Browsing the archives for the Kjærlighet category.

Abort og Downs – Ultralyddebatten

Debatt, Kjærlighet, Samfunn

Ultralyddebatten raser, og tallene slenges rundt som våpen. 84,6% av vordende foreldre som får beskjed om at barnet har Downs, velger å si nei takk i denne omgang, og forsøker nok igjen senere. Er en slik holdning til Downs Syndrom akseptabel, eller bør noe gjøres? Og hva vil effekten av å tilby ultralyd for alle gravide før abortgrensen bli?

child with down syndrome

Først tar vi matematikken, som er enkel og viktig for å forstå hva slags dimensjoner vi prater om.

Årlig i Norge har vi ca. 80 000 graviditeter, og av disse ender 65 000 i fødsel. Vi vet at ca. 1/700 fødte barn fødes med Downs (kilde: Folkehelseinstittuttets statistikk), og i 2009 tilsvarte det 84 fødte barn. Vi vet at 84,6% av alle som får diagnosen Downs Syndrom for sine barn tar abort (kilde: 1, 2, 3). Skal man ta statistikken (65 000 fødsler, 1/700 med Downs, 84,6% velger å ta abort) helt konkret, er det ca. 545 fostre som blir diagnostisert med Downs hvert år. Dette er nok ikke helt riktig dog, for det forutsetter at samtlige av fødte downs-tilfeller vet om det før uke 12 – noe som neppe stemmer.

Hvis man i tillegg tenker over informasjonen man får fra helsepersonell når man får påviste feil på fosteret, og at det i mange tilfeller oppfordres sterkt til abort, sier det en del om hva utviklingen vil fortsette mot. I Danmark ble antallet fødte barn med Downs halvert etter tidlig ultralyd ble innført, og det er et skremmende faktum som må tas hensyn til i denne debatten. Den nærmest ubestridelige sannsynlighet er at det vil bli stadig færre mennesker med Downs (og eventuelt andre syndromer) rundt oss.

Så hva betyr dette? Hva betyr det når myndighetene har disse faktaene, og fremdeles velger å stille seg positiv til innførsel av fri tidlig ultralyd til alle?

Det ER viktig å ta hensyn til at tidlig ultralyd ikke er negativt i seg selv. Ultralyd er nyttig av mange grunner, og mange foreldre sliter seg gjennom mye usikkerhet frem til de tar ultralyd og ser barnet selv. Jeg forsøker ikke å si at ultralyd i seg selv er uviktig eller unyttig. Jeg stiller meg bare spørrende til motivet bak saken.

Når vi ikke har nok jordmødre, når selv Bioteknologinemda er imot, og når selv leger stiller seg spørrende til dette forslaget – Morten Holm kaller det “en statlig masseundersøkelse av alle gravide” – må vi kanskje innse at visse indikatorer flyter rundt?

Et gjennomgående argument er at om lag halvparten av de gravide i dag får gjort tidlig ultralyd – nå må et statlig tilbud på plass for den andre halvparten.

Et statlig ultralydtilbud vil ikke gi distriktskvinnene bedre tilgang enn de har i dag. Etter seks år med helseminister fra Ap bygges svangerskapsomsorgen ned i distriktene, fødeavdelinger stenges og mange får ikke jordmoroppfølging.
(kilde:Dagbladet.no)

Så kan vi prate om sorteringssamfunn, Hitler, Stalin – og likheter mellom det og økt tilgang til ultralyd, økt abort av Downs-diagnostiserte barn. Hvis dere vil da.

1 Comment

Natasha bør kanskje ikke hjem til mamma?

Kjærlighet, Samfunn

Facebook har utviklet seg til å bli en tredje statsmakt i Norge. Det har i alle fall skaffet oss Urge på halvannenlitersflasker, fått frem fokus på mange viktige saker, og nå prøver de å skaffe Urge som saftis også. Sånt sett kan Facebook både brukes til nyttige og unyttige (men hyggelige) ting.

En gang iblant dukker det opp saker jeg er fullstendig uenig i. Gruppen for å få Natasha hjem til mamma er en av dem. Jeg siterer deler av teksten på gruppa:

Jeg har vært til behandling sammen med dattera mi i ett år nå… De som jobber der har sendt bekymringsmelding etter bekymringsmelding

onsdag den 13 januar,så var ikke Natasha helt i form,hun kasta opp flere ganger og hadde veldig problemer med magen,så jeg tok å la ho på sofaen å ga ho vann så hun kunne ligge der å kose seg,etter 10 minutter ca sovnet hun.. Etter en halv time våknet hun igjen å sa hun hadde gulpa,da så jeg at hun hadde slim i håret…

Hun hadde 40.5 da,så jeg tok å helte opp i litt bade vann i badebalja hennes… det var kveldsvakten som kom… Jeg stod å prata med han i ca 30 sekunder å prøvde å hinte til han at jeg måtte gå ned til Natasha for hun satt i badebalja alene.. Da jeg kom ned igjen,lå Natasha helt stille i balja,det var ingen reaksjon og hun begynte å bli blå

