Browsing the archives for the Språklige finurligheter category.

Morsomme desember, dag 7

Morrosaker, musikk, Språklige finurligheter


Som noen forhåpentligvis har sett, kom det aldri noen dag 6. Det beklager jeg, jeg fikk rett og slett ikke tid på søndag. For å gjøre det godt, har jeg besluttet å legge ut en video laget av undertegnede og to venner på en hyttetur tidligere i år. For mine to venner kan jeg nevne at alkohol hadde blitt konsumert. Jeg har derimot ingen unnskyldning for min deltakelse i det der nå får høre. Meg på gitar, Danus som hovedvokalist samt undertegnede og Jan Furius som ekstravokalister.

Uten videre forsinkelse presenterer jeg “The Crabsters” med sangen “Utittelert, men det handler om Torstein og krabbene”.

Såeh.. vad tycks?

7 Comments

AntiKonfirmantene

Debatt, Religion, Samfunn, Språklige finurligheter


konfgt_2007Det er konfirmasjonstider, gode koslige tider hvor man skal komme sammen som familie og feire viktige valg i livet. Spise god mat, gi gaver, tale, og rett og slett feire begivenheten det er å tre over i de voksnes rekker. Så er spørsmålet da; hvor ofte smaker man på ordene man tar i bruk?

Konfirmasjon.
Konfirmasjon.
Konfirmasjon.
Konfirmere.
Konfirmere…
Konfirmere?
Bekrefte?
Bekrefte???
Bekrefte!

Ordet konfirmasjon betyr faktisk å bekrefte eller stadfeste, og ordet har hatt religiøs betydning siden rundt år 450. Da ble det brukt om riten det er å stadfeste dåpen – altså akkurat det samme som idag. Jeg syns det er litt interessant da å se på hvordan mange velger å konfirmere seg.

Antikonfirmasjon i kirken

Ikke nok med at mange velger å konfirmere seg i kirken selv om de ikke er kristne, og dermed egentlig står foran en full kirke og hykler seg. Løgn om nettopp dette er såpass utbredt at selv mine protester der ikke vil nå frem. De gjør allikevel noe jeg syns er trist; nemlig å bre over seg en kappe med løgn bare for å få disse gavene og pengene – selv om de fleste sannsynligvis ville fått samme overgangsrite av familien sin om de gjorde det utenfor kirken. Ærlig talt så forstår jeg ikke poenget. Dette kommer fra en som gjorde det samme selv; men som har valgt å døpe seg i etterkant ettersom jeg først tok valget som 19-åring. Så ja – jeg gjorde samme feilen som jeg nå kritiserer hos andre.

Antikonfirmasjon utenfor kirken

Det jeg egentlig syns er enda mer interessant er disse “konfirmasjonene” utenfor kirken. Humanetisk (borgerlig), holistisk og akademisk, for å nevne de tre mest kjente i Norge (iflg. Wikipedia). Dette er da trosnøytrale konfirmasjoner som rett og slett har litt mer fokus på andre ting. Jeg anerkjenner på alle måter de forskjellige undervisningsplanene og oppsettene – for jeg tror mange kan ha godt av det som læres.

Humanetikerne lærer mye om menneskerettigheter, rus, forskjellige livssyn, ansvar og mye mer.
Holistene har en opplevelsesrettet undervisning, og har fokus borte fra det å gi fasitsvar.
Akademikerne introduserer ungdommene for forskning og akademi, og prøver å gjøre dem klar for voksenlivet. Likestilling er også et viktig tema her.

Jeg har bare én ting å si om det; nemlig kudos! Dette er viktige temaer, og kirkelige konfirmasjoner burde også inneha mye av disse temaene.

Problemet dukker opp når de velger å kalle det ‘konfirmasjon’

Jeg er ingen fanatiker som mener at ordet ‘konfirmasjon’ er berettiget de kristne, men jeg mener det skal brukes om nettopp det å bekrefte noe.

