Borte!

Morrosaker, Personlig

Jeg har sagt mange ganger før at jeg liker å utfordre meg selv med tanke på hva jeg poster på bloggen av innhold. Jeg har så langt publisert tekster både i tekstform, diktform, listeform osv, og jeg har planer om å skrive mye annet som ikke helt faller inn i samme kategorier som det som er publisert så langt.

Nå er det på tide med et kortfilmmanus. Jeg skrev det for 6 år siden, og revisert det litt i etterkant – og vil rett og slett bare høre deres tanker om det og gjerne forslag til forbedringer. Selve innholdet er på 4 A4-sider, og skriveformen i et manus gjør det veldig lettlest.

Etter manuset har jeg listet opp noen spørsmål til deg som leser; dette er nemlig kun et andreutkast, og tips til forbedringer tas imot med hjelp.


 

Borte!
skrevet av
Samuel

EXT. KARL-JOHANS GATE – FORMIDDAG
Solen skinner, det er en vakker dag. Travle mennesker spaserer langs Karl-Johans gate, ikke uvanlig i Oslo’s hovedgate.


En GUTT skiller seg veldig ut. Han går lett som en plett oppover, og stråler av glede. Han har ingen laster idet han går i retning Slottet.

GUTT, 18 år, pent kledd. Smiler hele tiden. Bekymringsløs.

Lengre oppe i samme gata, finner en hans alter ego. En gammel KONE bærer på flere tunge poser med handlevarer, og hun er ikke smilende i hele tatt. Hun går i samme retning som Gutt.

KONE, rundt 70 år, stor gammelrosa kåpe på seg, hvit lue og hvite gummistøvler. Grått hår stikker ut under lua. Poser under øynene, rynker. Sliten.

Kona er tydelig tynget av vekten av posene. Hun sender spørrende blikk til alle hun går forbi, søker tydlig etter hjelp. Ingen hjelper henne, ingen ser henne i øynene.

Gutt spaserer forbi en frukthandler, går raskt inn og tar seg to epler, og slenger en tjuer til frukthandleren og smiler til ham, og løfter hånda høyt og sier.

GUTT
(smilende)
Det er greit!

Frukthandleren smiler, og vinker tilbake.

FRUKTHANDLEREN
Hehe, takker!

Han tasser rolig videre oppover, og tar seg et saftig bitt fra et av eplene.

Kona går fremdeles oppover. Utslitt. Stopper noen sekunder for å ta av seg lua og tørke seg i panna. Stapper lua i lomma, løfter opp posene, og går videre med et stønn.

Gutt ser en uteligger med en lapp der det står:

INNSKUDD.LAPP
HEI. JEG HETER GUNNAR. JEG ER NARKOMAN.
I STEDET FOR Å STJELE, BOMMER JEG PENGER PÅ GATA.
KAN DU HJELPE MEG MED LITT SMÅPENGER?

Gutt går bort til uteliggeren og setter seg ned på huk. Han gir ham det andre eplet og smiler. Uteliggeren tar imot eplet, ser opp på ham og smiler bredt. På tross av de brune tennene, er smilet behagelig.

GUNNAR
Hjertelig takk, kompis!

Gutt gir ham et klapp på skulderen, og sier:

GUTT
Må jo få i deg noe mat, Gunnar!

Så reiser Gutt seg opp, og går videre.

Idet han går videre, ser Gunnar mot ham og tar ivrig seg et godt bit av eplet sitt.

Kona går videre oppover, Gutt er ti meter bak. Hun stopper opp, setter fra seg tingene, og ser spørrende på en ung mann som går forbi. Ingen respons.

Gutt ser en Kone foran seg som ser sliten ut. Han går direkte bort til henne.

GUTT
Unnskyld meg, frue, trenger du hjelp?
Du bærer tungt, og ser sliten ut. 

KONE
(slingrende stemme)
Ååh, ja, jeg er sliten!
Heh, jeg er ikke like sprek som før.

GUTT
Jeg bærer ingenting.
La meg ta posene for deg,
jeg kan bære dem til døra om du vil.

Kona rister på hodet, ser bekymret ut.

KONE
Du kan tro jeg ønsker å si ja til det, unge mann.
Hadde det ikke vært for at jeg har blitt bestjålet
så mange ganger før, ja da hadde jeg ikke tenkt
meg om en gang.

