Idag skal jeg ta en stor risiko. Jeg skal skrive om et tema som er så sårt for mange at jeg risikerer å bli angrepet. Iallefall skriftlig vil jeg nok motta noen reprimander for dette innlegget, men der er risikoen ved å si sin egen mening…

Jeg skal skrive om abort.

Abort er for mange et tema som man ikke snakker om så veldig mye. Det er dumt, for er det et tema som det trengs å snakke om, så er det nettopp dette. Det er utrolig mange som tar abort nå til dags, og tallet bare øker, og toleransen for det øker i takt. På verdensbasis ble det utført rundt 42 millioner aborter i 2003, og i 2007 ble det utført 15 000 aborter bare i Norge. Med så høye tall mener jeg det er det viktig å ha en åpen debatt rundt abort.

Jeg vil bare fort understreke at det såklart ikke er snakk om spontanabort eller andre former for naturlig abort.

..finnes ikke. Eller jo, det finnes kanskje, men det finnes ingen fasitsvar som kan fortelle oss nøyaktig hva vi må gjøre for å bli en drømmekysser. Iallefall ikke hos meg. I motsetning av visse sider på nett kommer jeg nemlig ikke til å hevde at jeg har nøkkelen til et perfekt kyss. Allikevel er jeg svært interessert i å diskutere hva man mener er med på å definere et kyss som godt eller dårlig. Som vanlig kan jeg kun starte med min mening.

Fun science

Selve definisjonen på kyssing er enkel; det er når to mennesker berører hverandre med leppene. Det vitenskapelige navnet for kyssing er filematologi, og selv dyrene gjør det. Det gjør de riktignok ved å vaske hverandre – en praksis jeg kanskje fraråder for mennesker. Uansett hvordan vi kysser så er allikevel kysset en måte å utveksle informasjon mellom mennesker på, og en måte å finne ut om det er en reell attraksjon til stede. Ifølge statistikk har 60% av oss vært tiltrukket av mennesker inntil vi har kysset dem. Et dårlig kyss kan altså få fatale konsekvenser for utviklingen av en attraksjon (selv om visstnok bare 5% av oss har dumpet noen pga. dårlige kysseevner).

Derfor begynner jeg idag med dem.

Dårlige kyss

Det er noen egenskaper som utmerker seg når det kommer til dårlige kyss. Noen av dem har jeg selv opplevd, andre har jeg hørt om i diskusjon med andre. Kysset er spennende å diskutere, spesielt med jenter, for en kan faktisk få mange gode tips. Jeg skal ikke påstå at jeg aldri har brutt noen av disse tipsene, men jeg tror jeg lærer av mine feil. Kanskje du også kan lære av dem? Her er litt konkret ‘whatnottodo’.

1. Drøvelflørten
Dette er et svært ubehagelig kyss. De fleste som nevner virkelig elendige kyss, tar opp han/hun som insisterte på at tunga skulle lengst mulig bak i munnen til den som blir kysset. Det blir vanskelig å bevege sin egen tunge, det blir vanskelig å puste, og hele kysset ender opp i en fektekamp hvor du bare prøver å fekte ut den andre personens tunge.
Husk: Tunga er et hjelpemiddel, ikke et våpen. Ikke press tunga di inn i munnen på den du kysser, men bruk tunga til å forsterke inntrykket av kysset på riktig måte.

2. Fektemesteren
Dette er de som insisterer på at tunga skal bevege seg mest mulig på kortest mulig tid. Tungevirvel, er over alt i munnen din og gir deg ikke et øyeblikks pause.
Husk: Det er ikke mengden bevegelse som teller, men typen.

3. Breiflabben
Dette er en søt en. Breiflabben er når noen åpner munnen sin så mye at den går over hele munnen din, eller iallefall rekker langt over ansiktet ditt. Rett og slett får deg til å føle deg liten, og du får liten kontroll (og nytelse) av kysset.
Husk: Når du kysser noen, pass på at du ikke åpner munnen din så veldig mye. De fleste anbefaler å ikke åpne munnen din mer enn din partner, dette virker som et godt tips – men hvis begge følger dette tipset åpner ingen munnen i utgangspunktet.