Såvidt jeg kan forstå så brukes ordet ‘konfirmasjon’ kun fordi det er et ord vi nordmenn er vant til å bruke for overgangsritualet i 14-årsalderen. Det et et ord som går langt bak i tid, og ifølge Humanetisk Forbunds hjemmeside så ble ordet i 1500 år brukt om en rekruttskole for romerske soldater. Videre begrunner de navnevalget med:

“Den kirkelige konfirmasjon hadde allerede langt på vei vært en verdslig ordning gjennom flere hundre år. Konfirmasjon i kirken var nødvendig for å oppnå rent verdslige goder så som videre utdanning, arbeid og giftermål. Konfirmasjonen var pliktig for alle. Den gjaldt alle i samfunnet. Slik sett var kirkelig konfirmasjon hele tiden uttrykk for noe allment og verdslig. Alternative ungdomsfeiringer var forbudt. Det norske folk fikk på denne måten aldri noe annet språklig uttrykk for markering av ungdomstiden enn nettopp ordet “konfirmasjon”.”

I say bullshit. Jeg mener på ingen måte at humanetisk forbund har stjålet navnet/ordet fra kirken – da språk ikke eies av hverken kirken eller andre forbund. Jeg mener bare det blir feil å kalle det konfirmasjon når de ikke konfirmerer noe som helst.

Riktignok kommer ordene confirmatio og confirmare begge fra ordet confirmate, som kan bety både stadfestelse, bekreftelse, styrkelse og å støtte og styrke (Cappelens latinske ordbok). Nå vil du nok si at det i seg selv knuser hele min argumentasjon, og jeg ser jo hvordan dette kan føles naturlig. Det jeg allikevel hevder er at ordet konfirmasjon er såpass hardt forankret både i Norsk og Engelsk (Confirm) at man nå i det tredje årtusen faktisk må ta hensyn til populærkulturelle betydninger fremfor gamle definisjoner. Ordet er såpass alment forankret i nettopp bekreftelse at det blir dumt av humanetisk forbund å bruke det om noe annet.

Så min protest idag går på bruken av ordet ‘konfirmasjon’ når det ikke omhandler en bekreftelse. Jeg syns ikke at ordet skal være forbeholdt de kristne bare fordi konfirmasjonen er ment som en bekreftelse av dåpshandlingen, men at dersom de andre organisasjonene skal benytte seg av ordet så bør det begrunnes i den dagligdagse bruken av ordet.

Hva syns du?

25 Comments

Petter er GOD i engelsk!

Morrosaker, Språklige finurligheter


solbergJeg har lenge ønsket meg en oversikt over Petter Solbergs fantastiske engelsksitater, så idag tok jeg like godt initiativ selv og kom frem til oversikten nedenfor.

Jeg må bare si at jeg berømmer han for hans forsøk, og jeg syns det er like morro hver gang jeg hører et intervju med ham på engelsk. Til hans forsvar har han visstnok fått klar beskjed fra teamledelsen om å ikke forbedre engelsken sin. Underholdningsverdien i intervjuene hans overskygger tydeligvis det relativt dårlige inntrykket han gir av norske språkkunnskaper! Nydelig!

Sitatene

  • “I had a stop in the start”
  • “I had to go off the road,to save the car”
  • “It wåss dæven døtte meg close ass..vell vell,vi have to see how the rest of the race go”
  • “I drove over the hill”
  • “I’m driving round the corner, and crash in the christmas tree.”
  • “It’s not the fart that kills you, it’s the smell”
  • “I had bad pigs in my dekk”
  • “It was a moose in the engine”
  • “But but, it is’t only only you know”
  • “It wåss so møch dog on the window”
  • “When i keim around the kårner, it all went to Hælvette”
  • “The car understyrt ænd i was going strait fram”
  • “I just take full fart and Drive”
  • ” It all went to hell in a verry crap sving!”
  • “We break..we break, we broke a braike…a breakpipe, so we have to fix it”

Snutten

Her har vi også en liten snutt hvor han viser at han har full kontroll på bilen. Det er litt synd da, men jøss så morsomt man kan ha det på andres bekostning!

Oppfordringen

Hvis du vet om noen sitater fra ham, kom med dem – så legger jeg den til lista! For øvrig så syns jeg det er skummelt hvor dårlig mange er i engelsk tross det faktum at vi har engelsk fra rundt 3. klasse!

