17 kommentarer

1. Heidi  •  Oct 20, 2008 @16:32
   

   Å skulle hatt en obligatorisk ville vært et brudd på religionsfriheten, iom at det er religioner som ikke tillater slikt.

2. Anonymous  •  Oct 20, 2008 @17:04
   

   Hei Samuel!
   Ville bare si at jeg er helt enig med deg her:)
   Men det at man må melde seg som donor, og ikke står på en liste automatisk er i og for seg egentlig ikke noe problem, dersom bare folk blir opplyst om hvordan de skal gå frem for å kunne være donor. Synes det er informasjonen det skorter på.
   Har selv sagt fra til mine nærmeste om hvordan jeg stiller meg i saken.
   Har også meldt meg som blodgiver, og tatt blodprøvene for dette. Desverre så har jeg ikke fått gitt blod enda, grunnet ulike årsaker (liste bakpå “timekortet” som må oppfylles – kan ikke være forkjølet og snufsete f.eks.), men synes blodgiving også er en viktig ting å bidra med, dersom man kan :)
   Om ikke annet så får man en sjekk på om man er frisk!

   AT :)

3. Anonymous  •  Oct 20, 2008 @17:35
   

   Strider ikke dette mot din religion?

   K.J

4. Irene, hun pene Ü  •  Oct 20, 2008 @22:18
   

   Hvorfor skulle det stride mot hans religion, K.J ?

   Jeg har ikke tatt stilling til spørsmålet, jeg.

   *tenke*

5. Spire  •  Oct 20, 2008 @22:37
   

   foreløpig har jeg ikke tatt stilling til det. Så jeg er altså Ikke donor, bryr meg ikke nevneverdig hva som skjer med mine organer. Skulle jeg dø ung, så er det opp til mine foreldre hva de vil. Det har jeg sagt til dem.

   Pr dags dato, så vil jeg kunne gi bort organer som jeg kan klare meg uten, hvis andre trenger det. Feks hvis broren min trenger ei nyre hos meg, så vil jeg gladelig gi han den. Så fremst den er brukbar:)

   Selv vil jeg bli blodgiver, men pr dags data går dessverre ikke det an:(

6. Kiki  •  Oct 21, 2008 @08:14
   

   Har hatt donorkort i lommeboka lenge jeg. Synes likevel at dagens ordning er grei – det er IKKE noe stort tiltak å få tak i kortet og jeg synes det er viktig at folk tenker over saken og tar et aktivt standpunkt.
   Når det er sagt, så har jeg jo vanskelig for å forstå argumenter imot, når man selv likevel er død og kan redde et annet menneskes liv…

7. Lars Frøsland  •  Oct 21, 2008 @11:39
   

   Obligatorisk? Nei, det synes jeg ikke.
   Det finnes faktisk en del som frykter at kroppen, selv etter ens død skal bli “klusset” med.

   Personlig er jeg naturligvis veldig positiv til organdonasjon, og jeg vurderer selv å bli donor!

8. Samuel  •  Oct 21, 2008 @18:39
   

   @ Heidi:
   Jeg syns personlig ikke at hensynet til religion skal overstyre hensynet til annet liv.

   Se f.eks. på at den Norske stat har kristendomen som statsreligion – og tillater nå at homofile gifter seg, selv om det er imot grunnsynet til nettopp kristendommen. Hvorfor da ta hensyn til andre religioner når det kommer til noe så sentralt som liv? Samfunnet har bevist at det ikke lengre styres etter religiøse normer og regler. Ergo er religion i mine øyne ikke et reelt argument i denne diskusjonen.

   Allikevel – om det hadde blitt obligatorisk – foreslår jeg som sagt muligheten til å hente seg et slags anti-donorkort.

   @ Anonym/AT:
   Jeg tror det er nokså bra opplyst – jeg har bodd i ei småbygd hele mitt liv og allikevel klart å få det med meg.

   Apropo blodgivning; fullstendig enig. Jeg syns også man bør teste seg som mulig beinmarggiver.

   Problemet med denne donorfunksjonen er at man må til sykehus for å få det til, og det kan være et relativt stor tiltak for mange.

   May I ask who you are? :)

   @ Anonym/K.J:
   Nei, hvorfor skulle det gjøre det?

   May I ask who you are too? :P

   @ Irene:
   Da håper jeg dette kan ha bidratt til at du tenker mer over det :)

   @ Spire:
   Jeg vil oppfordre deg til å ta en egen stilling til det. Mange foreldre vil nok mislike tanken på at sine egne barn vil bli skåret opp og at deler vil bli fjernet fra det – og det vil kunne forkludre tankegangen om skulle skje noe med deg. La oss håpe ingen trenger å ta stilling til det noensinne.

   For øvrig er jeg også enig i din tankegang rundt det å “dele ut” det man kan leve foruten…

   @ Kiki:
   Jeg er fullstendig enig i at alle bør ta et standpunkt, og at alle bør tenke over det. Jeg tror faktisk at flere vil tenke over saken om alle hadde blitt automatisk oppført på donorlista.

