Browsing the archives for the Kosthold category.

14 kroner dagen, dag 1

Kosthold, Samfunn, Økonomi


Foto: Geir Einarsen

Foto: Geir Einarsen

Da er første dag av 14 kroner dagen i 14 dager gjennomført, og jeg ønsker å dele mine erfaringer så langt. Jeg kommer ikke til å gjøre dette for hver dag, men for de dagene jeg føler jeg har noe nytt å komme med som er relevant for saken.

Hva det er?

Prosjektet går ut på å leve for 14 kroner dagen i 14 dager. Her har man regnet seg frem til at 14 kroner dagen er en god tilnærmelse til fattigdomsgrensen, og det er den økonomiske situasjonen man skal erfare og lære av. Totalt har en 196 kroner som en kan fordele på to uker.

Hvorfor jeg gjør det

“Det handler om en bevisstgjørelse av hva vi lever av, og hvor mye vi forbruker. Det handler om global urettferdighet og å se gledene og fordelene en har i Norge. Det handler om å kjenne på kroppen hvordan det er å spise det samme over lengre tid. Det handler om å informere sine venner og bekjente om hva som faktisk skjer her i verden. Det handler om å ikke vende et blindt øye til verden.”

Hvordan jeg går frem

Det er jo ingen tvil om at man må planlegge godt hva man skal spise og gjøre. Som nevnt før har jeg og kjæresten slått oss sammen, og vi har dermed 392 kroner å fordele. Vi har da gått til de rimeligste stedene og handlet det vi mener er nødvendig for å klare disse to ukene.

Handlelisten

Ris 4kg - Europris =    40kr
Pasta 4kg - Europris =    40 kr
Kjøttbuljong 12 biter - Europris =    14 kr
Pølser 900 g Nordfjord Rema 1000 =    22 kr
Fiskepinner 30 stk First Price Kiwi =    15 kr
Fiskegrateng 500 g First Price Kiwi =    9 kr
Grønnsaker diverse - Lokal bod =    25 kr
Toalettpapir 8 ruller First Price Kiwi =    16 kr
Brød 2 stk Hverdagsbrød Rema 1000 =    28 kr
Totalt =    209 kr

Det er noen småting som mangler, har ikke kvitteringene for meg, men som det går frem av listen så er ikke alle pengene brukt opp, men det er heller ikke handlet pålegg enda og ferskvarer som grønnsaker må kjøpes inn ved behov. Basisvarene har vi nå, og vi kan lage mange middager ut av disse ingrediensene.

Jeg har også tillatt meg å benytte meg av krydder, olje og såper som jeg allerede har. Dette har jeg avtalt sammen med kjæresten og vi har besluttet å trekke bort 12 kroner fra totalbudsjettet for å dekke inn dette. Det kan diskuteres hvor korrekt dette er, naturligvis, men det er vår tilnærmelse.

Første middagen

Første middagen ble laget igår, og var en hyggelig overraskelse. Den ble laget av 3 dl ris, 1 terning kjøttbuljong, 2 gulrøtter, og 6 fiskepinner.

Risen ble kokt som vanlig, men med en terning kjøttbuljong i, og ble tatt av før alt vannet var kokt bort. Gulerøttene ble skivet opp og stekt i litt olje, før fiskepinnene ble stekt i samme panne. Til sist tok vi risen oppi stekepannen, surret det litt sammen, og spiste. Jeg kan ikke si noe annet enn at jeg syntes det var kjempegodt.

Mat generelt

Vi har lagt opp til en kombinasjon av grønnsaker og krydret ris/pasta til middagene, og brødskiver med First Price pålegg til resten av måltidene. Sett over det hele så er jeg sikker på at vi kommer til å ha igjen store mengder av både ris og pastaen etter disse to ukene, og jeg tror vi fint vil klare å holde oss innenfor budsjettet.

Det var rapporten fra dag en, kom gjerne med tilbakemeldinger eller spørsmål om det er noe du lurer på!

11 Comments

Artige påleggskombinasjoner

Kosthold


PåleggDette er nok ikke den mest relevante eller engasjerende saken i verden, men det er noe jeg har tenkt litt over i det siste. Vi har nemlig de aller fleste av oss noen merkelige, gode eller helt absurde påleggskombinasjoner vi liker, og ofte når jeg forteller om mine favoritter så får jeg rare blikk.

