Browsing the archives for the Vitenskap category.

Skiene kastes!

Morrosaker, Personlig, Vitenskap
Foto: Per Arne Kvamsø

Foto: Per Arne Kvamsø

“Hey, blir du med ned skogsløypa?”

“Jada, jeg kommer jeg”, sier jeg idet jeg svinger til høyre etter skiheisen. Jeg har ingen anelse om hvor de mener, men det er 8-10 stk der, så jeg blir like godt med. Jeg tar stavene til hjelp og skøyter meg mot dem.

Det bærer utfor. Først er det helt vanlig oppkjørt skibakke, men så tar vi til venstre. Her er det et tykt lag med nysnø med noen få spor her og der. Jeg er relativt uerfaren med Carwing-skiene, så det tar ikke lang tid før jeg går på snørra. Ansiktet dekkes av iskald snø, men jeg blir ikke kald, jeg bare reiser meg opp og børster det litt bort. Smiler.

Flere hopp, flere faceplants. Jeg går regelrett på trynet gang på gang i min første erfaring med kombinasjonen av nysnø og slalomski. Allikevel er det utrolig gøy, for nettopp på grunn av snøen så gjør det aldri vondt. Det er bare litt kaldt. Så jeg reiser meg opp gang på gang, og blir forbikjørt av mange 14-15-åringer som virkelig hadde knust meg i en konkurranse.

Skiheisen tar oss opp igjen, og det er ikke vanskelig å bestemme seg for å ta turen ned igjen flere ganger. Som det konkurransemennesket jeg er vil jeg gjerne mestre bakken iallefall gjennomsnittlig, og etter flere runder så nærmer jeg meg faktisk et akseptabelt nivå. Eller.. egentlig langt ifra!

En runde til. Nå skal jeg virkelig satse. Hoppene går greit. Det første. Det andre. Heyhey, jeg klarer å stå. Plutselig merker jeg noe rart. Noe merkelig. Jeg ser ned, og en av skiene er borte! Jeg blir sykt overrasket, og faceplanter over en liten kant så det synger. Når jeg kommer til meg selv har jeg en fot godt druknet i snø og en ski 20 cm under snø. Jeg ser jeg tilbake, og ser ingenting til skien min. Bruker vel 4-5 minutter på å kave meg opp igjen av den meterdype snøen, foten forsvinner gang på gang, mens skien er det eneste som holder meg over snøen. Når jeg er oppe ser jeg at det faktisk var bindingen som sviktet; en bit av den ligger rett ved skien.

Nå er jeg altså en fjerdedel ned bakken jeg sleit med å komme meg ned med begge skiene på beina, og så har jeg plutselig bare én ski å overleve de resterende tre fjerdedelene med…

Naturligvis forsøker jeg å fikse skien. Prøver å skli, trykke og presse på bindingsbiten, men den ser ut til å være brukket – så jeg legger den i lomma og gjør meg klar til nedturen. Jeg innser kjapt at det vil bli vanskelig å komme meg ned med både staver og en ski i armene – så jeg får lånt bort stavene til en i følget, og så begynner nedturen…

Den viste seg å bli en stor utfordring.

Å stå på ÉN ski nedover en bakke jeg nesten ikke klarer å holde meg på beina i med to ski, kan jeg faktisk fortelle deg at er veldig vanskelig. Det tok vel ca 10 sekunder før jeg falt første gang; jeg sklei plutselig ut av sporet og over en kant, og slo albuen min i fjellet. Full av mot reiste jeg meg allikevel opp igjen.

Å stå på ski med kun én ski foregår omtrent slik som dette;
Jeg gjør mitt aller beste i å balansere på ett ben nedover bakken, og forsøker å holde fast på den adre skien så godt jeg kan. Av og til må det andre benet ned, og jeg merker hvordan det nærmest forsvinner i snøen mens jeg sparker fra. Farten øker og øker, og det blir vanskeligere å holde balansen.

Igjen går jeg på trynet så det synger, og snøen fester seg i alle krinkler og kroker av ansiktet og nedover halsen. Skien holder jeg godt fast på, og når jeg reiser meg opp igjen kommer jeg til å tenke på disse menneskene som balanserer med en sånn lang stav. Så jeg tenker at det er lurt å prøve det samme med skien. Ut går den – og nå har jeg en balansepåle. Det blir faktisk helt andre smuler i salaten nå!