9 Comments

Hvordan effektivt avvise en telefonselger!

Debatt, Greit å vite, Språklige finurligheter


callcenter13-fullHvordan i alle dager skal jeg ha svaret på hvordan man effektivt avviser en telefonselger? Har skribenten her noe peiling på det? Joda, jeg har altså nå jobbet som telefonselger i 3-4 måneder, glade jul, og har med tiden opplevd svært mange forskjellige måter å avvise meg eller avslutte samtalen på.

Jeg kan like godt innrømme det nå som siden; det er ikke alle måtene som er like effektive!

For i andre enden sitter jeg på telefonen, og avhengig av hvordan vedkommende svarer – så kan jeg velge forskjellige innstillinger for hva som skjer senere. Som du sikkert forstår, møter vi iblant på telefonsvarere. Det er en egen innstilling for disse, som gjør at vi ved to tastetrykk avslutter samtalen og setter den opp i kø til å bli oppringt senere. Av og til møter vi folk som sier “Jeg har ikke tid, men ring meg opp senere”. Det er en annen knapp. Sist, men absolutt ikke minst, finnes en knapp for de som sier “Nei takk”.

Alle disse knappene blir flittig brukt, men selv om jeg anser meg selv som en snill og ålreit person, så er det ikke alltid jeg er like “snill” når jeg sitter på telefonen dagen lang. Dette er jeg heller ikke alene om.

De som legger på

phone-774889Når jeg bare rekker å si “Hei, dette er Samuel fra Tele2 som ringer”, og vedkommende allerede har lagt på – velger jeg alltid en av tre alternativer; Enten ringer jeg opp igjen umiddelbart (2 trykk), jeg trykker på “Ikke kontakt” (som gjør at vedkommende ringes opp av meg 10 minutter senere, også 2 trykk), ellers klikker jeg på telefonsvar så den uhøflige personen blir ringt opp igjen på ettermiddagen (igjen, 2 trykk).

Å velge “Nei” vil totalt ta tre trykk, samt jeg må velge et alternativ i ei liste slik at det registreres hvordan kunden responderte. Tre klikk + noen sekunder. En uhøflig person er ikke verdt tre klikk + noen sekunder for mitt vedkommende.

Det samme gjelder de som bare plutselig legger på midt i samtalen, eller de som bare er sure og kjefter en ut.

De sure

Sint dameDette er faktisk de mest underholdende folka for min del. Til nå, altså i løpet av rundt 4 måneder, har jeg blitt kjeftet på 2 ganger. Det er INGENTING. Da jeg begynte å jobbe med telefonsalg var jeg forberedt på å treffe på den sinte kunden hver eneste dag. Alle har jo hørt skrekkhistorier om de som har blitt så kjefta ut og så lei seg at de har slutta i jobben fordi de ikke orka mer

To slike har jeg møtt, og den første var sur på grunn av selgere som hadde ringt dem før. En av dem hadde til og med kalt dem en idiot. Den andre klarte jeg å gjøre sinna, fordi han var en av dem som bare la på før jeg fikk sagt noe. Jeg ringte opp igjen – og da ble han svært sur.

Poenget er – når man møter dem sjeldent (og det gjør vi der jeg jobber), så er det MORO å møte på dem – fordi de faktisk er engasjerte. Allikevel er vi ikke snille mot dem – vi setter dem på oppring med en liten kommentar i margen om at de er sure. Bortsett fra, såklart, de gangene slike kunder faktisk ender opp med å si ja… For det skjer også!

De ineffektive måtene å si neitakk på

Det er svært mange som ser ut til å tro at det er effektivt å være uhøflig og fornærme salgsagenten. Det er overraskende mange som også tror det nytter å si at de ikke har tid, eller tror vi ikke ringer hvis de ber oss om å ringe opp igjen senere. Som om de tenker “nå tar de vel hintet?”. Neida, to tastetrykk er fremdeles lettere enn tre tastetrykk + noen sekunder.

Det er heller ikke særlig effektivt å følge disse “How to prank a phonesalesman”-oppskriftene hvor det køddes med telefonselgeren. Det er ofte underholdende, og jeg har møtt på noen tullefanter (pun intended) jeg også – men som regel ender det opp i at man setter dem på tilbakering siden det er en vag mulighet for at de har en annen innstilling neste gang vi ringer.

