Browsing the archives for the Religion category.

Jeg vil ikke døpe mine barn

Personlig, Religion, Samfunn


baptism

Det å bli foreldre er utvilsomt en fantastisk glede, og en erfaring langt utenfor det vi barnløse noensinne kan forestille seg. Det medfølger en utrolig arbeidsmengde, en del rutiner, og noen tradisjoner – de fleste går det automatikk i. Barnedåp er et godt eksempel; 3/4 av norske barn blir døpt, samtidig som kun rundt 20 % av befolkningen sier de er kristne (dette tallet varierer fra sted til sted og måling til måling, og er umulig å oppgi nøyaktig).  Jeg ønsker å diskutere litt rundt dåpen; hva dåp er, hvilke alternativer som finnes, hva Bibelen sier om dåp, og hva jeg mener om det. Vi starter med de forskjelliger typene.

Typer og alternativer

baptism (close up) + waterBarnedåp er den tradisjonelle norske dåpen, hvor hele familien møter opp i kirken, bønner bes, vann tømmes på hodet til barnet – som så er blitt velsignet av Gud. Handlingen gjøres for å føre barnet frem for Gud, kristengjøre det, og å inngå en pakt om å oppdra barnet i kristen tro. Barnet blir også medlem i statskirken etter dåpen. Et alternativ til dette er barnevelsignelse – en variant for dem som mener at dåp hører en selvstendig troende til. Disse foregår både med og uten vann, alt etter praksis og tro, men handler ikke om at barnet blir kristengjort, men ‘kun’ at Gud skal ta inn barnet under sin omsorg og gi barnet enda mer av sin kjærlighet. Human-Etisk Forbund holder navnefest i stedet for dåp, og det er – som navnet sier – en fest for å feire at barnet er født og har fått et navn. Denne festen har ingen religiøse røtter, og barnet meldes heller ikke inn i forbundet. Sist, men ikke minst, har vi troende dåp (ofte kalt voksendåp). Troende dåp er for de som tror på Gud, og selv velger å la seg døpes på et tidspunkt de føler er riktig.

De ulike typene har jeg kortfattet og popularisert; jeg håper dere får et greit inntrykk av hva forskjellene er. Videre vil jeg i hovedsak diskutere de religiøse variantene av dåpen.

Bibelen sier

At Bibelen kan leses på flere måter er det nok ingen tvil om. Noen leser én setning, og får én mening, andre leser samme setningen og får en helt annen betydning ut av det. La oss ta utgangspunktet for Kirkens argumenter for barnedåp:

“La de små barn komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike hører slike til.”
Markus 10:14

Dette bibelsitatet bruker den Norske Kirke som begrunnelse for at barn skal døpes, og såvidt jeg kan finne så er dette det éneste argumentet basert på et bibelsitat som eksisterer.

“Blant tilhørerne var det en kvinne fra Tyatira som het Lydia… Sammen med alle i sitt hus ble hun døpt…”
Apg. 16:14-15
“I denne sene nattetimen tok han dem med seg og vasket sårene deres, og han ble straks døpt med alle sine.”
Apg.  16:33
“Riktignok har jeg også døpt Stefanas og hans familie, men ellers vet jeg ikke om at jeg har døpt noen.”
1. Kor. 1:16

Disse bibelsitatene er hovedargumentene på Katolsk.no for barnedåp, i og med at noen blir døpt med “alle i sitt hus”, “med alle sine” og “og hans familie”. Det er på alle måter gyldige argumenter, men leser du mer rundt sitatene så ser du ingen antydninger til at noen av disse faktisk har spedbarn i hus.

“Da dro Jesu fra Galilea til Jordan hvor Johannes var, for å bli døpt av Ham.”
Matt 3:13

Her har vi på den andre siden et av de sterkeste argumentene mot barnedåp. Jesu egne handlinger. Hvis Gud mente vi skulle la oss døpes som barn, ville han ikke da latt sin egen sønn døpes som barn?

“Da sa Peter til dem: “Omvend dere, og enhver av dere må la seg døpe på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, og dere skal få Den Hellige Ånds gave.””
Apg 2:38

Enda et sterkt argument for trosdåp; “enhver av dere må la seg døpe”. Dette peker helt klart og tydelig på at dåpen skal være en frivillig handling som man lar skje, ikke noe som blir påtvunget gjennom gråt og tårer (for ikke å nevne; i en tilstand hvor en ikke forstår noe som helst av det)

JesusBaptism

Hva jeg mener

Jeg har i alle mine år som kristen slitt veldig med å forstå enkelte begrunnelser innenfor den kristne tro. Som det kanskje fremgår av dette innlegget, er argumentene for barnedåp en av dem. Slik jeg leser Bibelen, så finnes det overhodet ingen grunner for et rituale som mottakeren ikke forstår noe av selv, og det burde avskaffes med umiddelbar virkning. Jeg kan forstå barnevelsignelse til en viss grad. Personlig mener jeg at barnevelsignelsen ikke får noen som helst effekt – hvordan kan Gud kunne elske eller velsigne et nyfødt barn noe mer enn han allerede gjør – men det handler om å vise omsorg og feire et nytt liv med familie og trosfeller.

