Browsing the archives for the Anbefalinger category.

Om mobbing – fordi jeg fortjener det?

Anbefalinger, Samfunn

Mobbing er et av vårt samfunns virkelig store problemer. Det etterlater en forferdelig stor andel av ofre i fortvilelse . sorg, og mange sliter med ettervirkningene resten av livet. Dessverre er dette noe vi enda ikke har klart å få bukt med, selv om mange prøver så godt de kan.

Fordi jeg fortjener det? av Kristin Oudsmayer

Fordi jeg fortjener det? av Kristin Oudmayer

14. mai 2009 publiserte jeg en av de vanskeligste tekstene jeg noensinne har skrevet. En tekst som beskriver de tyngre delene av oppveksten min, og hvordan jeg selv opplevde mobbingen. Den beskriver lærere som ikke gjorde noe. Den forteller heldigvis også at det går an å reise seg fra opplevelsen.

Jeg hadde over lengre tid hatt planer om å skrive om temaet, men slike tunge temaer trenger ofte litt motivasjon. Så da jeg fikk nyss om at det var satt igang et prosjekt om å skrive ei bok om mobbing, som skulle samle sammen historier fra hele landet og fra alle deler av spekteret, både mobbere og ofre, de som har kommet over det, og de som enda sliter med det, så var det puffet jeg trengte.

Det tok noen timer fra jeg startet å skrive til jeg var ferdig. Jeg sendte inn bidraget. Til Curly. Eller Kristin Oudmayer, som hun heter utenfor bloggeverdenen. Hun brukte det. Og i år, den 15. februar, lanseres boka “Fordi jeg fortjener det? En bok om mobbing, håp og ansvar“, og den kan forhåndsbestilles her for de som skulle være interessert. Boken inneholder min historie sammen med historien til nærmere 200 andre, inkludert kunnskapsminister Kristin Halvorsen, Aslak i Gatas Parlament og Olaf Thommessen.

Jeg håper denne boka vil gripe. Jeg håper denne boka vil vri. Jeg håper den vil vrenge. Jeg håper den vil få enda flere til å passe på at barna sine hverken blir mobbere eller ofre. Jeg håper den blir pensum på skolen.

Mest av alt håper jeg den bidrar til å skape forståelse rundt temaet. Det er først da forandringene vil komme. Tror jeg…

Har du et forhold til mobbing?

5 Comments

Ole Staveteig – en av landets beste gitarister?

Anbefalinger, Morrosaker

Ved en tilfeldighet satt jeg på Aker Brygge en dag da en helt fantastisk melodi fylte luftrommet. Det hørtes ut som om det var to-tre gitarister som spilte samtidig, og jeg hadde lyst å se mer. Så jeg beveger meg i retning av lyden, og hører jeg kommer nærmere. Jeg ser det sitter noen folk lengre borte, og når jeg er et lite stykke unna forsvinner lyden, og applausen brøler. Når jeg kommer bort, er scenen tom, men det står et par gitarer der. Entusiastisk setter jeg meg ned og håper det kommer mer.

win_staveteig1

Så kommer en av gitaristene opp på scenen, kobler seg til, smiler bredt til publikum, og setter seg ned. Han holder gitaren på en litt merkelig måte, og starter å spille på en måte jeg aldri har sett før, men som fenger meg utrolig mye. Jeg kunne ikke tro at han spilte alene, det hørtes ikke ut som om en mann alene kunne spille noe slikt. Tilfeldigvis er det Ole Staveteig som sitter og spiller gitar, og det forklarer spillingen. Akkurat da visste jeg ikke hva han het, men han hadde en spilleglede ut over det vanlige, og publikum nøt det.

Uten videre presentasjon (du kan lese mer om han her), gir jeg deg Ole Staveteig. Skru gjerne opp høyttalerne, og klikk på plussen!

Ole Staveteig – Mass Ole Staveteig – Mass

Et par ekstra sanger finner du også på hans MySpace. Hva syns du?

3 Comments

Careful, my friend…

Anbefalinger

Husk at ansvaret er ditt eget og ingen andres. Husk inntrykkene du får av denne videoen. Tilpass deg dem. Unngå dem.

