Tenk om…

Filosofiske tanker, Personlig, Samfunn

099Jeg hører en sprudlende latter, og øynene åpner for første gang denne morgenen. Caroline, min kjære datter på seks, hopper i senga mi, hyler av latter og roper “Stå nå opp, pappa, jeg vil se barnetv med deg!”. Jeg smiler, setter meg opp, og drar henne inn i armene mine. Jeg kjiler henne litt mens jeg ler og sier “Jeg har jo sagt du aldri må vekke pappa så tidlig på søndagene! Hahaha, nå tar jeg deg!” så løper jeg etter henne og ut til tv-en, slår den på og setter meg ned med henne. Alarmen ringer og jeg sperrer opp øynene, for en utrolig irriterende lyd å våkne til.

“Jeg vil ha leverpostei på den ene! Og masse Nugatti på den andre!”. Jeg smører brødskiver til frokost, og hun smiler når jeg tar en god klatt sjokoladesukker på den ene skiva. “Da må du pusse tennene godt etterpå, Caroline, okei?”, sier jeg mens jeg holder nugattiskiva i hånda og hun hopper og strekker seg etter den med hendene. Jeg står ved kjøkkenbenken og setter tennene i en skive med makrell i tomat med majones på.

“Pappa, hvorfor pusser vi egentlig tennene våre?”. Caroline ser opp på meg mens hun rister febrilsk i tannbørsten for å få like mye skum rundt munnen som jeg har. “Hvis ikke kommer Karius og Baktus og ødelegger tennene dine. De ser snille ut, men egentlig så er de slemme mot tennene dine og ødelegger dem slik at du må ha gebiss slik som bestemor!” Hun skjærer en grimase. “Ææææ, gebiss er sjipt, det faller bare ut når bestemor spiser karameller!”. Vi ler begge to, og pusser ferdig. Jeg spytter ut resten av tannkremen, skyller munnen og går ut av toalettet.

1184341663_6ccbe152fc_mJeg står ved bilen og venter, det er slutten av første skoledag. Hun kommer ut døra og setter opp et bredt smil når hun ser meg. Selv om jeg kjører en rusten Ford Escort og går kledd i arbeidsklær er det ingen tvil om stoltheten i stemmen hennes når hun roper høyt “HEI PAPPA!” og løper til meg. Jeg setter meg på huk og tar imot henne og hører om Marte, Petter, Jonas, Ingrid og alle de andre i klassen hun husker men ikke husker navnet på som var snille, og selvfølgelig også Robin som lugga henne i håret i andre friminutt, og om lærerne som var snille men strenge og atte de måtte rekke opp hånda for å si noe akkurat som pappa hadde sagt. Bilen triller inn i oppkjørselen og jeg går ut av bilen og inn i huset.

Da vi er på lekeplassen dagen etter, faller hun av huska og slår seg. Gråten kommer snikende, men da pappa løfter henne opp av sanda, setter henne på fanget og vi runser sammen går gråten over i en trillende latter. Den samme latteren som vekker meg om morgenen. Den samme latteren som runger inni hodet mitt hver eneste gang jeg er nedfor. Den herlige barnelatteren som kun ett barn har, kun Caroline. Jeg går forbi lekeplassen senere og ser to-tre barn leker der, og tenker et lite øyeblikk at jeg kan hente Caroline og la dem leke sammen.

“Snipp, Snapp, Snute, så er eventyret ute, og Caroline må legge hodet ned på sin pute og sovesooovesoooooovezzzzzzznork”. Det er ikke hver kveld vi leser eventyr, men søndagene gjør vi uansett alltid det. “Hvorfor må jeg egentlig sove nå, Pappa, kan du ikke lese en historie til?”. “Du skal på skolen i morgen vet du, jenta mi, og da må du være uthvilt slik at du kan lære masse, og så komme hjem til pappa og lære alt til meg også!” Hun nikker, men er ikke helt enig. “Men, du kan jo lese bare bittelitt til, og hvis jeg lærer deg masse gøy etter skolen i morgen så kan du lese enda mer?”. En tåre renner sakte nedover kinnet mitt idet jeg lukker øynene og forsøker å sove.

“Hvorfor er ikke mamma her, Pappa? Trine sier at mamman min var sinna på meg da jeg blidde født, og løp sin vei da hun så meg?”. Caroline har blitt åtte, og spørsmålene er hjerteskjærende, men viktige. “Mamma løp ingensteds hun, hun er rett her, vennen.”, sier jeg og legger hånda mi over hjertet til Caroline. “Men før du ble født, så bestemte jeg og mamma oss for at jeg skulle passe på deg frem til du ble stor jente. Mamma er veldig glad i deg, men hun trodde du ville få det best hos pappa. Og vi har det fint vi, jenta mi?”, spør jeg og smiler til henne mens jeg stryker henne over håret. “Jaah, jeg har det kjempefint med deg pappa, men det er litt rart av og til for alle de andre i klassen har en mamma.” Hun smiler forsiktig opp til meg, og jeg ser dette er litt vanskelig å snakke om for henne. “Da må du bare huske at pappa elsker deg like mye som hundre mammaer til sammen, kanskje til og med tusen!”. Jeg klemmer henne, og kjenner hun strekker armene sine rundt meg. “Jeg er glad i deg, pappa!”.

