Browsing the blog archives for December, 2008.

Tegneseriefigur? Jeg? Absolutt!

Personlig

Dette er et litt atypisk blogginnlegg av meg, men for å forklare så deltar jeg rett og slett i en konkurranse. Det er Virrvarr, årets blogger 2008, som har lagt ut en konkurranse hvor hun tegner en tegneseriestripe av vinneren. Forutsetningen er rett og slett at man skal lage et blogginnlegg om hvorfor akkurat JEG burde bli en tegneserie. Det skal jeg forsøke på nå, og dette innlegget er rett og slett dedikert Virrvar, men allikevel rettet til alle mine kjente, kjære og ukjente – og støttebehovet er stort :)

JEG SMISKER MED SJEEEFEEEEN

Typisk bilde av meg kanskje. Meg og sjefen min på julebord, hun er
sår i føttene, jeg sier hopp på – og så løper jeg rundt i en himla fart og
roper “JEG SMISKER MED SJEEEFEEEEN”

Virrvarr, det finnes utallige grunner til å lage en tegneserie av meg. Den aller største og beste grunnen er at jeg absolutt IKKE kan tegne, men dersom jeg vinner, skal jeg lage en stripe om deg! Jeg skal lese gjennom drøssevis av bloggen din, og forsøke å lage en stripe som vil treffe din personlighet dead on. Dette er en selvutfordring jeg tviler på at du finner på noen av de andre bidragene. Nok smisk nå! ;)

Grunn to til at jeg tror (og håper) jeg vil bli en bra tegneserie er først og fremst at jeg er ekstremt utadvent, og er aldri redd for å drite meg ut. Jeg elsker å se folk le, og om jeg så skal virke som den dusten samtidig så gjør det meg ingenting.

Grunn tre er at jeg alltid er flørtete. Både gutter og jenter merker mitt flørtende vesen, og selv om jeg naturligvis ikke alltid mener noe med flørtingen så åpner det folk opp og de slapper veldig ofte lett av rundt meg (eller, i uheldige tilfeller, blir veldig stressa). Dette kan bli en kilde til mye morsomheter i en tegneseriestripe!

Grunn fire er at jeg har vært gjennom en del litt utenfor normalen.

  • Jeg brant ned en låve som 7-åring
  • Var mobbeoffer i ca 8 år fra jeg var ca. 7-15
  • Jeg slukket en skogbrann som 12-åring sammen med en kompis, og følte jeg på en måte gjorde litt opp igjen for låven ;)
  • Sklei og knuste ei fortann på en stein som 13-åring, og måtte gå med regulering ett år. Kjipt, men flaks at jeg traff tanna og ikke panna – for steinen jeg traff var hard og spiss, og hadde kløyvd skallen min!
  • Ble truet av en lærer med skikkelig grisejuling på ungdomsskolen (14-åring) fordi jeg alltid terget ham så fælt. Han dro meg ut av klasserommet og sa at hvis jeg ikke skjerpa meg skulle han banke meg så grådig at jeg ikke klarte å gå etterpå, et sted hvor ingen andre så oss.
  • Jeg har stupt i en stein som 15-åring – gikk hjem med ansiktet fult av blod og av ti biler stoppet èn og sa han ikke kunne ta meg med fordi det var så mye blod. Igjen flaks, hadde jeg stupt litt hardere hadde jeg ikke gått hjem, men fløtet nedover strømmen.
  • Kræsja bilen til x’en min (rett etter det var blitt slutt) som 24-åring,
  • Ble antastet av en 47-åring på julebord som 25-åring

Grunn fem er at jeg ALLTID blir sammenliknet med folk. Uansett hvor jeg går; treffer jeg på en gjeng med folk og kommer i prat med dem, tar det ca. 5 minutter før de sier at jeg likner på en eller annen gnom. Tror kanskje jeg uten å overdrive kan si at jeg har blitt fortalt at jeg likner på over 50 andre gutter/menn i løpet av de siste 5-10 årene.

Grunn seks er at jeg har litt sære interesser, og er kanskje litt nerdete. Trylling, Magic: The Gathering, vil lære meg russisk, har drevet med undervannsrugby, osv.. Og jeg legger ut bilde av meg og sjefen når jeg skal vise hvor rar jeg kan være. Mye snacks her!

Resten kan du finne her på bloggen min, Virrvarr. Jeg opptas av alt mulig forskjellig, og forsøker å utfordre meg selv i skrivingen her. Jeg kommer til å fortsette med det, og skrive og legge ut såpass variert materiale at bloggen min forhåpentligvis blir en av de mer spennende i 2009.

Håper du vil være med på å gjøre den til det! En tegneserie fra skribenten av årets blogg 2008 vil nok få fart på sakene ;)

Sånn, nå er det litt opp til mine venner; fyll gjerne kommentarfeltet med gode grunner til at jeg kan bli en tegneserie! Hvis det er plenty kommentarer innen Virrvarr leser dette så hjelper det nok :D

8 Comments

Tro og homofili

Kjærlighet, Religion, Sex og samliv

Det finnes mange mennesker som er homofile. Jeg kjenner dessverre alt for få. Jeg følger med i to homofile menns blogger, Kverulanten og Beyond Words. Sistnevnte er selv kristen, og har skrevet mye matnyttig om homofili og tro. Jeg møtte ham først gjennom diskusjon på Facebook, hvor diskusjonen gikk hett rundt den nye ekteskapsloven. Vi kjempet stort sett side om side for at homofile skulle få gifte seg, mot det som på mange måter ble oppfattet som “kristen-fanatikere”. Han er en inspirasjon når det kommer til det homofile standpunkt; han har mye kunnskap, han er saklig og han er kristen. Han har lært meg mye, noe tar jeg med meg i dette innlegget.

La meg bare fort få si at de vi diskuterte mot var en god blanding av mennesker. Noen var så absolutt fanatikere, men de aller fleste som var på nei-siden var veldig hyggelige mennesker med saklige argumenter.

Uansett har jeg i det siste gått veldig i tankeboka med tanke på hva jeg mener om homofili og troen min. For jeg syns ikke det er greit å “klippe og lime” i Bibelen og velge ut det man liker, så jeg kan ikke bare si at jeg tror homofili er greit uten å ha noen argumenter for det.

Bibelen sier…
Det vil bli unaturlig å ikke ta med oss det homokritiske fra Bibelen i dette innlegget, så la meg først liste opp de forskjellige stedene i Bibelen som omtaler homofili;

Det gamle testamente:

3 Mos 18,22:
Du skal ikke ligge med en mann slik som en ligger med en kvinne. Det er en styggedom

3 Mos 20,13:
Når en mann har omgang med en annen mann slik som en har omgang med en kvinne, har de begge gjort en avskyelig gjerning. De skal dø; det hviler blodskyld på dem.

Det nye testamente:

Rom 1,26-27:
Derfor overgav Gud dem til vanærende lidenskaper. Kvinnene gav seg hen til unaturlig kjønnsliv istedenfor det naturlige. På samme måte sluttet mennene å ha naturlig samliv med kvinner og brente i begjær etter hverandre. Menn drev utukt med menn, og de måtte selv ta straffen for at de var kommet slik på avveier.