Balansen blir forbedret, og jeg renner nedover bakken i full vigør. Bruker fremdeles den andre foten innimellom, og dessverre får det den effekten at løypa blir litt opptråkket – noe de andre som renner merker. Plutselig renner en gutt på rundt 11 forbi som jeg aldri har sett før. Veslevoksen liten dritt som sier: “Du, kan du ikke bare ta på deg den andre skien så du slipper å ødelegge løypa”. Ærlig talt – trodde han jeg gikk på én ski fordi jeg hadde lyst? Hehe, jeg merket at jeg ble litt provosert – samtidig som jeg ikke kunne annet enn å le av hele situasjonen.

Uansett blir jeg utrolig positivt overrasket over hvor greit det går nedover bakken med én ski på beina og én ski i hendene. Jeg når nokså raskt ned til skiheisen igjen, og ved en enkel forklaring får jeg en fyr i bua til å kjøre meg opp bakken på snøscooter og opp til utleiebua. Det var faktisk utrolig gøy!

“Naturligvis forsøker jeg å fikse skien. Prøver å skli, trykke og presse på bindingsbiten, men den ser ut til å være brukket – så jeg legger den i lomma og gjør meg klar til nedturen.”

I utleiebua tar det karen der 20 sekunder å fikse skiene UTEN verktøy…

Har du noen gøye skihistorier?

28 Comments

Å reise i tid..?

Filosofiske tanker, Vitenskap

For et par dager siden skrev jeg om tankeeksperimentet “hva kunne du bidratt med om du plutselig hadde befunnet deg i steinalderen?”. Dette har medført seg overraskende lite diskusjon, men har gitt spire til ett nytt men relatert tema – nemlig tidsreise. Det er da spesielt min bloggevenn Joakim som tok det opp, og har skrevet en artikkel om det. Ikke en helt uventet vridning på tematikken, og jeg gyver løs på det jeg også – for tanken er jo utrolig spennende!

Tenk om…

Tenk om du kunne gå inn i en maskin, trykke på en knapp, og plutselig befinner du deg langt bak i tid. Hva du ser er jo på mange måter forsøkt beskrevet i historiebøker; kanskje befinner du deg midt på Omaha Beach i andre verdenskrig? Kanskje du er i Hitlers bunker og hører stemmen hans? Kanskje du dukker opp midt i et åpent landskap og det er en svær Sabeltanntiger som er i løpende sprang på vei mot deg. Eller kanskje noe hyggeligere – du møter din bestemor da hun var 7 år gammel, og hun kommer suttende på noen karameller som hun har i et hvitt kremmerhus?

Kanskje du da griper sjansen og sier noe til henne, som du har hørt henne si til deg hele sitt liv?

Hva om…
Ville det du gjorde i fortiden da forplantet seg fremover? Slik at de ordene du hadde hørt fra din bestemor, kanskje i effekt var et resultat av at hun nettopp møtte deg når hun var 7 år gammel? Kanskje det var derfor hun sa det til deg når hun ble bestemor, fordi hun husket møtet med en fremmed og ordtaket hun fikk med seg? Og hvis den fremmede var deg, var det da bestemt at du skulle reise tilbake i tid allerede før du hadde gjort det? Som en slags skjebne?

Eller ville fortiden vært som en annen dimensjon; at vi kan reise tilbake, observere og handle. Påvirke. MEN vår tilstedeværelse ikke ville påvirket noe som helst – nettopp fordi det tross alt levde mennesker i nåtiden, og man kan ikke forandre noe som allerede har skjedd? Og når man så reiste “hjem” til vår dimensjon igjen, ville alt være som før, uforandret?

For går det virkelig an å endre fortiden? Hva om man endrer noe som hadde resultert i at man selv aldri ville bli født… Kan man da i utgangspunktet klare å gjøre nettopp den endringen? Og ville man i så fall bare plutselig forsvinne?

“If I just turn this button, the whole humanity will die – and never know about it.. But uh-oh, that would mean that my mother would die and never give birth to me – ergo, I would not live – ergo I cannot possibly be able to do this..?”

Noen er enige…
Bilde av: Yousuf KarshMange svært smarte mennesker har teoretisert rundt dette med tidsreise. Einstein er en av de mest sentrale, og han hevdet det ville kunne være teoretisk mulig. Dersom man reiser fortere enn lysets hastighet, skal visstnok det kunne gjøre at man reiser tilbake i tid. For å sitere Wikipedia:

 

Albert Einstein kom med teorien om at lysets hastighet var den eneste konstanten i universet. Farten til lyset vil være lik uansett hvilket treghetssytem vi observerer den fra. Dette betyr at noe annet må endre seg. Tiden endrer seg for at vi skal kunne observere lysfarten slik vi gjør. Dette medfører at en person som beveger seg veldig fort i forhold til et treghetssystem vil ha en helt annen tidsregning. Tiden for personen som beveger seg vil gå mye senere. Dette gjelder også biologiske prosesser i kroppen.