Så idag tenkte jeg at jeg skulle si “Hey, dette liker jeg – hva liker du?” :) Rett og slett.

Pålegg er nemlig noe vi spiser hver dag, og de aller fleste av oss har mange typer pålegg i kjøleskapet. Mange av oss har også forsøkt å kombinere litt utover hva mamma og pappa har lært oss.

Helt vanlige kombinasjoner

Disse får jeg ingen reaksjoner på; alle ser på dem som universelle

  • Ost og skinke
  • Nugatti og banan
  • Ost og jordbærsyltetøy

Litt uvanlige kombinasjoner

Her får jeg en sjelden gang et måpende ansikt, eller et “HÆH???”

  • Italiensk salat og skinke
  • Kaviar og majones
  • Nugatti og agurk
  • Makrell i tomat og majones
  • Nugatti og peanøttsmør
  • Ost og nugatti
  • Fiskepudding og ketchup

Den rareste kombinasjonen

Denne reagerer ALLE på… Skjønner ikke det!

  • Bringebærsyltetøy og majones

Annet rart

Artige eksperimenter “gone right”.

  • Brunostsmørbrød (altså brunost i mikrobølgeovn)
  • Nugattismørbrød (altså nugatti i mikrobølgeovn)
  • Lapskaus med brunostbiter i

Forklaringer

De fleste av disse kombinasjonene er egentlig veldig vanlige, men grunnen til at jeg har plassert mesteparten i “litt uvanlige” er at folk har reagert med vantro når jeg har sagt det. Det jeg kan si er at jeg har kvalitetssikret alle disse selv, og jeg syns personlig det er veldig godt. Det er egentlig morsomt å se hvor mange varianter av ost og/eller nugatti jeg har testet.

Når det kommer til den rareste komboen, så prøvde jeg det fordi jeg hadde hørt noen andre likte det – og jeg ble positivt overrasket. Det høres grusomt ut, men man kan jo ikke la det stoppe en når andre sier det smaker godt.

Brunostsmørbrød må prøves for å forstås; men det er mange som er kjent med å varme brunostskiver på bål, dette er bare en “hverdagsforenkling” av dette. I sannhetens navn så hadde jeg aldri hørt om bålversjonen før jeg forsøkte mikroversjonen selv. Det blir som en slags karamell, og det er kjempegodt. Du må bare ikke overdrive! Når det begynner å boble litt er det ferdig.

Nugattismørbrød er bare utrolig godt. Det blir som en slags sjokoladekake-skive, og alt som egentlig skjer er at sjokoladen smelter litt inn i skiva. Namm!

Lapskausvarianten var jeg uhyre skeptisk til, men vi spiser mye lapskaus i barnehagen jeg jobber – og for å unngå å bli lei så tester vi litt forskjellige ting. En av de andre ansatte testet dette, og ansiktet lyste bare opp – så derfor er det med på lista. Det ER faktisk godt!

Hva liker du da?

Tør du teste noen av disse variantene?
Har du noen sære og morsomme varianter du vil dele?
Kjør på, desto rarere – desto gøyere!

29 Comments

Koken00bs

Kosthold


Jeg har kjøpt meg kokebøker. To stykker. Små og billige, for å starte enkelt – tenkte jeg. “Inneholder over 100 basisoppskrifter”. Yess, basis er bra! Bladde gjennom, alt så godt ut. Namm! Disse vil jeg ha, så kan endelig min kulinariske* karriere begynne.

Når jeg så åpna bøkene idag fordi jeg tenkte jeg skulle lage meg en god middagsrett, ble jeg litt småirritert. Alle rettene inneholdt nemlig svært “særegne” innholdsregistre, slik at om jeg lagde denne retten idag, så måtte jeg lage den samme igjen om ikke altfor lenge for å få brukt opp ingrediensene jeg kjøpte. Jeg bladde fra side til side, og fant ikke en eneste oppskrift med stort sett vanlige ingredienser, og så kanskje én eller to spesielle. Alle rettene inneholdt så mange særegne ingredienser at det tok helt motet fra meg. Så jeg tok meg ei skål frokostblanding.

Cheers!

