Browsing the archives for the Samfunn category.

Abort og Downs – Ultralyddebatten

Debatt, Kjærlighet, Samfunn

Ultralyddebatten raser, og tallene slenges rundt som våpen. 84,6% av vordende foreldre som får beskjed om at barnet har Downs, velger å si nei takk i denne omgang, og forsøker nok igjen senere. Er en slik holdning til Downs Syndrom akseptabel, eller bør noe gjøres? Og hva vil effekten av å tilby ultralyd for alle gravide før abortgrensen bli?

child with down syndrome

Først tar vi matematikken, som er enkel og viktig for å forstå hva slags dimensjoner vi prater om.

Årlig i Norge har vi ca. 80 000 graviditeter, og av disse ender 65 000 i fødsel. Vi vet at ca. 1/700 fødte barn fødes med Downs (kilde: Folkehelseinstittuttets statistikk), og i 2009 tilsvarte det 84 fødte barn. Vi vet at 84,6% av alle som får diagnosen Downs Syndrom for sine barn tar abort (kilde: 1, 2, 3). Skal man ta statistikken (65 000 fødsler, 1/700 med Downs, 84,6% velger å ta abort) helt konkret, er det ca. 545 fostre som blir diagnostisert med Downs hvert år. Dette er nok ikke helt riktig dog, for det forutsetter at samtlige av fødte downs-tilfeller vet om det før uke 12 – noe som neppe stemmer.

Hvis man i tillegg tenker over informasjonen man får fra helsepersonell når man får påviste feil på fosteret, og at det i mange tilfeller oppfordres sterkt til abort, sier det en del om hva utviklingen vil fortsette mot. I Danmark ble antallet fødte barn med Downs halvert etter tidlig ultralyd ble innført, og det er et skremmende faktum som må tas hensyn til i denne debatten. Den nærmest ubestridelige sannsynlighet er at det vil bli stadig færre mennesker med Downs (og eventuelt andre syndromer) rundt oss.

Så hva betyr dette? Hva betyr det når myndighetene har disse faktaene, og fremdeles velger å stille seg positiv til innførsel av fri tidlig ultralyd til alle?

Det ER viktig å ta hensyn til at tidlig ultralyd ikke er negativt i seg selv. Ultralyd er nyttig av mange grunner, og mange foreldre sliter seg gjennom mye usikkerhet frem til de tar ultralyd og ser barnet selv. Jeg forsøker ikke å si at ultralyd i seg selv er uviktig eller unyttig. Jeg stiller meg bare spørrende til motivet bak saken.

Når vi ikke har nok jordmødre, når selv Bioteknologinemda er imot, og når selv leger stiller seg spørrende til dette forslaget – Morten Holm kaller det “en statlig masseundersøkelse av alle gravide” – må vi kanskje innse at visse indikatorer flyter rundt?

Et gjennomgående argument er at om lag halvparten av de gravide i dag får gjort tidlig ultralyd – nå må et statlig tilbud på plass for den andre halvparten.

Et statlig ultralydtilbud vil ikke gi distriktskvinnene bedre tilgang enn de har i dag. Etter seks år med helseminister fra Ap bygges svangerskapsomsorgen ned i distriktene, fødeavdelinger stenges og mange får ikke jordmoroppfølging.
(kilde:Dagbladet.no)

Så kan vi prate om sorteringssamfunn, Hitler, Stalin – og likheter mellom det og økt tilgang til ultralyd, økt abort av Downs-diagnostiserte barn. Hvis dere vil da.

1 Comment

DU kan utgjøre en forskjell!

Samfunn

Hvis du visste at du kunne gjøre en forskjell for mennesker verden rundt, helt gratis, fra stolen, i løpet av noen få minutter – ville du gjort det? Ville du klikket på et par linker hver dag, hvis du visste det kunne bety forskjellen på liv og død et annet sted, uten at du noen gang møtte menneskene du hjelper?

For mange er svaret nei.