Natasha og mammaJeg betviler ikke kjærligheten denne kvinnen har for datteren sin – det må jeg få sagt like godt først som sist. En slik nydelig jente må det være umulig å ikke elske. Det jeg allikevel må få frem, er hvor ufattelig tåpelig jeg mener denne mammaen er. For det første er hennes egen versjon av historien grunnlag nok:

  1. Hun er til behandling med sitt barn. Hvorfor? Hva forårsaket det? Dette nevner hun ikke.
  2. Bekymringsmeldinger leveres av de som jobber der. Hvorfor mener de hun ikke er skikket?
  3. Det syke barnet hennes kaster opp, og hun merker det ikke i løpet av 30 minutter før barnet selv våkner.
  4. Hun plasserer et sykt barn i en badebalje og forlater rommet.

Er ikke dette flere ting som tyder på at det både har vært problemer og fremdeles ER problemer i familien. Punkt 3 og 4 innrømmer hun jo til og med selv. Virker dette som en god mamma?

Så har vi jo punkt 5 – det faktum at hun starter en offentlig gruppe på Facebook, er smart nok til å fortelle alle hvor mye galt hun gjør, refser de som tar avgjørelser på vegne av henne og barnet, forteller åpent at hun vil sabotere samarbeidet med barnevernet fremover, og legger ut tekster som dette:

Og en annen ting,de FUCKER ikke med denne dama her,jeg kommer ALDRI til å gi meg,koste hva det koste vil,Natasha SKAL tilbake til meg NO MATHER WHAT!!!!

Ord er fattige…

Jeg tør ikke påstå at denne kvinnen ikke er en god mamma, men jeg tør påstå at det finnes gode indisier både i teksten hun selv skriver og i handlingene hennes (for ikke å nevne fortiden som vi ikke kjenner) til å si at barnevernet handler etter sine rettigheter når de plasserer Natasha hos en mer egnet familie.

Jeg håper dette kan bli en spennende debatt på hvorvidt denne kvinnen faktisk bør ha omsorg for barnet sitt. Kanskje også en debatt på hvorvidt det bør finnes grenser for hva man forsøker å bruke Facebook til?

Så.. hva mener du?

14 Comments

Morsomme desember, dag 8

Kjærlighet, Morrosaker, Sex og samliv

Oppgradering fra Kjæreste 7.0 til Kone 1.0

Programoppdateringkone1 0 (3)

Til Teknisk Support

I år oppgraderte jeg fra Kjæreste 7.0 til Kone 1.0. Etter kjø pet installerte Kone 1.0 seg selv i alle andre programmer. Det dukker nå opp så snart jeg starter pc’en, overvåker alle mine aktiviteter, og foreslår stadig vekk krevende tilleggsvare, som f.eks Barn 2.0, enda alle vet at DET programmet er dårlig utviklet.

Kone-programmet tar mye tid,og bruker masse ressurser. Det er umulig å holde Kone 1.0 i bakgrunnen mens jeg prøver å bruke noen av mine yndlingsprogrammer. Gamle programmer som Pokeraften 10.3, Fest 2,5 og Søndagsfotball 5.0 virker ikke lenger. Dette st od det ikke noe om i produktspesifikasjonen for programmet.

Jeg overveier å gå tilbake til Kjæreste 7.0, men jeg klarer ikke engang å avinstallere Kone 1.0. Kan dere hjelpe meg??

Hilsen Forvirret og Frustrert.

Svar:

Kjære FF

Problemet ditt er veldig vanlig, mange klager over det samme, men det skyldes hovedsakelig en misforståelse.

Mange menn oppgraderer fra Kjæreste 7.0 til Kone 1.0 fordi de tror at Kone 1.0 er et nytte – og underholdningsprogram. Der tar de fleste feil. Kone 1.0 er et styreprogram, designet for å styre alt. Det er umulig å fjerne Kone 1.0 og gå tilbake til Kjæreste 7.0 når det først er installert. Noen har prøvd å installere Kjæreste 8.0 eller Kone 2.0, men har endt opp med flere problemer enn de hadde med Kone 1.0. Vi anbefaler at du beholder Kone 1.0 og gjør det beste ut av situasjonen. Du kan eventuelt lese hele kapittel 6 i manualen “Alminnelige programfeil”.

Systemet vil kjøre perfekt så lenge du tar hele ansvaret for alle programfeil, uansett hva de skyldes. Det beste du kan gjøre er straks å skrive UNNSKYLD for at styresystemet skal gå tilbake til normalen.

Kone 1.0 er et flott program, men det krever en høy grad vedlikehold. Du kan overveie å kjøpe mer software for å forbedre yteevnen. Vi anbefaler Blomster 2.1, Sjokolade 5.0, eller i ekstreme tillfeller Pels 2000. Men du må under ingen omstendigheter installere Venninne_i_miniskjørt 3.3. Dette programmet støttes ikke av Kone 1.0,og vil sannsynligvis få pc’en din til å plane helt ut.