Gutt smiler, og tar hånda til baklomma.

GUTT
Ta denne. Jeg stoler på deg, og jeg forlater
deg ikke så lenge du har den. Jeg forlanger kun
at du gir den tilbake når vi når ditt mål.

Han tar frem en pengebok, noen sedler stikker diskrét ovenfor linninga. Han smiler til den stakkars gamle kona, og rekker den til henne.

KONE
Å, jeg blir så varm i hjertet av en slik ung
og vennlig mann! Takk skal De ha!

Hun tar imot lommeboka, og legger den i den rosa kåpa si. Gutt strekker seg mot posene.

GUTT
Her, la meg ta dine sekker.

Gutt løfter opp posene med letthet, nesten overrasket over hvor lette de er. Han smiler igjen mot henne.

GUTT
Vis vei, frue, jeg følger deg!

Kona ser fremover.

KONE
Denne vei, unge mann.

Hun begynner å gå, og han følger på. Idet de er ved siden av hverandre, begynner de å prate.

KONE
Det er så godt at det enda finnes ungdom som
deg, som tar seg av oss gamle når vi sliter…

Gutten ser på henne og smiler.

GUTT
Det er en glede å kunne hjelpe de som trenger det
en gang i blant. Jeg skal samme vei, og hadde
ingen byrder, så det er bare godt å kunne være til
glede for noen.

Fruen ser på ham og smiler, idet han ser fremover og fortsetter å prate.

(NÆ Gutt)

GUTT
Min mor har lært meg opp til å være til glede når
jeg kan, og hjelpe der det er til glede. Og som
barn gjorde min mors far det klart for meg at det
er hans generasjon som har bygget opp det
landet jeg nå nyter godene av.

Gutt smiler tilfreds, trippende oppover gaten med handleposer i hver hand.

GUTT
(forts.)
Han lærte meg også at jeg bør gi noe tilbake
når jeg kan, noe jeg ønsker å gjøre. Så det
er en glede å kunne hjelpe mine eldre landsmenn
og kvinner! Han ble selv oppdratt til å respektere
de som var eldre enn ham, og han ønsket å gi
videre de holdninger til hans barnebarn.
Du kjenner sikkert dette igjen du også?

Gutten smiler, og ser til siden. KONE er borte vekk, ingensteds å se. Han snur seg rundt, ser frem og tilbake, men ingen plass ser han noen som kan likne henne. Han smiler ikke lengre, han rynker panne – bekymret.

HER TENKER JEG LITT PÅ Å SLUTTE KORTFILMEN, men jeg skrev allikevel resten just in case jeg følte det ville bli for åpent.

EXT. SIDEGATE TIL KARL-JOHANS GATE – FORMIDDAG
Gutt ser inn i gata, speider etter skikkelser. Ingen med noen som helst likheter å se.

EXT. BUTIKK I KARL-JOHANS GATE – FORMIDDAG
Gutt titter inn med de store handleposene. Ingen kone å se.

EXT. KARL-JOHANS GATE – FORMIDDAG
Han går nedover gata igjen, leter febrilsk etter KONE. Spør noen mennesker, viser høyde med armene, men de rister på hodet.

Så setter han seg ned på en benk og ser på posene. Løfter dem opp, ser ut blant folkene som går forbi. Fremdeles ingen kone å se.

Han setter posene fra seg på siden av seg, og åpner dem rolig opp. Der finner han stort sett ingenting, kun masse dritt innpakket i tomme brødposer og små plastposer, godt kamuflert på toppen.

Først da skjønner han det. Han tar seg til pengeboka – og når han husker at den er borte slår seg til hodet – lurt! Han ler, og rister på hodet, før han reiser seg og går med posene mot en søppelkasse og kaster dem der. Så går han videre oppover gata.

ETTERTEKSTER


Det jeg gjerne vil ha tilbakemeldinger på er følgende;

 

  1. Dialogformen. Den er skrevet svært bevisst slik den er, men det er som sagt 6 år siden jeg skrev det – og nå ble jeg usikker.
  2. Slutten. Den blir kanskje litt rotete slik den er nå, mye klipping – men det er ment å signalisere en forvirring hos gutten.
  3. Holdninga til gutten. Igjen, det er veldig bevisst å gjøre han overidyllisk og nærmest kvalmende, men hva tror dere?