En stund trodde jeg at kirken tok betalt for dåpen, og at dét var grunnen til at barnedåp enda ble praktisert – men det var feil. Jeg forstår rett og slett ikke hvordan bibelkyndige prester fremdeles kan stå ved alteret og kaste vann på et barn og tro det får noen som helst åndelig effekt. Gjør du?

Kanskje det handler om å samle familier i kirken, la dem oppleve kirkens varme – så de kanskje kommer tilbake. Kanskje det handler om at litt rollespill er greit, fordi foreldrene faktisk står foran hele familien og gir et løfte om å oppdra barnet til kristen tro og moral. Jeg heller mot den siste begrunnelsen.

Konklusjon

Jeg mener at barnedåp strider med Bibelen, og mener barnet bør få velge selv når det er modent nok til å ta et standpunkt. Dåp eller ei; jeg kommer selv til å oppdra mitt barn etter kristen moral, men gjøre mitt aller beste i å ikke presse mitt barn inn i noe. Mitt ønske er å gi mitt barn et positivt forhold til troen, og la det ta valget selv – og kanskje la seg døpes i troen av eget valg en dag.

Til sist, og som alltid, mine spørsmål til deg:

Hva mener du om dåpen, og hvordan vil du oppdra ditt barn med tanke på trosspørsmål?

26 Comments

Pastor med baller!

Morrosaker, Religion


Her kommer enda et videoklipp, som viser litt hvor uforutsigbar verden kan være til tider. Visse steder forventer man visse handlinger, og andre steder kan samme handling være fullstendig uventet. Dette er et godt eksempel på sistnevnte.

Se videoen før du leser videre, for det jeg skriver under her vil røpe innholdet.

Det jeg vil du skal ta med deg fra denne videoen er ikke at fyren slo, ikke at det kom overraskende på, heller ikke at pastoren endte opp med et blødende kutt i ansiktet. Det jeg vil, er rett og slett å vise min respekt til pastoren. En mann som kan få et så hardt slag i ansiktet at han nesten faller i bakken, og allikevel klarer å samle seg sammen, gå opp på scenen med et smil, og så utbryte at forsamlingen må bli med og be for overfallsmannen – ja det er virkelig en verdig pastor!

Som de sier på videoen, så stopper dama ikke å spille et sekund. Det er også utrolig vittig!

Hehe, hva syns du da? Uansett hva du tror – er ikke dette en pastor som viste seg fra sin beste side?

2 Comments

AntiKonfirmantene

Debatt, Religion, Samfunn, Språklige finurligheter


konfgt_2007Det er konfirmasjonstider, gode koslige tider hvor man skal komme sammen som familie og feire viktige valg i livet. Spise god mat, gi gaver, tale, og rett og slett feire begivenheten det er å tre over i de voksnes rekker. Så er spørsmålet da; hvor ofte smaker man på ordene man tar i bruk?

Konfirmasjon.
Konfirmasjon.
Konfirmasjon.
Konfirmere.
Konfirmere…
Konfirmere?
Bekrefte?
Bekrefte???
Bekrefte!

Ordet konfirmasjon betyr faktisk å bekrefte eller stadfeste, og ordet har hatt religiøs betydning siden rundt år 450. Da ble det brukt om riten det er å stadfeste dåpen – altså akkurat det samme som idag. Jeg syns det er litt interessant da å se på hvordan mange velger å konfirmere seg.

Antikonfirmasjon i kirken

Ikke nok med at mange velger å konfirmere seg i kirken selv om de ikke er kristne, og dermed egentlig står foran en full kirke og hykler seg. Løgn om nettopp dette er såpass utbredt at selv mine protester der ikke vil nå frem. De gjør allikevel noe jeg syns er trist; nemlig å bre over seg en kappe med løgn bare for å få disse gavene og pengene – selv om de fleste sannsynligvis ville fått samme overgangsrite av familien sin om de gjorde det utenfor kirken. Ærlig talt så forstår jeg ikke poenget. Dette kommer fra en som gjorde det samme selv; men som har valgt å døpe seg i etterkant ettersom jeg først tok valget som 19-åring. Så ja – jeg gjorde samme feilen som jeg nå kritiserer hos andre.

Antikonfirmasjon utenfor kirken

Det jeg egentlig syns er enda mer interessant er disse “konfirmasjonene” utenfor kirken. Humanetisk (borgerlig), holistisk og akademisk, for å nevne de tre mest kjente i Norge (iflg. Wikipedia). Dette er da trosnøytrale konfirmasjoner som rett og slett har litt mer fokus på andre ting. Jeg anerkjenner på alle måter de forskjellige undervisningsplanene og oppsettene – for jeg tror mange kan ha godt av det som læres.

Humanetikerne lærer mye om menneskerettigheter, rus, forskjellige livssyn, ansvar og mye mer.
Holistene har en opplevelsesrettet undervisning, og har fokus borte fra det å gi fasitsvar.
Akademikerne introduserer ungdommene for forskning og akademi, og prøver å gjøre dem klar for voksenlivet. Likestilling er også et viktig tema her.