1 Kor 6,9-11;
Vet dere ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? La dere ikke føre vill! Verken de som driver hor, de som dyrker avguder, eller de som bryter ekteskapet, verken menn som ligger med menn, eller som lar seg ligge med, verken tyver, grådige, drukkenbolter, spottere eller ransmenn skal arve Guds rike.

1 Tim 1,9-10:
Vi må huske at loven ikke er gitt for den rettferdige, men for lovbrytere og oppsetsige, for ugudelige og syndere, folk uten respekt for det hellige, verdslige, slike som slår sin far eller mor, mordere, menn som driver hor eller har utuktig omgang med menn, for slavehandlere, løgnere og dem som sverger falskt, og hva det ellers kan være som strider mot den sunne lære.

Dette er vel kanskje kjent som de 5 viktigste con-homofili-sitatene fra bibelen. Vi har mye snacks å ta tak i her, men jeg skal ikke gå altfor dypt inn i hvert enkelt sitat. De er allikevel viktige å kjenne til i denne debatten.

Det gamle testamente er nokså klart på det; men jeg syns det nye testamente er nokså ambivalent. Det nevnes alltid i sammenheng med utukt eller hor. Det er et viktig punkt i denne debatten.

‘Arvetro’
La meg rolig begynne å komme til saken. Jeg tror at debatten rundt homofili og religion faller inn under et begrep jeg kaller ‘Arvetro’. Begrepet ‘Arvetro’ dreier seg om en feilaktig oppfatning som har vedvart gjennom generasjoner med potensiell vranglære.

Da Bibelens tekster ble skrevet var det en helt annen form for homofili som var tydelig i samfunnsdebatten, og det var i hovedsak yngre gutter og menn som hadde sex med (eldre) menn med makt og/eller penger. Disse eldre mennene var ofte i posisjon til å gi disse guttene fordeler ut over hva man ellers ville få. Andre former var sex i sammenheng med avgudsdyrking, seremonier og seanser, alkoholfylte fester og i samfunnsprotest.

Nå skal jeg forklare hvordan begrepet ‘Arvetro’ passer inn i denne debatten;
Basert på disse formene for sex, som naturligvis også var og er galt i heterofil form, så satte Kirken et klart synspunkt om at all homofili er galt. Men etterhvert som samfunnet og homoseksuell praksis har endret seg, og man idag ser at homofili dreier seg om kjærlighet mellom to av samme kjønn – har kirkens syn forblitt uendret. Frykt? Kanskje. Frykt for å utfordre konvensjoner.

Arvetroen dreier seg altså om at det eldgamle synet på homofili har blitt stående, selv om homofil praksis i den tiden er helt annerledes fra praksisen idag. Bibelens beskrivelser seg om utukt og hor, ikke den kjærligheten vi ser idag som tilfeldigvis er mellom to mennesker av samme kjønn.

Nestekjærligheten
Her kommer vi over på det som jeg syns er viktig å belyse; nemlig Bibelens fokus på nettopp kjærligheten. Spesielt det Nye Testamente gjennomsyres av budskapet om å elske og å vise kjærlighet til dine medmennesker.

Rom. 9, 8-9:
Ha ingen skyld til noen, annet enn det å elske hverandre! Den
som elsker sin neste, har oppfylt loven. For disse budene: Du skal
ikke bryte ekteskapet, du skal ikke slå i hjel, du skal ikke stjele, du skal
ikke begjære, eller hvilket bud det så er, sammenfattes i dette:
Du skal elske
din neste som deg selv

Her står det nokså klart; ha ingen skyld til noen! Alle budene kan summeres opp i det å elske.

Dette er grunnen til at jeg ikke klarer å akseptere eller godta at noen mennesker tror Gud vil fordømme kjærligheten som oppstår selv mellom to mennesker av samme kjønn. Dette er grunnen til at jeg ikke tror vi mennesker skal nekte å vie to mennesker som elsker hverandre, uansett om de er homofile eller heterofile. Dette er grunnen til at jeg tror at våre tanker om homofili er arvetro som stammer fra et misoppfattet begrep flere tusen år bak i tid, som på alle måter mangler oppdatering og redefinering.

Troende homofile
Homofile kristne er kanskje de som sliter mest med dette. Oppdagelsen av at de har en legning som går helt på tvers av sin tro. Oppdagelsen av at deres trosbrødre fordømmer deres oppførsel. Oppdagelsen av hvor mye og hvor mange som kan gi dem motstand fordi de har oppdaget noe som har ligget i dem lenge, og som er utenfor deres kontroll. Disse tingene kan tære mye på enhver sjel.

Til dem har jeg kun min oppriktige mening å tilby; Gud elsker dere like mye som dine heterofile venner. Selv om visse skriftsteder i Bibelen taler negativt om din legning, tror jeg på alle måter at Gud ikke ønsker deg noe negativt. Husk alltid på hvor utrolig mye Bibelen taler om kjærlighet, og la det få forkjørsrett i ditt liv fremfor det negative. Ikke gå rundt og skam deg over noe du ikke har makt over uansett.

Troende heterofile
Jeg sier ikke at du gjør det – men uansett hva du mener om mine tolkninger og min tekst her, så tror jeg det absolutt er viktig at vi alle slutter å oppføre oss dømmende ovenfor de homofile. Det er viktig at vi også fokuserer på at Guds viktigste budskap dreier seg om kjærlighet, og at vi åpner armene for alle som er interessert i å ha vårt vennskap eller fellesskap uansett bakgrunn og legning.

Til slutt vil jeg bare si at jeg håper denne teksten kan være med på å inspirere til det å bryte fordommer.

Jeg spør dere alle;
Hva er dine tanker om dette? Hva tror du om det jeg skriver? Syns du at homofile burde få gifte seg? Adoptere? Vi kan gjerne diskutere det – for dette er et tema som virker å aldri være ferdigdiskutert. Post gjerne anonymt om du vil det.
47 Comments

Noas Ark – O RLY?

Religion


Noas Ark
Selv om jeg er bekjennende kristen, og tror på Jesu ord om at Guds ord er sanne, så er det allikevel visse beretninger i bibelen jeg ikke klarer å få til å stemme med min oppfatning av virkeligheten.

Det stammer fra mitt syn på at Bibelen er skrevet av mennesker, inspirert av Gud, men allikevel er Bibelen for meg ikke et fullkomment historisk dokument. Kan lett henvise til skapelsen; jeg tror ikke vårt univers ble skapt på 6 dager. Jeg tror ikke Gud hvilte på den 7. dagen. Hvorfor i all verden skulle verdens skaper trenge hvile?

Bibelen er for meg en bok som i tillegg til å inneholde verdens viktigste budskap om Guds kjærlighet og offer, også inneholder lignelser og historier som er mer ment å inspirere og forklare enn å dyptgående analysere verden og gi en naturvitenskapelig forklaring på alt. Jesus brukte lignelser til sine disipler og til menneskene som hørte på ham. Om Jesus, som er Guds sønn, bruker lignelser, så må jeg anta at Jesu Far var minst like flink til det samme. Det hadde ikke gitt mening om Jesus kom til jorden og fortalte alt på en helt annerledes måte enn sin far..?

Dette leder meg idag til beretningen om Noas Ark. Jeg skal ikke sitte her idag og si hverken a eller b, det jeg presenterer er kun mine tanker om saken. Basert på noen forskjellige synspunkter som jeg skal nevne, og gjerne vil ha motargumenter eller medargumenter på.

