Browsing the blog archives for March, 2009.

Artige påleggskombinasjoner

Kosthold

PåleggDette er nok ikke den mest relevante eller engasjerende saken i verden, men det er noe jeg har tenkt litt over i det siste. Vi har nemlig de aller fleste av oss noen merkelige, gode eller helt absurde påleggskombinasjoner vi liker, og ofte når jeg forteller om mine favoritter så får jeg rare blikk.

Så idag tenkte jeg at jeg skulle si “Hey, dette liker jeg – hva liker du?” :) Rett og slett.

Pålegg er nemlig noe vi spiser hver dag, og de aller fleste av oss har mange typer pålegg i kjøleskapet. Mange av oss har også forsøkt å kombinere litt utover hva mamma og pappa har lært oss.

Helt vanlige kombinasjoner

Disse får jeg ingen reaksjoner på; alle ser på dem som universelle

  • Ost og skinke
  • Nugatti og banan
  • Ost og jordbærsyltetøy

Litt uvanlige kombinasjoner

Her får jeg en sjelden gang et måpende ansikt, eller et “HÆH???”

  • Italiensk salat og skinke
  • Kaviar og majones
  • Nugatti og agurk
  • Makrell i tomat og majones
  • Nugatti og peanøttsmør
  • Ost og nugatti
  • Fiskepudding og ketchup

Den rareste kombinasjonen

Denne reagerer ALLE på… Skjønner ikke det!

  • Bringebærsyltetøy og majones

Annet rart

Artige eksperimenter “gone right”.

  • Brunostsmørbrød (altså brunost i mikrobølgeovn)
  • Nugattismørbrød (altså nugatti i mikrobølgeovn)
  • Lapskaus med brunostbiter i

Forklaringer

De fleste av disse kombinasjonene er egentlig veldig vanlige, men grunnen til at jeg har plassert mesteparten i “litt uvanlige” er at folk har reagert med vantro når jeg har sagt det. Det jeg kan si er at jeg har kvalitetssikret alle disse selv, og jeg syns personlig det er veldig godt. Det er egentlig morsomt å se hvor mange varianter av ost og/eller nugatti jeg har testet.

Når det kommer til den rareste komboen, så prøvde jeg det fordi jeg hadde hørt noen andre likte det – og jeg ble positivt overrasket. Det høres grusomt ut, men man kan jo ikke la det stoppe en når andre sier det smaker godt.

Brunostsmørbrød må prøves for å forstås; men det er mange som er kjent med å varme brunostskiver på bål, dette er bare en “hverdagsforenkling” av dette. I sannhetens navn så hadde jeg aldri hørt om bålversjonen før jeg forsøkte mikroversjonen selv. Det blir som en slags karamell, og det er kjempegodt. Du må bare ikke overdrive! Når det begynner å boble litt er det ferdig.

Nugattismørbrød er bare utrolig godt. Det blir som en slags sjokoladekake-skive, og alt som egentlig skjer er at sjokoladen smelter litt inn i skiva. Namm!

Lapskausvarianten var jeg uhyre skeptisk til, men vi spiser mye lapskaus i barnehagen jeg jobber – og for å unngå å bli lei så tester vi litt forskjellige ting. En av de andre ansatte testet dette, og ansiktet lyste bare opp – så derfor er det med på lista. Det ER faktisk godt!

Hva liker du da?

Tør du teste noen av disse variantene?
Har du noen sære og morsomme varianter du vil dele?
Kjør på, desto rarere – desto gøyere!

29 Comments

Jeg er her…

Filosofiske tanker, Poetiske strofer

Jeg

er her ikke

alltid

sep

Å eksperimentere med skrivestil syns jeg er utrolig spennende. Dette er en diktform jeg faktisk og dessverre ikke husker hva heter, men uansett tror jeg diktet står for seg selv.

5 Comments

Dagen kom aldri – mikronovelle

Poetiske strofer

Dagen kom aldri. De ble liggende…

separator

En mikronovelle er en svært spesiell skriveform, og interesserer meg.
Reglene er veldig enkle; kun seks ord.