4. Våtservietten
The wet kiss. Hos de som har høy spyttproduksjon så kan det rett og slett være uflaks, men dette gjelder iallefall de kyssene som etterlater deg med et vått ansikt. Følelsen kan i noen tilfeller sammenliknes med å bli slikket eller siklet på av en hund. Pass på å ikke være en våtserviett.
Husk: For å unngå dette, er det beste tipset å lære seg opp til å svelge mye, og ikke slikk deg rundt munnen rett før du starter kysset.

5. Tafsebassen
Klåfingret? Det kan ødelegge kysset fullstendig. Det er absolutt greit å berøre dem man kysser, men ikke gå rett til angrep på brystene, baken eller skrittet idet du starter kysset. Det kan heller komme etterhvert som kysset eskalerer.
Husk: Vent på signaler om at det er greit før du tar steget videre.

6. Smulegrabben og godånden
Hun har nettopp spist et rundstykke, og med tunga full av smuler stikker hun den inn i din. Hyggelig tanke? Eller kanskje preget av dårlig ånde er veldig tilstedeværende?
Husk: Puss tennene dine!

Det er faktisk greit å vite om slike typiske feller man kan gå i, går i eller har gått i. Det kan faktisk hende man ikke har tenkt over det selv, eller at ingen har turt å være ærlig om at det kanskje føles helt feil.

Det gode kysset

Her er det ingen kategorier. Ingen kallenavn. Bare gode minner!

Når kysset starter, åpne munnen litt. Legg den over underleppen hennes, og kyss forsiktig, prøvende, med hodet på skakke. Pust med nesa. Før en hånd til halsen, og stryk kinnet med tomlen eller la hånden skli bak til nakken mens du kysser henne. La tungen forsiktig berøre leppen hennes, og vent på hennes reaksjon. Gjengjelder hun leppebruken, kan du eskalere enda litt. Åpne munnen mer, og flytt leppene dine opp til overleppen hennes. Idet du kysser, la tungen stryke innsiden av overleppen og trekk den rolig tilbake når den treffer. Etter hvert vil begge munnene åpnes, og tungene møtes. Ikke overdriv. Ikke start med en tungevirvel, men la tungene forsiktig stryke hverandre. Beveg tungen rolig og ikke la den gå for langt inn i munnen hennes.

Etterhvert blir det tungelek og dere finner rytmen. Hodene snus frem og tilbake, tungen brukes mer og mindre gjennom hele kysset, det dynamiske trer virkelig i kraft. Finesser oppdages og utvikles, og kysset blir levende, vibrerende.

Finessene

I kyssekunsten finnes det mange deilige finesser – heldigvis liker ikke alle det samme. Her er noen jeg har hørt om eller forsøkt.

Leppetrekket
Du kysser leppa hennes, og suger litt tak i den og trekker litt i den mens du beveger hodet bakover. Dette kan gjøres på begge leppene, og føles veldig godt.

Underleppebittet
Mens du kysser underleppa hennes, småbiter du litt i den mens du ser henne i øynene.

Tungesuget
Dette er kanskje en av de særere finessene, og er nok ikke noe for alle. Tanken her er at når hun har tunga ute av sin egen munn, tar du tak i den med leppene og suger halvfast på den. Ved å minke og øke sugekraften får du en veldig.. spesiell greie.

Utforskingen
Tunga kan fint kose litt på andre områder enn bare selve tungen i munnen hennes. Typisk er å slikke forsiktig på oversiden av munnen hennes, og noen liker å bli slikket på baksiden og/eller forsiden av tennene.

Uppnerkysset
Spiderman. Jeg sier ikke mer. Trenger jeg det?

Kyssing er…

… deilig! Det er også noe som kan ta tid å lære seg, for et virkelig godt kyss er ikke noe alle kan gi i utgangspunktet. Jeg hevder ikke at jeg kan det heller, men kanskje. Eller kanskje en dag?

Et kyss er toveiskommunikasjon, og et godt kyss er god kommunikasjon. Men en samtale krever to mennesker. Skal en bli god til å kommunisere, så hjelper det absolutt om en kommuniserer mye. Ved å lese litt om kommunikasjonsteknikker så kan du få noen gode tips. Bruk dem!