Dette stipulerer altså følgende; reiser man fort nok, endrer tiden seg, og kroppen vil eldes saktere fordi man beveger seg såpass mye fortere enn treghetssystemet alle andre befinner seg i. Einstein sa også at man aldri vil kunne aksellerere noe opp til lyshastigheten, og dermed avviste han i stor grad sin egen tankegang rundt tidsreise. Det er allikevel et stort MEN her, for det går fremdeles ann å bevege seg veldig fort i forhold til andre treghetssystemer. Så teorien åpner fremdeles for at man vil ha en viss effekt om man beveger seg opp mot lyshastigheten.

Men altså…
Jeg tror ingenting på denne tankegangen. Det er heldigvis loads med forskere som heller ikke tror på tidsreise, så jeg står ikke helt alene.

Tanken om at dersom man bare reiser fort nok, og at man dermed reiser fortere enn lyset (og dermed fortere enn synlig bevis for eksistens), vil man reise i tid, er for meg en utrolig herlig men tilsvarende latterlig tanke. Hvis man kan reise fortere enn lysets hastighet, så vil man absolutt kunne se tilbake i tid – det er ingen tvil om det. Det er fordi når man da når en viss avstand, vil lyset som kommer frem til der du er være “gammelt”. Når så lyset fra 2004 når frem til der du observerer fra, ser du i effekt bakover i tid – men du har ikke reist bakover av den grunn.

Du ser bakover i tid hver dag!
Det betyr (og dette har du kanskje ikke tenkt over) at du hver eneste dag ser tilbake i tid! Lyset du ser fra stjernene er flere år gammelt.

Når du ser lyset fra sola, ser du i effekt 8 minutter bak i tid. Lyset fra den nærmeste stjerna er 4,5 år gammelt. Ser du på en stjerne som ligger 100 lysår unna, ser du 100 år gammelt lys.

Og det tror jeg blir konklusjonen min idag.
Jeg tror ikke det vil bli mulig å reise i tid i fremtiden, aller mest fordi det bringer med seg altfor mange metafysiske utfordringer av typen “Kan jeg reise tilbake i tid og gjøre én endring som fører til at jeg aldri ble født?”.

Jeg håper jeg har rett, for konsekvensene av at menneskene skulle ha tidsreiser i sitt arsenal kan bli astronomiske.

Som vanlig ender jeg innlegget med et spørsmål til deg;
Hva syns du om dette innlegget, og hva tror og håper du selv om tanken på tidsreise?

19 Comments

Et fortidseksperiment!

Filosofiske tanker, Vitenskap
I dag skriver jeg om et tankeeksperiment jeg har tenkt mye på i det siste. Det dreier seg litt om fortiden, litt om teknologi, og det er av åpenbare grunner rent filosofisk. Det spennende med eksperimentet er at absolutt ingen har fasitsvarene, og alle er forskjellige. Dermed finnes det like mange mulige svar som deltakere.

Nettopp derfor oppfordrer jeg alle som leser til å bli med!

Tankeeksperimentet er ikke unikt for meg, og det er rett og slett;
Hvis du ble sendt tilbake til steinalderen, med akkurat den kunnskapen du innehar idag, hvordan ville du kunne bidra til utviklingen – og hvordan ville verden sett ut idag?

Steinalderbilde
Hva tror jeg?
Dette er en problemstilling jeg har mange teorier på, og mange tanker rundt – ingen av dem spiller naturligvis noen rolle i det hele og det store, men det er interessant å gruble rundt det. I utgangspunktet hadde jeg ikke planlagt å skrive så mye, for på den måten ikke påvirke dine tanker – men samtidig så tror jeg det kan være sunt med et utgangspunkt.

Kan vi ikke si det slik; hvis du allerede har klart ditt svar – gå rett til kommentarfeltet, skriv dine tanker, og så kan du komme tilbake og lese resten.

Jeg tror at…
…jeg i starten hadde hatt fryktelig lite å bidra med. Jeg hadde stått der som en klossete idiot, uten evne til å kommunisere noe særlig, uten evne til å bidra med noe, og egentlig bare vært til bry. En halvbleik og hårløs bygutt uten overlevelsesinstinkt hadde nok ikke stått høyt i gradene blant disse mennene.

Etter hvert som kommunikasjonen hadde opparbeidet seg litt, jeg lærte å ta meg av meg selv i dette miljøet, og jeg forsto forskjellen på “UGHI” og “UGHA”, så ville kanskje ting gått litt greiere.