Med vennlig hilsen
Teknisk Support

5 Comments

Homofili er NATURLIG

Kjærlighet, Religion, Samfunn, Sex og samliv

Jeg har deltatt i utallige diskusjoner rundt homofili. Jeg tror kanskje ikke jeg blir lei av det, for de som er imot har som regel de samme argumentene hver gang, mens vi i “pro-gruppen” stadig får flere gode argumenter for vår side av saken, og for hver diskusjon blir det stadig flere “eehm”, “øøh” og diverse andre utsettelsesuttrykk. Det er noe jeg finner svært underholdende – og det bygger opp rundt mitt ønske om å diskutere det.

Det som er litt dumt er at det stort sett er to grupper som skiller seg ut som motstandere, og det er (1) bygdefolk og (2) religiøse. Dette gjør at disse gruppene i stor grad for omverdenen kan oppfattes som småsinnede og forutinntatte, og spesielt i religionssammenheng er dette skadelig for gruppen.

Tidligere skriblerier om homofili:

Homofili ER naturlig

Homofile løverEt svært omdiskutert argument har vært “homofili finnes i dyreriket – ergo er homofili naturlig”. Mange har avvist dette argumentet siden homofili i dyreriket har vært marginalt og lite lagt merke til. Man har argumentert med at det har vært snakk om dominans og ikke seksuelt motivert, og at det var et resultat av syndefallet.

Vel, nå er tiden kommet for å ta opp igjen diskusjonen. Det har nemlig nå blitt avdekket at homofili i dyreriket er langt mer utbredt enn hva vi har trodd, og det gjør at man bør se på dette som et saklig og svært relevant argument for å si at homofili også hos mennesket er en naturlig variasjon i samlivsformene.

“Det er først nylig at det er blitt akseptert å studere homoseksualitet hos dyr. Ti års forskning har ført til at forskerne kan fastslå at bi- og homoseksualitet er svært utbredt i dyreriket: Hos 1500 arter foretrekker noen dyr alltid eller ofte sex med en partner av samme kjønn.”

Kilde: Illustrert Vitenskap nr. 5/2009

Videre fortsetter bladet med å liste opp årsaker;

  • For samfunnet
  • For moro skyld
  • For helsen
  • Fordi det er eneste mulighet

Så forteller artikkelen videre at noen aper gjør det fordi det roer ned apeflokken når det oppstår aggressive situasjoner, delfiner og hvaler gjør det bare for kosens skyld, noen firfisleraser gjør det fordi det bare eksisterer hunnfirfisler i rasen, og spesielt innenfor fuglerasen og hovdyr så er det de homofile rasefellene som lever lengst og er i best helsemessig stand.

“De kan godt pare seg med hunner, men bare hvis det tilfeldigvis er en som tilbyr seg; ellers foretrekker de tydeligvis sitt eget kjønn.”

Kilde: Illustrert Vitenskap nr. 5/2009

Det finnes også homofile artsfrender, eksempelvis innenfor pingvinrasen, som holder sammen hele livet og ikke utfører seksuelle handlinger med det motsatte kjønn.

Genetikk

genesI tillegg må vi ikke glemme at det er sterke dokumentasjoner på at homofili er genetisk styrt, og dermed noe som er utenfor kontrollen til hvert enkeltindivid. Hvis vi da er skapt i Guds bilde, og homofili ligger i genene – hvordan kan man da si at Gud er imot homofili?

Argumenter her kan jo bli at “innavl og synd er årsaken”, men kan innavl og synd skape genetiske forutsetninger?

Homofili er naturlig – men hva med Gud?

1500 raser.
Flere forskjellige grunner
Eksklusivitet
Genetikk

Dette er gode og sikre argumenter for å si at homofili faktisk er naturlig, iallefall i dyreriket.

Så kommer det viktige spørsmålet; hvor er Gud i alt dette? Hva sier Gud om det? Hvordan kan Gud skape dyr, som av mange er antatt å kun reagere på instinkt og dermed skal leve etter regler som fremme arten, men som helt naturlig hengir seg til sine egne kjønnsfeller?

Det er jo ikke naturlig? Eller er det kanskje det allikevel?

For hvordan kan man hevde at Gud har skapt noe som kun reagerer på instinkt, men gjør noe som er unaturlig? Hvordan kan man hevde at homofili i dyreriket ikke skjedde før syndefallet? Hvordan kan man si at dersom det er naturlig i dyreriket, så er det helt unaturlig i menneskeriket?

Jeg tror det er på tide at mennesker verden over, både religiøse og ikkereligiøse, tar inn over seg det faktum at homofili er naturlig. Jeg tror det er på tide at vi alle åpner øynene våre og godtar det faktum at bibelens fordømmelse av homofili potensielt ikke er noe mer enn fordømmelse fra mennesker som ikke visste bedre. Jeg tror det er på tide å gi seg med denne debatten og heller takke for kjærlighetens gave.