Jeg har bare én ting å si om det; nemlig kudos! Dette er viktige temaer, og kirkelige konfirmasjoner burde også inneha mye av disse temaene.

Problemet dukker opp når de velger å kalle det ‘konfirmasjon’

Jeg er ingen fanatiker som mener at ordet ‘konfirmasjon’ er berettiget de kristne, men jeg mener det skal brukes om nettopp det å bekrefte noe.

Såvidt jeg kan forstå så brukes ordet ‘konfirmasjon’ kun fordi det er et ord vi nordmenn er vant til å bruke for overgangsritualet i 14-årsalderen. Det et et ord som går langt bak i tid, og ifølge Humanetisk Forbunds hjemmeside så ble ordet i 1500 år brukt om en rekruttskole for romerske soldater. Videre begrunner de navnevalget med:

“Den kirkelige konfirmasjon hadde allerede langt på vei vært en verdslig ordning gjennom flere hundre år. Konfirmasjon i kirken var nødvendig for å oppnå rent verdslige goder så som videre utdanning, arbeid og giftermål. Konfirmasjonen var pliktig for alle. Den gjaldt alle i samfunnet. Slik sett var kirkelig konfirmasjon hele tiden uttrykk for noe allment og verdslig. Alternative ungdomsfeiringer var forbudt. Det norske folk fikk på denne måten aldri noe annet språklig uttrykk for markering av ungdomstiden enn nettopp ordet “konfirmasjon”.”

I say bullshit. Jeg mener på ingen måte at humanetisk forbund har stjålet navnet/ordet fra kirken – da språk ikke eies av hverken kirken eller andre forbund. Jeg mener bare det blir feil å kalle det konfirmasjon når de ikke konfirmerer noe som helst.

Riktignok kommer ordene confirmatio og confirmare begge fra ordet confirmate, som kan bety både stadfestelse, bekreftelse, styrkelse og å støtte og styrke (Cappelens latinske ordbok). Nå vil du nok si at det i seg selv knuser hele min argumentasjon, og jeg ser jo hvordan dette kan føles naturlig. Det jeg allikevel hevder er at ordet konfirmasjon er såpass hardt forankret både i Norsk og Engelsk (Confirm) at man nå i det tredje årtusen faktisk må ta hensyn til populærkulturelle betydninger fremfor gamle definisjoner. Ordet er såpass alment forankret i nettopp bekreftelse at det blir dumt av humanetisk forbund å bruke det om noe annet.

Så min protest idag går på bruken av ordet ‘konfirmasjon’ når det ikke omhandler en bekreftelse. Jeg syns ikke at ordet skal være forbeholdt de kristne bare fordi konfirmasjonen er ment som en bekreftelse av dåpshandlingen, men at dersom de andre organisasjonene skal benytte seg av ordet så bør det begrunnes i den dagligdagse bruken av ordet.

Hva syns du?

25 Comments

Homofili er NATURLIG

Kjærlighet, Religion, Samfunn, Sex og samliv


Jeg har deltatt i utallige diskusjoner rundt homofili. Jeg tror kanskje ikke jeg blir lei av det, for de som er imot har som regel de samme argumentene hver gang, mens vi i “pro-gruppen” stadig får flere gode argumenter for vår side av saken, og for hver diskusjon blir det stadig flere “eehm”, “øøh” og diverse andre utsettelsesuttrykk. Det er noe jeg finner svært underholdende – og det bygger opp rundt mitt ønske om å diskutere det.

Det som er litt dumt er at det stort sett er to grupper som skiller seg ut som motstandere, og det er (1) bygdefolk og (2) religiøse. Dette gjør at disse gruppene i stor grad for omverdenen kan oppfattes som småsinnede og forutinntatte, og spesielt i religionssammenheng er dette skadelig for gruppen.

Tidligere skriblerier om homofili:

Homofili ER naturlig

Homofile løverEt svært omdiskutert argument har vært “homofili finnes i dyreriket – ergo er homofili naturlig”. Mange har avvist dette argumentet siden homofili i dyreriket har vært marginalt og lite lagt merke til. Man har argumentert med at det har vært snakk om dominans og ikke seksuelt motivert, og at det var et resultat av syndefallet.

Vel, nå er tiden kommet for å ta opp igjen diskusjonen. Det har nemlig nå blitt avdekket at homofili i dyreriket er langt mer utbredt enn hva vi har trodd, og det gjør at man bør se på dette som et saklig og svært relevant argument for å si at homofili også hos mennesket er en naturlig variasjon i samlivsformene.

“Det er først nylig at det er blitt akseptert å studere homoseksualitet hos dyr. Ti års forskning har ført til at forskerne kan fastslå at bi- og homoseksualitet er svært utbredt i dyreriket: Hos 1500 arter foretrekker noen dyr alltid eller ofte sex med en partner av samme kjønn.”