Alt dette forutsetter jo naturligvis at de ikke hadde angrepet og drept meg så fort de så meg.

Moderne teknologi
Her hadde jeg ikke hatt noe å bidra med. Med verktøyene de har der, og min absolutt mikroskopiske kunnskap om dagens teknologi – så hadde jeg nok endelig innsett hvor lite av nåtidens løsninger jeg kunne ta æren for.

Levesett og primitiv teknologi
Her kunne jeg kanskje bidratt med litt (og med min begrensede kunnskap om steinalderen gjør at jeg bare må forutsette at de ikke visste dette allerede da).

  • Kunne vist hvordan man ved å bygge doble vegger i husene, med et tykt lag gress/blader mellom, ville kunne holde bedre på varmen.
  • Kunne vist dem prinsippet bak hjulet.
  • Kunne lært dem å lage garn til å fiske med.
  • Pil og bue?

Som dere ser, så vet jeg ikke om så altfor mye jeg kunne gjort. Jeg har på en måte ingen anelse om hvordan man lager de mest primitive tingene vi bruker i dag en gang, så hvordan skal jeg kunne bidra der?

Hvordan ville mitt bidrag påvirket fremtiden (eller – nåtiden)?
Vel… Det kan hende at jeg ville kommet på flere ting når jeg hadde begynt å lære av deres livsstil, og kunne vist dem noen bruksområder de kanskje selv ikke hadde sett for seg. Uansett er det ingen tvil om at små endringer så langt tilbake i tid kunne ha fått enorme konsekvenser ut i tid.

Hvem vet – om oppdagelsen av hjulet kom 10 000 år før det gjorde, så kunne det ført til at andre oppdagelser kom før også – nettopp fordi det kunne ha satt en kreativ gnist i hodene på menneskene da. Eller kanskje det kunne ført til kunnskapskriger og utslettet menneskeheten i de områder hvor jeg hadde fått påvirke.
Hvis vi forutsetter at menneskeheten hadde overlevd, så tror jeg faktisk det ville hatt svært stor påvirkningskraft på sikt – selv om mitt bidrag der og da med stor sannsynlighet for det meste hadde vært irritasjon for de “dafødte”. Et kjent ordtak (dog noe omskrevet) sier noe slikt som “Et vingeslag av en sommerfugl i USA kan forandre været i Norge”. Jeg tror det er et ordtak som passer i denne sammenhengen – en liten forandring langt bak i tid, vil få store konsekvenser forover i tiden.

Men så kommer det til det viktige og egentlige spørsmålet her;
Hva tror du?

16 Comments

maitmaitikk

Vitenskap

Mange sliter med matematikk. Jeg gjør det såklart med avansert matematikk selv, men grunnleggende matematikk som enkel gange, deling, pluss og minus er forholdsvis enkelt i visse doser. Det er mye fordi jeg har lært meg noen fantastiske regler for å hjelpe meg – regler jeg idag skal forsøke å dele videre med de som gidder å lese. Alle disse reglene er ment for å gjøre matematisk hoderegning enklere.

Vi begynner enkelt; først starter vi med…

9-gangeregelen
Hva er 9x5? Og 9x7? Hvis disse svarene kom som perler på ei snor, så er ikke dette et avsnitt som passer for deg. Hvis du måtte tenke litt, skrive det ned, vippe opp kalkulatoren eller noe liknende, så kan jeg gi deg en huskeregel eller to du vil kunne ha glede av så lenge du lever :)

Fingermetoden
Du starter med å holde hendene foran deg, med håndflata vekk fra deg. Da ser du (forhåpentligvis) 10 fingre; hvis ikke, så er kanskje denne metoden litt feil for deg.


Nummerer fingrene fra venstre. Lillefingern på venstre hånd er finger nr. 1, tommelen på høyre hånd er finger nr. 6. Lillefingeren på høyre hånd er nr. 10. Hvis du da skal gange 9 med 4, bøyer du ned finger nr. 4. Hvilken finger er det? Du gjettet forhåpentligvis riktig når du valgte pekefingeren på venstre hånd.

Metoden er enkel; alle fingrene til venstre for fingeren du bøyde ned, teller som tiere. Alle fingrene til høyre for den fingern teller som enere. Så når du vippet ned finger nr. 4, har du da tre fingre som fremdeles er vanlige til venstre, og seks fingre til høyre. Klarer du da å regne ut hva 9x4 er?

Dersom du kom frem til 36 (3 tiere og 6 enere = 30 + 6 = 36), så har du tatt et steg i riktig retning. Klarer du nå å finne frem til 9x6? Og 9x8?