Mange takk for hjelp og tilbakemeldinger :D

7 Comments

7 kommentarer

  1. Elise  •  Oct 13, 2009 @09:24

    Tror faktisk jeg har lest denne før. Så kan ikke være helt sant at du ikke har postet den før…
    Men jeg liker den godt, synes det er bra skrevetpå alle punkter du nevner.
    .-= Elise´s last blog ..Storm på Dragøya =-.

  2. Samuel  •  Oct 13, 2009 @09:28

    Elise: Hei, og takk for tilbakemelding :) Jeg ser ikke helt hvor jeg påstår at jeg ikke har postet den før (det har du nemlig helt rett i, det har jeg faktisk gjort)?

    Men hyggelig å høre at du syntes det er ålreit :D

  3. Eli Anne  •  Oct 14, 2009 @23:07

    Jeg syns det er en fin historie!(filmmanus)! Jeg har lite peilig på sånne greier, men jeg tror at mye klipping på slutten av filmen kan være et fint virkemiddel for å understreke “en fortvilet og forvirret gutt”!
    Er egentlig en bra tanke. At ikke de er “de elendige” ungdommene som gjør noe galt, men faktisk vil gjøre noe godt! FLOTT!
    :D
    -Eli Anne
    .-= Eli Anne´s last blog ..Jam =-.

  4. gneis  •  Oct 15, 2009 @07:35

    Manuset ditt var veldig lettlest. Overraskende slutt. Den så jeg ikke komme. Men morsomt. Jeg synes du skal la den være som den er. Me like! :)
    .-= gneis´s last blog ..Done… =-.

  5. Marley Kristin  •  Oct 17, 2009 @11:37

    som gneis over meg, like e au den, lettlest, samt god kildring av omgivelsene, jeg kunne se alt for meg, som i en film^^
    å e likte best den første slutten, for det lot resten til vår fantasi;)
    men likte au den siste, hvor han oppdager at han er blitt lurt.

  6. kristin  •  Oct 23, 2009 @08:09

    Hvor og når har du postet dette før? Fant det ikke jeg..Men hvorfor poster du det en gang til da?

    Jeg jobber faktisk for tiden som regissør, manusforfatter og skuespiller i en teatergruppe og med en gjeng som skal lage nettopp kortfilm og jeg har nå skrevet manus til en forestilling som blir satt opp i november. Jeg føler derfor at jeg kan si at dette er noe jeg kan. Jeg ser godt hva jeg liker her og hva jeg synes skal pusses litt på, meeen du skal få slippe å høre mine meninger, for hva vet vel jeg ;)

    Lykke til da iallfall :)

    En ting kan jeg jo si: Du har skrevet et bra utkast. Jeg velger å kalle det det, for det er ikke ferdig enda. Litt finpuss her og der og så kan du kan du begynne å jobbe regi ;)

  7. Samuel  •  Oct 23, 2009 @08:21

    Eli Anne: Det at du ikke “kan slike ting” er jo en god forutsetning for nettopp å si hvilket inntrykk du fikk, så mange takk :) Det er jo på mange måter et satirisk manus skrevet fordi det finnes så mange eldre damer som “jukser” litt. Sniker i kø og slikt. Så fant jeg ut at jeg kunne si det på en litt annen måte, og dette ble resultatet.

    Takk for meningene dine, spesielt om slutten – det er der jeg er minst sikker :P

    gneis: Hehe, flott – glad slutten var overraskende. La den være som den er vil si å droppe den alternative, forvirrede slutten? :) Takk for tilbakemelding :D

    Marley Kristin: Hehe, thanx :) Glad du likte det.

    kristin: Postet det på nytt fordi jeg ville se om noen hadde noen meninger. Første gangen jeg postet det var midt i en “steam av publiseringer”, så jeg tror det forsvant litt i mengden.

    Jeg blir litt forvirret. Du sier du vet mye om det, at jeg skal slippe å høre dine meninger, men allikevel gir du meg en ikke-konstruktiv mening hvor du egentlig bare sier “det kan bli bedre” uten å gi konkrete tips? Du må gjerne utdype :)

    Jeg kommer nok neppe til å ta regi selv hvis dette noensinne blir gjort film av :)

Legg igjen et svar

Allowed tags: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>




Bloggurat