Nå kaster jeg ballen til deg. Hva syns du er et godt kyss? Hvilke finesser liker du? Del dine tips du også, kanskje den neste du kysser leser dette!

En spennende samtale ble grobunn for denne artikkelen. En samtale om drømmer, om ønsker, om fantasier. En samtale om superhelter og ånder i flasker. En samtale om hva man ville bedt om og hvordan man ville brukt.

Hvem av oss kan si at vi aldri har tenkt at det hadde vært helt fantastisk å ha superkrefter? Hvilken gutt har vel aldri fantasert om å være en superhelt? Jeg gjør det hele tiden. Etter The Matrix gikk jeg rundt og slengte meg i lyktestolper. Etter Spiderman “slengte” jeg meg rundt over alt. Jeg ser samme effekten hos mange andre.

I mange år har jeg gått rundt med spørsmålet om hva jeg ville valgt dersom jeg fikk tre frie ønsker om evner/egenskaper til selv. Hvis jeg kunne velge hvilke egenskaper jeg ville, hva hadde jeg valgt. To av dem har vært selvsagte fra dag én. Jeg vil kunne fly, og jeg vil kunne puste under vann.

Det er det tredje ønsket jeg sliter med.

Flygningen er selvsagt for meg. Jeg har alltid vært fascinert av fugler, har alltid drømt om følelsen av å bare sveve i luften, kjenne følelsen av å treffe skyene, fly side om side med en måke. På en dårlig dag når jeg har hastverk – hvorfor gå rundt, jeg kan jo bare fly over. Tenk også på alle mulighetene man har i forhold til å kunne hjelpe mennesker… Derfor fikk jeg nesten orgasme da jeg oppdaget at det går an å basehoppe med wingsuit. Bare synd det skal så ekstremt mange hopp til før en kommer så langt. Det er helt seriøst min største friluftsdrøm.

Å kunne puste under vann er også et naturlig valg for en badenymfe. Jeg elsker vannet, og tanken på å kunne fridykke uten oksygenbekymring er utrolig deilig. Jeg hadde på dagen takket ja til gjellene til Kevin Kostner i Waterworld.

Det er det tredje ønsket jeg sliter med!

Det er så mye å velge mellom. Heroes og superheltfilmer er klart inspirasjonskilder til muligheter her. Animorps er (uten at jeg har lest dem) også det.

For å være helt ærlig er det to ønsker jeg har tenkt mest på. Kontrollere (stoppe og starte) tiden, og det å kunne gjøre seg selv usynlig. Begge disse stammer litt fra ungdomsskoletiden hvor jeg hadde mest lyst til å bruke mine powers for “evil” ved å snike meg inn i jentedusjen, men selv om den tankegangen er over så ser jeg fremdeles klart at disse egenskapene ville kunne ført med seg mange fordeler.

Men det finnes så mye annet
Det tredje ønsket er så vanskelig! Shapeshifting (skifte form til f.eks. en ørn, en fisk eller en gepard) syns jo å virke som et langt bedre alternativ for meg, siden jeg da får to ønsker i ett. Allikevel er det en forskjell på å være et flygende menneske og en flygende ørn. Å kunne snakke med dyr tror jeg er en utrolig egenskap. Styrke kunne man valgt. Evnen til å kunne gå gjennom fast materie.  Regenerasjon hadde vært nyttig, slik at når man skader seg så healer kroppen på sekunder. Kontroll over elementer. Tenk så mye fett og nyttig en kunne gjort om en bare kunne kontrollere vannet. Eller ilden. Eller lufta. Wow.

Disse tankene driver meg gal, og jeg tror kanskje aldri jeg vil med sikkerhet klare å finne det tredje ønsket. Kanskje jeg ombestemmer meg om mine to første også etterhvert som jeg blir eldre.

Hva jeg ville gjort med det?
Først ville jeg nok bare hatt det utrolig mye kult. Etter hvert tenker jeg jo at jeg ville begynt å bruke kreftene til noe godt. Kunne jeg fly, ville jeg reddet katter ned fra høye trær. Kunne jeg puste under vann ville jeg tulla med fiskerne, dratt i snøret deres litt. Kan hende jeg hadde gjort dypere ting også. Håper egentlig det.