Først må jeg utlyse mitt ståpunkt;
Jeg tror ikke Bibelens beretning om Noas Ark er helt korrekt.

Hva jeg tror kan ha skjedd
En lokal flom. En tsunami. Gjerne en båt med masse dyr i, gjerne en beskjed fra Gud. Det kan jeg gjerne akseptere. Allikevel tror jeg ikke flommen var global, men jeg tror de som skrev beretningen om Arken har trodd den var global. Jeg skal skrive litt mer om dette senere.

Jeg har flere forskjellige begrunnelser for mine tanker..

Punkt 1 – arkeologi
Det første og enkleste argumentet er arkeologi. Årsregningen fra Bibelen og slektstrær plasserer flommen i tidsrommet rundt 2348 før Kristus. Arkeologiske beviser på en storflom rundt tidspunktet Bibelen beskriver, som dekker hele kloden, uteblir totalt. Det har lenge blitt spekulert i at mindre og større flommer i området rundt Mesopotamia (eller Sumer) har vært årsakene til “myten” om flommen, men det finnes ingen sedimentære avleiringer som indikerer at det har vært noen flommer rundt dette tidsrommet.

For de som lurer, Mesopotamia/Sumer er et oldtidenområde fra det som nå er Irak, og er spesielt kjent fordi de første tegn til skriftspråk er funnet der. Det er også et område som mye av bibelen stammer fra.

Punkt 2 – dyreliv Rød Kenguru
Hvis flommen skjedde rundt 2348 f.kr., hvordan forklarer vi da at det finnes særegne dyreraser på de forskjellige kontinentene? Om alt levende dyreliv skal ha bredt seg ut fra ett sted ETTER kontinentene hadde blitt separert, ville vi ikke hatt kenguruen kun i Australia. Og hvordan kom den seg dit i utgangspunktet? Vi ville bare hatt fugler, fisk, amfibier og transporterte dyr fordelt på øyer over hele kloden. Det begrenser dyrelivet vi hadde sett i områder utenfor fastlandet i Europa og Asia utrolig mye.

Eller skal vi forsøke å argumentere med at pattedyr vi kun finner i Amerika svømte over og drepte alle sine slektsfrender på området det reiste fra?

Punkt 3 – pyramidene
Dette vil jeg påstå at potensielt er mitt sterkeste argument. Tidsregningen i Bibelen plasserer flommen rundt 2348 f.Kr. En av de eldste pyramidene, og tilfeldigvis verdens største – Kheopspyramiden – er datert til ca. 2580 f.Kr. Det vil si at i følge våre kalkuleringer, så ble pyramiden bygget og ferdigstilt FØR flommen, og ville vist betydelige og dokumenterbare skader etter en oversvømmelse. Dette er hevet over enhver tvil.

KheopspyramidenMen la oss nå si at vi tar feil, og Kheopspyramiden egentlig ble bygget ca. 400 år senere – rundt år 2100 f.Kr. Så skal vi ta for oss hypotesen at pyramiden ble bygget etter flommen også. Grunnen til at jeg gjør dette er at svært mange kreasjonister hevder nettopp at vår måte å beregne alder på bygninger, organisk materie o.l. er helt feil – så nå skal jeg “kaste dem et bein”. Et slingringsmonn på 400 år, altså ca. 200 år etter flommen, tror jeg er passende.

Potensialet for menneskenes repopulasjon på 200 år er ekstremt lite. Såpass lite at jeg vil si med absolutt sikkerhet at dersom ikke dateringen på pyramidene er ekstremt feil (uansett hvilken av de to aldrene som gjelder), så er de solide beviser for at flommen ikke var global.

Se på det slik; det krevdes 100 000 arbeidere og enda flere konstruksjonsledere med enorm kunnskap for å bygge Kheopspyramiden slik den står nå. Både med tanke på konstruksjonskvalitet og posisjonering i forhold til astronomien – noe som var svært viktig under byggingen.

Dersom noen forsøker å påstå at menneskeheten vokste så ekstremt og spredte seg helt ned til Egypt, og innen det var gått 200 år etter flommen klarte de å bygge pyramiden… En pyramide det i tillegg tok 20 år å bygge. Dersom noen faktisk vil påstå dette, så vil jeg heller si at bevisbyrden ligger hos dem.

Punkt 4 – andre liknende fortellinger
Jeg har hørt at det finnes ca. 400 fortellinger om en verdensomspennende flom. Disse fortellingene er spredt over hele verden, og noen har argumentert med at dette nærmest beviser flommens eksistens.
Det interessante er at flere av dem er langt eldre enn Bibelens.

I et Mesopotamisk epos kalt “Gilgamesj-eposet”, som stammer fra ca. 3400 f.Kr., fortelles det om Utnapisjti. Her hører vi om at Utnapisjti får en advarsel fra guden Ea om at det vil komme en stor flom – men han skulle få tid på seg til å bygge en stor båt han kunne ta med seg familien sin i og unnslippe vannmassene fra.

Det finnes også en eldre sumerisk versjon av historien. Arkeologer har kun funnet fragmenter av historien, som i enkelthetens navn har fått tittelen “Flommen”, og her heter helten Ziusudra.

I de indiske Rigvedaskriftene fortelles det om en mann kalt Manu. Han, som alle de andre, blir advart om at en flom skal sluke alle skapninger, og at han må bygge et skip som skal føre ham til “det nordlige fjellet”.

Den aller eldste versjonen av dette scenariet er Atrahasis-eposet, som er minst 300 år eldre enn fortellingen om Gilgamesj.

Punkt 5 – den potensielt sanne historien
Her er det to teorier som er veldig sentrale, og begge understøttes i svært stor grad av vitenskapen.

5a – ettervirkninger etter forrige istid
Raskt og enkelt forklart; is over kontinentalsokkelen presset jorden ned. Når isen smeltet, rant vannet ut i havet – vannstanden ble mye høyere, og flommet over områder som tidligere lå over vann. I tillegg var det store områder med land som under isens vekt lå veldig dypt, som også ble overflommet.

I effekt; i en viss periode etter istiden, mens isen smeltet, så hevde havet seg langt over det som idag er bakkenivå. Når landområdene så hevet seg opp igjen ble havets grense forskjøvet dit den er idag.

Dette er én sak som kan være årsaken til historien om Noas Ark.

5b – demningen ved Bosporusstredet
Det er nå det begynner å bli virkelig interessant. William Ryan og Walter Pitman er seniorforskere ved Columbia University i New York, og begge har mottatt the Shepard Medal for eksemplarisk virke innen marin geologi. De har gjennom år med forskning og flere geografiske beviser kommet frem til følgende teori (sitert);

“Cirka 5600 f.Kr. inntraff det som senere skulle bli husket som Den Store Flommen: Etter å ha bygd seg opp over lang tid, brøt Middelhavet gjennom den naturlige demningen ved Bosporusstredet. Med hele Atlanterhavet i ryggen flommet så kaskader av vann gjennom åpningen. Og det var snakk om enorme mengder. Ryan og Pitman har regnet ut at antall kubikkmeter vann må ha vært i størrelsesordenen 200 ganger Niagaras vannføring.