For deg som svarer ja, kan du gjør denne siden til startside, og klikk på lenkene under så ofte du husker. Gjerne daglig. To minutters daglig arbeid utgjøre en verden i forskjell. Mer om hvordan det funker lengre nede – nå til lenkene:


Gi 1,1 kopp mat hver dag for ett klikk:
http://www.thehungersite.com/
 

Bekjemp brystkreft med ett klikk:
http://www.thebreastcancersite.com/
 

Gjør helsa til barn verden rundt bedre med ett klikk:
http://www.thechildhealthsite.com/
 

Redd 353,4 kvadratcentimeter av regnskogen for ett klikk:
http://www.therainforestsite.com/
 

Hjelp dyrebeskyttelsen med ett klikk om dagen:
http://www.theanimalrescuesite.com/
 
 


Gi bøker til barn med ett klikk om dagen:
http://www.theliteracysite.com
 

Hvordan fungerer det?

Reklame er verdt penger. Mye penger. Ettersom disse sidene er reklamefinansierte, fører hvert klikk som gjennomføres til at sponsorene betaler en viss pengesum. Denne summen dedikeres til de forskjellige sakene. De har også en webshop hvor hvert kjøp utgjør ekstra inntekter. I tillegg har de spesialkampanjer hvert år hvor inntektene går til nærliggende aktiviteter. Eksempler på dette (på engelsk) er:

  • Funded the rescue of 9,650 baby sea turtles through La Tortuga Feliz
  • Funded clean water for 48 children in Ethiopia through A Child’s Right
  • Funded 59,000 cups of food for Darfur refugees through Mercy Corps
  • Funded over 1,300 books for children through Room to Read
  • Funded 13,028 minutes of breast cancer research through Mayo Clinic

Hvorfor skal du gidde?

Det koster deg overhodet ingenting. Trenger du flere argumenter? Se på listen over. Se på statistikken på sidene. Tenk over det faktum at du ved å gjøre så lite kan utgjøre så mye.

 
 
Vil du klikke?
 
 

3 Comments

Om mobbing – fordi jeg fortjener det?

Anbefalinger, Samfunn

Mobbing er et av vårt samfunns virkelig store problemer. Det etterlater en forferdelig stor andel av ofre i fortvilelse . sorg, og mange sliter med ettervirkningene resten av livet. Dessverre er dette noe vi enda ikke har klart å få bukt med, selv om mange prøver så godt de kan.

Fordi jeg fortjener det? av Kristin Oudsmayer

Fordi jeg fortjener det? av Kristin Oudmayer

14. mai 2009 publiserte jeg en av de vanskeligste tekstene jeg noensinne har skrevet. En tekst som beskriver de tyngre delene av oppveksten min, og hvordan jeg selv opplevde mobbingen. Den beskriver lærere som ikke gjorde noe. Den forteller heldigvis også at det går an å reise seg fra opplevelsen.

Jeg hadde over lengre tid hatt planer om å skrive om temaet, men slike tunge temaer trenger ofte litt motivasjon. Så da jeg fikk nyss om at det var satt igang et prosjekt om å skrive ei bok om mobbing, som skulle samle sammen historier fra hele landet og fra alle deler av spekteret, både mobbere og ofre, de som har kommet over det, og de som enda sliter med det, så var det puffet jeg trengte.

Det tok noen timer fra jeg startet å skrive til jeg var ferdig. Jeg sendte inn bidraget. Til Curly. Eller Kristin Oudmayer, som hun heter utenfor bloggeverdenen. Hun brukte det. Og i år, den 15. februar, lanseres boka “Fordi jeg fortjener det? En bok om mobbing, håp og ansvar“, og den kan forhåndsbestilles her for de som skulle være interessert. Boken inneholder min historie sammen med historien til nærmere 200 andre, inkludert kunnskapsminister Kristin Halvorsen, Aslak i Gatas Parlament og Olaf Thommessen.

Jeg håper denne boka vil gripe. Jeg håper denne boka vil vri. Jeg håper den vil vrenge. Jeg håper den vil få enda flere til å passe på at barna sine hverken blir mobbere eller ofre. Jeg håper den blir pensum på skolen.

Mest av alt håper jeg den bidrar til å skape forståelse rundt temaet. Det er først da forandringene vil komme. Tror jeg…

Har du et forhold til mobbing?

5 Comments

Natasha bør kanskje ikke hjem til mamma?

Kjærlighet, Samfunn

Facebook har utviklet seg til å bli en tredje statsmakt i Norge. Det har i alle fall skaffet oss Urge på halvannenlitersflasker, fått frem fokus på mange viktige saker, og nå prøver de å skaffe Urge som saftis også. Sånt sett kan Facebook både brukes til nyttige og unyttige (men hyggelige) ting.