Kilde: Illustrert Vitenskap nr. 5/2009

Videre fortsetter bladet med å liste opp årsaker;

  • For samfunnet
  • For moro skyld
  • For helsen
  • Fordi det er eneste mulighet

Så forteller artikkelen videre at noen aper gjør det fordi det roer ned apeflokken når det oppstår aggressive situasjoner, delfiner og hvaler gjør det bare for kosens skyld, noen firfisleraser gjør det fordi det bare eksisterer hunnfirfisler i rasen, og spesielt innenfor fuglerasen og hovdyr så er det de homofile rasefellene som lever lengst og er i best helsemessig stand.

“De kan godt pare seg med hunner, men bare hvis det tilfeldigvis er en som tilbyr seg; ellers foretrekker de tydeligvis sitt eget kjønn.”

Kilde: Illustrert Vitenskap nr. 5/2009

Det finnes også homofile artsfrender, eksempelvis innenfor pingvinrasen, som holder sammen hele livet og ikke utfører seksuelle handlinger med det motsatte kjønn.

Genetikk

genesI tillegg må vi ikke glemme at det er sterke dokumentasjoner på at homofili er genetisk styrt, og dermed noe som er utenfor kontrollen til hvert enkeltindivid. Hvis vi da er skapt i Guds bilde, og homofili ligger i genene – hvordan kan man da si at Gud er imot homofili?

Argumenter her kan jo bli at “innavl og synd er årsaken”, men kan innavl og synd skape genetiske forutsetninger?

Homofili er naturlig – men hva med Gud?

1500 raser.
Flere forskjellige grunner
Eksklusivitet
Genetikk

Dette er gode og sikre argumenter for å si at homofili faktisk er naturlig, iallefall i dyreriket.

Så kommer det viktige spørsmålet; hvor er Gud i alt dette? Hva sier Gud om det? Hvordan kan Gud skape dyr, som av mange er antatt å kun reagere på instinkt og dermed skal leve etter regler som fremme arten, men som helt naturlig hengir seg til sine egne kjønnsfeller?

Det er jo ikke naturlig? Eller er det kanskje det allikevel?

For hvordan kan man hevde at Gud har skapt noe som kun reagerer på instinkt, men gjør noe som er unaturlig? Hvordan kan man hevde at homofili i dyreriket ikke skjedde før syndefallet? Hvordan kan man si at dersom det er naturlig i dyreriket, så er det helt unaturlig i menneskeriket?

Jeg tror det er på tide at mennesker verden over, både religiøse og ikkereligiøse, tar inn over seg det faktum at homofili er naturlig. Jeg tror det er på tide at vi alle åpner øynene våre og godtar det faktum at bibelens fordømmelse av homofili potensielt ikke er noe mer enn fordømmelse fra mennesker som ikke visste bedre. Jeg tror det er på tide å gi seg med denne debatten og heller takke for kjærlighetens gave.

Til slutt

Et lite morsomt tillegg til denne debatten:

12 Comments

Hva definerte ditt livssyn?

Religion


Inspirert av en god venn av meg, Lars Frøsland, som stilte spørsmålet “Hvorfor tror du på Gud?” på sin blogg, stiller jeg idag kun et spørsmål;

Hva er det som har definert ditt livssyn?

Globus med religiøse symboler rundtMin historie finner du på blogginnlegget “Dagen jeg tok imot”, så jeg skal ikke kjede dere ved å gjenta hele historien igjen nå.

Enten du er muslim, kristen, buddhist, antagonist, ateist, eller noe annet – hva er det som gjør at du tror akkurat det du tror? Er det en serie med hendelser, er det selve livssynet, er det en sterk opplevelse? Du må gjerne utdype så mye du ønsker.

Fortell gjerne også om hva det er som gjør at du holder fast på din tro.

Det er veldig interessant å vite litt om hva dere som leser her tror på og står for, og jeg ser frem til forhåpentligvis mye spennende lesning!

15 Comments

Obama – for god til å være sann?

Internasjonale tanker, Religion, Samfunn


Foto: AP

Foto: AP

Det hersker ufattelig mange dommedagsprofetier om Obamas inntreden som ny president. Minst. Sånn måtte det vel bli når en svart person endelig kom til makten i USA? Men er det noe i det? Eller er det bare ville fantasier som hersker rundt omkring?

Naturligvis tror jeg ikke at Obama er noen form dommedagsengel, som det spekuleres i flere steder – blant annet på forumet Kristenblogg, hvor han blir omtalt i samme setning som ordet ‘antikrist’ – noe jeg syns er veldig farlig å spekulere i så offentlig. Allikevel så må jeg si meg enig i ordene til ‘Andreas':

“Obama virker til å være litt FOR perfekt… Alt han gjør og sier er riktig. Han er ydmyk. Han er et følelsesmenneske. Han er karismatisk. Han uttrykker omsorg for andre. Han er alt som mennesker flest liker. Han er den personen som det i utgangspunktet ikke var stort håp for, da han kom som farget til USA. Han har hatt enorm politisk fremgang på kort tid.”

I tillegg så ser man at han knytter til seg omtrent ALLE. Det er nok enda en ting som henger med det å være president i USA, men selv før det så hadde han en fantastisk karisma og en helt skremmende tilstedeværelse.

Continue Reading »

22 Comments

ER Gud allvitende?