Der ligger utfordringen med det, for å skrive noe med mening i på seks ord er utrolig vanskelig. Det som gjør det verdt det er at det blir opp til leseren å utforme selve historien, for skribenten sier så lite at alt ligger i leserens hender. Det er en virkelig språklig utfordring!

Fortell meg gjerne hva du legger i mikronovellen min, uten å bry deg om eventuelle andre tolkninger.

Du kan lese mer om mikronoveller her.

Dersom du er klar for utfordringen, skriv gjerne en egen mikronovelle i kommentarfeltet også.

5 Comments

Mamma fyller 50 :D

Kjærlighet, Nyheter, Personlig

Idag fyller min kjære mor 50. Vi har endelig nådd det ene året i våre liv hvor hennes alder vil være det dobbelte av min, og det skal feires. Hun vet det ikke (eller visste det iallefall ikke da jeg skrev dette), men jeg skal overraske henne ved komme på besøk.

Det som er problemet er at jeg de siste årene har vært litt dårlig til å markere hennes fødselsdag. Jeg har vært dårlig med gaver, og jeg har vært dårlig til å huske det generelt. I år samfaller hennes dag med øvelser til et skuespill jeg er med på, og det har jeg brukt for alt det er verdt. Jeg har sagt til min far at jeg ikke kommer, og min mor vet ingenting og tror jeg ikke kommer hjem på lenge. Senest igår pratet vi sammen, og jeg sa det ville bli en stund til jeg kommer hjem. Hun vet ikke en gang at jeg husker hun har fødselsdag på lørdag!

Så omtrent nå, klokka fire, begynner overraskelsesfesten som skal holdes for henne – og familien samles. Jeg kommer nok inn døren om ikke altfor lenge, og har kjøpt det jeg anser som en fin gave til henne. Så det blir tre overraskelser i år; Jeg husker dagen, jeg kommer til festen, og jeg har kjøpt gave til henne. Jeg burde kanskje skamme meg over dårlig oppfølging tidligere år, men nå er fokusen på det positive!

Hvem er mamma?

Mamma er personen som har lært meg å vise kjærlighet. I mine tidligste år fikk jeg en oppvekst uten en solid farsfigur, og fikk dermed et nært forhold til henne. Da jeg var rundt 5-6 år gammel kom min pappa inn i livene våre, og han er her fremdeles, men frem til det så var det kun henne og min bror jeg forholdt meg seriøst til – selv om mamma hadde kjærester. Hun har lært meg å bli veldig glad i klemmer, og vi har spesielt de siste 10-12 årene hatt et svært åpent og godt forhold. Fjortissprotestperioden var nok litt hard for begge, men sånn blir det nok ofte.

Mamma er et svært godt forbilde; som har viet sitt profesjonelle liv til å jobbe med de psykisk utviklingshemmede. Dette tar sin toll på henne, og hun har ikke den høyeste lønnen – men fremdeles gjør hun det med et smil om munnen, og jeg er sikker på at hun betyr svært mye for menneskene hun jobber med. Jeg har sett henne på jobben, og det hersker ingen tvil om at hun utgjør en stor forskjell for hverdagen deres. Jeg er utrolig stolt av at mamma har valgt nettopp dette yrket; det sier mye om henne!

Mamma lærte meg å si det jeg mener. At jeg er glad i mine venner og de rundt meg. At talens evne er sterkere enn armenes kraft. At mye kan oppnås ved å bruke stemmen fremfor andre midler. Som kjent er jeg en stor kverulant, både til glede og til misnøye.

Mamma er mammaen min!

Mamma…

Jeg er stolt av deg. Jeg er glad i deg! Du betyr ufattelig mye for meg…

Gratulerer med dagen!

7 Comments

Er det fremdeles koffein i Coca-Cola?