En gang iblant dukker det opp saker jeg er fullstendig uenig i. Gruppen for å få Natasha hjem til mamma er en av dem. Jeg siterer deler av teksten på gruppa:

Jeg har vært til behandling sammen med dattera mi i ett år nå… De som jobber der har sendt bekymringsmelding etter bekymringsmelding

onsdag den 13 januar,så var ikke Natasha helt i form,hun kasta opp flere ganger og hadde veldig problemer med magen,så jeg tok å la ho på sofaen å ga ho vann så hun kunne ligge der å kose seg,etter 10 minutter ca sovnet hun.. Etter en halv time våknet hun igjen å sa hun hadde gulpa,da så jeg at hun hadde slim i håret…

Hun hadde 40.5 da,så jeg tok å helte opp i litt bade vann i badebalja hennes… det var kveldsvakten som kom… Jeg stod å prata med han i ca 30 sekunder å prøvde å hinte til han at jeg måtte gå ned til Natasha for hun satt i badebalja alene.. Da jeg kom ned igjen,lå Natasha helt stille i balja,det var ingen reaksjon og hun begynte å bli blå

Natasha og mammaJeg betviler ikke kjærligheten denne kvinnen har for datteren sin – det må jeg få sagt like godt først som sist. En slik nydelig jente må det være umulig å ikke elske. Det jeg allikevel må få frem, er hvor ufattelig tåpelig jeg mener denne mammaen er. For det første er hennes egen versjon av historien grunnlag nok:

  1. Hun er til behandling med sitt barn. Hvorfor? Hva forårsaket det? Dette nevner hun ikke.
  2. Bekymringsmeldinger leveres av de som jobber der. Hvorfor mener de hun ikke er skikket?
  3. Det syke barnet hennes kaster opp, og hun merker det ikke i løpet av 30 minutter før barnet selv våkner.
  4. Hun plasserer et sykt barn i en badebalje og forlater rommet.

Er ikke dette flere ting som tyder på at det både har vært problemer og fremdeles ER problemer i familien. Punkt 3 og 4 innrømmer hun jo til og med selv. Virker dette som en god mamma?

Så har vi jo punkt 5 – det faktum at hun starter en offentlig gruppe på Facebook, er smart nok til å fortelle alle hvor mye galt hun gjør, refser de som tar avgjørelser på vegne av henne og barnet, forteller åpent at hun vil sabotere samarbeidet med barnevernet fremover, og legger ut tekster som dette:

Og en annen ting,de FUCKER ikke med denne dama her,jeg kommer ALDRI til å gi meg,koste hva det koste vil,Natasha SKAL tilbake til meg NO MATHER WHAT!!!!

Ord er fattige…

Jeg tør ikke påstå at denne kvinnen ikke er en god mamma, men jeg tør påstå at det finnes gode indisier både i teksten hun selv skriver og i handlingene hennes (for ikke å nevne fortiden som vi ikke kjenner) til å si at barnevernet handler etter sine rettigheter når de plasserer Natasha hos en mer egnet familie.

Jeg håper dette kan bli en spennende debatt på hvorvidt denne kvinnen faktisk bør ha omsorg for barnet sitt. Kanskje også en debatt på hvorvidt det bør finnes grenser for hva man forsøker å bruke Facebook til?

Så.. hva mener du?

14 Comments

Dødstraff er egentlig helt greit…

Nyheter, Samfunn
abc

Verdenskart over land med dødsstraff - blått: avskaffet; grønt: avskaffet i fredstid; oransje: ikke avskaffet, men ikke i bruk; rødt: fremdeles i bruk. Illustrasjon: Wikipedia

På verdensbasis blir dødsstraff fremdeles praktisert av over 30 land, dersom man regner USA for å være étt land. Deler man opp USA i stater og tar hver for seg, så praktiseres dødsstraff i 37 av de 50 delstatene. Det har vært diverse skriverier i avisene i det siste, både hos Dagbladet og VG, om mennesker som har blitt dømt til døden i eksempelvis Kina og Pakistan (for ikke å nevne Kongo) – noen av “ofrene” med vestlig opprinnelse. Naturligvis reagerer vi vestlige som vi hør og bør – vi hyler og skriker og krever at UD skal fikse det hver eneste gang en nordmann oppfører seg som en idiot i land med mer strenge lover. Vi beskylder disse landene for å være nettopp primitive og river oss i håret over at land i det moderne 2009/2010 fremdeles praktiserer dødsstraff. Når det kommer til å henrette utlendinger så er det naturligvis ingen tvil – ingen skal ha rett til å henrette utenlandske borgere. Dødsdom generelt har jeg derimot litt andre tanker om.