Dette er jo naturligvis ikke en ny problemstilling. Jeg har irritert meg over dette lenge; at det finnes for få kokebøker som gjør alt enkelt for oss som ikke lager så utrolig avansert mat, og bare vil ha en enkel fremstilling av enkle retter.

Så jeg har etter mye tenking kommet frem til en kokebok som ville vært ideell for meg. Og det er den jeg nå skal beskrive for dere, og kanskje også be om noen tips på – for jeg tror det kunne vært en bok som faktisk kunne solgt bra :)

Koken00bs
Boka begynner med en innholdsfortegnelse; ikke en tradisjonell en, men derimot en opplisting av ingredienser.

Det kommer til å være tre enkle lister. En standardliste som inneholder ting som du ALLTID bør ha liggende hjemme. Neste liste inneholder ferskvareingredienser som bør kjøpes inn til hver middag, eller kort tid i forkant. Siste liste vil være en krydderliste – som også da faller inn som lagringsliste, men på et annet nivå. Listene skal begrenses til et lite antall velkjente ingredienser for å gjøre alt så enkelt som mulig.

Premisset er at alle rettene i kokeboken skal lages av utvalg fra disse ingrediensene, pluss 0-5 enkle ferskvareingredienser. Basislistene vil ikke inneholde ting av typen kjøtt, kylling, fisk, forskjellige pastatyper, forskjellige ristyper, spesielle grønnsaker og så videre.

Etter denne lista skal det være litt generell og enkel matteori om kryddersorter som passer sammen til hvilket kjøtt, hvilke sauser som passer til hva, og slike ting, før selve oppskriftene starter. Dette også for å gjøre leseren litt kjent med matlaging på et helt grunnleggende nivå.

Jeg skal nå lage eksempellister som såklart er helt fiktive, men dere får idéen.

Standardliste
Spagetti
Pasta
Ris
Gulrøtter
Poteter
Løk
Ost
Boksvarer (minimais, kokosnøttmelk, ananas o.l.)

Ferskvareliste
Egg
Melk
Fløte
Ishavssalat
Paprika
Agurk
Tomater
Sitron

Krydderliste
Salt (gjerne havsalt)
Pepper
Timian
Oregano
Basilikum
Chili
Koriander

En typisk oppskrift vil da se slik ut
Ekstra ingredienser:
300g kyllingkjøtt
100g asparges

Basisingredienser
200g jasminris
1/4 l fløte
4 store gulrøtter
1 boks kokosmelk

Krydder
Timian
Salt og pepper

Dette blir nok mye tull, men poenget er at dere skal forstå tankegangen.

Tankegangen
Det skal altså settes opp en liste over standardingredienser jeg som matentusiast skal kunne gjøre meg kjent med, så jeg kan få en oversikt over hvor jeg kjøper det, hvordan det smaker, osv. På denne måten vil jeg lett kunne gjøre meg komfortabel med alle ingrediensene slik at jeg ikke åpner kokeboka og blir overveldet over alle de rare ingrediensene. I tillegg så lærer jeg litt teori, før selve matlagingen begynner.

Denne boka kjøper jeg, studerer den, og lager masse interessant mat. Jeg blir kjent med de mer grunnleggende ingrediensene i norsk matlaging, uten å måtte kjøpe en fløte og så kaste 80% av den fordi jeg bare hadde en oppskrift som brukte fløte, og den skulle bare ha en liten dæsj.

Senre kjøper jeg mer avanserte bøker, og på den måten så avanserer jeg fra det helt grunnleggende og utover mot det mer avanserte.

Tror jeg iallefall…

Og idéen kan også videreføres til vegetar og veganerlivsstilen (ref. min post om Veg*aner). Vegetarn00bs og Veganern00bs kan være interessante navn på disse bøkene.

Så nå kommer utfordringen til deg som leser. Hva hører inn under standardingredienser? Hva hører inn under ferskingredienser? Hva må være med i krydderlisten? Hvilke oppskrifter hadde vært greit å ha med?

Og ikke minst – hva syns du om idéen?
4 Comments

Veg*anisme

Kosthold


I Norge har altfor mange et totalt fravær på kunnskap om hva de faktisk spiser hver dag, og det finnes en gruppe fanatikere som har tatt oppgjør med det og som vil skape en kostholdrevolusjon. Disse fanatikerne er kjente som vegetarianere eller veganere, begge forkortet til veg*anere.