Finnes det superheltegenskaper hos vanlige mennesker?
Dette er jo premisset for serien Heroes; at menneskeheten utvikler seg og danner nye egenskaper. Jeg tror vi ser det, kanskje spesielt hos autistiske savanter. Jeg tror også det kan oppdages hos vanlige mennesker. Et barn blir klemt under en bil, og moren løfter bilen bort og tar ut barnet. Adrenalinstyrke kan man kanskje lære å beherske?

I’m living proof
Jeg vet jeg har en superheltegenskap, men jeg har ikke lært å kontrollere den. Jeg har nemlig tidvis lynrask reaksjon. Det er helt sant. En gang var jeg på besøk hos en kamerat og vi skulle spise pizza, så satt jeg meg ned og pizzaen skled av tallerkenen min. Før det hadde gått et millisekund hadde jeg et fast tak i skorpa på pizzaen, en cm over gulvet, og la den på plass igjen. Kameraten min så det selv, “Whoa shit!”, ellers hadde historien vært verdt lite. En annen gang skulle jeg ta med meg ei lue jeg hadde lagt fra meg, og idet jeg nykker til den faller ei lampe ned. Før den treffer bakken har jeg vridd meg ned slik at jeg fanger lampa undenifra. En annen kompis er vitne til det. Artige historier, artige opplevelser. Tilfeldigheter, naturligvis, men interessant uansett.

Dine tre ønsker?
Hva ville du ønsket deg? Fortell litt om egenskapene. Og sist, men ikke minst – hva ville du brukt dem til?

Beautiful Agony er en erotisk webside. Den inneholder ikke pornografi i sin tradisjonelle forstand, men har skapt en industri rundt det produktet de leverer, og konseptet er helt unikt.

Det har tatt bort fokusen fra det kjønnslige og det nærmest skitne pornopreget som gjennomsyrer erotisk videokultur. Det har tatt bort fokusen fra skuespillertalentene, silikonen, størrelsesfokusen, kroppsfokusen, nakenheten, falskheten. Det har tatt bort fokusen på de forskjellige alternative sexformene, stillinger, antall og plassering.

Det har satt fokusen på noe penere, noe renere, noe vakrere. Ansiktene, lidenskapen, lydene. Ekteheten! Kvaliteten. Fantasien.

Agony is an experience for the ears as well as the eyes. We’re only interested in reality, not performances, impressions, or exaggerations.

Noen vil argumentere med at dette er direkte pornografi, andre vil si det er kunstnerisk erotikk. Noen har allerede omtalt det som sært, andre sier det er vakkert. Jeg stemmer for sistnevnte i begge kategorier. Jeg lar det være opp til deg å dømme hva du syns selv.

I dette konseptet så ser du rett og slett kun et ansikt.
 

Du kan ta en kjapp titt her: Beautiful Agony

 
Hvis du tør, vil, ønsker; ta en titt. Det er ikke farlig, ikke skittent, ikke kvalmt.
Kanskje rart.
Kanskje uvant.

Kanskje pirrende.

 
For ei lita stund siden kom jeg over en blogg som var svært interessant. Det er en blogg som tar opp viktige temaer innenfor psykisk helse, med det passende navnet ~Psykisk~. Jeg anbefaler alle til å ta en titt, den inneholder mye viktig informasjon.

En av tingene ved bloggen var at den søkte etter gjestebidrag. Jeg så litt over innlegg som allerede var publisert, og fant at blant annet et bidrag av Mannfolkprat som heter “Jeg kan godt fortelle om depresjonen” var publisert der. Det hadde jeg allerede lest før direkte på hans egen blogg, og jeg ble inspirert.

Jeg bestemte meg da for å sende inn noen av mine egne innlegg som forslag, men målt opp mot Mannfolkprats innlegg så hadde jeg ikke store håpet om å komme gjennom nåløyet. Allikevel kan man aldri klandre noen for å prøve. Idag fikk jeg en mail fra dem om at noen av mine innlegg faktisk hadde blitt publisert der.