Som du kanskje begynner å forstå, så er det en slem tendens i meg når det kommer til telefonsalg. Det er ganske enkelt at jeg krever noe av deg for å være snill. Jeg krever noe for å bruke mer tid på deg enn på den tilfeldige uhøflige personen. Jeg møter nok kjipe samtaler i løpet av dagen til å bli litt kravstor – og det jeg gjør er ikke galt. Det er bare kjipt for deg.

De effektive måtene å si neitakk på

Friendly supportBemerk at jeg kun kan svare for hva som funker på meg, og hva jeg generelt oppfatter fra de andre salgsagentene at funker på dem. Nedenfor her lister jeg noen av de beste måtene å få meg til å fjerne deg fra lista eller ta meg bryet til å klikke på “Nei”. Det jeg kan si er at i all hovedsak så handler det om at du må inneha minst én av tre ting:

  1. Høflighet
  2. Kunnskap
  3. Løgnerevnen

Det er flere måter du kan tilkjennegi disse tingene på. Jeg skal begynne med min favoritt, og den jeg selv har brukt i mange år.

Høflig og rask avvisning
“Hei, dette er Samuel fra Tele2. Snakker jeg med Judith Svensen?”
“Heisann, ja, det stemmer det, og du – jeg kan like godt si det med en gang. Jeg er strålende fornøyd med teleløsningen min – så du trenger ikke kaste bort tiden din på meg idag.”

Dette funker meg, og dette funker for meg. Som regel så responderer jeg med at det var hyggelig at de var så ærlige, og ønsker dem en fin dag videre. Av og til spør jeg “Ok, hva slags abonnement er det du har da?”, men som regel er denne samtalestarten en indikator på at de kjenner markedet og er orientert nok til at jeg ikke kan hjelpe dem.

Er det ikke et telefonselskap som ringer, men for eksempel loddsalg/kalendergreier, kan du rett og slett si;
“Heisann, ja, det er meg – men du, jeg kan like godt si det med en gang: Om jeg en dag skulle bli interessert, så tar jeg kontakt selv. Du får heller ha takk for at du minnet meg på at det finnes, og ha en fin dag videre.”.

Høflig men med skjult løgn
Si du nettopp har byttet til dem eller allerede har dem, og at vedkommende må ha utdaterte papirer. Dette er en av de meste effektive måtene, og salgsagenten kan ikke kontrollere at det er korrekt – og vil sannsynligvis beklage seg og ønske deg et fint kundeforhold.

Høflig og saklig avvisning
Her kan samtalen gå litt lengre, men her sier kunden selv tidlig ifra om hva slags abonnement de har – og i noen tilfeller så er det bedre enn hva telefonselgeren kan tilby. Dette gjelder spesielt når Telenor ringer. Sier du Chess, Tele2 eller OneCall da, så tar det kort tid før samtalen er over.

“Barnslig” og løgnaktig avvisning
Dette nytter egentlig kun på mobiltelefon; men ved å imitere en skikkelig barnslig stemme og si “Hei, men atte pappa er ikke her nå – og han må du ringe et annet nummer til, men atte det nummeret kan jeg ikke” eller tilsvarende, så vil ditt nummer ikke bli ringt opp så mye mer heller – siden ingen har lov til å selge til et barn.

Høflig men med en skjult løgn #2
Det du gjør er at du rett og slett finner ut hva som er det rimeligste abonnementet på markedet, eller iallefall et av dem. For eksempel har de som er ansatt av Tele2 et abonnement som spesielt blir tilbydt oss med spesialpriser. Det kunne jeg oppgitt, selv om jeg er Chess-kunde. Sier du allikevel Chess Easy, så er de fleste salgsagenter innbefattet med at det er et av markedets rimeligste abonnementer, og takker deg for tiden.

Denne metodikken er litt vanskeligere om det f.eks. er en hjelpeorganisasjon som ringer, men du kan alltids si at du hjelper en annen organisasjon som du har større tillit til.