Minus-en-erlik-ni-regelen
En annen regel som også er kjapp og enkel når det kommer til 9-gangen er en regel jeg kaller minus-en-erlik-ni-regelen. Den krever kanskje litt tenking, men kommer du inn i den så er den sabla grei.

Vi tar for oss 9x7. Da skal du KUN tenke på tallet du ganger 9 med. I dette tilfellet 7. Så tar du 7 minus 1, og du får 6. Det er da det første tallet. Så tar du det tallet du får da, og trekker det fra 9, og får 3 (9-6). Det er det andre tallet. Svaret blir da 63. La meg forklare det litt mer visuelt:

9x7
7-1 = 6 (så tar vi med oss dette tallet)
9-6 = 3

Svaret står nå horisontalt – 63.

Divisjonsseparasjonsmetoden
Jeg valgte med vilje et navn her som var komplisert, men metoden er egentlig veldig enkel. Jeg kaller den divisjonsseparasjonsmetoden bare for tull, men det er et snev av sannhet i den også. Den krever at du klarer å huske et tall mens du tenker på et annet, samtidig som at du har evnen til en viss mengde talloppdeling. La meg forklare.

Tallet 62 – hvis jeg vil dele det opp bittelitt, kan jeg si at 62 er det samme som 60 + 2.

Så nå skal jeg vise et enkelt eksempel på divisjonssepara.. ja, regelen!

62 / 2
De fleste vil nok med en gang si at svaret er enkelt; 31. Siden stykket er så enkelt, vil dere forhåpentligvis klare å følge med på forklaringen – og kanskje da forstå hvordan dere skal kunne føre idéen videre til større og mer kompliserte matematiske regnestykker. Regelen går nemlig ut på å dele opp problemstillingen i mindre problemer, og løse dem enkeltvis – for så å føre dem sammen.

Min måte å regne ut 62/2 er ved å dele opp hovedsummen i enkle tall. 60 og 2. Så tar jeg begge disse tallene, deler dem på 2, og legger sammen svarene. Igjen, la meg forklare visuelt;

62 / 2 -> deler opp tallet 62
60 + 2 -> deler begge disse tallene på 2
30 + 1 -> legger sammen disse tallene og får svaret
31

Nå over til et mer komplisert stykke, men fremdeles skal det divideres på 2. La oss ta 384 delt på to. Håper du klarer å følge med. Husk at dette skal gjøres mentalt – og selv om det kanskje ser lett ut på papiret, er det ikke alltid like lett i hodet. Se nå.

384 / 2 -> deler opp tallet 384
300 + 80 + 4 -> deler disse tallene på 2
150 + 40 + 2 -> legger sammen disse tallene og får svaret
192

Den mentale tankeprosessen er da som følger;

“384 delt på to.. Da tar jeg 300, får 150. Pluss førti (halvparten av 80), som sammen blir 190. Pluss to. Svaret er 192”.
eller
“384 delt på to.. det er 150, 190, 192.”


Det siste eksemplet er hvordan det blir når du begynner å bli kjent med prosessen. Og det er ikke til å skyve under en stol at dette er et springbrett til det å faktisk bare ta regnestykket i hodet uten å tenke noe særlig. Etterhvert så går det automatisk og så fort at du nesten ikke legger merke til at du separerer tallene.

Multiplikasjonsseparasjonsmetoden
Jeg har bevisst og pedagogisk gått fra en enkel metode, til en litt vrien en, og til den vanskeligste. Jeg vil såklart hevde at disse metodene, når de er lært, gjør matematikken mye enklere, men det betyr ikke at jeg ikke tror det finnes bedre metoder. Jeg bare deler mine metoder som alltid har gjort det enklere for meg. Uansett – dette er den av de tre jeg skal lære bort idag som jeg anser som den mest kompliserte.

Ettsiffer-ganger-tosiffer-regelen
Mye av samme tankegang som i foregående eksempel; du deler opp problemet i mindre problemer, og legger sammen svarene til slutt.

La oss ta for oss stykket 7x13. Hvis vi da deler opp det tosifrede tallet (13) i 10 og 3, og ganger 7 med hvert av disse og legger sammen svarene, vil vi ha svaret på dette stykket. Høres simpelt nok ut håper jeg? 10×7 er jo 70. 3×7 er 21. Totalt vil svaret bli 91. Visuelt? Okei!

