Browsing the blog archives for August, 2009.

Ole Staveteig – en av landets beste gitarister?

Anbefalinger, Morrosaker

Ved en tilfeldighet satt jeg på Aker Brygge en dag da en helt fantastisk melodi fylte luftrommet. Det hørtes ut som om det var to-tre gitarister som spilte samtidig, og jeg hadde lyst å se mer. Så jeg beveger meg i retning av lyden, og hører jeg kommer nærmere. Jeg ser det sitter noen folk lengre borte, og når jeg er et lite stykke unna forsvinner lyden, og applausen brøler. Når jeg kommer bort, er scenen tom, men det står et par gitarer der. Entusiastisk setter jeg meg ned og håper det kommer mer.

win_staveteig1

Så kommer en av gitaristene opp på scenen, kobler seg til, smiler bredt til publikum, og setter seg ned. Han holder gitaren på en litt merkelig måte, og starter å spille på en måte jeg aldri har sett før, men som fenger meg utrolig mye. Jeg kunne ikke tro at han spilte alene, det hørtes ikke ut som om en mann alene kunne spille noe slikt. Tilfeldigvis er det Ole Staveteig som sitter og spiller gitar, og det forklarer spillingen. Akkurat da visste jeg ikke hva han het, men han hadde en spilleglede ut over det vanlige, og publikum nøt det.

Uten videre presentasjon (du kan lese mer om han her), gir jeg deg Ole Staveteig. Skru gjerne opp høyttalerne, og klikk på plussen!

Ole Staveteig – Mass Ole Staveteig – Mass

Et par ekstra sanger finner du også på hans MySpace. Hva syns du?

3 Comments

Ikke pokker…

Debatt, Politikk

1250756983756_596Ikke så altfor ofte jeg skriver om nyhetssaker, men denne tok kaka!

NRK foreslår å øke lisensene på grunnlag av at de har vunnet og må beverte Grand Prix i 2010. Nå syns jeg jammenmeg de må sette seg ned, ta en pust i bakken, og tenke seg litt om!

Altså…

  1. For det første, så vil jeg nok lett påstå at de aller fleste som idag betaler for NRK, egentlig ikke ønsker å ha kanalen en gang.
  2. For det andre, så vil jeg nok også lett tro at mange av de som liker NRK, ikke liker MGP.
  3. For det tredje, så kommer aldri i livet lisensen til å bli senket tilbake til årets priser igjen etter MGP er overstått.
  4. For det fjerde, så er deltakelse i MGP en frivillig sak – og NRK må akseptere risikoen for å vinne når Norge melder seg på MGP.
  5. For det femte, kan man vel forestille seg hvor mange dyre programmer NRK vil produsere fremover og bare øke lisensen bittelitt for å finansiere dem.

Er det da rettferdig å legge på lisenskostnaden pga ETT program som med hyggelige anslag blir sett av 1/4 av de betalende?

Det er altså Trond Giske som står i spissen her, og NRK-sjef Hans-Tore Bjerkaas er ikke snauere enn å si at han blir glad om det gjennomføres. Å finne et svar på hvor mye lisensen potensielt vil økes, vil ta ca 3-4 uker – og gjett hva, det er ca. 3-4 uker til valget (takk til tv-slave for den sammenlikningen)! Så greit å slippe å ha nrk-lisensøkningen som et anker rundt halsen i valgkampen.

Jeg foreslår heller en annen løsning:

Ta fem kroner per stemme som tikkes inn på grand-prix-kvelden. Slik fører dere til at de som liker programmet, er de som betaler for programmet, og de som ikke liker det – de slipper. Så, hvert år vi IKKE vinner MGP, så setter vi alle disse femmerne inn på en egen konto – og skulle vi vinne igjen om 20 år så kan vi lage et himmelsk show for pengene!

Eller hva syns du?

4 Comments

Tenk om…

Filosofiske tanker, Personlig, Samfunn

099Jeg hører en sprudlende latter, og øynene åpner for første gang denne morgenen. Caroline, min kjære datter på seks, hopper i senga mi, hyler av latter og roper “Stå nå opp, pappa, jeg vil se barnetv med deg!”. Jeg smiler, setter meg opp, og drar henne inn i armene mine. Jeg kjiler henne litt mens jeg ler og sier “Jeg har jo sagt du aldri må vekke pappa så tidlig på søndagene! Hahaha, nå tar jeg deg!” så løper jeg etter henne og ut til tv-en, slår den på og setter meg ned med henne. Alarmen ringer og jeg sperrer opp øynene, for en utrolig irriterende lyd å våkne til.

