
Endelig har vi kommet til siste time, som bestod av voksing og føning. Jeg trodde før dette at smertene skulle være over, men voksingen var minst like vond som tuperingen (noe dere vil få se i morgen). Føningen var derimot bare vondt i blant når hun traff hodebunnen min i tillegg til voksen.
du kan se for deg at jeg egentlig sier “iiiiaaaoooootssssjjjj” her:
Slik så jeg ut etter voksinga:
Føninga var ikke så ille, heldigvis…
Så der har dere det, en bloggserie på 8 deler som beskriver og dokumenterer prosessen bak dreading av langt blondt hår, og viser både smerter og gleder underveis. For min del har dette vært et eksperiment, et halvdyrt eksperiment, men like fullt et eksperiment som jeg planlegger å følge opp slik at dreadsene blir forhåpentligvis både kule, pene og luktfrie. Skulle noen av de to siste punktene feile fullstendig så blir nok jeg en korthåret gutt som resultat av dette eksperimentet.
Men – jeg er ikke ferdig enda. Imorgen kommer nemlig det aller morsomste av alle blogginnleggene om dreads.
Fortsettelse følger… Siste bit av “the making” kommer i morgen!
