Ved en tilfeldighet satt jeg på Aker Brygge en dag da en helt fantastisk melodi fylte luftrommet. Det hørtes ut som om det var to-tre gitarister som spilte samtidig, og jeg hadde lyst å se mer. Så jeg beveger meg i retning av lyden, og hører jeg kommer nærmere. Jeg ser det sitter noen folk lengre borte, og når jeg er et lite stykke unna forsvinner lyden, og applausen brøler. Når jeg kommer bort, er scenen tom, men det står et par gitarer der. Entusiastisk setter jeg meg ned og håper det kommer mer.

Så kommer en av gitaristene opp på scenen, kobler seg til, smiler bredt til publikum, og setter seg ned. Han holder gitaren på en litt merkelig måte, og starter å spille på en måte jeg aldri har sett før, men som fenger meg utrolig mye. Jeg kunne ikke tro at han spilte alene, det hørtes ikke ut som om en mann alene kunne spille noe slikt. Tilfeldigvis er det Ole Staveteig som sitter og spiller gitar, og det forklarer spillingen. Akkurat da visste jeg ikke hva han het, men han hadde en spilleglede ut over det vanlige, og publikum nøt det.

Uten videre presentasjon (du kan lese mer om han her), gir jeg deg Ole Staveteig. Skru gjerne opp høyttalerne, og klikk på plussen!

Ole Staveteig – Mass Ole Staveteig – Mass

Et par ekstra sanger finner du også på hans MySpace. Hva syns du?

Her kommer enda et videoklipp, som viser litt hvor uforutsigbar verden kan være til tider. Visse steder forventer man visse handlinger, og andre steder kan samme handling være fullstendig uventet. Dette er et godt eksempel på sistnevnte.

Se videoen før du leser videre, for det jeg skriver under her vil røpe innholdet.

Det jeg vil du skal ta med deg fra denne videoen er ikke at fyren slo, ikke at det kom overraskende på, heller ikke at pastoren endte opp med et blødende kutt i ansiktet. Det jeg vil, er rett og slett å vise min respekt til pastoren. En mann som kan få et så hardt slag i ansiktet at han nesten faller i bakken, og allikevel klarer å samle seg sammen, gå opp på scenen med et smil, og så utbryte at forsamlingen må bli med og be for overfallsmannen – ja det er virkelig en verdig pastor!

Som de sier på videoen, så stopper dama ikke å spille et sekund. Det er også utrolig vittig!

Hehe, hva syns du da? Uansett hva du tror – er ikke dette en pastor som viste seg fra sin beste side?

Nå er det nokså lenge mellom hver gang jeg poster innlegg her på bloggen, og jeg kan trygt si at jeg har tatt meg litt sommerferie. Det er litt for lite tid til å få ned tanker på “papir”, selv om jeg har dem i hodet konstant. Derfor skal jeg i sommeren prøve å komme med litt kortere – kanskje humoristiske, kanskje oppfordrende, kanskje utfordrende – blogginnlegg som setter kverna igang. Jeg har allerede startet, men nå er det offisielt. På samme måte som før håper jeg at mine innlegg vil føre til debatt, og jeg kommer til å delta med stor iver :)

Dette er en video som har såpass stor samfunnsmessig verdi at jeg føler meg nærmest forpliktet til å dele den. Jeg er svært enig i det som blir sagt, og føler det blir lagt frem på akkurat den måten den skal legges frem. Jeg gir dere Dave Chapelle:

Da var ei gång ein gut
så ville væta sin tut
så han jekk ut

Dar møtte han ei tjei
så virka så grei
som meir enn villig åpna sin trut

snadden jekk inn
guten blei blind
han kom seg aldri ut

Jeg har helt ærlig ikke fulgt med på Norske Talenter i år, og dermed gått glipp av en del fantastiske oppvisninger. Jeg så et par i kveld, bl.a. vinnerne Quick – og jeg må innrømme at jeg sjeldent har sett så gode danseoppvisninger før. De kan virkelig bli store dersom de fortsetter som nå.

Jeg så også en søt herlig video av en liten magiker som heter Brian. Videoen jeg så ligger her:

Det jeg vil dere skal ta med dere fra dette er ikke at han er utrolig sjarmerende. Det er ikke at han er en svært dyktig magiker. Det er ikke feil, men det er ikke dét jeg vil vise dere idag. Jeg vil vise dere en hemmelighet, som jeg er overbevist om at var med å hjelpe ham til finalen.

Ta en god titt på dette bildet:

Studer det nøye. Se nøye på gutten Brian. Ser du det?

Ser du hvorfor TV2 rett og slett måtte sende ham til finalen? Ser du hvorfor han kom på palleplassering? Ser du hvorfor jeg antar det er en konspirasjon i bildet her? Ser du likheten?

Jeg lar bildet tale for seg selv…

Det er rart.. dette med fotballhysteri… Helt siden jeg spilte Championship Manager 97 (tror det var 97) med Barcelona, hvor jeg hver eneste gang jeg startet en sesong begynte med å kjøpe Erik Nevland – så har jeg likt denne spilleren til tross for at jeg ikke vet noe som helst om hans sportslige prestasjoner. Jeg eller noen av mine venner fant ham ved en tilfeldighet, og han hadde statistikk og evner som overgikk det meste av de profesjonelle spillerne den sesongen av spillet, i tillegg til at han var svært ung. Det førte jo til at alle kjøpte ham til sitt lag, på hver sin versjon av spillet.

