17 kommentarer

1. ~SerendipityCat~  •  Jan 22, 2009 @21:16
   

   Selvfølgelig er det sørgelig… ingen burde miste livsgnisten sin og miste lysten og evnen til å gløde og glede seg over livet!

   Det er mye som kan gjøre det slik: Økonomiske problemer, sykdom, problemer på jobb etc. etc. Har selv slitt en del med dette i forbindelse med sykdom, det kan være hardt å finne igjen gnisten sin innimellom.

2. Helene Harepus  •  Jan 22, 2009 @21:23
   

   Hva om det bare er du som ser på blikkene deres som tomme?

3. Samuel  •  Jan 22, 2009 @21:41
   

   ~SerendipityCat~:
   Hei ~SerendipityCat~, og velkommen til bloggen!

   Det er sørgelig, på alle måter. Naturligvis kan det være mange grunner, det er forsåvidt bare med på å gjøre det enda sørgeligere. Hver gang jeg ser dem så sitter jeg igjen med et håp om at det bare er et fjernt blikk akkurat i øyeblikket.

   Helene Harepus:
   I så fall er jeg bare glad til at dette er et fullstendig bortkastet blogginnlegg om noe som egentlig ikke eksisterer.

4. Eli Anne  •  Jan 23, 2009 @11:51
   

   Når jeg leste dette innlegget tenkte jeg med en gang på en sang!

   Se så lykkelige
   Tekst og melodi: Sigvart Dagsland

   På benken sidde den gamle mannen,
   ein liden stond har han slått seg ner.
   Hans blikk e klart og hans minner e mange…
   Så mange år har rent ut i sanden
   så mange ansikter glidd forbi
   kan tidå blenda og ta te fange?

   då ser han et par som går
   så tett og hånd i hånd
   og han drømme seg bort om kordan det sko vært;

   Se så lykkelige de e’,
   han holle hånden og hu går med,
   Se så lykkelige de e’,
   la meg oppleva lykken ein gang te…

   Hånd i hånd går de rondt i parken,
   blikket stivt retta framfor seg,
   nå e det slutt, det gjekk bare nesten…
   Hu slår øynene ner mod marken;
   Det va’kje dette hu hadde tenkt,
   den gang han kom på den kvide hesten…

   Då ser de ein kar som går
   med så lette og fine steg
   og de drømme seg bort om kordan det sko vært;

   Se så lykkelige han e’,
   han har framtiden foran seg,
   Se så lykkelige han e’,
   la oss leva forventningsfullt…

   Han drive rondt imellom trærne
   han e i trøbbel heilt te knærne
   og ser ingen veier ud.
   Øynene flakke då han snur seg
   og då ser han ein gammel mann
   på ein benk, og då tenke han;

   Se så lykkelige…
   Se så lykkelige han e,
   la meg arva han visdom.
   Se så lykkelige han e
   han e klok, vett ka livet e.
   Se så lykkelige han e
   la meg arva han visdom
   la meg arva han visdom
   og leva ein gang te…………….

   Jeg tror nok det er mange mennesker rundt om kring med tomme blikk. Men jeg tror også man kan møte mange blikk rundt om kring som ser ut til å være så lykkelige, så lykkelige at du nesten blir så deprimert av å se på det fordi det ser ut som de har det så mye bedre enn det du har. Og jeg tror denne tanken kan resultere i mange tomme blikk, folk som ser seg rundt på alle som er så mye mere lykkelige enn de selv er.
   Så jeg sier det bare, vær glad for det du har, og det livet du har fått, og ikke prøv å mål “lykkeligheten” din opp mot alle andre, for det er ikke alltid sanheten man ser når man møter folk på gate…
   En liten oppfordring, for å gjøre livet litt bedre(kanskje).

   Men dette var bare en liten tanke fra meg… jeg sier ikke nødvendigvis at det alltid er sånn…

5. Samuel  •  Jan 23, 2009 @13:04
   

   Eli Anne:
   Nå håper jeg virkelig ikke du har trodd jeg har forsøkt å måle min lykkelighet opp mot noen som helst andre. Jeg er jo såklart klar over at jeg kan ha misforstått blikkene, men når man møter samme person gang på gang og deres blikk er helt apatiske så begynner tankene å fare.

   Sangen var forresten nydelig. Takk for din gode kommentar :)

6. Kathleen  •  Jan 23, 2009 @14:29
   

   Det kan jo hende de hadde det fint sammen i stillhet, helt uten å si noe.