Jeg er strengt uenig i at vi har noen rett til å reagere på disse urettferdighetene. Jeg mener faktisk at så lenge vi aksepterer at et vestlig land som USA praktiserer dødsstraff, så er det helt naturlig at mindre moderne land også praktiserer dem. Inntil vi har fått USA til å snu på hælen, kan vi heller ikke forvente at andre land vil det.

Som det fremgår på kartet, så er det i hovedsak afrikanske og asiatiske land som fremdeles praktiserer dødsstraff. Og USA.

Jeg er på ingen måte for dødsstraff. Jeg hevder bare at så lenge USA, som fremstiller seg som verdenspoliti og teknologisk verdenssenter, praktiserer dødsstraff, så kan man heller ikke forvente at u-land skal være bedre. Man kan håpe og kjempe for det, men ikke forvente.

Så skal vi først fordømme og kaste drit, så må vi også gjøre det samme – i enda større grad – mot USA.

2 Comments

Skal, skal ikke – om klimakrisen

Miljø, Samfunn

Enorme debatter. Langtrekte vurderinger. Diskusjon. Argumenter. Skal? Skal ikke? Klimakrisen har satt hele kloden i kok – og så utrolig mye av debatten dreier seg om det er vår feil eller ikke, og om vi kan gjøre noe med det. Jeg vet sannelig ikke.

Kanskje vi ikke kan gjøre noe som helst for å unngå selve klimakrisen, det jeg vet er at dersom vi forbereder oss godt nok så kan vi sikre at samfunnsverdier og økonomi kan opprettholdes selv om klimaspådommene skjer fyllest på verst mulig måte.

På spørsmålet “Skal vi gjøre noe med det”, har jeg ingen bedre svar enn de dere ser i videoen nedenfor. Den er kort. Direkte. Umulig å misforstå. Håper du får noe ut av den!

Hva tror du?

5 Comments

14 kroner dagen, dag 1

Kosthold, Økonomi, Samfunn
Foto: Geir Einarsen

Foto: Geir Einarsen

Da er første dag av 14 kroner dagen i 14 dager gjennomført, og jeg ønsker å dele mine erfaringer så langt. Jeg kommer ikke til å gjøre dette for hver dag, men for de dagene jeg føler jeg har noe nytt å komme med som er relevant for saken.

Hva det er?

Prosjektet går ut på å leve for 14 kroner dagen i 14 dager. Her har man regnet seg frem til at 14 kroner dagen er en god tilnærmelse til fattigdomsgrensen, og det er den økonomiske situasjonen man skal erfare og lære av. Totalt har en 196 kroner som en kan fordele på to uker.

Hvorfor jeg gjør det

“Det handler om en bevisstgjørelse av hva vi lever av, og hvor mye vi forbruker. Det handler om global urettferdighet og å se gledene og fordelene en har i Norge. Det handler om å kjenne på kroppen hvordan det er å spise det samme over lengre tid. Det handler om å informere sine venner og bekjente om hva som faktisk skjer her i verden. Det handler om å ikke vende et blindt øye til verden.”

Hvordan jeg går frem

Det er jo ingen tvil om at man må planlegge godt hva man skal spise og gjøre. Som nevnt før har jeg og kjæresten slått oss sammen, og vi har dermed 392 kroner å fordele. Vi har da gått til de rimeligste stedene og handlet det vi mener er nødvendig for å klare disse to ukene.

Handlelisten

Ris 4kg Europris =    40kr
Pasta 4kg Europris =    40 kr
Kjøttbuljong 12 biter Europris =    14 kr
Pølser 900 g Nordfjord Rema 1000 =    22 kr
Fiskepinner 30 stk First Price Kiwi =    15 kr
Fiskegrateng 500 g First Price Kiwi =    9 kr
Grønnsaker diverse Lokal bod =    25 kr
Toalettpapir 8 ruller First Price Kiwi =    16 kr
Brød 2 stk Hverdagsbrød Rema 1000 =    28 kr
Totalt =    209 kr

Det er noen småting som mangler, har ikke kvitteringene for meg, men som det går frem av listen så er ikke alle pengene brukt opp, men det er heller ikke handlet pålegg enda og ferskvarer som grønnsaker må kjøpes inn ved behov. Basisvarene har vi nå, og vi kan lage mange middager ut av disse ingrediensene.