Til slutt

Et lite morsomt tillegg til denne debatten:

12 Comments

Kaffekopptiggere inntar resten av Norge

Kjærlighet, Morrosaker, Samfunn

Please, my friend!

Foto: Aftenposten

Foto: Aftenposten

Møter dem i alle byene nå. De har alltid vært her i de store byene, men nå har de tydeligvis ekspandert veldig. Selv i lille Grimstad har jeg blitt møtt av en av disse nye nordmenn som ikke snakker norsk, og som kun snakker nok engelsk til at de klarer å si “Please, my friend” eller “manji?”

Jeg har aldri vært en storsponsor av tiggere, det kan jeg like godt innrømme nå som siden. Det finnes et par i Grimstad også som jeg ser nokså ofte; ei stusslig narkodame som spør etter et par kroner og kan veksle en 500-lapp, samt en alkoholisert stakkar som spør etter penger til pils. Jeg sier alltid nei, fordi jeg ikke kan fordra tanken på å sponse russykdom.

Norske tiggere er en ting; i Oslo har jeg møtt noen fantastiske hyggelige tiggere. Jeg gav en gang noen kroner til en kar som satt i regnet på overgangen mellom Oslo S og busstasjonen, og ansiktet lyste opp og han proklamerte så hjertelig som bare det “Hjertelig takk, kompis! Ha en fin dag videre!”. Jeg ble fylt av en opprikig glede over å ha hjulpet en som satte pris på det, for såvidt jeg kunne se så var gleden oppriktig.

De utenlandske tiggerne er jeg mer skeptisk til. Alle har vi jo hørt om disse bandene som frekventerer byene våre, og som blir satt av og hentet i fete biler; Mercedes, BMW eller Audi er blant gjengangerne. I Arendal har det i senere tid kommet svært mange nye tiggere, og igår hørte jeg en slik type forklaring.

En Mercedes kom svært tidlig på dagen og satte av 4-5 utlendinger, de kledde seg i shabby klær, og hentet hver sin kaffekopp på 7-eleven. Så delte de byen opp i soner, og gikk hver sin vei.

tigging3

Foto: Dagbladet

Vedkommende hadde sett det med egne øyne, og jeg har ingen tvil om at det var sant. For ikke å nevne det som skjedde for ikke så lenge siden i Kristiansand. Vi gikk rundt, og stedet var formelig oversvømt av tiggere. Ei lita jente satt alene på noe putegreier og gynget frem og tilbake med det sørgeligste blikket noensinne. Senere da vi passerte henne, så hadde hun plutselig en lapp som vi så en annen tigger gikk med tidligere. “Jeg er fra romania, og er veldig fattig” osv… Jeg er ikke i posisjon til å betvile hennes fattigdom, men de har nå råd til å reise til Norge.

Dette er enda en detalj; ingen av dem prater tydeligvis norsk.

Poenget er at denne risikoen for at det er bander som herjer gjør at jeg har kommet frem til en konklusjon. Jeg har bestemt meg for fullstendig å boikotte utenlandske tiggere. Nå har du nok lest at jeg støtter generelt lite norske tiggere også, men det forekommer.

Jeg er iallefall ikke interessert i å sponse tiggere som egentlig har det greit økonomisk, men bare reiser fra by til by og land til land for å utnytte godtroende “rikinger”. Jeg er allikevel ikke i tvil om at det finnes tiggere som faktisk er oppriktige; men hvordan skal jeg kunne vite forskjellen?

Hva tenker og vet du om tiggere i Norge? Del gjerne dine erfaringer og tanker.

25 Comments

Mamma fyller 50 :D

Kjærlighet, Nyheter, Personlig

Idag fyller min kjære mor 50. Vi har endelig nådd det ene året i våre liv hvor hennes alder vil være det dobbelte av min, og det skal feires. Hun vet det ikke (eller visste det iallefall ikke da jeg skrev dette), men jeg skal overraske henne ved komme på besøk.

Det som er problemet er at jeg de siste årene har vært litt dårlig til å markere hennes fødselsdag. Jeg har vært dårlig med gaver, og jeg har vært dårlig til å huske det generelt. I år samfaller hennes dag med øvelser til et skuespill jeg er med på, og det har jeg brukt for alt det er verdt. Jeg har sagt til min far at jeg ikke kommer, og min mor vet ingenting og tror jeg ikke kommer hjem på lenge. Senest igår pratet vi sammen, og jeg sa det ville bli en stund til jeg kommer hjem. Hun vet ikke en gang at jeg husker hun har fødselsdag på lørdag!