Der Svartehavet ligger idag, lå da en mindre ferskvannsjø forskerne har døpt New Euxine Lake. Da vannmassene fra Middelhavet flommet inn i sjøen steg nivået raskt; 15,2 centimeter om dagen. Konsekvensen for de fastboende bøndene langs bredden av New Euxine Lake ble at de måtte rømme opptil 1,6 kilometer hver dag, mens de samtidig skulle skaffe seg mat. Og slik fortsatte det, dag etter dag, uke etter uke. I nesten 2 år fortsatte vannet å stige i dette tempoet, ifølge beregningene til Ryan og Pitman.

Som om ikke dette var nok, var vannet blitt salt. Fisken døde, avlingene lå under vann og folk hadde plutselig dårlig tilgang på drikkevann. Enkelte hadde båter, som de kan ha ført husdyr og matforråd opp i. På denne måten fikk de en bedre mulighet til å klare seg. Men ferden på den gamle innsjøen ble raskt til en ferd inn i det ukjente. De kunne aldri mer vende tilbake til sine gamle bosettinger. Deres verden var ganske enkelt druknet.

Vi kan knapt forestille oss skrekken disse menneskene må ha følt. For dem måtte det virke som om alle guders raseri var sluppet løs på en og samme tid. Og for de som bodde nærmest Bosporus måtte brølet fra vannmassene – og alle partiklene som ble virvlet opp i luften og skjulte sollyset – ha vært tegn på verdens undergang. Og for den gamle Svartehavskulturen var det også det. Mange må ha omkommet i katastrofen, og hele livsgrunnlaget til de overlevende var forsvunnet.

En slik katastrofe med et påfølgende exodus ville naturligvis fått en sentral plass i utvandrernes myter. Vi vet at muntlig fortellertradisjon kan ta vare på historier i generasjon etter generasjon hvis de bare blir tilpasset et fortellermessig mønster som gjør fortellingene mulige å huske. Når det gjelder Den Store Flommen finner vi følgende grunnriss: “Gudenes dom”, “varsler”, “en utvalgt som skal få leve”, “selve flommen” og til slutt “den utvalgte finner nytt land og blir stamfar for nåtidens mennesker”.”

For å oppsummere så har Ryan og Pitman (naturligvis i samarbeid med forskere fra andre fagområder) funnet beviser for at det HAR funnet sted en gigantisk flom. Det skjedde ved Svartehavet, og tidspunktet og lokaliseringen passer svært så bra i forhold til de andre nedtegnede sagnene.

Hva betyr så alt dette for Bibelen?

Kanskje ingenting. Kanskje det er feil. Kanskje Bibelen fremdeles har rett, og mine argumenter og vitenskapens teorier bare er bullshit.

Hvis det er rett, beviser det vel egentlig bare at Bibelen er skrevet av mennesker, og at mennesker kan ta feil. At historien om flommen har blitt ført med gjennom årene, og at når Mosebøkene ble skrevet ned så tok forfatteren feil i akkurat denne beretningen.

Uansett forandrer det ingenting om Bibelens hovedbudskap om Jesus og kjærligheten, som for meg er det sterkeste i Bibelen. Jeg har sagt det hundrevis av ganger før; jeg tror ikke på Gud og Jesus på grunn av Bibelen, jeg leser Bibelen på grunn av min tro på Gud og Jesus.

Hva tror du?

O RLY står naturligvis for Oh REALLY

38 Comments

2.1mill per folkefiende

Nyheter
Igår leste jeg en sak i Agderposten som irriterte vettet av meg.

De har bygget et nytt fengsel på Evjemoen på Evje. Et fengsel til den nette sum av 42 millioner. Et bygg som skal huse våre folkefiender; mennesker som ikke klarer å følge lovene som blir skrevet for at vi alle skal være “trygge”.

Fengselet kostet som sagt 42 millioner. Da jeg leste det forventet jeg at det skulle huse en del innsatte, men neida, det er plass til 20 innsatte på åpen soning. 42 millioner for 20 innsatte på åpen soning. 2.1 millioner per leilighet. Det er mer enn hva jeg kommer til å gi for huset mitt. For ikke å nevne hvor stor utgiftspost fengsler er i drift, og det faktum at disse pengene ikke vil komme tilbake som en investering, de er brukt og signaliserer at mer penger vil bli brukt på de samme menneskene.

Er det bare meg som syns dette er helt hårreisende?
Med fylkesordførar Laila Øygarden (Ap) i spissen fekk dei frammøtte sjå eit
praktbygg der alt – og då meiner me alt, er på
plass. Celler, opphaldsrom og
fellesareal, administrasjonsavdeling, bygget minnar meir om eit flott internat
enn eit fengsel.

Er det bare jeg som syns at et fengsel skal vær en straff, og ikke et bedre alternativ enn eldreomsorgen?

- Eit praktbygg, ikkje meir eller mindre, sa ei blid Laila Øygarden
(fylkesordfører)

Er det bare jeg som syns at et fengsel skal se ut som et fengsel, og ikke et praktbygg?

Nå skal jeg ikke være unyansert. Jeg så videoen på nyhetssaken, og det så ikke ut som et drømmested. I tillegg er det et fengsel for åpen soning. Da forstår jeg at fengselet må bygges rundt visse rammer. Da forstår jeg at de innsatte det er snakk om, ikke er våre verste kriminelle. Evjemoen fengsel vil nok ikke huse våre voldtektsforbrytere, mordere, bankranere og voldsmenn. Og ja – fengselet vil ikke huse 20 forskjellige personer, men hundrevis.

Allikevel syns jeg det er hårreisende å bruke 42 millioner kroner på et praktfengsel…
8 Comments

Takk for i år!

Personlig, Poetiske strofer

Kjære Samuel.

Det har vært så koselig å ha deg her og bli kjent med deg! Vi syns det er trist at du skal slutte og vi kommer til å savne deg! Men gleder oss til du kommer på besøk =) Lykke til på Holbekk! Ønsker deg en GOD JUL!! Gla’ i deg!

Store klemmer fra Lykketrolla

Idag tok jeg farvel. Med alle de voksne. Med nesten 40 barn som jeg nå har lekt med de siste månedene. Passet på. Overvåket. Kjeftet på. Matet. Lekt med. Lekt med. Lekt med

En virkelig drømmejobb, hvor dagene stort sett gikk ut på å leke med masse artige barn i aldersgruppen 3-6 år. En jobb hvor det i starten mest av alt gikk ut på å kaste og riste og slenge så mye på barna som mulig, hvor man egentlig ikke helt så ansvaret som lå i jobben. Som vikar og ufaglært så blir det gjerne slik.

Ansvaret kryper innpå etter hvert. Man merker det ikke alltid så mye på selve jobben, men når man kommer hjem og man tenker over hva som har skjedd, og de små og subtile tegnene man har sett her og der begynner å sette sine spor. Det barnet som alltid henger seg på uten at noen egentlig virker interessert i å ha det der. Hun som alltid er sutrete og klengete. Det barnet som åpnet armene for deg med en gang. Han som snakker som om han var 8 år gammel, og egentlig bare er 2,5. Det barnet som nesten ikke tør se deg i øynene. Det barnet som alltid er tøffing. Han som kler seg naken og løper leende og smilende rundt og viser tissen. Han som passer på de mindre barna og gir dem fart på huska.