Debatt, Religion


GudJeg skrev for en tid tilbake et innlegg om Guds allvitenhet, der jeg hevder at Gud er allvitende, men innenfor andre rammer enn hva mennesker alltid har forholdt seg til. Dette innlegget la jeg nettopp ut, med håp om en debatt og opplysning, på kristenblogg.no.

I debatten for å komme frem til det har jeg fått slengt etter meg en del bemerkninger, bl.a.:
kna:
“Noen ganger blir jeg bare trist av PRIMITIVE forsøk på å fortolke Herren og Ordet, at jeg orker ikke å kommentere.”
Geir Rune:
“kanskje skal du finne frem ordboka”
“..gjennom din klumsete skrivekunst”
“..egentlig interresant at du argumenterer som en som ikke kjenner Gud…misliker du virkelig Guds natur så mye…”
“..du trenger å få mer kunnskap om bibelen samuel, du kjenner ikke grunnleggende sannheter…”
“Først må du bli tørr bak ørene..”

Det jeg i all hovedsak har lært, og det de som er villige til å lese kommentarene vil se, er at kristne generelt sett er svært uenige med meg. Av en eller annen grunn, som jeg ikke forstår, så mener utrolig mange at Gud kan se hele fremtiden til hvert enkelt individ. At Gud vet ALT, uten begrensninger.

Jeg mener det er en påstand uten noe som helst hold i Bibelen, og dette innlegget er i hovedsak et forsøk på å finne argumenter for at Gud nettopp er allvitende slik disse påstår. Jeg tar det rett og slett opp igjen fordi jeg gjennom den lange diskusjonen på kristenblogg ikke har blitt noe klokere, fordi de fleste argumenter er gjemt i mye andre skriverier – og jeg vil gjerne starte en debatt med litt klarere retningslinjer.

Jeg setter kun opp en forutsetning; argumentet må være relevant i forhold til et eller flere av følgende argumenter jeg kommer med.

Allvitenhet og fri vilje går ikke hånd i hånd
Hvordan kan Gud gi oss fri vilje til å bestemme selv, og samtidig vite resultatet av valgene? Kan vi da velge noe annet? Er da valget egentlig fritt?

Allvitenhet og anger går ikke hånd i hånd
1. Mos, 6
5 Herren så at menneskenes ondskap var stor på jorden. Alle tanker som rørte seg i deres hjerter, var onde dagen lang. 6 Da angret Herren at han hadde skapt menneskene på jorden, og han var full av sorg i sitt hjerte.7 Han sa: «Jeg vil utrydde fra jorden menneskene som jeg har skapt, ja, ikke bare menneskene, men også feet og krypdyrene og fuglene under himmelen. For jeg angrer at jeg har skapt dem.» 8Men Noah fant nåde for Herrens øyne.

Her står det, svart på hvitt, at Gud angret. At Gud ville utslette alle. At Gud ombestemte seg. Hvordan kan Gud vite fremtiden, om han angrer – bestemmer seg – og så ombestemmer seg?

Å skape noe man vet man må utslette er vel ondt?
Hvis han visste han ville utslette nesten alt han hadde skapt før han skapte det, og visste hvor mye smerte skapelsen ville påføre både ham og de han elsket, kan jeg ikke se noe annen konklusjon enn at de kristne som står for dette synspunktet nærmest hevder at Gud er ond. Jeg hadde aldri blitt pappa til et barn dersom jeg visste med 100% sikkerhet at barnet ville ha smertefulle åpne brannsår hele sitt liv. Da ville jeg rett og slett valgt å sterilisere meg selv.

Å komme med profetier betyr ikke at man er allvitende
Det faktum at Gud i Bibelen kommer med profetier, betyr ikke at han ser hele fremtiden. Det betyr at Gud har makt nok til å styre deler av historiens gang. Han kunne vite når og hvordan Jesus ville komme til, fordi han planla nøye når det skulle skje. Han kan vite når endetiden kommer, fordi det er en del av hans plan. Mitt middagsmåltid om 20 år tviler jeg sterkt på at er en del av hans plan.

Å plassere oss i Edens Hage i utgangspunktet var jo ikke noe vits…
…hvis han visste vi måtte flytte ut uansett.

 
Det gir mer mening hvis…
At Gud gjorde ting slik Bibelen beskriver, er for meg helt fornuftig dersom man forutsetter at Gud ikke visste med sikkerhet hva mennesket ville gjøre. Jeg tror Gud så muligheten – likeså som englene valgte noen å trosse ham, visste han at mennesket kunne finne på å trosse ham. Alle disse tingene tar nemlig utgangspunkt i den frie viljen. Dersom Gud har gitt oss fri vilje, må det forutsette at han ikke har makt over hva vi bruker den til. Derfor er det viktig at du forstår at jeg absolutt ikke påstår at Gud er ond. Jeg tror heller ikke at Gud ikke er allvitende. Jeg vil bare atter en gang utfordre definisjonen av Guds allvitenhet.

Allvitenhet, slik jeg ser det, er:
Å vite alt som er mulig å vite, ut fra forutsetningen om at Gud kjenner oss langt bedre enn vi selv gjør. At Gud dermed kan trekke konklusjoner ut fra hans kjennskap til oss, i langt større utstrekning enn hva vi kan gjøre det om våre venner, må tas med i beregningen. Dette er allikevel ikke det samme som å kjenne hele vår fremtid.