Forskjellen på de to gruppene, rent overfladisk, er følgende;

Vegetarianere spiser ikke kjøtt, fisk eller fugl. Mange spiser heller ikke egg, drikker melk eller konsumerer andre produkter som kommer fra dyr. Lacto-ovo-vegetarianere, som er den vanligste typen vegetarianer, spiser egg (ovum: egg) og drikker melk (lac: melk).
Veganere holder seg til samme kosthold som vegetarianere, i tillegg til at de holder seg borte fra honning og unngår andre produkter som kommer fra dyr (skinn, ull, osv) så langt det er praktisk mulig.

Mindre overfladisk dreier dette seg ikke bare om kosthold, men også om det å avstå fra å utnytte det som kan gå under betegnelsen ikke-mennesker. Om å si nei til lidelse på vegne av disse forsvarsløse skapningene. Utnyttelse av ikke-mennesker, spør du? Hva er det? La meg forsøke å forklare litt.

For at jeg og du skal få spise våre egg så har vi to typiske alternativer for våre kjære høner. De fleste står i bittesmå bur og driter ut et egg innimellom, som så renner ned og blir samlet opp fra en renne. Andre er såkalte frittgående høns, og i forvirrelsen over det tette samholdet mellom de hundrevis av andre frittgående høns er det ikke sjeldent at de hakker hverandre til blods – så går de og driter ut noen egg som du så får rene og pene innpakket. Poenget her er at dyrene blir holdt innestengt i unaturlige omgivelser, i langt på nær noe som kan kalles en idyllisk situasjon, for at vi skal få deres produkter. Dette er utnyttelse av andre levende vesner for vår vinning alene. Ikke kom her å si at du tror de har det godt? Disse dyrene lider…

For at jeg og du skal få spise vårt kjøtt så står f.eks. kua i en bod mesteparten av året, og slipper fri i en liten periode hver sommer for å ete litt ferskt gress, slippe litt fjerter i friluft, før den igjen føres inn i små boder hvor den gomler for det meste tørrfor og høy resten av året. Så kalver den, og kalven blir etter kort tid tatt fra den for at melken heller skal gå inn i sugekopper og bli til Tineprodukter i hyllene våre, mens kalven fores opp på melkeerstatning eller slaktes så vi kan få “god og mør kalv” på middagsbordet vårt. Kua derimot fortsetter sin vante rutine med å gomle og melkes, for så eventuelt å bli slaktet for å bli til måltider for oss, eller malt opp til dyrefor.

For at du og jeg skal få kle oss i godt og varmt ulltøy holdes den stakkars sauen innegjerdet mesteparten av året på samme måte som kua, så slippes den ut en periode – og et eller annet sted i prosessen klipper man av sauen mesteparten av ulla. Sauene kommer ikke frivillig til klipperen for å si det slik, de er redde. Så føder de, og i mange tilfeller ender det med at vi får lam til middag. Namm, sauebaby er godt og mørt! Noen argumenterer med at sauene må klippes for å ikke koke i varmen – men det er vel enda et eksempel på mennesklig egoisme; at vi har tatt sauen bort fra det miljøet sauen faktisk er skapt for å leve i, slik at vi skal lettere kunne utnytte sauens ressurser. Jey!

For ikke å nevne pelskåper og slikt piss!

At dyr avles opp for å være våre slaver, levere sitt avkom og sine ressurser til oss, og til slutt gi sitt liv for våre behov – det er dette som faller inn under kategorien ekstrem utnyttelse. En trenger ikke være fanatisk dyrevenn for å se at dette er galt. Går det i hele tatt an å være fanatisk dyrevenn? Når en ser hva vi utsetter dyrene for? Når en ser i hvor stor grad vi bruker og kaster. Når en ser hvor mye lidelse vi utsetter dyrene for.

Det interessante er jo at vi ikke trenger å spise kjøtt lengre. Vi er omnivorer – noe som betyr at vi kan spise alt. Vi har så mange alternative næringskilder at kjøtt nå har blitt en smaksvare, ikke en nødvendighet. Er alt dette verdt det, bare for smakens skyld?