Det er ikke alle disse tingene som trenger å bety noe. Noen av dem gjør. Noen av dem gjør meg veldig vemodig. Og det er her ansvaret kommer inn. Når man blir bevisst på hvor utrolig forskjellige disse personlighetene er, og hvor utviklet deres sanser er allerede i så ung alder, så innser man plutselig at ordene man velger, bevegelsene man gjør og ansiktsuttrykkene våre faktisk betyr utrolig mye. En forstår at barna trenger individuell oppfølging. Alle kan ikke lekes med på samme måte. Alle liker ikke det samme. Når han slår seg, så er det beste om du setter ham på kneet og blåser på stedet. Når hun slår seg er den beste trøsten en klem.

De sporene jeg setter igjen i dag kan få store ringvirkninger senere.

Nå skal jeg såklart ikke gi inntrykk av at jeg tror mitt ansvar er større enn hva det egentlig er. Poenget er at jeg etter hvert merket det som egentlig var usagt – at det som i første omgang egentlig bare var lek og morro, faktisk er en jobb med et helt enormt ansvarsbegrep.

Det beste for meg var fremdeles å være i de områdene hvor det var flest og villest barn, gjerne med høyt støy- og aktivitetsnivå. De som kjenner meg bare bittelitt tror jeg kan se akkurat den koblinga. Fra første til siste dag i denne barnehagen har jeg fått muligheten og gleden av å i all hovedsak stå med barn til knærne, eller ligge under en haug med barn som skal ta meg. Av en eller annen grunn så er det lettere å gjøre det når man kun er der 2 dager i uka i noen måneder, enn når man jobber med dette 5 dager i uka over flere år. Kan ikke skjønne det ;)

For meg var det en gave å få lov. For noen av de andre så satt de pris på muligheten til å slippe å stå midt oppi skrikingen. Jeg forstår dem. Man blir sliten av å jobbe aktivt i en barnehage. Det betyr ikke at man liker barna mindre eller mer dersom man liker å stå midt oppi akkurat dette. Det betyr bare at man har lært seg å ta hensyn til hva kroppen forteller oss på ettermiddagen.

Det er nemlig ikke til å stikke under en stol at jeg er godt sliten når jeg nå sitter i sofaen etter en dag i barnehagen. Det er dét som er så deilig! Jeg gleder meg til å komme meg på jobb, men på grunn av slitet så gleder jeg meg faktisk litt til å komme hjem også.

Ikke idag. Idag var en dag som gjerne kunne vart noen timer ekstra. Idag var min siste dag på Askeladden Barnehage på Groos. Det var en trist dag for meg.

I juletider har Askeladden en hyggelig tradisjon, som jeg bare må ta med her. Det lages en julekalender med hvert eneste barns navn på et hjerte. Hver eneste dag i desember trekkes det et par navn som skal få hjertet sitt, og på baksiden står det et lite dikt om den som trakk. Vi voksne var også satt opp med slike hjerter, og igår fikk jeg mitt.

Jeg ble faktisk veldig rørt over det som stod på baksiden av mitt, og selv om jeg satt og smilte og tulla med barna mens det ble lest opp så må jeg innrømme at jeg kjente tilløp til tårekanalsprengning.

Samuel, det er du som nyest er
men du har jo blitt så fort kjent her.

Mandag og tirsdag vi venter på deg,
det er fordi vi syns du er så grei.

Oppe du liker deg veldig godt,
leke masse og herje er topp.

Du blid og snill er,
og vi har allerede blitt glad i deg her.

Smilende tok jeg med meg hjertet mitt ned og satt meg med barna igjen.

Jeg skal fortsette i en annen avdeling (Holbekk) til neste år, samme turnus på to dager i uka. Uansett er det fremdeles trist å ta farvel med masse mennesker man har blitt glad i. De voksne treffer jeg jo alltids på her og der, så det er nok alle barna som jeg har lekt, snakket og hygget meg med jeg kommer til å savne mest. Barna som jeg håper har blitt litt glad i meg. Det er mennesker jeg virkelig kommer til å savne. Smilene, tilliten, den fantastiske gleden over noe så enkelt som å bli løftet opp og slengt litt på.

Derfor var dette en trist dag for meg.

Det var igår jeg fikk vite det. Marianne, sjæfen, kom inn på avdelingen jeg var og fortalte meg at de gjerne ville jeg skulle fortsette til neste år, men at det da måtte bli på en annen avdeling med en annen aldersgruppe (0-3). Jeg ble naturligvis glad for å få fortsette, og jeg gleder meg veldig. Naturligvis kommer nye gleder i en ny avdeling, og jeg kommer nok til å bli like knyttet til de jeg møter der. Forandringen i arbeidsoppgaver tror jeg også vil bli en spennende utfordring; jeg kommer til å bli en racer på bleieskift etterhvert tipper jeg! Positiv innstilling tross litt sorgmodighet tror jeg er viktig.

Idag hadde vi en liten avslutning for meg. Min overførsel ble omtalt som en “fryktelig trist nyhet”. Jeg fikk gaver, tre poser med forskjellige typer hjertegodteri. Sjokoladehjerter. Rosa hjerter. Skumsjokoladehjerter. Barna hadde vært med å plukke ut, om jeg skjønte det riktig. Et julehefte, og et hefte med tegninger fra barna. På utsiden av det heftet stod den teksten jeg begynte dagens innlegg med.

Kjære Samuel.

Det har vært så koselig å ha deg her og bli kjent med deg! Vi syns det er trist at du skal slutte og vi kommer til å savne deg! Men gleder oss til du kommer på besøk =) Lykke til på Holbekk! Ønsker deg en GOD JUL!! Gla’ i deg!

Store klemmer fra Lykketrolla

Jeg sa noen få ord til barna om at jeg hadde hatt det kjempegøy med dem, og at jeg kom til å savne dem, før jeg satte meg ned. Når den første jenta da sa “Jeg kommer til å savne deg, Sanuel”, så fikk jeg gleden av å gi henne en klem.

Så strømte det på mange flere, og det ble en god del klemmer. Varmende klemmer. Deilige barneklemmer!

Så jeg tror jeg vil avslutte dette innlegget nå, med mange hjertens takker til alle de jeg har jobbet sammen med på Groos. Takk til alle de herlige barna. Takk for hyggelige tider som har vært og vil komme. Og ikke minst – takk for muligheten til å fortsette i barnehagen, jeg gleder veldig meg til å begynne på Holbekk etter jul!

17 Comments

Tagget.. Favoritt.. Anbefalt

Personlig

Jeg har blitt tagget. La først merke til det nå, men ble visstnok tagget av vianho den 9. desember. Tidligere har jeg fått favorittaward av Vaarblomsten, og blitt anbefalt av Elise. Det er utrolig hyggelig, men jeg har ikke for vane å lage egne bloggsaker om tags, favorittawards og anbefalinger.