Det er med ydmykhet og glede at jeg linker til følgende innlegg:
Egoist? – En diskusjon om selvmord
Antijanti – Jantilovens motstykke
Din egen lykkes smed – Om tiltak du kan gjøre for ditt eget selvbilde

Innlegget “Egoist?” var jeg på forhånd mest fornøyd med, og mottok kort etter en kommentar fra en av moderatorene på siden;

Sigrun
Jeg ante ikke at uvitenheten og fordømmelsen kunne være så sterk blant “idealister”. Det gjør derfor vondt å lese.

Men det er noe av de aller beste jeg har lest om selvmord. Vil få takke og rose deg for innlegget!

Kan kjapt nevne at Sigrun fikk ytringsfrihetsprisen innen psykisk helsevern i 2008 og jobber med psykisk helse, så det er faktisk en svært betydningsfull kommentar for min del. Hun har også publisert et blogginnlegg på sin egen blogg kalt Selvmordsdiskurs, inspirert av mitt bidrag.

Derfor er det med stolthet at jeg nå konstaterer at jeg har blitt publisert i en blogg om psykisk helse, og selv om det ikke er full enighet om alt jeg skriver, så er jeg svært stolt over det.

Har du skrevet noe du tror kan være til glede for flere? Ta turen til ~Psykisk~ selv og legg igjen en link til noe du selv har skrevet.

Jeg skrev for en tid tilbake et innlegg om Guds allvitenhet, der jeg hevder at Gud er allvitende, men innenfor andre rammer enn hva mennesker alltid har forholdt seg til. Dette innlegget la jeg nettopp ut, med håp om en debatt og opplysning, på kristenblogg.no.

I debatten for å komme frem til det har jeg fått slengt etter meg en del bemerkninger, bl.a.:
kna:
“Noen ganger blir jeg bare trist av PRIMITIVE forsøk på å fortolke Herren og Ordet, at jeg orker ikke å kommentere.”
Geir Rune:
“kanskje skal du finne frem ordboka”
“..gjennom din klumsete skrivekunst”
“..egentlig interresant at du argumenterer som en som ikke kjenner Gud…misliker du virkelig Guds natur så mye…”
“..du trenger å få mer kunnskap om bibelen samuel, du kjenner ikke grunnleggende sannheter…”
“Først må du bli tørr bak ørene..”

Det jeg i all hovedsak har lært, og det de som er villige til å lese kommentarene vil se, er at kristne generelt sett er svært uenige med meg. Av en eller annen grunn, som jeg ikke forstår, så mener utrolig mange at Gud kan se hele fremtiden til hvert enkelt individ. At Gud vet ALT, uten begrensninger.

Jeg mener det er en påstand uten noe som helst hold i Bibelen, og dette innlegget er i hovedsak et forsøk på å finne argumenter for at Gud nettopp er allvitende slik disse påstår. Jeg tar det rett og slett opp igjen fordi jeg gjennom den lange diskusjonen på kristenblogg ikke har blitt noe klokere, fordi de fleste argumenter er gjemt i mye andre skriverier – og jeg vil gjerne starte en debatt med litt klarere retningslinjer.

Jeg setter kun opp en forutsetning; argumentet må være relevant i forhold til et eller flere av følgende argumenter jeg kommer med.

Allvitenhet og fri vilje går ikke hånd i hånd
Hvordan kan Gud gi oss fri vilje til å bestemme selv, og samtidig vite resultatet av valgene? Kan vi da velge noe annet? Er da valget egentlig fritt?

Allvitenhet og anger går ikke hånd i hånd
1. Mos, 6
5 Herren så at menneskenes ondskap var stor på jorden. Alle tanker som rørte seg i deres hjerter, var onde dagen lang. 6 Da angret Herren at han hadde skapt menneskene på jorden, og han var full av sorg i sitt hjerte.7 Han sa: «Jeg vil utrydde fra jorden menneskene som jeg har skapt, ja, ikke bare menneskene, men også feet og krypdyrene og fuglene under himmelen. For jeg angrer at jeg har skapt dem.» 8Men Noah fant nåde for Herrens øyne.