7×13 -> deler opp 13 og får to deloppgaver
7×10 + 7×3 -> regner ut stykkene
70 + 21 -> og legger sammen svarene
91

Dette virket forhåpentligvis greit? Tankeprosessen i dette er som følger;

“7 ganger 13. Okei, da begynner vi med 7 ganger 10, det er 70. Så 7 ganger 3, som er 21. 70 pluss 21 er 91”
eller
“7 ganger 13 er 70 + 21, som er 91”


Gå via det første eksemplet, så kommer du fort nok til det andre etter en stund.

Tosiffer-ganger-tosiffer-regelen – enkelt eksempel
Vi utvider til en litt vanskeligere metode, som bygger på den første når stykkene bli litt kompliserte. La meg begynne enkelt igjen, med 12x14. Her deler jeg opp det laveste tallet, og ganger hvert siffer med det høyeste tallet – og legger sammen svarene. Tolv er det laveste tallet, og 12 kan deles opp i 10 og 2. Begge disse ganges med 14. Du får da altså 10x14, som enkelt er 140. I tillegg får du 2x14, som er 28. Legger du disse sammen, får du 168, som er det korrekte svaret på stykket. Skal atter en gang forklare mer visuelt;

12x14 -> deler opp det laveste tallet og får 10 og 2
10x14 = 140 -> ganger det første tallet med 14
2x14 = 28 -> ganger det andre tallet med 14
140+28 -> legger sammen svarene
168

Dette er en matematisk prosess som jeg tror vil ta litt lengre tid å venne seg til, men når du har den så blir plutselig gangestykker med to tall i hvert stykke langt enklere.

Tosiffer-ganger-tosiffer-regelen – avansert eksempel
Skal vise enda et eksempel, for å forklare et mer komplisert stykke. Tar da 32×38, og du vil se nå at jeg drar inn elementer fra ettsiffer-ganger-tosiffer-regelen. Se her.

Først deler jeg opp det laveste tallet – 32. Da får jeg 30 og 2. Så tar jeg 30x38, og her er tankegangen som i ensiffer-regelen. Jeg bruker bare tierpotensen – altså 30 blir til 3, og til slutt ganger jeg med 10 igjen for å få det rette resultatet – og det ser slik ut:

3x38 -> deler opp tallet 38 i 30 og 8
3x30 + 3x8 -> ganger begge med 3
90 + 24 -> legger sammen summene
114 x 10 -> til slutt ganger jeg med ti (siden jeg brukte 3 i stedet for 30)
1140

Dette var delsvar 1, vi mangler fremdeles 2’ern. Den tar vi med samme metode, altså 2x38.

2×38 -> deler opp tallet 38 i 30 og 8 (her kan du såklart regne 2×38 ut uten mellomregning)
2×30 + 2×8 -> ganger begge tallene med 2
60 + 16 -> legger sammen svarene
76

Det endelige svaret er da summen av begge delsummene, altså 1140 + 76, hvilket resulterer i at det endelige resultatet er;

1216

Jeg ser at dette kan bli vrient å ta over seg, og for mange vil nok løsningen etter å ha lest dette forbli “ta-opp-mobilen-og-finn-kalkulatoren”-regelen. Men jeg vil allikevel atter en gang forsøke å forklare tankeprosessen.

“Ok, 32 ganger 38. Da begynner vi med 3 x 30, som er 90, pluss 3 x 8 som er 24. Det første svaret er da 1140 (allerede ganget svaret med 10). 2 ganger 38 er 60 pluss 16, altså 76. 1140 pluss 76 er 1216.”
eller
“32 ganger 38 er 90 pluss 24 – altså 1140. Pluss 2 ganger 38, 76. Svaret er 1216.”


Jeg forsøker egentlig å avmystifisere dette litt med de tankeprosessene, for det er ikke så vanskelig som det kanskje ser ut til å være. Det krever bare litt jobb å faktisk komme inn i tankegangen.

Til sist vil jeg bare for klarhetens skyld si at jeg ikke er en lærer, og om dere ikke forstår så er det nokså forståelig. Om det er tilfelle, eller dere ønsker forklaring på andre eksempler, spør gjerne, så skal jeg forklare så godt jeg kan.

Noen som fikk dette med seg, eller var det gresk med russiske bokstaver?

14 Comments

Lykke til, menneskehet!

Nyheter, Vitenskap

I skrivende stund er det en time til CERN i Sveits skal begynne å sende protoner rundt i bane i en svær sirkelformet tunnel hundre meter under bakken.