Så omtrent nå, klokka fire, begynner overraskelsesfesten som skal holdes for henne – og familien samles. Jeg kommer nok inn døren om ikke altfor lenge, og har kjøpt det jeg anser som en fin gave til henne. Så det blir tre overraskelser i år; Jeg husker dagen, jeg kommer til festen, og jeg har kjøpt gave til henne. Jeg burde kanskje skamme meg over dårlig oppfølging tidligere år, men nå er fokusen på det positive!

Hvem er mamma?

Mamma er personen som har lært meg å vise kjærlighet. I mine tidligste år fikk jeg en oppvekst uten en solid farsfigur, og fikk dermed et nært forhold til henne. Da jeg var rundt 5-6 år gammel kom min pappa inn i livene våre, og han er her fremdeles, men frem til det så var det kun henne og min bror jeg forholdt meg seriøst til – selv om mamma hadde kjærester. Hun har lært meg å bli veldig glad i klemmer, og vi har spesielt de siste 10-12 årene hatt et svært åpent og godt forhold. Fjortissprotestperioden var nok litt hard for begge, men sånn blir det nok ofte.

Mamma er et svært godt forbilde; som har viet sitt profesjonelle liv til å jobbe med de psykisk utviklingshemmede. Dette tar sin toll på henne, og hun har ikke den høyeste lønnen – men fremdeles gjør hun det med et smil om munnen, og jeg er sikker på at hun betyr svært mye for menneskene hun jobber med. Jeg har sett henne på jobben, og det hersker ingen tvil om at hun utgjør en stor forskjell for hverdagen deres. Jeg er utrolig stolt av at mamma har valgt nettopp dette yrket; det sier mye om henne!

Mamma lærte meg å si det jeg mener. At jeg er glad i mine venner og de rundt meg. At talens evne er sterkere enn armenes kraft. At mye kan oppnås ved å bruke stemmen fremfor andre midler. Som kjent er jeg en stor kverulant, både til glede og til misnøye.

Mamma er mammaen min!

Mamma…

Jeg er stolt av deg. Jeg er glad i deg! Du betyr ufattelig mye for meg…

Gratulerer med dagen!

7 Comments

Jeg er glad i deg!

Kjærlighet, Personlig

imaginary_friendDette er noe jeg sier veldig ofte. Jeg sier det ofte til mine venner da jeg forlater dem. Jeg sier det til min familie når som helst – også når vi sier farvel. Jeg sier det i slutten av telefonsamtaler med både venner og familie. Jeg sier det når jeg har lyst, til de jeg virkelig mener det om.

Noen reagerer med å gjengjelde og si de er glade i meg også Noen føler ikke det er like naturlig å si, noe som naturligvis er helt greit.

Det jeg har bitt meg merke i da, er den éne gangen en av mine venner som aldri sier det, faktisk sa det til meg. Det ble sagt på en slags halvflau men allikevel oppriktig måte. Poenget er at den éne gangen faktisk betyr veldig mye for meg. Jeg har alltid visst at vedkommende var glad i meg, og det i seg selv har alltid vært viktig, men at han faktisk fikk seg til å si det slo luften litt ut av meg.

Det jeg har begynt å tenke over da, er jo om jeg kanskje sier det for mye? Jeg blir veldig glad hver eneste gang jég hører det, og det tyder jo på at vi alle er forskjellige også når det kommer til dette.

Jeg sier det fordi jeg vil de ikke skal være i tvil om at jeg er det. At de betyr mye for meg, og at jeg setter veldig pris på dem. Allikevel så finnes det muligheten for at jeg sier det så ofte at noen blir lei av det, og at ordene mister sin verdi.

At det ville betydd mer om jeg ikke sa det så ofte..?

Dagens innlegg er et spørsmål til de som kanskje har noe å si om det;

Kan det hende jeg sier det for mye? Burde en si det sjeldnere, eller er det verdifullt nok til at det bør sies ofte?

Del gjerne alle dine tanker om nettopp dette temaet.

16 Comments

Skattekiste fra barndommen

Filosofiske tanker, Kjærlighet, Personlig, Poetiske strofer

treasure20chestDe fleste av oss har skattekister fra vi var barn. For noen så er det en boks med ting, for noen er det bøker med noe vi skrev som små, andre har forskjellige ting. Noen har kanskje ingenting. Jeg har to ting, det første er en kiste med mynter, brev, steiner, medaljer og liknende ting jeg syns var spennende. Denne har min lillebror oppdaget med fryd over de diverse tingene som fantes oppi, og den tok han frem da jeg kom hjem til Kvinesdal på fredag. Vi så litt på innholdet og han fikk noen mynter – og jeg oppdaget en søt liten ting jeg fikk da jeg var veldig liten. En konvolutt. Et dikt. Fra ei jente. Som likte meg.

Tro det eller ei, men jeg syntes du er grei. Derfor skal du få dette smykket jeg har laget til deg.