Her står det, svart på hvitt, at Gud angret. At Gud ville utslette alle. At Gud ombestemte seg. Hvordan kan Gud vite fremtiden, om han angrer – bestemmer seg – og så ombestemmer seg?

Å skape noe man vet man må utslette er vel ondt?
Hvis han visste han ville utslette nesten alt han hadde skapt før han skapte det, og visste hvor mye smerte skapelsen ville påføre både ham og de han elsket, kan jeg ikke se noe annen konklusjon enn at de kristne som står for dette synspunktet nærmest hevder at Gud er ond. Jeg hadde aldri blitt pappa til et barn dersom jeg visste med 100% sikkerhet at barnet ville ha smertefulle åpne brannsår hele sitt liv. Da ville jeg rett og slett valgt å sterilisere meg selv.

Å komme med profetier betyr ikke at man er allvitende
Det faktum at Gud i Bibelen kommer med profetier, betyr ikke at han ser hele fremtiden. Det betyr at Gud har makt nok til å styre deler av historiens gang. Han kunne vite når og hvordan Jesus ville komme til, fordi han planla nøye når det skulle skje. Han kan vite når endetiden kommer, fordi det er en del av hans plan. Mitt middagsmåltid om 20 år tviler jeg sterkt på at er en del av hans plan.

Å plassere oss i Edens Hage i utgangspunktet var jo ikke noe vits…
…hvis han visste vi måtte flytte ut uansett.

 
Det gir mer mening hvis…
At Gud gjorde ting slik Bibelen beskriver, er for meg helt fornuftig dersom man forutsetter at Gud ikke visste med sikkerhet hva mennesket ville gjøre. Jeg tror Gud så muligheten – likeså som englene valgte noen å trosse ham, visste han at mennesket kunne finne på å trosse ham. Alle disse tingene tar nemlig utgangspunkt i den frie viljen. Dersom Gud har gitt oss fri vilje, må det forutsette at han ikke har makt over hva vi bruker den til. Derfor er det viktig at du forstår at jeg absolutt ikke påstår at Gud er ond. Jeg tror heller ikke at Gud ikke er allvitende. Jeg vil bare atter en gang utfordre definisjonen av Guds allvitenhet.

Allvitenhet, slik jeg ser det, er:
Å vite alt som er mulig å vite, ut fra forutsetningen om at Gud kjenner oss langt bedre enn vi selv gjør. At Gud dermed kan trekke konklusjoner ut fra hans kjennskap til oss, i langt større utstrekning enn hva vi kan gjøre det om våre venner, må tas med i beregningen. Dette er allikevel ikke det samme som å kjenne hele vår fremtid.

Hva tror du?

 
Du ser dem plutselig.

De er over alt. Man legger ikke alltid merke til dem. Kanskje man må lete etter dem. Nettopp fordi de er som de er. Apatiske. Fremmedgjorte. Stille. Tomme?

Menneskene jeg snakker om er de som går med et fullstendig tomt blikk oppover gata, som sitter med det tomme blikket på en restaurant. Sitter med typen og råner stirrende rett ut, eller nærmest bedende mot deg der du går hånd i hånd med kjæresten eller tusler med en venn. Jeg så noen igår. Jeg så noen idag. Jeg tror nesten jeg ser noen hver dag.

De virker så uinspirerte. Ikke søkende, ikke nysgjerrige. Har de grodd fra det? Har noe fratatt dem livsgnisten. Det ser slik ut…

To på Dolly Dimples igår. Det så ut som et kjærestepar, men samtidig ikke. De spiste pizza, og snakket ingenting. Helt tomme blikk. Så ikke på hverandre, så ikke på noen andre. Løftet bare stykket opp til munnen og stirret tomt ut i rommet. Enset ikke omverdenen. Smakte de en gang pizzaen? Umulig for meg å spekulere i…

Spesielt de i bilene som ser på deg. Ikke øyekontakt, men et tomt blikk rettet rett mot deg. Det ser ut som om de fantaserer om livet ditt. Som om de vil bytte plass. Som om de ikke skjønner hvordan livet deres ble så trist. Som om de tenker at alt annet er mye bedre. Tomme blikk, søkende blikk.