“Jeg vil ha leverpostei på den ene! Og masse Nugatti på den andre!”. Jeg smører brødskiver til frokost, og hun smiler når jeg tar en god klatt sjokoladesukker på den ene skiva. “Da må du pusse tennene godt etterpå, Caroline, okei?”, sier jeg mens jeg holder nugattiskiva i hånda og hun hopper og strekker seg etter den med hendene. Jeg står ved kjøkkenbenken og setter tennene i en skive med makrell i tomat med majones på.

“Pappa, hvorfor pusser vi egentlig tennene våre?”. Caroline ser opp på meg mens hun rister febrilsk i tannbørsten for å få like mye skum rundt munnen som jeg har. “Hvis ikke kommer Karius og Baktus og ødelegger tennene dine. De ser snille ut, men egentlig så er de slemme mot tennene dine og ødelegger dem slik at du må ha gebiss slik som bestemor!” Hun skjærer en grimase. “Ææææ, gebiss er sjipt, det faller bare ut når bestemor spiser karameller!”. Vi ler begge to, og pusser ferdig. Jeg spytter ut resten av tannkremen, skyller munnen og går ut av toalettet.

1184341663_6ccbe152fc_mJeg står ved bilen og venter, det er slutten av første skoledag. Hun kommer ut døra og setter opp et bredt smil når hun ser meg. Selv om jeg kjører en rusten Ford Escort og går kledd i arbeidsklær er det ingen tvil om stoltheten i stemmen hennes når hun roper høyt “HEI PAPPA!” og løper til meg. Jeg setter meg på huk og tar imot henne og hører om Marte, Petter, Jonas, Ingrid og alle de andre i klassen hun husker men ikke husker navnet på som var snille, og selvfølgelig også Robin som lugga henne i håret i andre friminutt, og om lærerne som var snille men strenge og atte de måtte rekke opp hånda for å si noe akkurat som pappa hadde sagt. Bilen triller inn i oppkjørselen og jeg går ut av bilen og inn i huset.

Da vi er på lekeplassen dagen etter, faller hun av huska og slår seg. Gråten kommer snikende, men da pappa løfter henne opp av sanda, setter henne på fanget og vi runser sammen går gråten over i en trillende latter. Den samme latteren som vekker meg om morgenen. Den samme latteren som runger inni hodet mitt hver eneste gang jeg er nedfor. Den herlige barnelatteren som kun ett barn har, kun Caroline. Jeg går forbi lekeplassen senere og ser to-tre barn leker der, og tenker et lite øyeblikk at jeg kan hente Caroline og la dem leke sammen.

“Snipp, Snapp, Snute, så er eventyret ute, og Caroline må legge hodet ned på sin pute og sovesooovesoooooovezzzzzzznork”. Det er ikke hver kveld vi leser eventyr, men søndagene gjør vi uansett alltid det. “Hvorfor må jeg egentlig sove nå, Pappa, kan du ikke lese en historie til?”. “Du skal på skolen i morgen vet du, jenta mi, og da må du være uthvilt slik at du kan lære masse, og så komme hjem til pappa og lære alt til meg også!” Hun nikker, men er ikke helt enig. “Men, du kan jo lese bare bittelitt til, og hvis jeg lærer deg masse gøy etter skolen i morgen så kan du lese enda mer?”. En tåre renner sakte nedover kinnet mitt idet jeg lukker øynene og forsøker å sove.

“Hvorfor er ikke mamma her, Pappa? Trine sier at mamman min var sinna på meg da jeg blidde født, og løp sin vei da hun så meg?”. Caroline har blitt åtte, og spørsmålene er hjerteskjærende, men viktige. “Mamma løp ingensteds hun, hun er rett her, vennen.”, sier jeg og legger hånda mi over hjertet til Caroline. “Men før du ble født, så bestemte jeg og mamma oss for at jeg skulle passe på deg frem til du ble stor jente. Mamma er veldig glad i deg, men hun trodde du ville få det best hos pappa. Og vi har det fint vi, jenta mi?”, spør jeg og smiler til henne mens jeg stryker henne over håret. “Jaah, jeg har det kjempefint med deg pappa, men det er litt rart av og til for alle de andre i klassen har en mamma.” Hun smiler forsiktig opp til meg, og jeg ser dette er litt vanskelig å snakke om for henne. “Da må du bare huske at pappa elsker deg like mye som hundre mammaer til sammen, kanskje til og med tusen!”. Jeg klemmer henne, og kjenner hun strekker armene sine rundt meg. “Jeg er glad i deg, pappa!”.