Håpet er at dette første forsøket skal åpne for en helt ny type forsøk, som består av å sende protoner og nøytroner i hver sin retning og så fremkalle kollisjoner som skal bli nøye overvåket, og sannsynligvis forsket på i årevis. Denne typen kollisjon har ikke vært sett siden “den første milliarddelen av et sekund” etter The Big Bang. Morsom måte å si det på i en avis forresten, slår fast både at The Big Bang er en garantert realitet, OG at noen så det ;)

I tillegg så håper de på å finne Gudepartikkelet, eller Higgs Boson, et partikkel som visstnok skal oppstå av en slik kollisjon som skal forklare hvordan universitetet fikk masse.

Frykten ligger i at mange tror en slik kollisjon vil kunne skape et svart hull, som i sin tur vil sluke jorden og dermed utslette menneskeheten. “I så fall er det «svupp!» og farvel.” Heldigvis har vi kanskje opptil 50 måneder på oss før vi forsvinner, så da har vi god tid til å ta farvel med våre venner og kjente :P Og heldigvis har vi norske forskere som avviser hypotesen :P

Det er et poeng med dette innlegget;
Det er nemlig en henvisning til min litt tidligere post om Religion og Vitenskap. Her er vi nemlig i posisjon til å få et vitenskapelig eksperiment (i liten skala) som vil ha mulighet til nærmest å dokumentere hvordan universet kan ha startet. Får vi slike beviser, så må vi lære oss å forholde oss til dem – det mener jeg fremdeles. Vitenskapen kan gå hånd i hånd med religion, selv om poder på hver side kjemper mot hverandre med nebb og klør. For uansett hva denne forskningen viser, krevdes det fremdeles partikler som kunne kollidere for at alt skulle starte. Hvor kom de fra?

Som sagt – jeg mener at Gud startet opptaktene til vår skapelse, men jeg tror også at han gjorde det på en måte som vi ville kunne finne ut av. Han skapte oss som tenkende mennesker av en grunn. Nå vil vi kanskje tas enda et skritt nærmere det å kunne bevise vår egen skapelse vitenskapelig? Eller vil vi bli tilintetgjort?

Jeg vil bare derfor i anledningen ‘Vår potensielle undergang’ ønske dere alle lykke til, og si at jeg krysser fingrene for oss alle :D

9 Comments

Religion vs. Vitenskap

Religion, Vitenskap

Jeg deltar flittig i diskusjoner på nett om religion og vitenskap. Både diskusjoner inad i troen, og diskusjoner med mennesker som ikke deler min tro i hele tatt. For min del er dette med på å bygge opp min tro; det å finne logiske argumenter som understøtter min tro, som ikke kun er basert på bibelvers. For å argumentere med bibelvers er nesten en umulighet i diskusjon med de som lar seg styre av vitenskapens hypoteser og teorier.

Typer debutanter
I den sammenheng har jeg kommet over flere typer mennesker. Blant annet en type mennesker som klassifiseres som Kreasjonister*. Dette er da en betegnelse på mennesker som da tror at Universet ble skapt på 6 menneskedager, at jorden kun er ca 6500 år gammel, og diverse andre slike fundamentalistiske* antakelser som baserer seg på at man skal lese bibelen bokstav for bokstav, ikke billedlig. Jeg har også kommet over ateister* som er så arrogante at de kaller religiøse mennesker for løgnere og idioter, og som sier det ikke finnes noe fornuftig argument for å si, eller grunn til å tro at det finnes en Gud. Så har vi også de i midten av begge sider. Evolusjonister som mener det er greit at de religiøse tror, så lenge de ikke maser på andre om det. Religiøse/kristne som tror bibelen er en rettledning, men ikke nødvendigvis skal leses bokstavelig, og at vitenskapen delvis har rett, men ting som evolusjonsteori og big bang bare er tull.

Personlig tror jeg begge gruppene har veldig mange gode poenger. For eksempel må vi jo huske at Big Bang er fortsatt “bare” en teori*. For all del, den er langt mer enn en hypotese*, da svært mye forskning tyder på at det har vært en eller annen hendelse svært lik den som allment er kjent som The Big Bang. Sånt sett er vitenskapsmenn generelt veldig enige i at dette er den mest sannsynlige modellen. Samme gjelder evolusjonen.

For å fort nevne kreasjonistene; jeg mener de gjør kristendommen en enorm bjørnetjeneste. Påstanden om at jorden kun er 6500 år gammel, noe som strider mot absolutt alt av fornuftig sans, forskning og arkeologi, er kun med på å distansere ikke-kristne mennesker fra alt det som kalles tro. Det er en tankerekke som jeg mener burde blitt utformet og skjult inad i hemmelige sekter. Dessverre er det nokså mange som faller inn i kategorien ‘Kreasjonister’.