Det er ikke så mye å be om egentlig…

(Videoen ble funnet hos Mirakel, takk for inspirasjonen)

15 Comments

Å møte sin egen dødelighet

Anbefalinger, Filosofiske tanker, Personlig

Hva gjør man når man blir stilt ansikt til ansikt med sin egen dødelighet? Hva gjør man dersom man får beskjed om at nå har man kun en begrenset tid igjen å leve?

Dette er spørsmål mange tenker over. De fleste av oss har et klart svar på det, og jeg tror nok at det for de aller fleste er et rungende neitakk. Det å kunne leve uten å vite begrensingen av sin tid her på jorden er nok en befrielse som vi mennesker er glade for å ha fått. Konsekvensene av å vite det kan faktisk være veldig store.

Min mor fortalte meg en gang at da hun var 14-15 så eksperimenterte hun med spiritisme, og hun fikk da svar på det spørsmålet som altfor mange har stilt; “Når skal jeg dø?”. Svaret var at hun kun ville bli 16 år gammel, og ifølge hennes historie så tilbrakte hun mye av det året i frykt. Hun lever fremdeles, takk og lov, men konsekvensene av å “vite” at hun ville dø i løpet av året var ødeleggende der og da.

The Bucket list

the_bucket_list_movie_poster_onesheetI “The Bucket List” får to svært forskjellige mennesker beskjed om at de ikke har lenge igjen å leve. En av dem er rik og kynisk og har ingen mangler bortsett fra virkelige venner. Den andre har en flott og omtenksom familie, men har aldri hatt mye penger. Tilfeldigheter bringer dem sammen på samme rom på et sykehus eid av førstnevnte, og kjemien er ikke akkurat på plass umiddelbart. Etterhvert så utvikler det seg et vennskap som til tider er fullstendig dysfunksjonellt men allikevel er fantastisk skildret. Et vennskap som fører dem ut i verden og inn i opplevelser som er fullstendig nye for dem begge.

Disse opplevelsene er dels baserte på ei liste som også er tittelen på filmen, “The Bucket List”, altså kistelista godt oversatt til norsk. Ei liste som skal inneholde ting man ønsker å få gjort eller utført før man dør og altså havner i kista (eller “kicks the bucket” som det heter på engelsk). Hvordan man fyller ut denne lista er helt opp til hver enkelt.

Filmen er helt fantastisk gripende, og man møter personligheter så godt skildret at man aldri tenker over at det er en film. Tankene disse menneskene går gjennom er gripende og realistiske, og samtidig så forskjellige, at filmen til tider leder deg inn i både latter og tårer. Et helt unikt vennskap som skaper en helt unik film som tar opp et utrolig viktig tema.

Terningkast 6 er kanskje nok til at du forstår at jeg anbefaler filmen på det varmeste!

Min Liste

Min liste ville nok idag blitt relativt overfladisk, med noen små innfall av tyngde

  • Dykke med haier
  • Hoppe fallskjerm med og uten wingsuit
  • Bli sparket overende av en kenguru
  • Gifte meg og bli pappa
  • Seile jorden rundt
  • Kose med en tam løve
  • Bli slått bevisstløs av en profesjonell bokser
  • Utføre svært spesielle fysiske eksperimenter med meg selv
  • Lage et tv-program basert på disse eksperimentene (secret secret)
  • Reise med Røde Kors til et herjet område og bygge skoler og hjelpe lokalbefolkningen
  • Bety noe…

Ei liste over hva en ønsker å oppnå med livet sitt vil aldri bli komplett, for en forandrer alltid sine ønsker. Erfaring og livsvisdom vil også utgjøre store endringer i listen. Dersom man plutselig fikk veldig kort tid igjen, ville nok listen også forandret seg drastisk… Takk og lov for viskelæret.

Deg da?

Ville du sagt jatakk til å få vite når du dør? Og hvordan ville din liste sett ut?

