
Du ser dem plutselig.
De er over alt. Man legger ikke alltid merke til dem. Kanskje man må lete etter dem. Nettopp fordi de er som de er. Apatiske. Fremmedgjorte. Stille. Tomme?
Menneskene jeg snakker om er de som går med et fullstendig tomt blikk oppover gata, som sitter med det tomme blikket på en restaurant. Sitter med typen og råner stirrende rett ut, eller nærmest bedende mot deg der du går hånd i hånd med kjæresten eller tusler med en venn. Jeg så noen igår. Jeg så noen idag. Jeg tror nesten jeg ser noen hver dag.
De virker så uinspirerte. Ikke søkende, ikke nysgjerrige. Har de grodd fra det? Har noe fratatt dem livsgnisten. Det ser slik ut…
To på Dolly Dimples igår. Det så ut som et kjærestepar, men samtidig ikke. De spiste pizza, og snakket ingenting. Helt tomme blikk. Så ikke på hverandre, så ikke på noen andre. Løftet bare stykket opp til munnen og stirret tomt ut i rommet. Enset ikke omverdenen. Smakte de en gang pizzaen? Umulig for meg å spekulere i…
Spesielt de i bilene som ser på deg. Ikke øyekontakt, men et tomt blikk rettet rett mot deg. Det ser ut som om de fantaserer om livet ditt. Som om de vil bytte plass. Som om de ikke skjønner hvordan livet deres ble så trist. Som om de tenker at alt annet er mye bedre. Tomme blikk, søkende blikk.
Jeg dømmer ikke – de bare ser slik ut.
Disse tomme menneskene.. som er over alt.. hva er det egentlig som befinner seg i hodet på dem? Hva tenker de? Av og til fantaserer jeg om dem.
De to på restauranten. Gutten.
“Hmmm, lurer på om Everton vinner i kveld.. De har jo spilt bra de siste tre kampene, men to av spillerne ble jo skada sist kamp”
“Shit hu Jessica var digg på den festen. Hun skulle jeg gjerne pult..”
“…”
Jenta.
“…”
“Fuck, har ikke hatt mensen på åtte uker. Tenk om det ikke er Jonas, men Geir Inge.. Hva i helvete skal jeg gjøre?”
“Lurer på hva de snakker om på Operah imorgen…”
Vanskelig å si. Kanskje de ikke tenker på noe som helst. Kanskje prikk-prikk-prikk er det mest sannsynlige. Kanskje de er sørgelige. Apatiske blikk som hverken vender innover eller utover. Kanskje de bare har et øyeblikk i en annen verden, slik vi har iblant. Faller ut.
Hva da når de samme menneskene alltid har det blikket?
Jeg syns det er litt sørgelig…