Personlig

coca-cola-have-a-cokeRundt halvannen liter Cola ble konsumert i kveld. Dårlig mage, omgangssyke har røsket i magen min de siste to døgnene.

Tre timer lå jeg i senga, uten å en gang merke trettheten. Vrir meg. Vender rundt. Bytter stillinger. En plutselig sterk sultfølelse. Jeg står opp, går til kjøkkenet, og lager meg litt mat. Jeg spiser. Ser på tv.

Sitter her fremdeles.

En søvnløs natt. Jeg er ikke trett, men vil sove!

Jeg begynner å lure om det kanskje fremdeles er koffein i Coca-Cola. Jeg begynner å lure om det kanskje er noe i blikket til figuren på bildet; “Coca-Cola will make you zzzzliiiiplezzzz”; for figuren ser da virkelig psycho ut!

Midlertidig insomnia… Kjedelig…

16 Comments

Hva definerte ditt livssyn?

Religion

Inspirert av en god venn av meg, Lars Frøsland, som stilte spørsmålet “Hvorfor tror du på Gud?” på sin blogg, stiller jeg idag kun et spørsmål;

Hva er det som har definert ditt livssyn?

Globus med religiøse symboler rundtMin historie finner du på blogginnlegget “Dagen jeg tok imot”, så jeg skal ikke kjede dere ved å gjenta hele historien igjen nå.

Enten du er muslim, kristen, buddhist, antagonist, ateist, eller noe annet – hva er det som gjør at du tror akkurat det du tror? Er det en serie med hendelser, er det selve livssynet, er det en sterk opplevelse? Du må gjerne utdype så mye du ønsker.

Fortell gjerne også om hva det er som gjør at du holder fast på din tro.

Det er veldig interessant å vite litt om hva dere som leser her tror på og står for, og jeg ser frem til forhåpentligvis mye spennende lesning!

15 Comments

Å møte sin egen dødelighet

Anbefalinger, Filosofiske tanker, Personlig

Hva gjør man når man blir stilt ansikt til ansikt med sin egen dødelighet? Hva gjør man dersom man får beskjed om at nå har man kun en begrenset tid igjen å leve?

Dette er spørsmål mange tenker over. De fleste av oss har et klart svar på det, og jeg tror nok at det for de aller fleste er et rungende neitakk. Det å kunne leve uten å vite begrensingen av sin tid her på jorden er nok en befrielse som vi mennesker er glade for å ha fått. Konsekvensene av å vite det kan faktisk være veldig store.

Min mor fortalte meg en gang at da hun var 14-15 så eksperimenterte hun med spiritisme, og hun fikk da svar på det spørsmålet som altfor mange har stilt; “Når skal jeg dø?”. Svaret var at hun kun ville bli 16 år gammel, og ifølge hennes historie så tilbrakte hun mye av det året i frykt. Hun lever fremdeles, takk og lov, men konsekvensene av å “vite” at hun ville dø i løpet av året var ødeleggende der og da.

The Bucket list

the_bucket_list_movie_poster_onesheetI “The Bucket List” får to svært forskjellige mennesker beskjed om at de ikke har lenge igjen å leve. En av dem er rik og kynisk og har ingen mangler bortsett fra virkelige venner. Den andre har en flott og omtenksom familie, men har aldri hatt mye penger. Tilfeldigheter bringer dem sammen på samme rom på et sykehus eid av førstnevnte, og kjemien er ikke akkurat på plass umiddelbart. Etterhvert så utvikler det seg et vennskap som til tider er fullstendig dysfunksjonellt men allikevel er fantastisk skildret. Et vennskap som fører dem ut i verden og inn i opplevelser som er fullstendig nye for dem begge.

Disse opplevelsene er dels baserte på ei liste som også er tittelen på filmen, “The Bucket List”, altså kistelista godt oversatt til norsk. Ei liste som skal inneholde ting man ønsker å få gjort eller utført før man dør og altså havner i kista (eller “kicks the bucket” som det heter på engelsk). Hvordan man fyller ut denne lista er helt opp til hver enkelt.