21 Comments

The Village

Anbefalinger

the_village_cover

M. Night Shyamalan er kanskje min favorittregissør. Ser vi bort fra den forferdelige “The Happening”, så har jeg likt alle filmene jeg har sett av ham; og det inkluderer Den Sjette Sansen, Unbreakable og Signs.

The Village er intet unntak. Det er en veldig undervurdert film, og svært mange jeg har snakket med har delte meninger om filmen. Det er kanskje i stor grad en “liker eller ikkeliker” film; enten hater du den eller du elsker den. Kanskje?

For meg er det en av mine desiderte favoritter!

Settingen

the_villageFilmen tar sted i det som ser ut som 1800-tallet i en liten landsby. Menneskene går kledd i hjemmelagde klær, og byen lever av hva den produserer. Byen er omkranset av en skog, og det er denne skogen som utgjør faremomentet i filmen. I denne skogen finnes det noen vesener som er en trussel for menneskene. Heldigvis er det en fredsavtale mellom byen og skogen; menneskene får leve i fred så lenge de lar skogen være i fred.

Plutselig brytes fredsavtalen…

Et utopisk samfunn

The Village - Hovedrollen IvyI utgangspunktet er det et utopisk* samfunn. Et liv hvor man bruker tiden på å bygge et samfunn, lage mat, klær, opparbeide vennskap, holde regler, leke, lære. Kanskje noe slikt som de fleste av oss i en stressende livsførsel drømmer om og leter etter – et slikt samfunn hvor alt det tekniske maset tas bort. Et samfunn hvor motepresset, slankepresset, og jakten på det verdslige forsvinner helt, og blir erstattet av samarbeid for å få alt til å gli sammen i jakten på det perfekte.

Tanken på å bo i et slik samfunn som beskrives i denne filmen er noe jeg har tenkt på mange ganger, og selv om det hadde blitt mye jobb så hadde jeg gjerne forsøkt det i en periode. Farmen er vel det nærmeste vi kommer det i Norge…

Det som gjør filmen bra

thevillage_hunterEn gjengående setning i filmen er: “Vi er takknemlige for tiden vi har blitt gitt!”. Kanskje det er dét som gjør filmen best for min del. En takknemlighet over gledene i livet; hvor trivielle de enn måtte være. En takknemlighet for tiden i seg selv.

Det er en skummel film. Det er en romantisk film. Det er en film hvor det er lagt såpass mye jobb ned i de mellommennesklige relasjonene at en faktisk føler kjærligheten og varmen i lagt større grad enn i så mange av de romantiske klissefilmene. I tillegg har filmen en fantastisk moral og en motivasjon som er helt skremmende gjenkjennbar.

Filmen har blitt kritisert av mange for å ha en slutt som ødelegger, som gjør filmen dum. Det ironiske er at jeg syns slutten gjør filmen nettopp intelligent og ekstra spennende. Slutten kom for meg som en god overraskelse, og jeg husker jeg satt meg opp i sofaen i opprømthet da “bitene” falt på plass.

Alt i alt er dette en kjempeherlig film som både kan skremme litt, overraske litt, gi deg den gode og deilige følelsen, for ikke å nevne aha-opplevelsen. Den anbefales på det varmeste!

Terningkast 5

15 Comments

Elisabeth Vatndal – et musikalsk talent

Anbefalinger

Elisabeth VatndalJeg har kommet over en smykkesten på det norske musikkhavet. Polert. Upublisert.

Elisabeth Vatndal heter hun, og musikken hennes slår meg over ende. Jeg blir fylt med varme og glede, og det kribler i magen min av å høre hennes vakre stemme og hennes dype tekster.

Hard Answers har jeg falt fullstendig for, har hørt den rundt 40-50 ganger de siste 3-4 dagene.

Det er egentlig ikke så mye mer jeg kan si, bortsett fra å på det varmeste anbefale deg å lytte på musikken hennes og gjør opp din egen mening. Hard Answers ligger rett nedenfor her, bare et lite klikk unna.

Elisabeth Vatndal – Hard Answers

Bildet er hentet fra hennes profil på MySpace, og jeg anbefaler virkelig alle å ta turen dit og høre på de sangene hun har lagt ut.