Jeg er glad i deg også… Jeg vrir meg i halvsøvne og legger puta over hodet.

sep

Den ene måten er å lese historien er å lese om en alenepappa som jobber hardt for å gi datteren sin en lykkelig og levende oppvekst, med trygghet, kjærlighet og smil. Den andre måten er å lese om en mann som måtte stå på sidelinjen uten stemmerett, og som hver dag må leve med det. Det er et kamprop mot at jenter skal ha enerett på bestemmelsen over et liv skapt i samvær.

(foto: www.fdltcc.edu og Flicker: juleeln)

17 Comments

17 kommentarer

  1. majann  •  Aug 16, 2009 @04:03

    ..og den tredje måten er å lese om ei lita jente, som ville vært vanvittig gla i pappan sin, men som ville synes det var litt trist å ikke ha noen mamma der…fordi mamma ikke var klar for det…men pappa ville…

    Jeg vet ikke jeg – ja for all del, det er en flott tanke at man ikke skal kunne bestemme alene, men når alt kommer til alt, så er det ei jente inne i bildet, som faktisk ikke bare må leve med å ha tatt abort, men i det andre tilfellet må leve med å ha født et barn hun ikke er i stand til å ta vare på. Kanskje er det urettferdig at jenter får bestemme over sin egen kropp. Jeg skjønner synsvinkelen, men jeg kan ikke annet enn å skjønne den andre og… :/
    .-= majann´s last blog ..Dreamweaver er død? =-.

  2. Samuel  •  Aug 16, 2009 @11:32

    majann:
    Så klart ville spørsmålet om mamma kommet opp, det er jo like naturlig som vann. Akkurat som i alle de situasjonene hvor mamma er alene, så kommer også spørsmålet om pappa opp. Jeg syns ikke det er et argument i seg selv, for jeg tror de fleste heller ville valgt å vokse opp med en pappa som elsket dem over alt på jord enn å ikke vokse opp i hele tatt. Jeg tror at i de tilfeller hvor barnets far sier til jenta: “Jeg vil ikke du skal ta abort, jeg vil ta vare på barnet alene om jeg så må”, så vil faren allerede før fødsel være innstilt på å gi barnet alt han kan gi det, og at barnet vil være det aller aller viktigste i hans liv.

    Derfor mener jeg at debatten om alenebestemt abort er helt på viddene, for argumentet om at jenter får bestemme over egen kropp er helt latterlig – for de bestemmer ikke bare om egen kropp, men også barnets kropp og liv. Og hvis noen faktisk er villige til å ta seg av dem (abort skyldes nemlig ikke alltid “klare å ta vare på”-argumentet), så burde barnet og faren få mulighet til å se det skje.

    My two cents.

  3. gneis  •  Aug 16, 2009 @11:45

    Du imponerer! Og fasinerer.
    .-= gneis´s last blog ..Taxi! =-.

  4. Samuel  •  Aug 16, 2009 @11:49

    gneis: Takk for det, gneis. Tør jeg spørre hvordan, og hvorfor?

  5. Heidi  •  Aug 16, 2009 @12:41

    Angående majanns kommentar; Jeg lurer litt på hvordan det skal kjennes enklere for kvinner å drepe spiren som er ens eget barn, enn å overlate en litt mer utviklet versjon av dette barnet til en far som elsker vedkommende? Mange abortforkjempere argumenterer som om abort er et enkelt valg å ta i forhold til alternativet, og jeg tror knapt nok mine ikke egne ører. Det er noe alvorlig galt med den lettheten vi i vårt samfunn viser i forhold til det å ta liv.
    .-= Heidi´s last blog ..Takknemlighet! =-.

  6. Heipådæ  •  Aug 16, 2009 @12:50

    Hvis du hadde ei jente du dreiv og knulla på og som blei gravid med dæ, men som ikke var kapabel til å være mamma, ville du ha trådt til og vært pappa da?

    Ser poenget i innlegget, men man skal være forsiktig med å uttale sæ om så ømfindlig tema hvis man ikke har vært i situasjonen, så hvis ikke du har vært i situasjonen sjæl, så må man være forsiktig med å snakke. Ømfindtlig tema… jahm

  7. Samuel  •  Aug 16, 2009 @12:57

    Heidi: Jeg er så utrolig enig i det du sier her. Nå skal det sies at det også snakkes om påkjennelsen det er å bære barnet frem for så å gi det bort, for ikke å nevne at “alle” ser du er gravid, men ikke kommer gående med barnet når magen er borte. Allikevel syns jeg det er fryktelig at skammen over dette er mindre enn skammen over å fjerne barnet bevisst.