Sammen med diktet oppi konvolutten lå det et smykke satt sammen av noen forskjellige perler og liknende. Kjempesøtt. Jeg reagerte aldri på diktet, jeg skjønte det ikke.. Skjønte aldri hva hun mente. Det fantes ikke i den villeste fantasi at noen faktisk kunne like meg på den tiden.

hånd
Så var det boka da. Den andre skatten. Her står det også mye forskjellig. Noe moro, noe søtt, noe litt trist. Jeg blar opp på første side og finner dette:

“Stine + Samuel = sant.
Skrevet av Samuel

Stine er veldig søt og pen. For meg er hun en prinsesse. Janicke og Hilde er også søte. Stine er finest i klassen. Stine er kjempe søt

Jeg syntes hun er kjempe snil også for jeg, Magnus, Håkon og Håvard fikk lov av Stine og bli med på sketsjene. Men hun er litt har hent av og til. Adressen til Stine: ***”

Det er så søtt å se hvordan jeg beskrev jenta i mine drømmer som liten. Det står mer, og jeg skal ikke sitere alt. Det står blant annet om mine hemmeligheter, blant annet da jeg slengte meg naken i et slengtau med noen venner, og kastet pølsebrød til måker. Helt fabelaktige hemmeligheter! Lister over hvem jeg likte, hvem jeg syns var frekke og hvem jeg hater (av og til, naturligvis). Der stod det blant andre fristeren!

Det mest spennende i denne boka er faktisk diktene jeg skrev som liten. Jeg oppdager ved å lese dem at jeg faktisk hadde en liten filosofisk poet i meg, og jeg vil idag dele disse diktene med dere. Disse betyr veldig mye for meg, det skal jeg innrømme, selv om kvaliteten ikke er den høyeste så er de overraskende reflekterende til å være ca. 10 år gammel.

Mitt første kjærlighetsdikt

Den STunD Jeg ville, kom Til Meg
Da Jeg sa, jeg Elsker Deg.

Jeg likTe Meg Da Jeg så deg
Det VAR Som en Rose inni Meg

Dette diktet ble skrevet til Stine, jenta som nevnes lengre oppe. Senere forelsket jeg meg i Hildegunn, og jeg var såpass lur at jeg visket bort Stines navn og skrev Hildegunn inn med penn. Dette diktet viste jeg faktisk til Hildegunn i løpet av de fire årene jeg var håpløst forelsket i henne. Hehe, morro å lese det igjen. Bokstavene er litt store og små, det var slik jeg skrev da.

ENsomheTs DikT

Jeg er så Ensom,
Hver eneste dag.

Jeg har inGenTinG å gjøre,
det gjør meg gal.

det er så kjedelig å bare siTTe,
i morgen kåpe og se, å titte.

Jeg har aldri nektet for at jeg var mye ensom som barn, og da jeg så dette diktet igjen så fikk jeg litt vondt av meg selv. Et lite håp er til stede om at det er barnet i meg som likte det faktum at jeg fikk til kjærlighetsdikt og bare ønsket å prøve ut mine poetiske evner – men uansett vitner det om hvor mine tanker fløy. En tankevekker.

jeg håper dikt

Jeg fårstår deT bare ikke
Hvorfor Gud har laTT deT Skje,

Vi bygger biler og båter
det forstyrrer ro og fred.

Jeg håPer den dag kan komme
da alle kan få smile

da Jesus kommer,
og lar oss få HVile.

Jeg er helt ærlig ikke sikker på hvordan jeg skal tolke dette diktet. Det handlet garantert ikke om min egen dødelighet, selv om det kan virke slik på siste setning. Det var nok mer en tanke om at mennesket har forstyrret og forurenset noe forferdelig – og kun Jesus kan innføre harmoni igjen. Jeg var veldig miljøbevisst som barn, det husker jeg veldig godt.

jeg ønsker dikt

jeg ønsker meg en hund
jeg ønsker meg et hus i en fredelig lund

jeg ønsker meg ikke mer
jeg ønsker meg ikke alt jeg ser

Mitt favorittdikt når jeg leser over dem nå. Jordnært, åpent, og hyggelig. Har ikke så mye mer å si om det, enn at jeg liker svært godt å lese det igjen.

Konklusjon

Dette er mine to skattekister fra min barndom. Mine verdifulle tanker og dikt, og mine verdifulle ting både samlet sammen og gitt fra andre. Dette er noen av de mest verdifulle tingene jeg har, og jeg lar dem ligge hjemme hos familien min i trygghet der.

Nå håper jeg det kan ha gitt deg et lite smil på ditt ansikt, og kanskje noen gode tanker om dine egne skattekister fra barndommen?

5 Comments

Romantikk på stjernehimmelen

Greit å vite, Kjærlighet, Personlig

0701-stars-paulevans

Det er vel ikke én av oss som ikke syns det er noe ekstra spennende og romantisk ved å gå tur på en stjerneklar kveld. Hånd i hånd eller side ved side passeres lys og bymas, og plutselig blir alt mørkere. Det er da man ser opp. Det er da man ser dem best.