12 Comments

Hard Candy

Anbefalinger

Det er ikke så ofte jeg skriver blogginnlegg om filmer jeg har sett. Noen filmer slår meg bare som mer viktige enn andre, og Hard Candy er absolutt en film jeg i den sammenheng føler et behov for å presentere.

Jeg skal prøve å si så lite som mulig om selve innholdet, for jeg tror egentlig at du får mest ut av filmen ved å IKKE vite så mye om historien. Derfor anbefaler jeg deg, om du får tak i filmen, om ikke å lese bak på coveret før du ser den. Jeg likte filmen særdeles godt selv om jeg gjorde det, men det røpte jo litt av plottet.

Grunnen til at jeg skriver
..om denne filmen, er en heller interessant dialog jeg ikke skal beskrive i altfor stor grad, men noen små detaljer må jeg ta med – for det er egentlig veldig morsomt. Jeg prater med en kompis på Facebook-chatten, og temaet dreier seg inn på avskyet over temaet som filmen handler om (uten at noen av oss nevner filmen). På slutten av samtalen skjer dette (og se nøye på tidspunktene);

12:11 Han:
ps: ser du no særlig på film?

12:11 Meg:
Jeg ser mye på film jeg :)
(du må se Hard Candy btw – den er RÅ)

12:11 Han:
da anbefaler jeg oppriktig at du ser Hard Candy
:D

Det som altså skjer her, er at jeg skriver setningen i parantes, og akkurat idet jeg trykker enter, gjør han det samme – og vi bryter ut i latter over å ha anbefalt samme film samtidig.

12:11 Han:
hahahahahahahaha

12:11 Meg:
HAHAHAHAHA

12:11 Han:
er det fuckings mulig

12:11 Meg:
Jeg ler høyt her jeg sitter nå :P

12:11 Han:
det var hysterisk vilt
jaja
men da trenger jeg ikke anbefale den :D
*nesten skremt*

Her kommer enda et artig sammentreff…

12:12 Meg:
Hehe, nope ;) En film jeg kjøpte for coveret og bakhistorien faktisk – hadde aldri hørt om den før :P

12:13 Han:
tok den utelukkende på coveret jeg også, aldri hørt om noen etterpå som har sett den heller.

Plottet
..er enkelt. En fjorten år gammel jente og en 32 år gammel mannlig fotograf møtes først over internett, og etter hvert bestemmer de seg for at de skal møtes. Etter de har møtt hverandre tar det ikke lang tid før de bestemmer seg for å ta turen opp til ham, til et hus som ligger i et forholdsvis isolert område. Som vi alle kan se for oss, så er det lite godt som kan komme ut av dette.

Det som er så bra
..med denne filmen, er at den tar opp et uhyre viktig tema – som vi alle forhåpentligvis nå forstår er pedofili, og forteller en historie på en helt ny måte. Det er en thriller, som på alle måter innfrir de forventningene jeg hadde. Det er en helt fantastisk spennende, engasjerende, provoserende og inndragende film. Det var ikke en typisk bite-negler-og-hoppe-i-soffaen-film, men den fikk meg absolutt til å kjenne det kilte nedover ryggen en del ganger. Det som gjør denne filmen så til de grader fantastisk er nok mye på grunn av det helt uovertruffne skuespillet – man tenker rett og slett ikke over at det er skuespill. Det er helt utrolig hvor realistisk man føler filmen er.Filmen har også nok av overraskelser.

Så hva kan jeg si?
Annet enn løp og kjøp?

Hvis du syns thrillere er gøy, hvis du liker tanken på overraskende filmer, hvis du liker å bli litt skremt, hvis du liker filmer som rett og slett drar deg litt i nakkehåret og etterlater deg sittende med et svært smil rundt munnen, er absolutt dette filmen for deg.

Jeg ville lett anbefalt den til alle – og bor du i Grimstad kan du låne den av meg!

Og ikke en gang GIDD å prøve å si at du ikke DIGGER coveret?

19 Comments



Bloggurat