Jeg dømmer ikke – de bare ser slik ut.

Disse tomme menneskene.. som er over alt.. hva er det egentlig som befinner seg i hodet på dem? Hva tenker de? Av og til fantaserer jeg om dem.

De to på restauranten. Gutten.

“Hmmm, lurer på om Everton vinner i kveld.. De har jo spilt bra de siste tre kampene, men to av spillerne ble jo skada sist kamp”
“Shit hu Jessica var digg på den festen. Hun skulle jeg gjerne pult..”
“…”

Jenta.

“…”
“Fuck, har ikke hatt mensen på åtte uker. Tenk om det ikke er Jonas, men Geir Inge.. Hva i helvete skal jeg gjøre?”
“Lurer på hva de snakker om på Operah imorgen…”

Vanskelig å si. Kanskje de ikke tenker på noe som helst. Kanskje prikk-prikk-prikk er det mest sannsynlige. Kanskje de er sørgelige. Apatiske blikk som hverken vender innover eller utover. Kanskje de bare har et øyeblikk i en annen verden, slik vi har iblant. Faller ut.

Hva da når de samme menneskene alltid har det blikket?

Jeg syns det er litt sørgelig…

Jeg så en dokumentar på mandag denne uka om Judasevangeliet som virkelig vakte oppmerksomheten min. Det første jeg oppfattet av dokumentaren var at evangeliet ble funnet i en hule i Egypt, og ble datert til rundt år 280 etter Kristus. Umiddelbart ble jeg skeptisk, og tenkte noe slikt som “Heh, såklart – ble det skrevet så utrolig sent så tyder det iallefall på at det er potensiale for snusk her”. I tillegg kommer det frem at Judasevangeliet i store trekk går ut på at Judas visstnok var Jesu utvalgte, og en av de eneste av apostlene som Jesus faktisk skulle fortelle de store hemmelighetene om himmelriket til. Min formulering her tyder vel kanskje på at jeg ble enda mer skeptisk.

Judas Iskariot er jo kjent som apostelen som forrådte Jesus for 30 sølvpenger, og som endte sitt liv ved å henge seg i et tre.

Å se en slik dokumentar med et skeptisk blikk kan være ødeleggende for innholdet, det er ingen tvil om det, men noen ganger er det vanskelig å holde seg objektiv. Når noen forteller meg om et relativt nytt evangelie skrevet av en som potensielt forsøker å renvaske seg selv, blir man lettere skeptisk. Det var iallefall inntrykket jeg fikk.

Dokumentdateringen
Uansett – dokumentaren fortsetter. En karbontest har blitt gjennomført og dokumentet dateres som sagt til ca 280 e.Kr +/- 50 år. Det fortelles videre at dokumentets eksistens var kjent allerede i 180 e.Kr da det ble fordømt av biskop Ireneus av Lyon. Der har vi en problemstilling som negaterer litt av min opprinnelige skepsis; dette kan jo like lett være en kopi av et opprinnelig dokument som har gått tapt – det er uansett blitt bekreftet til å være svært gammelt. Så nå er det holdningen som er mitt største problem – altså selve opphøyelsen av Judas.

Så begynner de å utdype, og det var her det virkelig begynte å bli interessant.

Hvem sier historien at Judas var?
Judas Iskariot er kjent som apostelen som forrådte Jesus for 30 sølvpenger, og som endte sitt liv ved å henge seg i et tre. Det er også dette Bibelen beskriver; at Judas gir Jesus Kristus kysset som signaliserte til soldatene hvem de skulle ta. Det er dette de aller fleste tenker om Judas også – at han er en forræder.

Var han det da?
Her drar Judasevangeliet visstnok frem en interessant tanke. Jesus trengte en forræder for at spådommene skulle bli sanne. Jesus trengte en forræder så han skulle bli overgitt til soldatene og nettopp dø for våre synder. Jesus trengte en forræder for at menneskeheten skulle bli frelst. Det vet vi jo allerede. Er det da helt utenkelig at Judas faktisk tok rollen som forræder, at han “forrådte” Jesus som en slags selvoppofring? Det er dette Judasevangeliet beskriver; en Judas som blir bedt av Jesus om å gjøre det nødvendige.