Å stirre på stjernene kan gi en helt euforisk* følelse, og en følelse av fred. En følelse av å være en del av noe større, samtidig som følelsen virkelig understreker hvor små vi er. Å dele denne oppstemtheten med noen du bryr deg om er som regel stor. Når jeg plutselig innser hvor klar himmelen er, så søker jeg fremdeles til de mørke områdene for å få se det klarere.

Dersom du ser på himmelen i omtrent 3 minutter, så skal du statistisk sett ha sett et stjerneskudd. Ta deg tiden neste gang, det er vakkert!

venusVenus
Venus er det første lyset som dukker opp på stjernehimmelen mot kvelden, og det er da den planeten som er nærmest Jorden. Venus blir kalt jordens søsterplanet, og er det mest lyssterke objektet du vil se på himmelen.

Venus blir også ofte kalt Morgenstjernen og Aftenstjernen fordi den som regel bare er synlig rett før soloppgang eller rett etter solnedgang.

karlsvognen

Karlsvognen
Det å dele gleden over å se på stjernehimmelen går også ofte ut på det å peke og smile. Når jeg går tur og ser på stjernene, så ser jeg alltid etter karlsvogna først, for den kjenner vi alle. Den klassiske firkanta greia med halen. Det står visstnok i ei lærebok at dersom du ser den fjerde stjerna fra venstre (på bildet), så har du veldig godt syn. Greit å vite.

Dette er iallefall en av de store stjernetegnene, og veldig lett å finne. Men visste du at Karlsvognen er en del av et større stjernebilde?

storebjornStore Bjørn
Ser man nøyere på Karlsvognen kan man finne Store Bjørn. Karlsvognen er nemlig halepartiet til et stort stjernebilde, altså halen til en bjørn. Til høyre kan du sammenlikne bildene, og se hvordan stjernene forholder seg til hverandre. Kanskje du kjenner igjen hele stjernebildet neste gang du er ute.

lillebjornLille Bjørn
Lille Bjørn er veldig likt dens storebror, Karlsvognen. Forskjellen er at Lille Bjørn er et svært lite stjernebilde, og kan lett oppfattes mer som en liten klynge med stjerner. Man må derfor lete litt mer for å finne den, men så fort man finner den lille stjernehopen som minner om en miniatyr av karlsvognen, så har man den.

Det som gjør Lille Bjørn ekstra spesiell, er at den øverste stjernen (på bildet) faktisk er Polarstjernen (eller Nordstjernen).

cassiopeiaKassiopeia
Kassiopeia er et veldig tydelig stjernetegn. Jeg lærte først Kassiopeia som “MacDonalds”, fordi det ser ut som en omvendt M (altså W, men MacDonalds er en enklere huskeregel). Som bildet til høyre viser, så ser det rett og slett ut som en W, og den består av 5 svært lyssterke stjerner.

2 av stjernene er faktisk noen av de mest lyssterke i vår galakse!

oribeltOrions Belte
Også et veldig lett gjenkjennelig stjernebilde. Det består av tre stjerner som ser ut til å stå på en rett linje, og disse stjernene er også veldig lyssterke. Som navnet tilsier så er det “beltet” til stjernebildet Orion – et av de mest kjente stjernebildene som finnes.

Det hevdes at de tre store pyramidene i Giza er bygd med samme forhold mellom hverandre som de tre stjernene i Orions Belte.

stjernebilde_orion_130pxOrion
Orion er stjernebildet som omkranser Orions belte. Jeg kjenner igjen stjernetegnet ved å finne beltet, så se de tre stjernene som så pent er kalt “Orions Sverd”, som igjen leder meg til de lyssterke føttene. De to “armene” ovenfor er da også veldig lette å finne – og der har du det! Svært lett gjenkjennelig, og svært pent å se på.

Lyset fra stjernetegnet Orion er faktisk hele 1500 år gammelt, og har vært på vei mot oss siden rundt 500 e.Kr.

Så… Hva gjør vi med dette?
Nå har jeg delt noen av de stjernetegnene jeg kjenner best, og finner lettest på stjernehimmelen. Kanskje ikke den mest imponerende listen, men med noen små og søte ekstra fakta, så kan det være med å gjøre stjernetittingen ekstra hyggelig og kanskje litt romantisk. Jeg syns iallefall det er koslig å lære bort stjernetegn og fortelle litt om dem, og det gjør ting enda litt mer interessant enn å bare se på himmelen uten noen ting å feste blikket på.

Ta med deg dette, og husk at stjerneskudd ikke er så sjeldent som mange tror. Det kan by på en koslig og romantisk kveld!

Til slutt kan du kanskje fortelle meg litt om ditt forhold til stjerner og stjernebilder?

15 Comments

Den gravide mannen!