Jeg har også tillatt meg å benytte meg av krydder, olje og såper som jeg allerede har. Dette har jeg avtalt sammen med kjæresten og vi har besluttet å trekke bort 12 kroner fra totalbudsjettet for å dekke inn dette. Det kan diskuteres hvor korrekt dette er, naturligvis, men det er vår tilnærmelse.

Første middagen

Første middagen ble laget igår, og var en hyggelig overraskelse. Den ble laget av 3 dl ris, 1 terning kjøttbuljong, 2 gulrøtter, og 6 fiskepinner.

Risen ble kokt som vanlig, men med en terning kjøttbuljong i, og ble tatt av før alt vannet var kokt bort. Gulerøttene ble skivet opp og stekt i litt olje, før fiskepinnene ble stekt i samme panne. Til sist tok vi risen oppi stekepannen, surret det litt sammen, og spiste. Jeg kan ikke si noe annet enn at jeg syntes det var kjempegodt.

Mat generelt

Vi har lagt opp til en kombinasjon av grønnsaker og krydret ris/pasta til middagene, og brødskiver med First Price pålegg til resten av måltidene. Sett over det hele så er jeg sikker på at vi kommer til å ha igjen store mengder av både ris og pastaen etter disse to ukene, og jeg tror vi fint vil klare å holde oss innenfor budsjettet.

Det var rapporten fra dag en, kom gjerne med tilbakemeldinger eller spørsmål om det er noe du lurer på!

11 Comments

14 kroner dagen i 14 dager

Internasjonale tanker, Økonomi, Samfunn

poverty-1 Norge er blant verdens rikeste land, og vi merker lite eller ingenting til hvordan det er å være fattig. Selv våre fattige lever godt i forhold til fattige i verdens fattige land. Derfor har jeg nå blitt med i et prosjekt for å bevisstgjøre meg selv på disse forskjellene.

Vi er rike

Vi lever i den rike delen av en fattig verden, det tror jeg ingen som leser dette er i tvil om. Det sies at de vestlige rike landene forbruker 80% av verdens ressurser selv om vi er mindre enn 20% av verdens befolkning, og det er et skremmende faktum. Dette betyr ikke at 80 % av verdens befolkning er fattige, heldigvis – men det er et godt mål på hvor mye rikere vi er enn gjennomsnittet.

Én dollar per dag

Hvem som er fattige er uansett et definisjonsspørsmål, og definisjonene er vage og vanskelige å måle nøyaktig. Rundt regnet regnes 20% av verdens befolkning som virkelig fattige, og det defineres som “å leve på mindre enn en dollar per dag”. Denne definisjonen ble satt i 1985, basert på fattigdomsgrensen til 33 land. I Norge er fattigdomsgrensen til sammenlikning satt til 88 000 kroner i året (kilde: Wiki).

Som mange av oss vet, så varierer verdien på én dollar fra dag til dag. For å omgås dette så er definisjonen på en dollar, sett i lys av fattigdomsgrensen, til hva en kunne kjøpe for én dollar i USA i 1985. Ikke fryktelig mye med andre ord. Dette betyr at tallet må konverteres til hvert enkelt land, omregnes og kalkuleres i forhold til kursendringer og inflasjonen siden 1985 (Kilde: xMag).

14 kroner dagen i 14 dager

Africa_poverty-383x480For oss rike så er det vanskelig å forestille seg hvordan det er å leve på en dollar dagen. Mange av oss bruker mer på snop og underholdning hver uke, enn hva verdens fattige har å leve på hver måned. Derfor er det nå startet et prosjekt av InvolveYourself (som er et samarbeid mellom Changemaker, PRESS, Norsk Folkehjelp Ungdom, Norsk Flyktningshjelp og Røde Kors Ungdom). Prosjektet går ut på å leve for 14 kroner dagen i 14 dager. Her har man tatt bort kostnader for husleie, strøm, telefon og transport til jobb/skole, og regnet seg frem til at 14 kroner dagen er en god tilnærmelse til fattigdomsgrensen. Mat, underholdning, rekreasjon, shopping og liknende. Totalt har en da 196 kroner som en kan fordele på to uker.