Evangeliet ender med dette: Judas gjør som de andre evangeliene beskriver, og Jesus blir overgitt til soldatene. Senere blir Judas tatt opp til himmelen i en sky.

Det er på en måte det jeg alltid har “lært” også – at uten Judas, så ville ikke historien blitt som den var – så jeg har aldri sett på Judas Iskariot direkte som en forræder, selv om han gjorde som han gjorde… Dette er en tanke som er uavhengig av dette dokumentets ektehet.

Spørsmålet…
Så gjenstår jo bare spørsmålet; er evangeliet ekte, eller er det et forsøk på å renvaske personen som forrådte Jesus Kristus? Jeg heller mot det siste…

Grunnen til det (appendix etter å ha lest selve evangeliet)
Det er veldig mange ting som skiller seg fra tradisjonell kristen litteratur og ikke minst evangeliene. Blant annet kan det se ut som om Jesus i Judasevangeliet redefinerer skapelsesberetningen;
“Another angel, Saklas, also came from the cloud. […] Then Saklas said to his angels, ‘Let us create a human being after the likeness and after the image.’ They fashioned Adam and his wife Eve, who is called, in the cloud, Zoe”.

Dette gjør meg ytterst skeptisk, spesielt med tanke på at hele resten av Bibelen navngir 2-3 engler, og Judasevangeliet plutselig navngir en rekke engler.

Kan også nevne en motsigelse; i en linje sies det at tolv engler skal være ledere for underverdenen og kaos, og rett etter listes det opp navnene til fem engler – som så sies å skal være de fem lederne for underverdenen og kaos.

Men hva tror du?

Som kristen så møter jeg svært mange spørsmål om troen min. Det er nemlig slik at de fleste ikke-kristne er eksperter i å motsi eller mobevise den kristne troen, og på motsatt side står vi kristne og de aller færreste av oss har noen spesielt gode svar foruten “Gud elsker oss alle” og “Les Bibelen så får du svar”.

Jeg kan ikke fordra slike svar!

De gir ingenting til vedkommende som spør, nettopp fordi Gud er humbug for vedkommende og Bibelen dermed betyr null og nada. Jeg er av den ærlige og oppriktige meningen at svært mange med kritiske spørsmål til troen har disse nettopp fordi så altfor få troende har tatt seg tiden til å undersøke og oppbygge litt rundt sitt eget trosfundament (bortsett fra det rent åndelige). Svar på disse spørsmålene kan i noen tilfeller føre noen nærmere troen, i andre tilfeller kan de iallefall lære litt om vår tro.

Det er alt for lett å sette fast “the common believer” med et kritisk spørsmål, og menigheter generelt fokuserer alt for lite rundt apologetikk – eller det som på vanlig norsk kalles trosforsvar. Vel, jeg syns det er det mest interessante aspektet ved religion, og jeg elsker diskusjoner rundt troen.

Derfor kommer jeg idag med en invitasjon!
Dersom du har noen spørsmål, kritiske eller bare av nysgjerrighet, om bibelen, troen, Gud, Jesus – eller liknende – spør meg gjerne!

Under vil du få utdrag av det jeg allerede har fått spørsmål og svart på i andre poster, der vil også de mest relevante spørsmål og svar bli listet opp senere.

Bare for å klargjøre;
Du trenger ikke lese alle spørsmålene nedenfor for å stille nye spørsmål, og du kan stille spørsmål om hva enn du måtte lure på.

Noen ganger kommer en over noe som er rent gull. Og seriøst – Wulffmorgenthaler er noe av det beste jeg har sett av satirisk tegneseriehumor på nett – det MÅ deles.

Dette er en site hvor de legger ut en ny stripe hver dag, man kan både kommentere og bedømme stripene – og humoren er så variert som den bare kan få blitt.

Det er egentlig fint lite jeg kan gjøre her, bortsett fra å vise noen smakebiter og legge ved lenker til hjemmesiden. Først de to nyeste (i skrivende stund).

Så to litt eldre striper (fra august) for å vise at “standarden” holder seg :D

Enjoy!