7. Samuel  •  Jan 23, 2009 @14:39
   

   Kathleen:
   I så fall er jeg som sagt bare glad til. Velkommen til bloggen forresten :)

8. Eli Anne  •  Jan 23, 2009 @15:12
   

   Jeg tror selvfølgelig ikke det:D
   Men jeg tror det er en tanke mange “tomme blikk” kan gå å tenke på!
   Og jeg vil oppfordre folk til å ikke gjøre det, men heller se gledene de har i sitt egent liv:D

9. Samuel  •  Jan 23, 2009 @15:26
   

   Eli Anne:
   Da er jeg med på hva du mener.

10. Eli Anne  •  Jan 23, 2009 @15:34
    

    FLOTT!!:D

11. Ditte  •  Jan 24, 2009 @15:42
    

    “….eller nærmest bedende mot deg der du går hånd i hånd med kjæresten eller tusler med en venn.” – jeg vil påstå at det ikke er tomt blikk. Men kanskje hun ikke hadde det så greit akkurat da. Når hun så `deg` med vennen din – kanskje hun ville ha det slik som dere. Kanskje hun gjør noe med det etterhvert..

    Når jeg er ute å tusler og har det greit med meg selv – da smiler jeg stort sett til alle. Om ikke med munnen, – så iallefall med øynene.
    Men er dagen min kjip – ja da kommer det “tomme” blikket. Som en slags forsvars mur som sier at jeg vil ha tankene mine for meg selv.

    Jeg tror det er akkurat det som er så godt for mennesker.
    At de ikke trenger å smile bestandig. At de ikke trenger å `prate`med øynene til folk som går forbi.
    Kanskje de har hatt en travel dag på jobben, og/eller en gøyal middag med familien. Mange inntrykk – mye som skjer. Da må det vel være greit å få tømme hodet litt – Forsvinne litt fra overflata. Da tror jeg det tomme blikket kommer.
    Det trenger jo ikke å være en kjip ting…

12. Samuel  •  Jan 24, 2009 @19:21
    

    Ditte:
    Jeg sier egentlig hverken fra eller til. Det er bare et merkelig sammentreff at en ser de samme menneskene med de samme blikkene så ofte.

    Det er viktig å bemerke at jeg ikke snakker om triste blikk. Ikke nedoverhengende hoder. Ikke sørgelige. Bare helt tomme.

    Det er det som gjør det så vanskelig å forstå. Jeg håper jeg tar veldig feil, det ville vært det beste.

13. Spire  •  Jan 25, 2009 @04:03
    

    Jeg ser tomt ut når jeg spiser, jeg kan plutselig feste blikket, uten å være klar over det selv. For mange perosner er det bare sånt som skjer. Og jeg er vokst opp med at det er stygt å prate med mat i munnen osv.
    Ikke døm de så fort!

14. Samuel  •  Jan 25, 2009 @04:15
    

    Spire:
    Har jeg gitt noen indikasjoner på at jeg dømmer? Jeg mener ingenting vondt om disse menneskene, jeg er vel mer bekymret for dem. Les kommentarene, og jeg tror det fremgår nokså klart at jeg rett og slett håper jeg tar feil.

15. vero  •  Jan 27, 2009 @03:13
    

    Har sett alt for mange av disse tomme blikkene. Verst er de du ser hos mennesker som absolutt ikke burde ha det: barn, mødre osv.

16. Vrangpeis  •  Jan 31, 2009 @12:21
    

    Det kan jo være så enkelt at de ikke bryr seg noe særlig om å “gløde” til deg, at du er uinteressant.. Hvis jeg går nedover gata ser jeg sannsynligvis rett igjennom deg, for jeg kjenner deg ikke. Da kan man heller diskutere hvor mye som må til for at folk SKAL bry seg, siden man idag blir liggende alene selv om man er blitt slått ned. Den kjølige “det bryr ikke meg”- holdningen er mer utfordrende og mer bekymringsfull..

    Vil samtidig rose deg for bloggen, mange interessante emner…

17. Samuel  •  Jan 31, 2009 @14:12
    

    vero:
    Ja, det er noe over dem som får meg litt bekymret – men heldigvis i denne diskusjonen er det mange som er veldig uenig med min/vår tolkning av disse blikkene. Som jeg har sagt flere ganger oppover så håper jeg at de har rett.

    Vrangpeis:
    Joda, men det er stor forskjell på den likegyldigheten jeg ser hos mange – og det tomme blikket jeg snakker om. Den “kjøligheten” du beskriver er jeg ikke så veldig kjent med (heldigvis), nettopp fordi jeg bor i en småby og kommer fra ei småbygd – og der er ikke dette så vanlig. Problemet er der allikevel, det er ingen tvil om det, og det er helt utrolig at folk bare kan stå og se på eller gå likegyldig forbi…

    Hjertelig takk for ros, jeg setter oppriktig pris på dine hyggelige ord!

Legg igjen et svar