Filmen er helt fantastisk gripende, og man møter personligheter så godt skildret at man aldri tenker over at det er en film. Tankene disse menneskene går gjennom er gripende og realistiske, og samtidig så forskjellige, at filmen til tider leder deg inn i både latter og tårer. Et helt unikt vennskap som skaper en helt unik film som tar opp et utrolig viktig tema.

Terningkast 6 er kanskje nok til at du forstår at jeg anbefaler filmen på det varmeste!

Min Liste

Min liste ville nok idag blitt relativt overfladisk, med noen små innfall av tyngde

  • Dykke med haier
  • Hoppe fallskjerm med og uten wingsuit
  • Bli sparket overende av en kenguru
  • Gifte meg og bli pappa
  • Seile jorden rundt
  • Kose med en tam løve
  • Bli slått bevisstløs av en profesjonell bokser
  • Utføre svært spesielle fysiske eksperimenter med meg selv
  • Lage et tv-program basert på disse eksperimentene (secret secret)
  • Reise med Røde Kors til et herjet område og bygge skoler og hjelpe lokalbefolkningen
  • Bety noe…

Ei liste over hva en ønsker å oppnå med livet sitt vil aldri bli komplett, for en forandrer alltid sine ønsker. Erfaring og livsvisdom vil også utgjøre store endringer i listen. Dersom man plutselig fikk veldig kort tid igjen, ville nok listen også forandret seg drastisk… Takk og lov for viskelæret.

Deg da?

Ville du sagt jatakk til å få vite når du dør? Og hvordan ville din liste sett ut?

21 Comments

Luksusfellen – hva f@en?

Samfunn

luksusfellenDet har gått en stund nå. Programmet som belønner idiotene. Programmet som viser hvor galt det kan gå om man er komplett hjernedød og ikke tenker lengre enn øyelokket sitt. Programmet som hjelper mennesker som er dummere enn det man leser om, og som man nesten ikke tror på når man ser det en gang.

Hva f@en?

Det handler om mennesker som har kjørt seg inn i en alvorlig finansiell knipe. Som har kjøpt over sitt forbruk og ikke viser noen interesse for å gjøre opp for seg. Som fortsetter forbruket sitt uten å bruke en øyeblikks tanke på hvor skadelig det er for dem og de rundt dem. Det handler om mennesker med kone, mann, barn. Det handler om mennesker med andre å forholde seg til. Det handler kanskje om komplette idioter og egoister?

Det går ut på

Programmet går ut på å rett og slett hjelpe disse menneskene ut av uføret. Økonomiske eksperter styrter til. Gir dem tips og rett og slett setter alle virkemidler til verks for å ordne opp i kaoset. Selge huset om så skulle være nødvendig. Selge alt, og ta opp nye lån, og ta en hyssing som alt for lenge har surret seg til, og nøste den opp til en fin ball igjen. Det er god underholdning. Det er lærerikt. Det er nyttig for oss å se hvor galt det kan gå om vi ikke tar oss av økonomien vår. Slikt sett er det et bra program.

Men hva dreier det seg egentlig om?

Jo! Idioter!

Mennesker uten fremtidsvisjon. Uten konsekvensanalytisk tankegang. Uten noen form for rasjonell virksomhet i de små grå. Jeg kan fint kalle dem idioter uten å få dårlig samvittighet, for mennesker med tykke bunker med regninger hjemme og fjorten kredittkort som de ikke kan betale – og som fremdeles kjøper seg nye støvletter eller mp3-spillere; jo, de fortjener ingen annen tittel enn idioter.

Jeg kunne forstått det

Dersom de hadde dårlig råd, og forsøkte å dra seg ut av trøbbelet selv. Dersom de hadde gjort en innsats for å fortjene hjelpen, så hadde jeg kunnet godta og forstå dette tv-programmet. Det er ikke slik, det er en gruppe mennesker som ikke har gjort noe som helst for å fortjene hjelpen, men som kommer på tv på grunn av deres dumhet som har ført dem opp i et nøste de ikke hverken klarer eller gidder å prøve på å dra seg ut av.