Bli med

Dette prosjektet har jeg og kjæresten slått oss sammen for å gjennomføre. Det vil i praksis si at vi kan doble budsjettet, men samtidig har vi to munner å mette. Det er også en interessant utfordring at hun har en langt mer aktiv arbeidsdag enn meg. Jeg kommer til å blogge litt om hva jeg handler, hva jeg spiser, utfordringer og hvordan dette prosjektet går. Du kan gjøre det samme, enten alene eller sammen med venner, samboer eller andre som ønsker å prøve.

Det handler om

Make_Poverty_History_WristbandDet handler om en bevisstgjørelse av hva vi lever av, og hvor mye vi forbruker. Det handler om global urettferdighet og å se gledene og fordelene en har i Norge. Det handler om å kjenne på kroppen hvordan det er å spise det samme over lengre tid. Det handler om å informere sine venner og bekjente om hva som faktisk skjer her i verden. Det handler om å ikke vende et blindt øye til verden.

Til sist

Poenget er ikke at vi skal sulte; initiativtakerne (facebook-gruppe) tar forbehold om at noen (om ikke alle) av oss må bruke litt mer enn budsjettet. Poenget er å erfare hvordan det er å ha langt dårligere råd enn man har til vanlig. Vi er en liten gjeng som starter idag. Du blir ikke nødt til å starte idag for å bli med; prøv fra og med neste mandag kanskje? Så har du én uke av mine erfaringer å lære av. For å få bort verdens fattigdom, tror jeg flere må forstå den…

Tar du utfordringen?

3 Comments

Jeg vil ikke døpe mine barn

Personlig, Religion, Samfunn

baptism

Det å bli foreldre er utvilsomt en fantastisk glede, og en erfaring langt utenfor det vi barnløse noensinne kan forestille seg. Det medfølger en utrolig arbeidsmengde, en del rutiner, og noen tradisjoner – de fleste går det automatikk i. Barnedåp er et godt eksempel; 3/4 av norske barn blir døpt, samtidig som kun rundt 20 % av befolkningen sier de er kristne (dette tallet varierer fra sted til sted og måling til måling, og er umulig å oppgi nøyaktig).  Jeg ønsker å diskutere litt rundt dåpen; hva dåp er, hvilke alternativer som finnes, hva Bibelen sier om dåp, og hva jeg mener om det. Vi starter med de forskjelliger typene.

Typer og alternativer

baptism (close up) + waterBarnedåp er den tradisjonelle norske dåpen, hvor hele familien møter opp i kirken, bønner bes, vann tømmes på hodet til barnet – som så er blitt velsignet av Gud. Handlingen gjøres for å føre barnet frem for Gud, kristengjøre det, og å inngå en pakt om å oppdra barnet i kristen tro. Barnet blir også medlem i statskirken etter dåpen. Et alternativ til dette er barnevelsignelse – en variant for dem som mener at dåp hører en selvstendig troende til. Disse foregår både med og uten vann, alt etter praksis og tro, men handler ikke om at barnet blir kristengjort, men ‘kun’ at Gud skal ta inn barnet under sin omsorg og gi barnet enda mer av sin kjærlighet. Human-Etisk Forbund holder navnefest i stedet for dåp, og det er – som navnet sier – en fest for å feire at barnet er født og har fått et navn. Denne festen har ingen religiøse røtter, og barnet meldes heller ikke inn i forbundet. Sist, men ikke minst, har vi troende dåp (ofte kalt voksendåp). Troende dåp er for de som tror på Gud, og selv velger å la seg døpes på et tidspunkt de føler er riktig.

De ulike typene har jeg kortfattet og popularisert; jeg håper dere får et greit inntrykk av hva forskjellene er. Videre vil jeg i hovedsak diskutere de religiøse variantene av dåpen.

Bibelen sier

At Bibelen kan leses på flere måter er det nok ingen tvil om. Noen leser én setning, og får én mening, andre leser samme setningen og får en helt annen betydning ut av det. La oss ta utgangspunktet for Kirkens argumenter for barnedåp:

“La de små barn komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike hører slike til.”
Markus 10:14

Dette bibelsitatet bruker den Norske Kirke som begrunnelse for at barn skal døpes, og såvidt jeg kan finne så er dette det éneste argumentet basert på et bibelsitat som eksisterer.