Men når jeg først har skrevet så lite i det siste, er takhøyden for slike ting langt lavere, og jeg gir det et forsøk. Her er reglene jeg må følge;

1. Du må linke til den bloggen som har tagget deg.
2. Lag en liste over seks (u)interessante ting om deg selv.
3. Tag fem andre blogger, og la dem vite det ved å kommentere bloggen deres

Så her kommer lista:

  • Jeg har bitt negler i mange år, og sliter enda med å slutte
  • Jeg ble lurt til å nappe øyenbrynene én gang, og etter å ha sett hvor mye bedre det ser ut uten “bro” mellom brynene så har jeg ikke helt klart å slutte
  • Jeg har veldig lyst å lære meg russisk
  • Jeg har av en eller annen grunn enda ikke fått ordentlig kjeft i telefonselgerjobben, og jeg merker at jeg faktisk har lyst å oppleve det – så jeg har spurt de andre agentene i firmaet om å gi meg nr. hvis dem faktisk opplever en kunde som er helt tullerusk.
  • Jeg er verdens mest distré person, og glemmer spesielt datoer.
  • Jeg liker utrolig godt å skrive blogg!

Og de fem jeg tagger er;
Vårblomsten, Kverulanten, Ikke-mennesker, Menneskedyr og Irene, hun pene

Sånn, da var det gjort :D Hehe, nå må jeg løpe – skal på jobb!

1 Comment

Kick-ass pingvin!

Morrosaker

Siden jeg nettopp postet en skremmende og deprimerende video, tenkte jeg at jeg nå skulle poste en ny video for at mine lesere ikke skal ende opp i en kjip sone av pessimisme og oppgitthet av bloggen min. Da må jeg trå ordentlig til – og dette er da altså en av de mest fascinerende videoene jeg har sett fra dyrenes verden noensinne.

Hvor ofte ser man spekkhoggere på jakt etter en pingvin? Ikke så veldig ofte. Hvor ofte ser man slikt som her på filmen? Aldri! Og hvor fascinerende er det ikke å se at de tar i bruk slike virkemidler som dette for å unngå å bli spist?

En annen video fra hundeverdenen

Del gjerne din fascinasjon i kommentarfeltet! ;) Min fascinasjon er uansett overveldende!

6 Comments

Ofre for fanatisme

Religion

Helt tilfeldig ble jeg sittende å se på et tv-program på NRK3 idag som heter “Louis Theroux hos en hatet familie”. Et helt utrolig skremmende program om familien Phelps i Kansas. Her er beskrivelsen fra Nrk.no

Louis Theroux hos en hatet familie (t)
Dokumentar fra BBC. (2:3)
“Han kommer seg inn i miljøer som er lukket for de fleste av oss. Han
sjarmerer og avvæpner de vanskeligste intervjuobjekter. Louis Theroux flytter
inn hos Amerikas mest hatete familie, familien Phelps i Kansas. De teller 71
medlemmer og bor i samme hus. Deres syn på verden uttrykkes, for de fleste av
oss, i motbydelige slagord og plakater. Det er et tøft besøk for Louis. “

Jeg noterte ned masse små stikkord om hva det dreide seg om mens jeg så det, og man kan med trygghet og visshet si at det er en hatgruppe uten sammenlikning. De prekte det de så på som det ufeilbarlige Guds ord, men hentet kun inspirasjon fra Gamle Testamente. De kaller Westboro Baptist Church, men har ingen fellestrekk med baptistisk lære. Dette er min gjenfortelling av en av de mest skremmende beskrivelsene av en religiøs fanatistgruppe jeg har sett;

Første møtet med gruppen
Jeg hoppet som sagt tilfeldigvis på kanalen, og det første jeg ser er en gjeng folk som står med helt syke plakater om Gud og homofile. Så merket jeg en person som var helt annerledes, og tydeligvis “programlederen”. Louis Theroux (journalisten) stilte barna i gruppa en del spørsmål mens de stod med plakater hvor det sto alle mulige hatbudskaper på, blant annet spørsmålet “hva betyr egentlig alt dette”. Barnet sto og sparket i bakken, og var veldig usikker på hva han skulle svare. Moren måtte lede ham inn i svarene, som stort sett dreide seg om at Gud hater alle syndere, spesielt svensker og soldater. Barnet i seg selv var helt lost, og var tydelig indoktrinert, manipulert og hjernevasket til disse aksjonene.

På skiltene stod det tekster som “god hates fags”, “Fags go to hell, and god laughs” og “God is your enemy”.

Kirkemøtet og intervjuet
Senere kom vi inn på et møte. Et møte hvor en gammel fyr, tydeligvis familiens patriark Fred Phelps, satt og skreik ut masse fanatisk piss om hvordan folk på andre steder og ugudelige steder spiste barna sine. Han bedrev helt tydelig skremselpropaganda.

På spørsmål til Fred Phelps om gamle testamente, svarte han at journalisten var for dum til å faktisk stille et intelligent spørsmål. At Gud ønsket å sende ham direkte til Helvete. At journalisten var ond, og han avviste alle spørsmål. Spesielt følgende spørsmål; “mener du virkelig at medlemmene i deres kirke er den eneste som komer til himmelen”. Dette hadde han gitt uttrykk for tidligere.

Det virket tydelig for meg som outsider at han forsøkte å dysse ned journalisten, for alle kritiske spørsmål var ondskap og spotteri, og ble besvart med “det spørsmålet har jeg allerede besvart” eller “du er dum, og skjønner ingenting”. Det lille intervjuet, som skulle vare 5 minutter, ble avsluttet etter 3 minutter med “Nå gidder jeg ikke prate mer med deg, nå har du fått 15 minutter av meg…”

De stakkars barna
Jeg har allerede nevnt det at barna egentlig ikke skjønte så mye av det. At de helt uten noen form for tvil ble hjernevasket fra de var nærmest nyfødte, og at indoktrinasjonen var utrolig sterk. Faktisk så sterk at hun vi fulgte mest, ei jente på 21, stod for de samme verdiene som den superfanatiske mora hennes. Da journalisten sa han etter deres målestokker ville komme til helvete, lo hun. Hun lo fordi hun syns det var så flott at Gud straffet de som var imot ham, og at Gud fikk æren ved at de virkelig rettferdige kom til ham.

Hun fortalte at jentene i familien har innsett at det ikke finnes gutter i verden som er gode nok for dem, så de kommer ikke til å gifte seg, og at hun aldri kom til å savne det seksuelle. Det gjorde ingenting at de aldri ville møte noen og få barn og slikt.

Når de stod ved veien med disse plakatene om Guds hat, var det et av de små barna som holdt et skilt. En bil kjørte forbi og slengte en kopp med drikke i ansiktet på ham. Barnet ble med andre ord gjort til et fysisk av sine foreldre for at de skulle ha “gleden” av å spre “det sanne budskap” om Guds hat. For noe piss.

At folk hatet dem tilbake, beviste nemlig bare for dem at de gjorde det rette (da det står i Bibelen at de som følger Guds ord skal bli hatet og etterfulgt).

Å spre hat ovenfor alle
Det er homofeile først og fremst de mener er kilden til alt ondt i verden. Det er homofili de mener er den største synden mot Gud. Og de bruker ca 200 000$ årlig på å fly rundt for å spre Guds hat(!), for å fortelle at Gud hatet homofile og alle som hjalp homofile (noe som gjorde at denne gruppen også hater soldater, fordi det finnes homofile soldater).

De reiste til og med til en soldats begravelse for å PROTESTERE og gikk med skilt om at han avdøde var en homo som Gud hatet..