Da er jo det store spørsmålet; hvordan skal vi kristne forholde oss til hva en stor samling av de mest utdannede og intelligente mennesker på planeten gjennom år har kommet frem til. Jeg mener vi i det minste bør forholde oss svært ydmykt til det. For påstandene deres er ikke grunnløse.

Jeg sier ikke at alt vitenskapen produserer er korrekt, og heller ikke at vi må sluke alt de sier. Jeg sier vi bare bør forholde oss til det på et saklig grunnlag.

Kan vi kombinere troen på The Big Bang med troen på Gud?
Jeg har valgt mitt ståsted med en Ole Brum holdning; ja takk, begge deler.

Jeg tror på Gud, jeg tror at Jesus har levd og dødd for min skyld, og at han stod opp igjen. Jeg tror Gud har mulighet til å gjøre veldig mye utenfor det som vitenskapen kan bevise. Jeg tror fremdeles han i så stor grad som mulig holder seg innenfor naturlovenes grenser. La meg forklare!

Jeg tror på The Big Bang. Jeg tror også på Evolusjonen. Dette kan jeg tro, fordi jeg tror Gud ønsker at vi mennesker skal TRO på ham. Ikke vite. Dermed har han skapt en verden som jeg oppriktig tror vi en dag vil kunne forklare opprinnelsen til helt og holdent ved hjelp av vitenskapelige beviser, helt fra The Big Bang. Jeg tror ikke vi vil klare å forklare hva som er utgangspunktet, altså hva som forårsaket smellet, da jeg ikke tror vi mennesker noensinne vil kunne forstå konseptet “Evighet”. For noe må jo ha eksistert som førte til det svære smellet.

Jeg tror dermed at Gud kan ha iscenesatt et svært smell (noe som gjør han til årsaken), og påvirket skapelsen av universet slik at vi fikk jorden akkurat perfekt i forhold til Solen, som gav oss vekstvilkår. Dette var alt som skulle til. Så lot han planeten ta form, planter og trær vokse frem. Gjerne med påvirkning fra Ham, men allikevel innenfor vitenskapens forklarlighet. Og da han så menneskerasen var godt nok utviklet til å tåle det, lot han en ny gren av evolusjonen vokse frem, og skjenket dem intelligensen som gave. Og idét dette skjedde, fikk vi fødselen av de som nå er kjent som “Adam og Eva”.

På denne måten kan akkurat det bibelen beskriver ha blitt skapt, på akkurat den måten Gud ønsker, samtidig med forutsetningen at vi mennesker aldri vil kunne bevise Guds eksistens. Og jeg tror ikke det konflikterer med Bibelen.

Dette er nemlig kun min hypotese basert på dagens vitenskap og med fundament i min tro og overbevisning om at Bibelen inneholder en skapelsesberetning som kun er ment som en veiledning og ikke skal tolkes bokstavelig.

Sumeerne
Tankegangen rundt at den intelligente menneskerasen er rundt 6500 år gammel er ikke helt out of line heller. De eldste tegnene vi har på en sivilisert befolkning med skrift/tegnespråk, er ca 6500 år gamle, og idag kjent under navnet “Sumeere”. Av det jeg har lest og hørt om dem, har de hatt nesten unaturlig mye kunnskap om skapelsen, blant annet skal de ha visst hvilke farger visse planeter har, samt hatt kjennskap til hvordan DNA ser ut. Dette har naturligvis ledet til masse konspirasjonsteorier om at en utenomjordisk rase har satt menneskerasen til jorden for at vi skal dyrke planeten og være deres slaver når de returnerer (og her er også en av opprinnelsene til endetidsprofetiene om 2012). Herfra skal Sumeerne ha fått kunnskapen om bl.a. universet og DNA’et. Naturligvis tror jeg ikke på dette, men det er interessant allikevel :)

Til slutt
Poenget med denne bloggtråden er ikke å overbevise deg om noe som helst av den vitenskapelige modell, eller å gi videre noen av mine overbevisninger. Hensikten er rett og slett å si at vi bør være ydmyke ovenfor vitenskapen, og heller søke etter å bake det inn i vår tro så langt det er mulig, fremfor å forsøke å motbevise den. For ovenfor de tusener av vitenskapsmenn som er enige, kommer vi til kort.

For meg er det iallefall viktig å ha tatt et standpunkt på dette. For det er så altfor lett å komme i tvil dersom en overbevist kristen møter en overbevist ateist med sine argumenter. Andre ganger kan en litt saklig tankegang være alt som trengs for å åpne et sinn.

Hva tenker du?

22 Comments



Bloggurat