Hva tror du?

12 Comments

Judasevangeliet

Religion


Judas kysser JesusJeg så en dokumentar på mandag denne uka om Judasevangeliet som virkelig vakte oppmerksomheten min. Det første jeg oppfattet av dokumentaren var at evangeliet ble funnet i en hule i Egypt, og ble datert til rundt år 280 etter Kristus. Umiddelbart ble jeg skeptisk, og tenkte noe slikt som “Heh, såklart – ble det skrevet så utrolig sent så tyder det iallefall på at det er potensiale for snusk her”. I tillegg kommer det frem at Judasevangeliet i store trekk går ut på at Judas visstnok var Jesu utvalgte, og en av de eneste av apostlene som Jesus faktisk skulle fortelle de store hemmelighetene om himmelriket til. Min formulering her tyder vel kanskje på at jeg ble enda mer skeptisk.

Judas Iskariot er jo kjent som apostelen som forrådte Jesus for 30 sølvpenger, og som endte sitt liv ved å henge seg i et tre.

Å se en slik dokumentar med et skeptisk blikk kan være ødeleggende for innholdet, det er ingen tvil om det, men noen ganger er det vanskelig å holde seg objektiv. Når noen forteller meg om et relativt nytt evangelie skrevet av en som potensielt forsøker å renvaske seg selv, blir man lettere skeptisk. Det var iallefall inntrykket jeg fikk.

Dokumentdateringen
Uansett – dokumentaren fortsetter. En karbontest har blitt gjennomført og dokumentet dateres som sagt til ca 280 e.Kr +/- 50 år. Det fortelles videre at dokumentets eksistens var kjent allerede i 180 e.Kr da det ble fordømt av biskop Ireneus av Lyon. Der har vi en problemstilling som negaterer litt av min opprinnelige skepsis; dette kan jo like lett være en kopi av et opprinnelig dokument som har gått tapt – det er uansett blitt bekreftet til å være svært gammelt. Så nå er det holdningen som er mitt største problem – altså selve opphøyelsen av Judas.

Så begynner de å utdype, og det var her det virkelig begynte å bli interessant.

Hvem sier historien at Judas var?
Judas Iskariot er kjent som apostelen som forrådte Jesus for 30 sølvpenger, og som endte sitt liv ved å henge seg i et tre. Det er også dette Bibelen beskriver; at Judas gir Jesus Kristus kysset som signaliserte til soldatene hvem de skulle ta. Det er dette de aller fleste tenker om Judas også – at han er en forræder.

Var han det da?
Her drar Judasevangeliet visstnok frem en interessant tanke. Jesus trengte en forræder for at spådommene skulle bli sanne. Jesus trengte en forræder så han skulle bli overgitt til soldatene og nettopp dø for våre synder. Jesus trengte en forræder for at menneskeheten skulle bli frelst. Det vet vi jo allerede. Er det da helt utenkelig at Judas faktisk tok rollen som forræder, at han “forrådte” Jesus som en slags selvoppofring? Det er dette Judasevangeliet beskriver; en Judas som blir bedt av Jesus om å gjøre det nødvendige.

Evangeliet ender med dette: Judas gjør som de andre evangeliene beskriver, og Jesus blir overgitt til soldatene. Senere blir Judas tatt opp til himmelen i en sky.

Det er på en måte det jeg alltid har “lært” også – at uten Judas, så ville ikke historien blitt som den var – så jeg har aldri sett på Judas Iskariot direkte som en forræder, selv om han gjorde som han gjorde… Dette er en tanke som er uavhengig av dette dokumentets ektehet.

Spørsmålet…
Så gjenstår jo bare spørsmålet; er evangeliet ekte, eller er det et forsøk på å renvaske personen som forrådte Jesus Kristus? Jeg heller mot det siste…

Grunnen til det (appendix etter å ha lest selve evangeliet)
Det er veldig mange ting som skiller seg fra tradisjonell kristen litteratur og ikke minst evangeliene. Blant annet kan det se ut som om Jesus i Judasevangeliet redefinerer skapelsesberetningen;
“Another angel, Saklas, also came from the cloud. […] Then Saklas said to his angels, ‘Let us create a human being after the likeness and after the image.’ They fashioned Adam and his wife Eve, who is called, in the cloud, Zoe”.

Dette gjør meg ytterst skeptisk, spesielt med tanke på at hele resten av Bibelen navngir 2-3 engler, og Judasevangeliet plutselig navngir en rekke engler.

Kan også nevne en motsigelse; i en linje sies det at tolv engler skal være ledere for underverdenen og kaos, og rett etter listes det opp navnene til fem engler – som så sies å skal være de fem lederne for underverdenen og kaos.

Men hva tror du?

31 Comments

Kristendomskeptikere – les!

Religion


Moses FishingSom kristen så møter jeg svært mange spørsmål om troen min. Det er nemlig slik at de fleste ikke-kristne er eksperter i å motsi eller mobevise den kristne troen, og på motsatt side står vi kristne og de aller færreste av oss har noen spesielt gode svar foruten “Gud elsker oss alle” og “Les Bibelen så får du svar”.