Ulykker, sykdom og all unaturlig død er Guds straff
De mente også at alle som blir drept, altså ikke dør av naturlige årsaker, blir det fordi de har gjort noe syndig – og blir straffet av Gud. Ergo – blir noen påkjørt og drept, var det fordi mennesket var syndig og Gud straffet det. De ville ikke brydd seg om dette skjedde med et medlem i kirken, og at dette medlemmet kom til helvete, for personen var jo full av synd. De sa faktisk rett ut på tv at de ELSKET når folk ble påkjørt, når soldater døde, og når kirker brant ned – fordi det måtte være Guds dom… Det var faktisk ei av de voksne jentene som hadde forstått det slik at hennes far ville bli GLAD dersom hun ble påkjørt og døde, fordi det jo tross alt bare var Gud som utøvde sin straff. De ble oppriktig glade av det de omtalte som Guds straff og dom.

Her kan dere se et klipp, ikke fra tv-programmet, men som omtaler denne kirken.

Mine personlige tanker om dette, sånn helt på tampen
Dette er altså et blogginnlegg om en menighet i USA som har som hovedmål å spre kunnskap om Guds hat og Guds dom. De indoktrinerer sine barn fra ung alder, slik at de ender opp som mobbeofre og får juling av medelever og blir hengt ut av alle folkegrupper.

At noen for det første kan gjøre slik mot sine barn finner jeg utrolig provoserende. Jeg blir direkte KVALM av disse menneskene, og det finnes ingen ubekvemsord som er sterke nok for å beskrive ubehaget jeg opplever ved å vite at slike grupperinger eksisterer. For ikke å nevne at de sprer det helt motsatte budskapet av hva Jesus prøvde å fremme, uten at de ser det selv..

Jeg blir trist, provosert, oppgitt og sørgelig over dette. Jeg blir forbanna. Jeg merker følelsen av hat. Samtidig så slår det meg at Gud elsker også disse menneskene… At han ser potensialet i dem, og håper dagen kommer hvor de innser hvor feil de tar. Her har vi styrken til Gud, og svakheten hos meg – for jeg merker bare sinnet ovenfor disse jævlene.

Jeg skjønner ikke hvordan det er mulig, hvordan det kan skje. Hvordan barna i seg selv kan akseptere det. Hvordan foreldrene og familien kan godta at barna deres opplever å bli trakkasert basert på foreldrenes tro, ikke deres egen. At barna selv i voksen alder fremdeles klarer å holde fast på dette.

Religiøs fanatisme som dette skremmer livskiten ut av meg.

Og la meg bare si; dette er ikke kristne mennesker. Dette er ikke kristne holdninger.

Hva syns du om at det finnes slikt? Hva syns du om at ikke disse barna blir tatt vare på av barnevernet? Hva tenker du om alt dette? Hjelp meg gjerne å forstå om du får mer ut av det enn meg…

21 Comments

kvartpåhundre

Personlig

Wow.. idag skjer det. Kvart på hundre. Halv femti. Dobbel tolvogethalvt.

Det er ikke hver dag man fyller 25. Det er ikke hver dag som er dagen etter man fyller 25, eller dagen før. Det er ikke hver dag man fyller 22, 38, 27, 32, 50, 88 eller 73 heller. Alle dager er sånt sett unike. Allikevel er det bittelitt spesielt å fylle 25.

Halv femti.
Kvart på hundre.

Og jeg tror jeg nå kan komme inn på samtlige utesteder i hele Norge; høyeste jeg har hørt om er 25 iallefall. Ikke at det betyr så mye for meg akkurat.

Idag skal jeg ikke gjøre så mye ut av bloggen. Har dabbet litt av i det siste, men skal komme sterkere tilbake når jeg har overskudd til det. Akkurat nå vil jeg bare fortelle litt om hvilke erfaringer jeg har gjort gjennom mitt forholdsvis korte liv;

Noen av mine erfaringer:

  1. Det er ikke lurt å falle i et kratt full av brennesle når en går kledd i kun en kort shorts.
  2. Å brenne ned en låve som 7-åring er heller ikke det smarteste (selv om eieren i etterkant bare var glad til).
  3. Det går faktisk an for to mennesker alene å slokke en relativt spredt skogbrann så lenge brannen er begrenset til kratt og småtterier, men man kommer hjem med alle klærne dekket av sot.
  4. Å krangle kan være utrolig frigjørende dersom man faktisk blir ferdig med saken av det!
  5. Det er kjedelig å faller og sprekke ei fortann slik at du må gå med tannregulering et år bare for å fikse på en reservetann.
  6. Det er også kjedelig å stupe i en stein. Endte opp med 19 sting i skallen, og hadde jeg stupt bittelitt hardere hadde jeg ikke svømt ut av vannet på egenhånd.
  7. Det er lov å høre på A1 når man er 16 og nettopp har blitt dumpa av kjæresten sin. Spesielt om det var favorittmusikken hennes.
  8. Å være glad i sin familie skal en aldri være flau over. Jeg er glad i dem alle, og de har alle på hver sin måte hatt mye å si for hvem jeg har blitt.
  9. Det ER gøy å jobbe i barnehage :D
  10. Blindtarmbetennelse derimot, det er vondt!
  11. Det kan være litt av et sjekketriks å kunne spille gitar.
  12. Å være medlem i Røde Kors er spennende, en får mye kursing som man kan få god nytte av i mange områder – ikke bare i RK!
  13. Å reise til Bergen på impuls kan være utrolig gøy!
  14. Å misse et fly kan by på rubiks-kube og viktige samtaler man ellers hadde gått glipp av.
  15. Man kan få venner på de merkeligste måter. En av mine merkeligste er at jeg så på navneskiltet til ei jente i butikken og sa “HEI *navn*” som om jeg hadde kjent henne hele mitt liv. Vi er nå gode venner.
  16. Bringebærsyltetøy med majones smaker faktisk godt!
  17. Samme gjør peanøttsmør og nugatti, men den er mindre spesiell – minner litt om snickers :P
  18. En god venn er virkelig verdt hele livet, og er noe man bør gi alt for å beholde og støtte opp om.
  19. Noen mennesker er det faktisk smart å holde seg unna. Jeg liker å tro at man kan takle alt om man bare tør prøve, men det er ikke alltid slik.
  20. Å miste masse punkter på ei liste som dette fordi blogger logger deg ut uten å gi beskjed er utrolig kjedelig. Det opplevde jeg nettopp, og nå må jeg skrive dem på nytt…
  21. Ei dame på over 50 forsøkte nylig å spleise meg med ei felles bekjent på et utested. Vittig opplevelse!
    “Hun er jo utrolig søt, og så er hun så koselig. Tror bare hun er litt sjenert, du må nesten ta initiativ”.
  22. Jeg har over 50 sting på kroppen min, ingen arr med over 19 stk :P Stup i stein, blindtarm, armbrekking, slått panna mi i kanter, skjært meg opp på glass osv.
  23. Jeg har sikkert over 50 mer eller mindre synlige arr på kroppen min, mange av disse husker jeg ikke hvordan jeg fikk en gang.
  24. Gitarspilling, om enn en klisjé, funker utrolig godt om man vil sjarmere det motsatte kjønn!
  25. Det går faktisk an å jobbe som telefonselger og samtidig ha litt verdighet.
  26. Å møte mennesker fra forskjellige kulturer beriker en utrolig mye. Noen ganger er det lurt å ikke frykte det fremmede, men heller åpne armene og sinnet for det.
  27. Jeg har blitt offer for en svindel, og det kostet meg i effekt en stabil jobb og førte meg over i en erfaring som nå faktisk er utrolig berikende.
  28. Jeg har blitt kontaktet av et menneske under falsk personlighet. Gikk så langt som at vi snakket på msn sammen, h*n hadde facebook-konto, og hadde nieser og søstre. Har aldri fått bekreftet hvem det faktisk var, men fikk bekreftet at det var løgn da jeg ringte arbeidsgiveren og fikk vite at det fantes ingen der ved det navnet. Ble nemlig mistenksom av en rekke faktorer.
  29. Å gråte er noe av det deiligste som finnes, om tårene kommer av at en blir rørt av noe vakkert. Ekstrem oppussing, en søt film, you name it. Kjempedeilig!
  30. Det er utrolig hvor lett man kan miste kontakten med visse mennesker, mens andre mennesker trenger en nesten ikke prate med og allikevel føles det som om man har vært sammen hver dag når vi faktisk treffes.