   @ Lars Frøsland:
   Og igjen spør jeg – hvorfor skal en slik frykt få forkjørsrett foran eventuelle mennesker som kunne overlevd? Skal vi la frykten styre samfunnet?

   Glad du vurderer det :) Har du lyst å dele “pros and cons”?

9. Anonymous  •  Oct 21, 2008 @20:12
   

   Har vokst opp i samme småbygda som du har, så der er nok informasjonen relativt bra ;)
   Likevel er det mange som ikke vet så mye om organdonasjon. Flere jeg kjenner på mitt nåværende bosted hadde ikke idé om hvordan gi uttrykk for sitt ståsted, eller til og med hvilke organer det var snakk om.

   Absolutt. Dersom man er godkjent som blodgiver er det enda et skritt i riktig retning å teste seg som beinmarggiver, slik jeg ser det :)

   Donorkortet er, som du skriver, i prinsippet overflødig. Det å informere sine nærmeste er det viktigste. Likevel er det et mindre tiltak å gå til anskaffelse av et slikt kort enn mange tror. Det er faktisk bare å ta turen innom nærmeste apotek.
   I Kvinesdal f.eks. så er de i overflod rett framfor stolene der folk sitter mens de venter på å få medisinene sine :)

   Anne Turid :)

10. ditte  •  Oct 22, 2008 @01:27
    

    Kjekt med en påminning :) -jeg bestemte meg for noen år siden at jeg skulle være organdonor, men jeg har mista det kortet. Så da er det best å få henta seg et nytt et :)
    For meg tror jeg det er viktig at det kortet er på meg. For hvis min mor kan bestemme, så får ingen lov til å ta organene mine.. Jeg ser for meg krangelen på sykehuset.. Huff og meg..

    Men hvorfor finnes det ikke ei liste eller noe hvor jeg kan skrive meg på, der eventuelle leger kan søke etter navnet mitt og se om jeg står som donor? I stedet for å spørre de nærmeste pårørende, som helt sikkert ikke vil ta stilling til det..
    Et register, -men det må selvfølgelig være litt kontrollert, -slik at jeg ikke kan skrive opp ALLE navnene jeg kan :P

    Det med at å være donor skal være obligatorisk syns jeg ikke hadde vært noe greit.. For hvis jeg hadde tenkt og følt at det er skummelt at andre skal bruke mine organer, eller at jeg rett og slett bare ikke hadde hatt lyst til å være donor, -så hadde det vært tabu av meg å la være…ikke sant? Kanskje dumt å tenke sånn, men de aller fleste er jo “redd for hva de andre kommer til å si”…

    Men jeg oppfordrer alle til å bli donor jeg også :) Det er deilig å føle at man gjør noe nyttig :)

11. Samuel  •  Oct 22, 2008 @07:18
    

    @ Anne Turid:
    Du har kanskje rett, men da har det muligens litt med hvilke ører som lytter å gjøre? Uansett – det hadde ikke vært dumt med bedre markedsføring såklart.

    Og ja – det er lett, men det er også utrolig lett å typisk glemme det om man ikke er bevisste på det når man er på vei innom apoteket. Når en da tenker på hvor mange det er som helt sikkert er positive til det, men ikke har donorkort, så begynner automatiske lister plutselig å virke veldig fornuftig.

    @ ditte:
    100% enig i listeforslaget ditt; å gå rundt med et kort hele tiden er jo fullstendig upraktisk. Tror derimot idéen er at man skal kunne finne ut av det hurlumhei fort i nødtilfelle – og da må man ha noe på seg som beviser det.

    Akkurat derfor skulle jeg likt en universell tatovering som kunne vært et symbol på at man er donor, plassert på et “fast” sted. Da kunne legene ha sjekka der, og vips vet de svaret.

    Ang. obligatorisk; Jeg syns fremdeles ikke en irrasjonell frykt skal få prioritet over hensynet til menneskeliv. Jeg skjønner poenget ditt, men jeg mener at er man såpass “egoistisk” eller irrasjonell skal arbeidsbyrden ligge på seg selv, ikke på andre.

    Hvem har vel noen rasjonell grunn til å frykte hva som skjer med kroppen etter man dør? I verste fall råtner alt – hva kan være verre enn det?

12. Heidi  •  Oct 22, 2008 @09:38
    

    Mener du virkelig at samfunnet har bevist at det ikke lenger styres etter religiøse normer og regler? De fleste som tilhører en annen religion enn statsreligionen vil motsi det altså. Det er i aller høyeste grad et reellt argument, jøder f.eks. skal begraves hele hvilket er hvorfor det finnes egne organisasjoner i Israel som jobber på bombeåsteder for å samle sammen selv de minste kroppsdeler (småbiter) for at de døde jødene skal kunne følge dette religiøse påbudet.

    Uansett, man kan ikke tvinge folk til å donere sine organer. Man kan dø før man får hentet seg et antidonorkort.