Jeg kan ikke fordra slike svar!

De gir ingenting til vedkommende som spør, nettopp fordi Gud er humbug for vedkommende og Bibelen dermed betyr null og nada. Jeg er av den ærlige og oppriktige meningen at svært mange med kritiske spørsmål til troen har disse nettopp fordi så altfor få troende har tatt seg tiden til å undersøke og oppbygge litt rundt sitt eget trosfundament (bortsett fra det rent åndelige). Svar på disse spørsmålene kan i noen tilfeller føre noen nærmere troen, i andre tilfeller kan de iallefall lære litt om vår tro.

Det er alt for lett å sette fast “the common believer” med et kritisk spørsmål, og menigheter generelt fokuserer alt for lite rundt apologetikk – eller det som på vanlig norsk kalles trosforsvar. Vel, jeg syns det er det mest interessante aspektet ved religion, og jeg elsker diskusjoner rundt troen.

Derfor kommer jeg idag med en invitasjon!
Dersom du har noen spørsmål, kritiske eller bare av nysgjerrighet, om bibelen, troen, Gud, Jesus – eller liknende – spør meg gjerne!

Jeg kan såklart ikke garantere at jeg kan svare på alt – da denne (som alle andre) religionen et et STORT tema med mye informasjon, men jeg skal iallefall gjøre mitt aller beste! Jeg vil også understreke at svarene er mine tolkninger, og ikke nødvendigvis et svar som alle vil være enige i.

Under vil du få utdrag av det jeg allerede har fått spørsmål og svart på i andre poster, der vil også de mest relevante spørsmål og svar bli listet opp senere.

Bare for å klargjøre;
Du trenger ikke lese alle spørsmålene nedenfor for å stille nye spørsmål, og du kan stille spørsmål om hva enn du måtte lure på.

Continue Reading »

62 Comments

Tro og homofili

Kjærlighet, Religion, Sex og samliv


Det finnes mange mennesker som er homofile. Jeg kjenner dessverre alt for få. Jeg følger med i to homofile menns blogger, Kverulanten og Beyond Words. Sistnevnte er selv kristen, og har skrevet mye matnyttig om homofili og tro. Jeg møtte ham først gjennom diskusjon på Facebook, hvor diskusjonen gikk hett rundt den nye ekteskapsloven. Vi kjempet stort sett side om side for at homofile skulle få gifte seg, mot det som på mange måter ble oppfattet som “kristen-fanatikere”. Han er en inspirasjon når det kommer til det homofile standpunkt; han har mye kunnskap, han er saklig og han er kristen. Han har lært meg mye, noe tar jeg med meg i dette innlegget.

La meg bare fort få si at de vi diskuterte mot var en god blanding av mennesker. Noen var så absolutt fanatikere, men de aller fleste som var på nei-siden var veldig hyggelige mennesker med saklige argumenter.

Uansett har jeg i det siste gått veldig i tankeboka med tanke på hva jeg mener om homofili og troen min. For jeg syns ikke det er greit å “klippe og lime” i Bibelen og velge ut det man liker, så jeg kan ikke bare si at jeg tror homofili er greit uten å ha noen argumenter for det.

Bibelen sier…
Det vil bli unaturlig å ikke ta med oss det homokritiske fra Bibelen i dette innlegget, så la meg først liste opp de forskjellige stedene i Bibelen som omtaler homofili;

Det gamle testamente:

3 Mos 18,22:
Du skal ikke ligge med en mann slik som en ligger med en kvinne. Det er en styggedom

3 Mos 20,13:
Når en mann har omgang med en annen mann slik som en har omgang med en kvinne, har de begge gjort en avskyelig gjerning. De skal dø; det hviler blodskyld på dem.

Det nye testamente:

Rom 1,26-27:
Derfor overgav Gud dem til vanærende lidenskaper. Kvinnene gav seg hen til unaturlig kjønnsliv istedenfor det naturlige. På samme måte sluttet mennene å ha naturlig samliv med kvinner og brente i begjær etter hverandre. Menn drev utukt med menn, og de måtte selv ta straffen for at de var kommet slik på avveier.

1 Kor 6,9-11;
Vet dere ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? La dere ikke føre vill! Verken de som driver hor, de som dyrker avguder, eller de som bryter ekteskapet, verken menn som ligger med menn, eller som lar seg ligge med, verken tyver, grådige, drukkenbolter, spottere eller ransmenn skal arve Guds rike.

1 Tim 1,9-10:
Vi må huske at loven ikke er gitt for den rettferdige, men for lovbrytere og oppsetsige, for ugudelige og syndere, folk uten respekt for det hellige, verdslige, slike som slår sin far eller mor, mordere, menn som driver hor eller har utuktig omgang med menn, for slavehandlere, løgnere og dem som sverger falskt, og hva det ellers kan være som strider mot den sunne lære.