“Ja, men nå er jeg allerede støttepartner for Norges Røde Kors, og de har min fulle tillit. Du skal allikevel ha takk for at du ringer, det er flott å høre at noen gjør en innsats for andre mennesker!”.

Her kan man gjerne være litt falske, for her er det snakk om å få deg av ringelista. Personlig sier jeg aldri ja til en salgsagent som ringer for en hjelpeorganisasjon, for da vet jeg at svært mye av pengene går rett i lomma på firmaet som ringer og personen som snakker.

Stikkordet er: høflig

camelrex_468x372De aller fleste telefonselgere er faktisk høflige, tross at du blir oppringt gang på gang (noe som i stor grad ofte er systemet – ikke personene – som styrer), og prøver bare å tjene penger til livets opphold. Samtlige telefonselgere er mennesker. Det burde ikke være for mye å forlange at du er høflig mot et annet menneske – selv om du misliker yrket vårt.

Uansett.. jeg vil ikke skape noen form for sympati her, det er ikke mitt poeng. Det jeg vil frem til er at du kan, ved å utvise litt kløkt, få deg fjernet fra listene til salgsagentene. Vil du slippe å høre dem igjen, så er det en liten kamel å svelge å faktisk være høflig vedkommende. Det klarer jeg, og har alltid klart, med svært positive resultater. Om du ikke liker personen, yrket, firmaet, produktet – drit i det, gjør det av egoistiske hensyn.

Naturligvis, er telefonselgeren en uhøflig idiot – som noen dessverre er – så sleng så mye dritt du bare vil tilbake, men forvent da ikke at han sletter deg fra ringelista.

Har du noen gode/dårlige/morsomme opplevelser med telefonselgere, eller tips til å få dem bort fra ryggen din? :)

39 Comments

negativt positiv?

Samfunn, Språklige finurligheter


Jeg er kanskje blant dem som tenker over gjennomsnittet mye på språkbruk og språklige virkemidler. Dette gjelder både tekst og verbalt. For meg er det en stor betydningsforskjell i bruken av to punktum (..) og tre punktum (…) på slutten av en setning, for å nevne et lite eksempel. Jeg forsøker også å tenke over mitt eget språkbruk, og forsøker å luke ut de feilene jeg legger merke til hos andre og meg selv. Idag skal jeg skrive litt om det.

Jeg har lenge planlagt det, og da jeg oppdaget en tekst jeg skrev i 2004 om nettopp dette temaet, valgte jeg å ta utgangspunkt i det. Dette er da en revisjon av det jeg skrev da.

Jeg er blant dem som lar meg overraske over andres mangel på bevissthet i språkbruk. Jeg irriterer meg også over min egen tilbøyelighet til å kompromittere mine egne prinsipper ved å bruke ord og uttrykk som er offentlig aksepterte bare fordi de brukes uansett. Jeg blir overrasket over menneskers tendens til å akseptere det uakseptable, kun fordi de ikke har kapasitet, overskudd eller vilje til å søke det akseptable fremfor det uakseptable.

Dette gjør jeg ofte selv. Jeg kan ikke nekte for det; vi mennesker har en tendens til å søke det komfortable.

Jeg tenker idag spesielt på hvordan vi ofte bruker negativt ladde ord for å beskrive positive opplevelser, positive egenskaper eller positive personer. Det er for meg i prinsippet et paradoks som forklares i vår tankeløshet. Nedenfor følger et par eksempler på hva jeg mener.

1. Åå, den genseren var dritfin
2. Åå, den buksa var jævlig kul
3. Åå, du er så sinnsykt snill
4. Åå, du er dødsmorsom

osv.

Jeg vil i vanlig stil ta for meg hvert enkelt eksempel, og forklare hva jeg syns om dem. Jeg vil også forsøke å utlede hvorfor jeg syns det er galt å bruke ordene i de sammenhengene de ofte brukes. Stay with me here ;)

# Disclaimer

Målet mitt er ikke å kritisere bruken, men kanskje å gjøre deg mer oppmerksom på din språkbruk. Legg merke til at jeg selv må ta meg sammen, så om det skulle oppfattes som kritikk er den i så fall også rettet mot meg selv.