I tillegg må vi ikke glemme alle de positive effektene av å ikke spise kjøtt.
  • Fordi kornet og vannet som brukes til å fore de enorme hallene med dyr som skal slaktes for vår del, kunne blitt brukt med større effekt til å stoppe hungersnøden og tørsten i verden. Utopisk sett; går “alle” over til veganerkost vil etterspørselen etter kjøtt forsvinne – og så har vi plutselig “løst” matkrisen. Dette fordi det å fore opp disse dyrene krever så mye matressurser at dersom vi dropper vi mellomleddet og tar grøntforet selv har vi plutselig utrolige mengder mat til overs.
  • Vi sparer miljøet, for kyrene står faktisk for en anseelig prosent av CO2-produksjonen her på jorden.
  • Det er mer miljøvennlig. Kjøttdietten vår er i stor grad ansvarlig for forurensningen.
  • Det er mer økonomisk.
  • For ikke å nevne at veg*anere generelt sett er sunnere mennesker enn kjøttetere, og de har langt lavere risiko for hjertesykdom og kreft.
  • Det finnes svært mange andre fordeler – for min del er den største moral og holdning.

Og se her hva en av verdens største tenkere hadde å si om temaet!

“So I am living without fats, without meat, without fish, but am feeling quite well this way. It always seems to me that man was not born to be a carnivore.”

“Besides agreeing with the aims of vegetarianism for aesthetic and moral reasons, it is my view that a vegetarian manner of living by its purely physical effect on the human temperament would most beneficially influence the lot of mankind.”

“Nothing will benefit human health and increase the chances for survival of life on Earth as much as the evolution to a vegetarian diet.”
- Albert Einstein

Det store spørsmålet vi alle må stille oss er følgende:

Dyrenes lidelse, vår utnyttelse av ikke-menneskene, mishandlingen, smertene deres - er du er villig til å stå for at det er noe du forårsaker?

For det er faktisk min og din feil. Hver gang vi spiser kjøtt, hver gang vi drikker melk, hver gang vi ikler oss klær av ull – skal vi vite at noen stakkars dyr har lidd unødvendig for vår skyld. HVER GANG.

“The time will come when men such as I will look upon the murder of animals as they now look on the murder of men.”
- Leonardo Da Vinci

Dette er noe jeg i like stor grad som du må ta oppgjør med, for jeg er ikke en veg*aner. Jeg spiser kjøtt, drikker melk, går med ull – samtidig som hele min logiske fornuft forteller meg at det er galt. Kunnskapen om hva som skjer før maten kommer på bordet er en makt som driver meg til vanvidd. Kunnskapen om lidelsene, om utnyttelsen, om smertene. Allikevel har smaken fått en usynlig makt over meg. Jeg sliter med å ta oppgjøret med meg selv, fordi lasagne er livretten min. Fordi stekt kylling er noe av det beste jeg vet om. Fordi det er så upraktisk å ikke kunne gå på pizzeria og bestille vanlig pizza fordi deigen inneholder melk. Fordi jeg ikke ønsker å kreve spesialmiddag eller spesialhensyn når jeg er på besøk hos mine venner.

Det finnes fremdeles ingen gode argumenter for å spise kjøtt. Smaken er kanskje eneste reelle argument, men det kan knapt kalles et argument. Argumentet “Det lille jeg kan gjøre spiller ikke noen rolle” er dårlig, da veg*anisme i stor grad dreier seg om ikke å bidra til ikke-mennesklig lidelse. Det kulminerer rett og slett i noe så enklelt som ditt personlige oppgjør med dine holdninger rundt det som kun kan karakteriseres som lidelse og smerter for en annen del av populasjonen.

Jeg forstår og merker at et er et vanskelig valg å ta, og selv kommer jeg til å slite uansett hvilken vei jeg går. Blir jeg veg*aner, så vil det bli praktisk vanskelig. Blir jeg ikke, vil det bli samvittighetsmessig vanskelig…

For hvordan skal en kunne sitte på slik kunnskap og være likegyldig? Klarer jeg det? Jeg vet ikke enda…

Jeg vil utfordre deg; se Earthlings. Ta den tiden den tar, bli opplyst. Lær litt. Smak litt på hvilke lidelser du og jeg forårsaker.
Klarer du å være likegyldig? Til og med nå som du vet?