Disse menneskene får hjelp?

Jeg har bare en ting å si;

Hva faen er det som feiler Underholdningsnorge som bruker så mye ressurser og tid på mennesker som ikke i hele tatt fortjener det, når de som faktisk trenger og fortjener det må krype på sine såre knær til sosialen og Nav, og oftes ikke får utbetalt en dritt?

Hva faen???

51 Comments

en tanke…

Poetiske strofer

en tanke

lett som en fjær

forsvinner i mørket

for aldri å bli sett igjen?

14 Comments

The Village

Anbefalinger

the_village_cover

M. Night Shyamalan er kanskje min favorittregissør. Ser vi bort fra den forferdelige “The Happening”, så har jeg likt alle filmene jeg har sett av ham; og det inkluderer Den Sjette Sansen, Unbreakable og Signs.

The Village er intet unntak. Det er en veldig undervurdert film, og svært mange jeg har snakket med har delte meninger om filmen. Det er kanskje i stor grad en “liker eller ikkeliker” film; enten hater du den eller du elsker den. Kanskje?

For meg er det en av mine desiderte favoritter!

Settingen

the_villageFilmen tar sted i det som ser ut som 1800-tallet i en liten landsby. Menneskene går kledd i hjemmelagde klær, og byen lever av hva den produserer. Byen er omkranset av en skog, og det er denne skogen som utgjør faremomentet i filmen. I denne skogen finnes det noen vesener som er en trussel for menneskene. Heldigvis er det en fredsavtale mellom byen og skogen; menneskene får leve i fred så lenge de lar skogen være i fred.

Plutselig brytes fredsavtalen…

Et utopisk samfunn

The Village - Hovedrollen IvyI utgangspunktet er det et utopisk* samfunn. Et liv hvor man bruker tiden på å bygge et samfunn, lage mat, klær, opparbeide vennskap, holde regler, leke, lære. Kanskje noe slikt som de fleste av oss i en stressende livsførsel drømmer om og leter etter – et slikt samfunn hvor alt det tekniske maset tas bort. Et samfunn hvor motepresset, slankepresset, og jakten på det verdslige forsvinner helt, og blir erstattet av samarbeid for å få alt til å gli sammen i jakten på det perfekte.

Tanken på å bo i et slik samfunn som beskrives i denne filmen er noe jeg har tenkt på mange ganger, og selv om det hadde blitt mye jobb så hadde jeg gjerne forsøkt det i en periode. Farmen er vel det nærmeste vi kommer det i Norge…

Det som gjør filmen bra

thevillage_hunterEn gjengående setning i filmen er: “Vi er takknemlige for tiden vi har blitt gitt!”. Kanskje det er dét som gjør filmen best for min del. En takknemlighet over gledene i livet; hvor trivielle de enn måtte være. En takknemlighet for tiden i seg selv.

Det er en skummel film. Det er en romantisk film. Det er en film hvor det er lagt såpass mye jobb ned i de mellommennesklige relasjonene at en faktisk føler kjærligheten og varmen i lagt større grad enn i så mange av de romantiske klissefilmene. I tillegg har filmen en fantastisk moral og en motivasjon som er helt skremmende gjenkjennbar.

Filmen har blitt kritisert av mange for å ha en slutt som ødelegger, som gjør filmen dum. Det ironiske er at jeg syns slutten gjør filmen nettopp intelligent og ekstra spennende. Slutten kom for meg som en god overraskelse, og jeg husker jeg satt meg opp i sofaen i opprømthet da “bitene” falt på plass.

Alt i alt er dette en kjempeherlig film som både kan skremme litt, overraske litt, gi deg den gode og deilige følelsen, for ikke å nevne aha-opplevelsen. Den anbefales på det varmeste!

Terningkast 5

15 Comments
« Older Posts



Bloggurat