Jeg er glad i deg også… Jeg vrir meg i halvsøvne og legger puta over hodet.

sep

Den ene måten er å lese historien er å lese om en alenepappa som jobber hardt for å gi datteren sin en lykkelig og levende oppvekst, med trygghet, kjærlighet og smil. Den andre måten er å lese om en mann som måtte stå på sidelinjen uten stemmerett, og som hver dag må leve med det. Det er et kamprop mot at jenter skal ha enerett på bestemmelsen over et liv skapt i samvær.

(foto: www.fdltcc.edu og Flicker: juleeln)

17 Comments

Ord er fattige…

Internasjonale tanker, Samfunn

503xAv og til vet jeg ikke hva jeg skal si. Av og til vet jeg ikke hva jeg skal føle. Tenke. Tro.

Det er en gammel sak, men innholdet ryster meg like mye hver gang jeg leser om det. Et lite barn blir mishandlet i over ÅTTE måneder? Hvem kan få seg til å gjøre noe slikt; å trekke ut neglene på en ettåring, og brekke ryggen på det ved å kaste det rundt som en filledokke, og alt det andre?

Hva i alle dager hadde DU gjort om du var alene med disse menneskene? Jeg tør ikke tenke på hva jeg hadde gjort. Tør virkelig ikke det… Er virkelig tanken på borgervern så søkt i disse tilfellene?

Noen ganger vet jeg ikke hva jeg skal si. Får jeg lov til å hyle, og bare la det være med det?

5 Comments

Dreads – Time 0-7.5; Time-lapse

Personlig

Time-lapse photography is a cinematography technique whereby each film frame is captured at a rate much slower than it will be played back. When replayed at normal speed, time appears to be moving faster and thus lapsing. Time-lapse photography can be considered to be the opposite of high speed photography.”
Kilde: Wiki

Jeg tok med meg bærbaren, fyrte opp Time-lapse-programmet HandyAvi, og satte det på. Så tok maskinen ett bilde hvert 5 sekund gjennom hele prosessen, og fanger både smil og glede gjennom hele prosessen. Dette ble kulere enn jeg hadde trodd, og jeg er særdeles glad jeg gjorde det. Riktignok er kameraet et crappy 1.3Mpx kamera, men resultatet er allikevel bra nok. Døm selv:

Time-lapse av “The becoming”

8 Comments

Dreads – Time 7; voks og føn!

Personlig

Endelig har vi kommet til siste time, som bestod av voksing og føning. Jeg trodde før dette at smertene skulle være over, men voksingen var minst like vond som tuperingen (noe dere vil få se i morgen). Føningen var derimot bare vondt i blant når hun traff hodebunnen min i tillegg til voksen.

du kan se for deg at jeg egentlig sier “iiiiaaaoooootssssjjjj” her:

CIMG1506

Slik så jeg ut etter voksinga:

CIMG1507

Føninga var ikke så ille, heldigvis…

CIMG1508

Så der har dere det, en bloggserie på 8 deler som beskriver og dokumenterer prosessen bak dreading av langt blondt hår, og viser både smerter og gleder underveis. For min del har dette vært et eksperiment, et halvdyrt eksperiment, men like fullt et eksperiment som jeg planlegger å følge opp slik at dreadsene blir forhåpentligvis både kule, pene og luktfrie. Skulle noen av de to siste punktene feile fullstendig så blir nok jeg en korthåret gutt som resultat av dette eksperimentet.

Men – jeg er ikke ferdig enda. Imorgen kommer nemlig det aller morsomste av alle blogginnleggene om dreads.

Fortsettelse følger… Siste bit av “the making” kommer i morgen!

2 Comments

Dreads – Time 6; ferdig med tuperingen

Personlig

JEY, nå er endelig smertene over (trodde jeg), for tuperingen var sykt vond…

Slik så jeg ut etter sjette time:

CIMG1504

Skal innrømme at jeg et øyeblikk tenkte: “Åååh, endelig er den vonde delen over…”

CIMG1505

Fortsettelse følger…

3 Comments

Dreads – Time 5; joah, kjør på!

Personlig

Etter 5 timer så var jeg visst blitt slik:

Happyhappy

Vurderte et øyeblikk å stoppe her… ;)

CIMG1502

Fortsettelse følger…

3 Comments

Dreads – Time 4; Muppet

Personlig

Etter fire timer…

CIMG1496

Muppet?

CIMG1495

Fortsettelse følger…

5 Comments



Bloggurat