Browsing the blog archives for February, 2010.

Telenor, Posten og Statoil!

Morrosaker

Å designe logoer er big business. Desto større bedriften er, desto større er gevinsten. Problemet kommer når designerne ikke gjør annet enn å kopiere noe som allerede eksisterer. La meg vise deg!

Telenor

Gikk fra en utrolig innovativ, talende og tydelig logo, en logo som symboliserer kommunikasjon, mennesker i mellom, og åpne armer – til en logo som ikke signaliserer noe annet enn ønsket om å være nyskapende.

TelenorlogoGikk fra denne…
Ny telenorlogo

…til denne.

For ikke å nevne at det likner mistenkelig mye på dette;

propell

EN PROPELL!

Posten

Her har vi enda et eksempel på et stort firma som byttet logo. Den gamle logoen strålte av tillit, av integritet, og av 200 års tradisjon. Den nye? Jeg får assosiasjoner til noe ukomplett, noe ufullstendig, og noe vinglende. Det kosta 300 millioner å ødelegge Postens varemerke.

Postens logoer

Fra den ene … til den andre!

Se likheten til disse:

LCH Clearnet – en 100 år gammel bedrift

Marathon

Spillserien Marathon

Jeg gidder ikke legge inn Pokémonballen og dødsstjernen i Star Wars, men dere ser poenget?

Statoil

Så har vi siste tilskuddet til stammen. Norges sannsynligvis største bedrift og varemerke. For min del, så har de aldri hatt en direkte lekker logo, men symbolikken har vært stødig fra dag én. Nå har de derimot forandret profil fullstendig!

Statoils logo

Fra denne

Statoils nye logo

… til denne! Eureka!

Vårt største varemerke er en stjerne eller en blomst – vanskelig å si egentlig, men noe nasjonalstolthet inviterer den ikke til. Og som alltid før, så har logoen blitt “kopiert”. Se likhetene:

Djuice logo

Dette ér nokså likt!

Husfliden-logoen

Denne derimot, er VELDIG lik!

Hva er greia?

Hvorfor lage en logo som er en blåkopi av noe annet, og argumentere med at man er innovativ og kreativ? Interessant nok så vil ikke en gang Statoil bruke den nye logoen fullt ut – bensinstasjoner og alt mulig relatert til disse vil beholde den gamle logoen. Hadde vært svinedyrt å bytte – men å bruke to logoer om hverandre er vel ikke det beste heller?

Uansett må en vel konkludere med at noen har tjent uhorvelige mengder penger på å blåkopiere andres arbeid – og vi kan jo håpe at husfliden, djuice, lhc-clearnet og båtindustrien er blant dem som går i plus på dette?

6 Comments

Trenger et navn…

Reisen

travellingJeg har vært uhyre stille for tiden, og det skyldes så mangt. Blant annet har jeg alt for lite tid, dessverre. En annen grunn er at motivasjonen til å fortsette denne bloggen nok har sunket litt ettersom jeg uansett kommer til å opprette en ny blogg dedikert til reisen jeg og kjæresten skal på senere i år.

Om navnet

Det jeg håpte jeg kunne be om, var hjelp til å komme på med et bloggnavn. Jeg har hatt et par brainstormer allerede, både på forumer, på Facebook og sammen med kjæresten, og vi har kommet frem til en liste på noen få navn som så langt er de mest aktuelle;

Walking-about.com   (+7.5)
Alongthegrassroot.com   (+4)
StrollingtheEarth.com   (+3)
Walkingaroundtheearth.com   (+1)

Det jeg håper på er kanskje noen gode forslag til andre navn, eller eventuelt respons på navnene så langt. Personlig så heller jeg mot de to første i listen – men ingenting er bestemt enda.

Om turen

For å kunne komme med gode forslag på navn, eller vurdere listen som eksisterer, er det nødvendig med litt kunnskap om turen. Noe kan du finne her, på ‘Verden rundt’, noe kan du finne i blogginnlegget om ‘Internasjonalt humanitært arbeid’ – og noe vil jeg beskrive for deg nå.