Listen vil bli oppdatert, so stay tuned. Interessant å skrive en erfaringsliste, tidligere idag da jeg tenkte på dette hadde jeg helt andre punkter enn de jeg huska nå! Try it out!

Nå skal jeg legge meg og sove, og snart våkne til min første morgen som 25-åring. Ha en fin dag, alle sammen!

11 Comments

selvrefleksjon; megmegmegmeg!

Personlig

Temaet selvrefleksjon opptar meg en del. Det at vi mennesker må, bør og skal reflektere over vår egen person, vår egen livsførsel, vår egen situasjon og våre egne liv. For ved refleksjon over disse temaene kan vi komme frem til bedre måter å forholde oss til dem på – eller eventuelle forandringer vi kan gjøre i dem for at de skal bli bedre i seg selv.

Jeg reflekterer mye over meg selv. Ikke fordi jeg er egoistisk; jeg tror vi alle gjør det, men fordi jeg ønsker å kjenne meg selv så godt som mulig. Kjennskap til seg selv øker selvbevisstheten, selvsikkerheten og naturligheten i egen karakter.

For en liten tid siden kom jeg til å tenke på en tankegang som garantert har blitt brukt mange ganger før. Jeg skal forsøke å sette den til liv idag med meg selv som eksempel. Jeg har kommet opp med en del spørsmål, og jeg skal besvare dem slik jeg tror andre kanskje ser på meg. Med andre ord – jeg skal svare som om jeg var en annen person som kjente meg fullstendig, men allikevel ikke var meg.

Hva irriterer deg mest med Samuel?
Det må nok være måten han smiler til meg når han vet han har rett. Vi kan stå midt i en heftig diskusjon, og selv om jeg vet at jeg har rett, så får han et slikt irriterende arrogant smil når han tror det er han som eier diskusjonen. Dette smilet kommer enda bedre frem når han faktisk har rett, og da er han sykt irriterende. Forestill deg hvordan det er å være irritert og engasjert, og så står motstandern å ler deg midt oppi trynet. DET irriterer meg mest med Samuel!

For ikke å nevne hans tilbøyelighet til å ta en diskusjon og kverulere seg gjennom den, bare for å trekke i oss andre. Eller hvordan han “alltid har rett”, selv når han ikke har det. Påståeligheten hans er irriterende! Det skal bare så altfor mye til å overbevise ham om noe. Da er det ekstra deilig å komme med et av de argumentene han ikke har tenkt på, og som dermed knuser argumentasjonsrekken hans.

Hva fascinerer deg med ham?
At han faktisk forsøker å lære seg russisk! Og hvordan han kan forholde seg til mange mennesker han aldri har møtt før som om han har kjent dem hele livet.

Hva er det kjipeste med ham?
Smilet under krangler må tas opp igjen her. Allikevel vil jeg dra det litt videre, for han har en tendens til å være utrolig dårlig til å ta initiativ. Han er sosial, men hans evne til å finne på ting selv er nesten ikke tilstedeværende. At han så sjeldent ringer og spør om vi skal finne på noe er også veldig dumt.

I tillegg er han veldig flørtete. I mange tilfeller er dette bare morsomt og hyggelig, men i noen tilfeller er det veldig irriterende og upassende.

And nobody likes a besserwisser – han er det litt for mye innimellom!

Hva er det mest ålreite med ham?
Hans evne til å lytte og snakke under fire øyne når det trengs. Det at han faktisk stiller opp for meg om jeg trenger en å prate med; om det så er midt på natta. Dette er ikke spesielt akkurat for ham; mange venner gjør dette. Jeg bare liker dette ved ham.

I tillegg så har han en ålreit måte å forholde seg til andre mennesker på; han er god til å få opp humøret hos folk når han er til stede, og han er god til å inkludere andre mennesker.

Hvilke personlige egenskaper er det som definerer ham?
+sider: Flørten. Positiv. Optimistisk. Empatisk. Omsorgsfull.
-sider: Flørten. Kverulant. Sta. Til tider arrogant. Ubesluttsom. Uorganisert.

Hva kunne han blitt bedre på?
Han kunne lært seg å huske ting. Er det en fyr som glemmer mye, og som har kortidsminne på lik linje med en gullfisk, så er det ham. Spør ham om han husker navnet ditt, så kan du risikere å få deg et sjokk – for selv om dere har prata sammen 5-6 ganger, så kan du risikere at han har glemt navnet. Spør om han husker hvilke planer dere har sammen på den og den datoen, og han ser på deg med et spørrende blikk. Dette er en kar du dessverre må minne på slike ting – og glem datoer; si heller “om fjorten dager” eller “neste uke”. Han gjør det selvfølgelig ikke med vilje; jeg tror bare han ble mista litt for mange ganger i bakken som barn.

I tillegg kunne han som nevnt blitt flinkere til å ta initiativ til ting. Kjøre på med forslag til ting som kan gjøres sammen; foruten Xbox, film og gåturer. For all del; koselig det også, men gøy om han plutselig en dag sier “skal vi ta en tur til Gautefall til helgen” eller noe slikt! Come on Samuel, skjerp deg!

No more questions
for now… Oioi, jeg ser for meg at jeg kommer til å få mange responser på hvor selvgod jeg er nå, men det får jeg heller leve med. Såklart er dette skrevet av meg selv om meg selv. Såklart blir det da selvsentrisk. Men målet helliger midlet – poenget med dette er nemlig å gi litt av meg selv, for å få deg til selv å tenke over de samme tingene ovenfor seg selv. Dette er en god øvelse, og jeg har lært mye om meg selv ved å tenke gjennom nettopp dette.

Så – hvordan tror du andre ser på deg? Hvis du setter deg i en annen persons sko, og stiller “deg selv” spørsmålene;

“Hva fascinerer deg med *ditt egentlige navn*?”
“Hva irriterer deg med *ditt egentlige navn*?”
“Hva er det kjipeste med ham/henne?”
“Hva er det beste med ham/henne?”
“Hvilke personlige egenskaper definerer ham/henne?”
“Hva kunne han/hun gjort bedre?”

Hva er da svarene du får? Tar du utfordringen?

Hvis du ønsker å kommentere mine svar, eller legge til egne spørsmål i din selvrefleksjon, så er du naturligvis hjertelig velkommen til det!

9 Comments



Bloggurat