“Blant tilhørerne var det en kvinne fra Tyatira som het Lydia… Sammen med alle i sitt hus ble hun døpt…”
Apg. 16:14-15
“I denne sene nattetimen tok han dem med seg og vasket sårene deres, og han ble straks døpt med alle sine.”
Apg.  16:33
“Riktignok har jeg også døpt Stefanas og hans familie, men ellers vet jeg ikke om at jeg har døpt noen.”
1. Kor. 1:16

Disse bibelsitatene er hovedargumentene på Katolsk.no for barnedåp, i og med at noen blir døpt med “alle i sitt hus”, “med alle sine” og “og hans familie”. Det er på alle måter gyldige argumenter, men leser du mer rundt sitatene så ser du ingen antydninger til at noen av disse faktisk har spedbarn i hus.

“Da dro Jesu fra Galilea til Jordan hvor Johannes var, for å bli døpt av Ham.”
Matt 3:13

Her har vi på den andre siden et av de sterkeste argumentene mot barnedåp. Jesu egne handlinger. Hvis Gud mente vi skulle la oss døpes som barn, ville han ikke da latt sin egen sønn døpes som barn?

“Da sa Peter til dem: “Omvend dere, og enhver av dere må la seg døpe på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, og dere skal få Den Hellige Ånds gave.””
Apg 2:38

Enda et sterkt argument for trosdåp; “enhver av dere må la seg døpe”. Dette peker helt klart og tydelig på at dåpen skal være en frivillig handling som man lar skje, ikke noe som blir påtvunget gjennom gråt og tårer (for ikke å nevne; i en tilstand hvor en ikke forstår noe som helst av det)

JesusBaptism

Hva jeg mener

Jeg har i alle mine år som kristen slitt veldig med å forstå enkelte begrunnelser innenfor den kristne tro. Som det kanskje fremgår av dette innlegget, er argumentene for barnedåp en av dem. Slik jeg leser Bibelen, så finnes det overhodet ingen grunner for et rituale som mottakeren ikke forstår noe av selv, og det burde avskaffes med umiddelbar virkning. Jeg kan forstå barnevelsignelse til en viss grad. Personlig mener jeg at barnevelsignelsen ikke får noen som helst effekt – hvordan kan Gud kunne elske eller velsigne et nyfødt barn noe mer enn han allerede gjør – men det handler om å vise omsorg og feire et nytt liv med familie og trosfeller.

En stund trodde jeg at kirken tok betalt for dåpen, og at dét var grunnen til at barnedåp enda ble praktisert – men det var feil. Jeg forstår rett og slett ikke hvordan bibelkyndige prester fremdeles kan stå ved alteret og kaste vann på et barn og tro det får noen som helst åndelig effekt. Gjør du?

Kanskje det handler om å samle familier i kirken, la dem oppleve kirkens varme – så de kanskje kommer tilbake. Kanskje det handler om at litt rollespill er greit, fordi foreldrene faktisk står foran hele familien og gir et løfte om å oppdra barnet til kristen tro og moral. Jeg heller mot den siste begrunnelsen.

Konklusjon

Jeg mener at barnedåp strider med Bibelen, og mener barnet bør få velge selv når det er modent nok til å ta et standpunkt. Dåp eller ei; jeg kommer selv til å oppdra mitt barn etter kristen moral, men gjøre mitt aller beste i å ikke presse mitt barn inn i noe. Mitt ønske er å gi mitt barn et positivt forhold til troen, og la det ta valget selv – og kanskje la seg døpes i troen av eget valg en dag.

Til sist, og som alltid, mine spørsmål til deg:

Hva mener du om dåpen, og hvordan vil du oppdra ditt barn med tanke på trosspørsmål?

26 Comments

Daniel Henriksbø – nominert til Oscar?!

Personlig, Samfunn
Daniel Henriksbø, Foto: Håkon Eikesdal

Daniel Henriksbø, Foto: Håkon Eikesdal

Den ene gangen (så langt) Daniel har blitt intervjuet av Dagbladet, delte han med verden hva som var hans favorittsitat i filmene til hans daværende sjef, Petter Vennerød. Intet mindre enn følgende setning stod (og står fremdeles) på “trykk” i Dagbladets nettavis:

Daniel Henriksbø (23) jobber sammen med Petter Vennerød i Merkur Filmproduksjon, og har satt seg grundig inn i de 14 filmene.