Dette er vel kanskje kjent som de 5 viktigste con-homofili-sitatene fra bibelen. Vi har mye snacks å ta tak i her, men jeg skal ikke gå altfor dypt inn i hvert enkelt sitat. De er allikevel viktige å kjenne til i denne debatten.

Det gamle testamente er nokså klart på det; men jeg syns det nye testamente er nokså ambivalent. Det nevnes alltid i sammenheng med utukt eller hor. Det er et viktig punkt i denne debatten.

‘Arvetro’
La meg rolig begynne å komme til saken. Jeg tror at debatten rundt homofili og religion faller inn under et begrep jeg kaller ‘Arvetro’. Begrepet ‘Arvetro’ dreier seg om en feilaktig oppfatning som har vedvart gjennom generasjoner med potensiell vranglære.

Da Bibelens tekster ble skrevet var det en helt annen form for homofili som var tydelig i samfunnsdebatten, og det var i hovedsak yngre gutter og menn som hadde sex med (eldre) menn med makt og/eller penger. Disse eldre mennene var ofte i posisjon til å gi disse guttene fordeler ut over hva man ellers ville få. Andre former var sex i sammenheng med avgudsdyrking, seremonier og seanser, alkoholfylte fester og i samfunnsprotest.

Nå skal jeg forklare hvordan begrepet ‘Arvetro’ passer inn i denne debatten;
Basert på disse formene for sex, som naturligvis også var og er galt i heterofil form, så satte Kirken et klart synspunkt om at all homofili er galt. Men etterhvert som samfunnet og homoseksuell praksis har endret seg, og man idag ser at homofili dreier seg om kjærlighet mellom to av samme kjønn – har kirkens syn forblitt uendret. Frykt? Kanskje. Frykt for å utfordre konvensjoner.

Arvetroen dreier seg altså om at det eldgamle synet på homofili har blitt stående, selv om homofil praksis i den tiden er helt annerledes fra praksisen idag. Bibelens beskrivelser seg om utukt og hor, ikke den kjærligheten vi ser idag som tilfeldigvis er mellom to mennesker av samme kjønn.

Nestekjærligheten
Her kommer vi over på det som jeg syns er viktig å belyse; nemlig Bibelens fokus på nettopp kjærligheten. Spesielt det Nye Testamente gjennomsyres av budskapet om å elske og å vise kjærlighet til dine medmennesker.

Rom. 9, 8-9:
Ha ingen skyld til noen, annet enn det å elske hverandre! Den
som elsker sin neste, har oppfylt loven. For disse budene: Du skal
ikke bryte ekteskapet, du skal ikke slå i hjel, du skal ikke stjele, du skal
ikke begjære, eller hvilket bud det så er, sammenfattes i dette:
Du skal elske
din neste som deg selv

Her står det nokså klart; ha ingen skyld til noen! Alle budene kan summeres opp i det å elske.

Dette er grunnen til at jeg ikke klarer å akseptere eller godta at noen mennesker tror Gud vil fordømme kjærligheten som oppstår selv mellom to mennesker av samme kjønn. Dette er grunnen til at jeg ikke tror vi mennesker skal nekte å vie to mennesker som elsker hverandre, uansett om de er homofile eller heterofile. Dette er grunnen til at jeg tror at våre tanker om homofili er arvetro som stammer fra et misoppfattet begrep flere tusen år bak i tid, som på alle måter mangler oppdatering og redefinering.

Troende homofile
Homofile kristne er kanskje de som sliter mest med dette. Oppdagelsen av at de har en legning som går helt på tvers av sin tro. Oppdagelsen av at deres trosbrødre fordømmer deres oppførsel. Oppdagelsen av hvor mye og hvor mange som kan gi dem motstand fordi de har oppdaget noe som har ligget i dem lenge, og som er utenfor deres kontroll. Disse tingene kan tære mye på enhver sjel.

Til dem har jeg kun min oppriktige mening å tilby; Gud elsker dere like mye som dine heterofile venner. Selv om visse skriftsteder i Bibelen taler negativt om din legning, tror jeg på alle måter at Gud ikke ønsker deg noe negativt. Husk alltid på hvor utrolig mye Bibelen taler om kjærlighet, og la det få forkjørsrett i ditt liv fremfor det negative. Ikke gå rundt og skam deg over noe du ikke har makt over uansett.

Troende heterofile
Jeg sier ikke at du gjør det – men uansett hva du mener om mine tolkninger og min tekst her, så tror jeg det absolutt er viktig at vi alle slutter å oppføre oss dømmende ovenfor de homofile. Det er viktig at vi også fokuserer på at Guds viktigste budskap dreier seg om kjærlighet, og at vi åpner armene for alle som er interessert i å ha vårt vennskap eller fellesskap uansett bakgrunn og legning.

Til slutt vil jeg bare si at jeg håper denne teksten kan være med på å inspirere til det å bryte fordommer.

Jeg spør dere alle;
Hva er dine tanker om dette? Hva tror du om det jeg skriver? Syns du at homofile burde få gifte seg? Adoptere? Vi kan gjerne diskutere det – for dette er et tema som virker å aldri være ferdigdiskutert. Post gjerne anonymt om du vil det.
47 Comments
« Older Posts



Bloggurat