1. Åå, den genseren var dritfin
Jeg har faktisk forståelse for at visse mennesker kan finne både bæsj og tiss både interessant og morsomt, og i noen tilfeller fint og nødvendig å dele med andre (ref: http://www.ratemypoo.com/). At noen i vanlig dagligtale skal bruke ordet ‘drit’ for å omhylle ordet ‘fin’ er derimot langt utenfor min fatteevne. Det er å negativisere et positivt ment uttrykk, og dermed blir det en svært feil og ureflektert bruk av vårt språk. Det blir galt å beskrive objekter på denne måten. Enda mer feil blir det å beskrive levende vesener eller deres egenskaper slik.

2. Åå, den buksa var jævlig kul
Som noen kanskje allerede vet, har jeg mine meninger om banning. Uavhengig av disse meningene, så tror jeg de fleste mennesker ser at ordet ‘jævlig’ er utledet fra navnet ‘Djevelen’. De fleste assosierer Djevelen med enten en ond ånd/engel, eller en fiksjonsfigur “skapt” av de religiøse for å skremme barn og voksne fra å gjøre noe galt, eller gi dem noen å skylde på. Uansett betyr dette at de fleste har negative assosiasjoner med ordet ‘jævlig’. Det er nå spørsmålet kommer inn; hvordan kan ei bukse være jævlig kul, når ordet faktisk er negativt ladd? Jeg forstår det virkelig ikke.

3. Åå, du er så sinnsykt snill
Dette er sannsynligvis det mest idiotiske og mest feilbrukte ord noensinne. Ordet sinnsyk beskriver en sinnstilstand/sykdom, og er hverken et adjektiv eller et superlativ. Hvordan noen da kan tillate seg å bruke dette ordet for å beskrive (iht. eksemplet) hvor snill en er, eller hvor tøft noe er osv., det klarer jeg bare ikke å fatte. Noen forsøker å rettferdiggjøre denne ordbruken ved å si at “det er bare en måte å prate på”, men det er fremdeles respektløst ovenfor de som lider av dette. Kunne jeg fjerne én av disse fire måtene å omtale noe på, hadde jeg valgt denne.

Det er rett og slett en bisarr ordbruk!

4. Åå, du er dødsmorsom
Om jeg legger velviljen til, kan jeg delvis forstå denne talemåten, da noen mennesker faktisk anser døden som positiv. Døden er det siste stoppested før en skal videre til noen annet; for noen er det Nirvana, for meg blir det Himmelen. Selv om jeg har denne tryggheten, anser jeg fremdeles ikke døden som noe så positivt at det skal brukes i slike talemåter. Jeg vil gjerne få fremheve at jeg syns det blir spesielt feil å bruke slike ord om andre levende skapninger, samtidig som jeg mener at den generelle bruken er idiotisk uansett hva som omtales.

Døden er blant det vi mennesker frykter ALLER mest, og det gjør det enda mer vrient for meg å forstå hvordan noen kan akte døden som de gjør, ved å bruke ordet “død/døds” som et positivt adjektiv…

Hjelp meg her…
Hvis du kan være så snill å bruke fem minutter av ditt liv på enten å forklare meg dette, eller dele dine meninger om dette, så kan jeg kanskje finne fred angående dette temaet. Gjerne unngå å si det er en “måte å prate på”, for det forstår jeg ikke.

Tenk deg litt godt om, og kom så med en konstruktiv og personlig forklaring på hvorfor du bruker/ikke bruker disse måtene å ordlegge deg på – så hjelper du kanskje både meg selv og deg å få noe ut av vårt eget språkbruk.

6 Comments

Those nasty words

Religion, Samfunn, Språklige finurligheter


Jeg har et litt atypisk* syn på banning..

Banning er et tegn først og fremst på manglende ordforråd. Det tror jeg de fleste er enige om. Hvis det adjektivet du bruker mest er “jævla”, “helvetes” eller “satans”, så tror jeg du vil ha godt av å krydre opp samlingen din av beskrivende ord. Banning er såvidt jeg kan se på alle måter en uvane, nettopp fordi det er stygt og ensformig.