    Med det sagt har jeg donorkort, og syns det heller kunne vært offentlige lister man skrev seg på hvis man faktisk ønsker det. Men det er veldig problematisk å ta det den andre veien.

13. Samuel  •  Oct 22, 2008 @10:51
    

    @ Heidi:
    Jeg snakker jo naturligvis i denne omgang om i Norge, ikke om Israel. I Norge ser man til stadighet at religionsdebatten flagges ut av samfunnsdebatten – så jo, jeg vil med stor sikkerhet si at religion mister sitt fotfeste som rettningsgivende organ.

    Det handler jo ikke om tvang, det handler om automatisk listing. Ja, folk kan dø på vei til apoteket, men det er iallefall et dårlig argument. Slike “i verste fall hvis og omatte”-argumenter har vel ingenting i en saklig diskusjon å gjøre? Dersom noen er svært overbevist om at de ikke ønsker å donere, vil de fleste faktisk prioritere å ordne seg et slikt anti-kort.

    Jeg ser rett og slett ikke problematikken.

14. Heidi  •  Oct 22, 2008 @12:14
    

    Jeg nevnte Israel som et eksempel på hvor sterkt dette står for jødene, ikke noe mer. Dette står også sterkt for andre. Staten skal ikke ta dette valget for folk, det vil være fomynderi. Det er jo også sånn at det med anti-lister er større fare for feil, i å ta organer fra noen som ikke ønsker å donere. Det er også en fare for at de som ikke ønsker å donere blir stigmatisert, av typen “hvorfor vil du ikke hjelpe andre mennesker?”. Eller “har du et seriøst argument for dette?”. Når du ikke tar folks religiøse overbevisning på alvor tyder mye på at mange andre heller ikke vil det.

    At religion mister sitt fotfeste er ikke det samme som å si at samfunnet ikke i stor grad styres av reigiøse normer. Det at vi fortsatt har en statsreligion er egentlig alt beviset man trenger på akkurat det.

15. ditte  •  Oct 22, 2008 @12:25
    

    Ja det var lurt :) Skal vi starte en tatoveringsjappe, spesialisert på donor merker? Du och jag, Samuel ;P

    Uansett så er jeg glad for at jeg har friheten til å velge.. I stedet for å velge bort..
    Det høres mye mer positivt ut :)

16. Samuel  •  Oct 22, 2008 @12:58
    

    @ Heidi:
    Tja, formynderi er nok et svært overdrevent ord – det er mye vi automatisk settes opp på idag som er av langt mindre positiv virkning enn donorlister. Formynderi er i så fall allerede i indoktrinert praksis, og da blir dette bare et ekstra tillegg som faktisk vil få svært positive effekter.

    Jeg tar folks religiøse overbevisning på alvor, for all del, jeg mener bare at det burde heller være jobb å IKKE ønske å hjelpe.

    Statsreligionen HAR mistet sitt forfeste selv om vi fremdeles har en (ref: tidligere nevnte grunner).

    Vi kan kanskje slå oss til ro med at vi er enige om å være uenige? Med tanke på tidligere diskusjoner har vi ikke akkurat en historie som to mennesker som blir lett enige ;)

    @ Ditte:
    Hehe, hadde iallefall lett tatovert meg om det hadde kommet en god konvensjon med et lite merke som ville synliggjort at jeg var donor lettere for legene :)

    Det høres mye mer positivt ja, men konsekvensene i forhold til menneskeliv og deres livskvalitet er såpass negative at jeg mener samfunnet i sum hadde oppnådd et langt mer positivt resultat av dette.

17. Ditte  •  Oct 22, 2008 @17:14
    

    http://organdonasjon.no/index.php?page=Sporsmaal-og-svar

    jeg var inne på den siden over her og leste i sted. Her kan man finne svar på de mest vanlige spørsmålene om organdonasjon.

    Fant også et par svar på noe som er blitt diskutert her i bloggen.

    **Hvorfor har vi ikke et donorregister i Norge?

    *Undersøkelser har ikke kunnet påvise at de land som har et slikt
    register (f.eks England, Danmark, Sverige og Nederland) har hatt
    nytte av det. Ingen av disse landene har bedre tilgang til organer
    enn vi har i Norge. Av de 40.000 personer som dør i Norge hvert år
    er det cirka 0,5 % som egner seg som donorer, dvs. omtrent 200
    personer. Hvis man skal ”finne” noen i et slikt register innebærer
    det at registreringsprosenten (med enten Ja eller Nei) må være
    høy, fortrinnsvis 60 – 70 % av befolkningen. Dette har ingen land
    lykkes med.
    EU har også gått med en anbefaling som fraråder register. Man ser
    ingen sammenheng mellom donasjonsrater og register.

    **Hva er kirkens syn på organdonasjon?

    *Den norske kirke er positive til organdonasjon. Det gjelder også
    alle de fleste andre kristne kirkesamfunn som for eksempel den
    katolske kirke, men også de fleste andre store
    religioner. Det finnes imidlertid religiøse grupper og sekter som har
    en negativ holdning til dette.

Legg igjen et svar