helst ønsker å oppnå ved skrivingen min, så jeg er svært takknemlig for at du sier ifra!

    For meg var overgangen fra en svært kritisk ikke-kristen til en troende såpass drastisk at jeg var tvunget av min tidligere innstilling til å finne svar på spørsmål jeg lurte på da. Det har ført meg til å reflektere mye over temaene, og jeg har nok gjort noen kompromisser med hva som står i Bibelen for å komme frem til det. Det at selve grunnbudskapet i Bibelen er urokkelig gir meg tryggheten jeg trenger for å tenke slik.

    Jeg er glad jeg har gitt deg litt intellektuell mosjon; ser frem til din deltakelse, og satser på du vil gi meg samme behandling!

    Veldig hyggelig at du liker måten jeg skriver på, det setter jeg også veldig pris på å høre :D

  8. Kine  •  Apr 17, 2009 @12:06

    Heihei :)

    Måtte bare skrive noen ord til deg her. Du skriver fantastisk bra, og flere av innleggene dine fikk meg til å tenke litt ekstra – noe som sikkert ikke alltid er så dumt :P
    Fant bloggen din ved en tilfeldighet via Marleys facebookside. Hehe.. Men nysgjerrig som jeg er, måtte jeg jo inn å kikke, og håper det er greit at jeg legger deg til i blogglista mi :)

  9. Samuel  •  Apr 17, 2009 @12:13

    Kine:
    Heisann :)

    Hyggelig at du skriver det, alltid koslig å få komplimenter for det jeg skriver. Å tenke litt ekstra er nok aldri dumt – håper iallefall ikke det.. Kanskje en kan få kreft av det..?

    HERREGUD!!!???!!!

    Hehe, neida :P Hyggelig at du tok deg turen innom. Du er såklart hjertelig velkommen med i diskusjonene også, uansett er det alltid hyggelig med hyggelige lesere! ;)

  10. Elisabeth  •  Jun 7, 2009 @15:47

    Du har en skriveleif:P Det heter “verken”, ikke “hverken”! I følge Norsk Språkråd kan man ikke lengre skrive “hverken”, selv om jeg hadde foretrukket det. Og jeg er ikke nørd i det hele tatt:D
    Over til noe heeelt annet. Har tenkt mye på å ta utfordringen din om å skrive om de “idylliske” barndomsårene i Kv.dal, men hver gang jeg begynner å tenke gjennom hva jeg skal skrive, (og hvor jeg i det hele tatt skal begynne), blir jeg bare ufattelig fysisk kvalm. Navnet Kvinesdal gir meg frysninger, og en ekstremt ubehagelig følelse, som et slags sug, i magen. …Maybe later…
    Klem from meeeeeee:D (Som alltid smiler på utsiden!)

  11. Heidi  •  Jun 7, 2009 @19:25

    Verken kan skrives både med v og hv i dag, selv om jeg foretrekker v-versjonen selv.

  12. Samuel  •  Jun 8, 2009 @07:13

    Språkkommentarene:
    Enn så mye som jeg digger å få kommentarfeltene mine oversvømt av en diskusjon om språk, så syns jeg at “Om meg”-seksjonen er såpass kommentarfattig at denne diskusjonen oversvømmer feltet helt. Derfor har jeg nå sammenfattet diskusjonene deres, og føler jeg kan avslutte den med følgende sitat fra http://www.sprakrad.no‘s forside, som slår fast at begge former kan brukes, men at verken er den opprinnelige formen:

    NY RETTSKRIVNINGSENDRING FRA 2005
    Både «verken» og «hverken» er godkjente skrivemåter i bokmål, det samme gjelder «jenta» og «jenten». Her er oversikten over hvilke endringer i bokmål og nynorsk rettskrivning som ble fastsatt av Kultur- og kirkedepartementet i 2005.

    Les mer

    Elisabeth:
    Jeg har ikke gitt oppfordringen for å gjøre deg dårlig, så om det er konsekvensene så faller oppfordringen bort. Jeg tror personlig at det å få det ned i tekst kan ha helbredende effekt – men for mange er kanskje det å legge det fra seg beste løsning. Det at du vurderer det viser kanskje at det kan ha en positiv effekt på deg, men hva vet vel jeg? Å skrive det ned er jo ikke det samme som å vise det til andre, du kan jo bare skrive det for din egen del. Om du derimot skulle bestemme deg for å dele det, hadde jeg vært interessert i å lese det. Jeg vet nok alt for lite om hva du gjennomgikk hjemme i bygda som for alltid vil være mitt kjære hjem, og det er trist å se at dine tanker om stedet er så negativt ladet.

    Klem tilbake, med håp om at smilet også kan komme fra innsiden :)

  13. Evgueny  •  Jul 30, 2009 @01:55

    Må si det du kan nettside programering, mitt siste prosjekt endte opp som dette http://www.radius-kirkenes.com, må bli bedre enn deg!!! En vakker dag. Ellers helt konge side!

  14. Samuel  •  Aug 1, 2009 @12:04

    Evgueny:
    Hehe, jeg blir litt forlegen – jeg har nok dessverre ikke programmert denne sia, det er en mal jeg har funnet på nett :P For øvrig ser det ut til at du har gjort en god jobb på radius-kirkenes :)

  15. Sara  •  Sep 21, 2009 @21:56

    syns du er kjempeflink til å skrive. :))

  16. Samuel  •  Sep 22, 2009 @10:07

    Sara: Tusen takk skal du ha, det setter jeg pris på!

  17. J9  •  Mar 24, 2012 @13:30

    Hei! snublet over denne bloggen og er utrolig glad for det! Takk for alt du skriver :) Håper du fortsetter med skriving uansett om det er har eller der :p

  18. Anne  •  Apr 27, 2012 @12:42

    Takk for en kjempehyggelig leseopplevelse. Håper du fortsatt skriver.

  19. Henrik  •  Oct 5, 2012 @10:36

    Hei Samuel! Jeg forstår det som at du er ute og reiser. Jeg synes du skal slutte med det og heller fortsette å skrive her! : )

  20. Samuel  •  Jan 31, 2013 @23:26

    J9, Anne og Henrik: Nå har jeg ikke skrevet på denne bloggen på svært lenge, det tok rett og slett litt for lang tid – men det inspirerer veldig med slike tilbakemeldinger. Tusen takk!

Legg igjen et svar

Allowed tags: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>




Bloggurat