    Heipådæ: Jeg sier ikke at alle ville trådd til og vært pappa alle gangene. Jeg sier ikke at dette ville ha ført til nullabort-tilstand. Jeg sier bare at jeg syns mannen også burde være med på valget, for jeg syns ikke det er rettferdig slik det er nå. Og denne debatten går langt forbi hvorvidt jenta er kapabel eller ei.

    Det er ingen hindre mot å snakke om et ømfintlig tema bare fordi det er vanskelig, det er vel heller derfor det BØR snakkes om..?

  8. Spire  •  Aug 16, 2009 @23:22

    Ah, dette handla om abort? Daaa skjønte jeg litt mer!

  9. gneis  •  Aug 18, 2009 @07:48

    Fordi innleggene dine er så rike. Så viktige! :)
    .-= gneis´s last blog ..Taxi! =-.

  10. Samuel  •  Aug 18, 2009 @11:18

    Spire: Godt :P Og..?

    gneis: Wow… Takk, gneis, det var utrolig hyggelig å høre!

  11. gneis  •  Aug 18, 2009 @11:59

    Bare hyggelig :) Jeg fortsetter som stamgjest inne hos deg, jeg ;)
    .-= gneis´s last blog ..Pokerface =-.

  12. Heidi  •  Aug 18, 2009 @14:02

    Var det noen som så på Boston Legal i går, hvor det var en sak med en mann som ønsket å påtvinge kvinnen som bar hans barn om å ta abort? Det er jo den andre siden av menns ønske om medbestemmelse; Jeg vet det er mange kvinner som tar abort fordi de føler seg tvunget til det av barnefaren.
    .-= Heidi´s last blog ..Feminisme er utilstrekkelig =-.

  13. Samuel  •  Aug 18, 2009 @14:17

    gneis: Det er jeg glad for!

    Heidi: Jeg vet også om mange menn som blir fedre fordi jenta ikke ønsker å ta abort. Hvorfor er det bare jenta som skal kunne påtvinge den andre parten noe den ikke nødvendigvis ønsker?

    Jeg mener IKKE at menn skal kunne tvinge kvinner til abort, det eneste jeg sier er at det bør finnes en likestillingstankegang i denne debatten. Slik det er nå er mannen taperen rettighetsmessig hver gang jenta velger noe annet enn hva han ønsker.

    That’s not fair…

  14. Heidi  •  Aug 18, 2009 @18:14

    Da jeg fortsatt var for abort var jeg opptatt av at også menn skulle bli hørt, men jeg har tenkt mye på det i løpet av de siste dagene, og når jeg nå setter livet foran, blir det mindre relevant om barnet er ønsket av verken far eller mor. Det er ikke direkte irrelevant, men på siden av saken hvis man ikke mener abort er riktig i utgangspunktet. Jeg er ikke interessert i å kjempe for lik rett til å drepe for å si det sånn ;)

    Med det sagt, for de som er for rett til selvbestemt abort, er det betenkelig å ikke engang åpne for å ta debatten om menns rett til medbestemmelse over eget avkom.
    .-= Heidi´s last blog ..Feminisme er utilstrekkelig =-.

  15. Samuel  •  Aug 19, 2009 @09:07

    Heidi: Klarer du aldri å ta en debatt basert på hva ting faktisk er, og ikke bare ut fra hvordan du i ytterste konsekvens helst skulle hatt det?

    Situasjonen idag er at jenter har rett på selvbestemt abort, uten at mannen juridisk sett har noe han skulle ha sagt. Jeg syns et steg i riktig retning er at mannen også får, som du faktisk sier svært elegant, “rett til medbestemmelse over eget avkom”. Men det går også an å åpne for den debatten hos oss som er imot selvbestemt abort.

    Debatten handler ikke om lik rett til å drepe, men at begge skal ha noe å si – noe som vil senke jentas rett til å ta avgjørelsen alene, og dermed i praksis sannsynligvis vil minke antallet aborter litt.

  16. Heidi  •  Aug 19, 2009 @11:25

    Samuel, jeg tar en debatt basert på hva ting faktisk er. Om menn skulle fått medbestemmelse i det som i dag er kvinnens valg, juridisk sett, vil det innebære like store (om ikke flere) endringer ift. i dagens lovverk enn om abort skulle blitt gjort ulovlig (noe jeg ikke er for). Menns rett til medbestemmelse angående abort er ikke en slags middle ground her.
    .-= Heidi´s last blog ..Irritasjoner og enkle gleder =-.

  17. Samuel  •  Aug 20, 2009 @11:42

    Heidi:
    Det er ingen middle ground, men det er et steg i riktig retning. Jeg er heller ikke bastant med tanke på å få abort ulovliggjort, det tror jeg ikke hadde gavnet noen (selv om jeg prinsippielt er imot abort). Jeg er derimot for at mannen også skal ha en bestemmelse i dette, om han er villig til å ta ansvaret for det. Det er dét denne saken handler om.

Legg igjen et svar

Allowed tags: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>




Bloggurat