Allikevel stiller jeg meg veldig spørrende til at banning er direkte galt. I kristne sammenhenger sier man ofte at det er galt å banne fordi man påkaller djevelen, noe jeg er 100% uenig i. I beste fall kan jeg akseptere at man utfører billig markedsføring for djevelen, ettersom man sier hans navn i en eller annen form, og dermed blir folk gjort oppmerksom på hans eksistens. Og kanskje djevelen på en eller annen måte setter pris på denne PR’en, og da forstår jeg delvis synspunktet om at banning er galt.

Jeg er fremdeles uenig i at man påkaller noe som helst. For det handler for min del om mindsettet som ligger bak det man sier. Når banningen oppsto, og mennesker begynte å bruke det vi idag kjenner som banning, da tror jeg nok gjerne at ordene ble brukt av en konkret grunn. Forbannelser, djeveldyrking, eller i en eller annen form for “ondskap”. Og det ser jeg jo såklart at er galt, og at alle burde holde seg unna. Dessverre er saken den idag at banning har fått innpass i dagligspråket, og det sier seg vel nesten selv at det ikke dreier seg om djeveldyrking når en 12-åring sier “Haha, fy faen, fotballkampen i går var helt rå!”.

Veldig mange har også funnet et alternativt ord for å ikke banne, men fremdeles ytre ord som alle assosierer med nettopp det “stygge” ordet.
Å inni helsike/helgoland!
Å Sara!
Fy farao/fabian!
Jækel!
Grævlig bra!
Disse ordene her er jo latterlig utdaterte, men poenget er at tankegangen bak bruken av ordet er nøyaktig likt. Og så lenge vi bruker tro som begrunnelse til ikke å si det, og Gud ser rett til hjertet, spiller det ingen rolle hva munnen ytrer så lenge meningen bak ville vært uforandret om ordet vi sa var “faen” eller “satan”.

Jeg syns nesten det er hyklerisk å tro at det er noe bedre å si “grævlig” enn “jævlig”, for alle vet hvilket ord du tenker på men unngår å si.

Poenget mitt er enkelt; det handler som sagt om mindset. I dag har banning blitt et språklig virkemiddel, og ordene har mistet sin opprinnelige mening. Det handler ikke lengre om målrettet bruk av ordene i ond sammenheng, men om å bruke ord som har falt inn i dagligtalen. Syns jeg det er dumt? Så absolutt, og jeg prøver på ingen måte å oppfordre noen til å banne. Jeg prøver bare å utfordre konvensjonen om at banning er verre enn å bruke disse erstatningsordene . Skal man først la være å banne, bør man finne erstatningsord som faktisk tilhører det norske språk.

“Veldig bra” kan lett erstatte “jævlig bra”, bare for å komme med et eksempel.

Og selv om mindsettet kanskje er likt uansett, og det dermed sånt sett sannsynligvis ikke spiller noen rolle ovenfor Gud, slipper man markedsføringseffekten samtidig som man stiller seg selv i bedre lys.

Jeg tror nemlig de fleste er enige i at banning er en stygg uvane…

Et lite tilleggsavsnitt, brakt på banen av “den pene Ü”:
Banneord som inkluderer ordet Gud, som for eksempel herregud, er sett fra et bibelsk perspektiv galt. Det forstår og aksepterer jeg, ut fra de ti bud; “Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn”. Jeg har allikevel en pekefinger å rette, og det går på argumentasjonen som ofte blir brukt mot denne form for banning.

For det blir ofte sagt at Gud hører du snakker til ham, og blir trist når han da skjønner at det ikke var han du ville snakke til. Dette er for meg et søndagsskoleargument som ikke har rot i virkeligheten, for ettersom Gud faktisk kjenner oss bedre enn vi kjenner oss selv, så må han jo VITE at ordet blir brukt i uttrykksform, og ikke som en kommunikasjonsstarter.

For meg er påstanden om at Gud blir trist fordi han tror vi snakker til ham, ensbetydende med at Gud ikke kjenner oss like godt som bibelen beskriver. Jeg tror Gud kjenner meg, ergo kan jeg ikke akseptere den tankegangen.

13 Comments



Bloggurat