Ressurser:
90 Comments

En har alltid en unnskyldning..

Kosthold, Morrosaker


Når det gjelder å ha et sunt kosthold og en bra livsstil, så er det som regel slik at man setter seg noen rammer for hva man skal spise, og lever stort sett sunt og greit. Iblant må man tillate seg noen utskeielser, det tror jeg de fleste som ønsker å leve sunt er enige om.

Jeg ønsker å være en person som har et sunt kosthold og lever etter visse regler. I perioder klarer jeg det veldig bra, i andre perioder klarer jeg det ikke så bra. That’s life, I believe!

Ofte så tillater man seg slike utskeielser i sammenheng med en eller annen “hendelse” som er over oss. Fødselsdager. Jul. Påske. Slike ting. Jeg har tenkt litt over det i det siste, og jeg har kommet frem til at en har alltid en unnskyldning.

Årstidsbaserte unnskyldninger
Disse er enkle!

Sommeren må en jo kunne unne seg noe godt. Det er jo fint vær, sol, smil, glede, strand, bading, varme, kos og utetid. I tillegg er det jo sommer, så da skal man jo kose seg litt!

Høsten er jo elementær, min kjære Watson. Etter en lang og god sommer, må man jo kose seg med litt godsaker når himmelen faller i hodet på oss, og vinden blåser oss inn igjen. Man må jo kunne kose seg litt når man nesten må sitte inne uansett!

Vinteren er lang og kald. Da er det viktig med masse kakao, sjokolade og annet kos for å holde varmen. Naturligvis!

Våren er tiden for fornyelse og forberedelse. Sommeren er jo her snart, og vi har overlevd en lang og kald vinter. Da er det lov å kose seg litt.

Værforbeholdte unnskyldninger
Mange gode grunner til å ta litt snop!

Regn; referer litt til høstgrunnlaget; når det er dårlig vær, så er det utrolig deilig å sette seg ned med litt kos og nyte været innenfra.

Sol er en kilde til varme, og da trengs det en is for å kjøle ned!

Overskyet vær er demotiverende – og da må en ha noe for å dra opp igjen humøret. En sjokolade? En is? Litt deilig kakebakst, eller en skolebolle? I’m all ears!

Snø er kaldt. Da må man ha noe varmt å få opp temperaturen med. Bolle og kakao er perfekt, eller kanskje en tur på fjellet med en Kvikklunch eller 14?

Hagl kan gjøre vondt å få i hodet. Da trenger man trøst!

Skikkelig stormvær er den perfekte kulminasjon av grunner for kos. Da er det chips, brus, kakao og is med nonstop og andre duppedarier som må til. Ingen tvil!

Høytidsbaserte unnskyldninger
Disse nevnes bare i stikkordsform, alle betyr det samme! Snop, digg, eller usunn mat :P

Jul, nyttår, fødselsdag, påske, 17. mai, 1. mai, halloween, pluss alle de andre jeg nå har glemt!

Dagsbaserte unnskyldninger
Nå blir det tydelig at man alltid har en unnskyldning…

Mandag er første dagen etter ei lang og deilig helg. Altså en dag hvor man nesten må trøste seg litt på grunn av at man har startet ny uke med jobb/skole igjen.

Tirsdag er dagen derpå første dagen. Litt kos er da tillatt for å døyve det faktum at uka så brått starta igår.

Onsdag er midt i uka. Toppen av deprimert når man når man vet man har like lenge igjen til helg. En liten kosesjokolade må da være lov på en slik dag?

Torsdag er det jo helg imorgen, dette må feires. Snart slutten av arbeidsuka :D

Fredag er det endelig helg :D Wiiii, da blir det chips og sjokolade, brus og snop, egentlig stort sett det man måtte ha lyst på!

Lørdag er jo kosedag nummer en. Finn en familie hvor man ikke har fått indoktrinert fra barnetider at man kan spise snop på denne dagen! Du klarer neppe det ;) Spis det hjertet lyster idag!

Søndag er dagen før ny arbeids- eller skoleuke. Blæh, huff, vræl. Trøstespising gjelder så høyst idag, og det er til de grader tillatt!

Som dere ser så finnes det alltid en unnskyldning.

Hva er din?
14 Comments



Bloggurat