Kjærlighet, Morrosaker, Nyheter, Poetiske strofer, Samfunn, Sex og samliv

Nei, idag skal jeg ikke snakke om Thomas Beatie, faktisk! Jeg skal snakke om en helt annen type gravid mann, nemlig dem man ser over alt!

“Hæh, gravid mann? Hvor?”

(Svaret er) Elementært, kjære Watson. Det er bare så altfor få som ser og vektlegger det, fordi det er kona som går med klumpen på magen!

Is klokka to på morgenen!

Foto: Matvareguiden.noSaken er nemlig den at når ei jente blir gravid, så får hun det tungt og krever mye pleie. Mange blir svært utålmodige, får humørsvingninger, vil ha, skal ha, må ha, bør få. Hvem er det da som må stille opp for å ordne opp for henne? Åjoda, det er mannen som må ta den børen. Det er ikke snakk om en sjelden gang, men vil dama ha iskrem klokka to på natta, så får mannen ikke fred før han har sørget for det.

En time til?

Foto: MastheadI tillegg så må vi høre på all den gnålinga. “Jeg har så vondt i knærne”, “Jeg har så vondt i ryggen”, “Jeg har så vondt i magen” og så videre. Mannen må værsågod tålmodig høre etter og trøste og gjøre det han kan for å bidra til å hjelpe kvinnen. Hvis ikke så vil jo hele samfunnet rundt dem dømme ham nedenom og hjem. Hun vil si “Han har ikke forståelse for hvor tungt det er, og hjelper meg nesten ingenting” dersom han ikke orket å massere ryggen hennes i to timer i strekk. Gravide damer har humørsvingninger, og vil gjøre pingpongballer til varmluftsballonger. Ingen har forståelse for at situasjonen er slitsom og tung for mannen. Ingen ønsker å forstå, fordi de ikke ser hvor mye han faktisk gjør. Det er ingen som får høre om den første timen han masserte ryggen, når han ikke fortsatte en time til.

Bebisen

Foto: retzno.noOg hva med alle disse fæle kallenavnene vi menn må tolerere om vårt kjærkomne lille barn? Bebisen? Nurket? Gulleklumpedumpen? I de dårlige dagene; Faenskapet? Trollungen? Ersåleiogvilbarefådetut? Uansett hva kona sier på privaten må vi bare smile fint til våre venner og si at kona tar det så fint, og jatte med når hun snakker så stolt om Bebisen som snart kommer. AARGH! Gjør vi det ikke, protesterer vi og sier at “Bebisen” er det verste ordet som finnes om vår kjære tøffe fotballspiller, så blir skoen kastet etter oss, og alle venninnene hennes ser på oss som den kalde dritten.

En god fotballspiller!

Foto: inmagine.comOg jippi, barnet sparker! WOW, det er så kult og spennende! Alle må få høre om det, dette er jo helt utrolig! Helt til barnet har gjort det i 4 uker, og mamma begynner å bli sliten av det. Hos venninnene er det fremdeles kjempekult, og alle får holde på magen, men hjemme med pappa så er det ikke så kult allikevel. “Hold deg unna magen min, jeg er så sliten”. Da faller vitsen om at han vil bli en god fotballspiller i dårlig jord. Nevnte jeg at gravide er humørsyke og absolutt ikke deler din humor?

Den gravide mannen!

Foto: BBC.co.ukHver eneste mann med ei kone eller en kjæreste/samboer som er gravid, er i “praksis” det selv. Ikke at vi selv får en utvidet mage med strekkmerker og alt slikt. Men i praksis går vi i ni måneder og må tilpasse alt i huset og alle våre gjøremål til kvinnens humør, og gjør vi det ikke er vi en forferdelig fyr, og ungen vil få en forferdelig dårlig pappa. Slik er det bare. På slutten av dagen sitter kona igjen med verdens mest dyrebare minne, mens vi gutta bare vil sove…

Den gravide dama..

Foto: Babychildcpr.comJeg har alltid vært mer eller mindre sjalu på kvinnens mulighet til å bli gravid. For den nærheten som man får til barnet ved å bære det i seg, føde det, amme det og gi det livets mest viktige kjærhet i starten av livet – det kan aldri mannen få. Mannen kan såklart på alle måter bli en god pappa, gi barnet trøst, glede, være en samtalepartner og alt det. Men vi vil aldri kunne kjenne følelsen det er å ha gitt liv til et annet menneske så direkte. Jeg hadde gjerne gått gjennom en 9 måneders graviditet for å kunne kjenne den følelsen dersom jeg kunne. Vi vil for alltid være pappaen som bare så på at mamma gikk med barnet i magen…

Men nå kan vi ENDELIG begynne å spille fotball med nurket! Åneipokker, han kan jo ikke gå enda…

“Kjære, nå må du løpe og kjøpe litt beibimat til bebisen og ta med en sjokolade til meg er du snill. Husk, jeg gikk tross alt gravid i ni måneder, så dette syns jeg du kan gjøre for meg…”


13 Comments
« Older Posts



Bloggurat