– Mine favorittreplikker er «Nå skal du få se på kukken, kjerringfaen!», fra…

Sitat: Dagbladet.no

Årsaken til intervjuet var at han var en selvskreven gjest under relanseringen av filmene til den norske filmduoen “Wam og Vennerød”, som alle som har vært litt innom Norsk film har hørt om. På samme fest deltok bl.a. Pål Bang Hansen og Kim Kolstad.

Jeg har fått følge Daniel sin karriere siden før den startet, bl.a. ved å delta i produksjonen av kortfilmen “Psykopaten”, en av Daniels første filmer. Allerede da klarte Daniel å skrape sammen flere relativt kjente medarbeidere, bl.a. Jon Pointdexter, en skuespiller og en person av episk karakter – og som tilfeldigvis hadde vært med i Hotel Caesar, i tillegg til å benytte seg av mye lokale ressurser – som underskrevne, Ole Marius Haarberg, Christer Træland og eminente Ronny Biktjørn i hovedrollen.

Nils Ole Oftebro, Foto: Ola Sæther

Nils Ole Oftebro, Foto: Ola Sæther

I etterkant har han, både via jobben sammen med Petter Vennerød, men spesielt før og etter det, jobbet seg opp et fantastisk repertoar av kjendisvenner. Da vi skrev “Thomasevangeliet” sammen i 2003, et langfilmmanus som endte opp på over 100 sider, klarte han å få skuespillere som Bjørn Sundquist, Nils Ole Oftebro og Anette Hoff med på filmen. Filmen ble det aldri noe av (i hvert fall ikke så langt), men poenget er; Daniel har vært drivende dyktig i å bygge et nettverk.

Så skjer det som ofte skjer med unge mennesker med drivende potensiale; de slutter og jobbe som “undersåtter”, og starter for seg selv. Vidvinkel Film, et fiktivt filmproduksjonsselskap stiftet da vi jobbet med Thomasevangeliet, blir plutselig virkelig, og Daniel jobber på spreng med å skaffe samarbeidspartnere. Han gjør en god jobb, og mange dyktige mennesker tar kontakt og blir kontaktet – og Vidvinkel Film starter for alvor produksjonen.

Daniel Henriksbø

Daniel Henriksbø er en av mine beste venner. Han har jobbet selvstendig i filmindustrien i snart to år, og laget utrolig mange fete kortfilmer. Jeg må innrømme at jeg har fått frysninger flere ganger når jeg har sett dem.

Amor. En film om en gutt som får bank. En film med imponerende produksjonskvalitet, skrevet og regissert av Thomas Wangsmo. Produsert av Daniel Henriksbø. Klikk lenken, se teaseren, døm selv. Med skuespillere som Pål Sverre Valheim Hagen (Max Manus, deUsynlige) og Jenny Skavland (alment kjent fra Grandiosa-reklamen).

Pål Sverre
Valheim Hagen

Den virkelige saken

På den belgiske filmfestivalen “Ghent Film Festival 2009” i Belgia (en av Europas virkelig store filmfestivaler, sammen med Cannes og Berlin) vant Amor prisen for beste kortfilm. I tillegg så ble de da automatisk nominert til noe langt større;

Vi vant! Amor vant i dag prisen for beste europeiske kortfilm under Ghent Film Festival, og er med det også nominert til prisen for beste europeiske kortfilm under European Academy Awards – vår europeiske versjon av Oscar-utdelingen – i 2010.

Sitat: Vidvinkelfilm.no

Jeg er utrolig stolt av Daniel. Ikke bare har han klart å samle sammen et fantastisk team av skribenter, fotografer, regissører osv., han har også allerede vært produsent i en prisvinnende film og er altså nominert til den europeiske versjonen av Oscar. Hvis det er noe som kan bidra til å få igang karrieren hans, så er det dette. Bit dere merke i navnet hans, og legg gjerne igjen gratulasjoner og kommentarer til ham her.

Lykke til!

Les mer om Daniel her:
Vidvinkelfilm.no
Imdb.com

Les om prisen her:
http://entertainment.no.msn.com/film/article.aspx?cp-documentid=150261114

7 Comments
« Older Posts



Bloggurat