I utgangspunktet var det ment å bli et eventyr uten like, uten noe ansvar eller “planlagt alvor”. Store deler av turen vil nok fremdeles inneholde dette, men vi har også kommet frem til at vi ønsker å bruke turen til å gjøre noe litt mer meningsfullt. Hjelpearbeid i en eller annen form har stukket seg frem som veldig aktuelt, og vi kommer til å delta på mange forskjellige typer. Frivillig på barnehjem i Kina. En elefantredningspark i Thailand. Bygging av infrastruktur i Honduras. Masse mer. En av tingene som begrenser er at de fleste former for voluntærarbeid krever en viss egenkapital. Derfor startet vi en facebook-gruppe med håp om hjelp til denne biten.

Vi ønsker også å bevege oss veldig langs grassrota, med andre ord ha en veldig jordnær reise hvor vi bruker lokal transport, lokal overnatting og håper vi møter litt gjestfrihet ved at hyggelige mennesker ønsker oss velkommen inn i deres hjem for en natt eller to. Vi håper vi vil få muligheten til å jobbe for mat og losji på steder hvor det passer seg. Vi håper vi vil finne flotte steder å dykke på. Vi håper vi kan få hyre på seilbåter/skip så vi kan krysse hav. Vi håper vi får padlet, raftet, fjellklatret, lekt med tigre. Mye vet vi også at vi vil få oppleve i løpet av turen, som vil vare alt fra 6 måneder og oppover til 24, alt ettersom hvor lenge vi klarer og ønsker å reise.

Med andre ord er dette en tur hvor vi vil søke både dypere mening, samt åpenbar moro. Dette vil vi oversette til engelsk på en blogg som forhåpentligvis vil være spennende, og som skal fylles med bilder, historier og video. Vi skal få prøvd oss både som journalister, fotografer og videoprodusenter i løpet av denne turen – noe som vil bli veldig spennende. Det håper vi også det blir for de som eventuelt velger å følge bloggen.

Tilbake til navnet

Da trenger vi jo et navn! Det kan godt være at navnet vi ender opp med er av de fire i listen. Det kan godt være du kommer med et forslag vi velger å bruke. Umulig å si akkurat nå; men har du noen forslag eller tanker så er du hjertelig velkommen til å legge igjen en kommentar her!

11 Comments

Om mobbing – fordi jeg fortjener det?

Anbefalinger, Samfunn

Mobbing er et av vårt samfunns virkelig store problemer. Det etterlater en forferdelig stor andel av ofre i fortvilelse . sorg, og mange sliter med ettervirkningene resten av livet. Dessverre er dette noe vi enda ikke har klart å få bukt med, selv om mange prøver så godt de kan.

Fordi jeg fortjener det? av Kristin Oudsmayer

Fordi jeg fortjener det? av Kristin Oudmayer

14. mai 2009 publiserte jeg en av de vanskeligste tekstene jeg noensinne har skrevet. En tekst som beskriver de tyngre delene av oppveksten min, og hvordan jeg selv opplevde mobbingen. Den beskriver lærere som ikke gjorde noe. Den forteller heldigvis også at det går an å reise seg fra opplevelsen.

Jeg hadde over lengre tid hatt planer om å skrive om temaet, men slike tunge temaer trenger ofte litt motivasjon. Så da jeg fikk nyss om at det var satt igang et prosjekt om å skrive ei bok om mobbing, som skulle samle sammen historier fra hele landet og fra alle deler av spekteret, både mobbere og ofre, de som har kommet over det, og de som enda sliter med det, så var det puffet jeg trengte.

Det tok noen timer fra jeg startet å skrive til jeg var ferdig. Jeg sendte inn bidraget. Til Curly. Eller Kristin Oudmayer, som hun heter utenfor bloggeverdenen. Hun brukte det. Og i år, den 15. februar, lanseres boka “Fordi jeg fortjener det? En bok om mobbing, håp og ansvar“, og den kan forhåndsbestilles her for de som skulle være interessert. Boken inneholder min historie sammen med historien til nærmere 200 andre, inkludert kunnskapsminister Kristin Halvorsen, Aslak i Gatas Parlament og Olaf Thommessen.

Jeg håper denne boka vil gripe. Jeg håper denne boka vil vri. Jeg håper den vil vrenge. Jeg håper den vil få enda flere til å passe på at barna sine hverken blir mobbere eller ofre. Jeg håper den blir pensum på skolen.

Mest av alt håper jeg den bidrar til å skape forståelse rundt temaet. Det er først da forandringene vil komme. Tror jeg…

Har du et forhold til mobbing?

5 Comments



Bloggurat