Det jeg merker nå er at hver gang jeg nå hører om Erik Nevland, så tenker jeg på en spiller som er utrolig flink! Som virkelig kan drible seg gjennom sine motstandere og som burde sitte på toppen av tronen. I virkeligheten spiller han for Fullham. Fullham er et passe kjipt lag som i flere sesonger har kjempet for å forbli i Premier League og aldri gjort noe særlig av seg, men han har proffstatus da – så han smiler nok iallefall litt bredt. Poenget et at jeg rett og slett bare må innse at Erik Nevland er en ok spiller, men ikke den ultimate fotballspilleren jeg en gang trodde han var og ville bli. Jeg må innse at jeg tok feil.

…

Jeg klarer det ikke. Hver eneste gang jeg hører navnet hans, dukker det lille minnet om hans fantastiske statistikk opp, og jeg tenker atter en gang “Wow, for en spiller!”. Mitt hode er låst fast i en slags hypnose hvor jeg ikke klarer å glemme det gode, og ikke klarer å huske det dårlige eller middelmådige.

Hmmm…

Det er vel kanskje litt sånn det er med fotballfans også – de digger selv om laget ikke nødvendigvis spiller bra… De mimrer om seire og pokaler de aldri vil se igjen, og fryder seg over den tilfeldige seieren en gang hvert skuddår. De syter og klager over tapene; noen går så langt at deres humør daglig blir preget av lagets prestasjon; og alt som trengs er å innse sine dårlige valg og ta mer kvalifiserte valg.

Hmmm…

De klarer det heller ikke. Selv om laget deres hadde spilt seg ned i 6. divisjon så hadde de vært stakkarslige ofre av denne hypnoseliknende transen som ikke slipper taket på dem, og drar mye av selvrespekten deres ned i søla når den får dem til å proklamere sin kjærlighet offentlig – samtidig som de påstår laget sitt er det beste uten noen form for forbehold. Et destruktivt ballegrep som ikke later til å slippe taket tross at alle objektive fakta peker i andre retningen.

Altså…

Jeg tror jeg endelig forstår dem. Delvis. Ikke hooligan-delen. Ikke “vi-er-best”-delen. Den delen som gjør at de holder fast på sin affeksjon. Den delen som gjør at de aldri forandrer mening.

Jeg mener… Navnet Erik Nevland henger fremdeles fast i meg. Det er dumt, men jeg står iallefall for det. Begrunner det med at på CM97 så var han en kongespiller, for det var han virkelig. Akkurat det samme som disse stakkars supporterne – som i tillegg til å bemerke seg navnet faktisk tilskriver seg det og sier ‘vi’ når laget omtales. Som forteller at ‘vi’ gjorde det bra for ti år siden, eller at ‘vi’ vant de tre siste kampene mot Manchester United.

Det å velge et favorittlag.. det er kanskje ikke det smarteste en kan gjøre, for det går nesten alltid på subjektive fakta. Allikevel så får de min kudos for at de klarer å holde fast på idiotien.

Litt respekt står det nemlig av et så dumt valg!

Jeg har lenge ønsket meg en oversikt over Petter Solbergs fantastiske engelsksitater, så idag tok jeg like godt initiativ selv og kom frem til oversikten nedenfor.

Jeg må bare si at jeg berømmer han for hans forsøk, og jeg syns det er like morro hver gang jeg hører et intervju med ham på engelsk. Til hans forsvar har han visstnok fått klar beskjed fra teamledelsen om å ikke forbedre engelsken sin. Underholdningsverdien i intervjuene hans overskygger tydeligvis det relativt dårlige inntrykket han gir av norske språkkunnskaper! Nydelig!

Sitatene

• “I had a stop in the start”
• “I had to go off the road,to save the car”
• “It wåss dæven døtte meg close ass..vell vell,vi have to see how the rest of the race go”
  
• “I drove over the hill”
  
• “I’m driving round the corner, and crash in the christmas tree.”
  
• “It’s not the fart that kills you, it’s the smell”
  
• “I had bad pigs in my dekk”
  
• “It was a moose in the engine”
  
• “But but, it is’t only only you know”
  
• “It wåss so møch dog on the window”
  
• “When i keim around the kårner, it all went to Hælvette”
  
• “The car understyrt ænd i was going strait fram”
  
• “I just take full fart and Drive”
  
• ” It all went to hell in a verry crap sving!”
  
• “We break..we break, we broke a braike…a breakpipe, so we have to fix it”

Snutten

Her har vi også en liten snutt hvor han viser at han har full kontroll på bilen. Det er litt synd da, men jøss så morsomt man kan ha det på andres bekostning!

Oppfordringen

Hvis du vet om noen sitater fra ham, kom med dem – så legger jeg den til lista! For øvrig så syns jeg det er skummelt hvor dårlig mange er i engelsk tross det faktum at vi har engelsk fra rundt 3. klasse!

Da jeg begynte på videregående så tok jeg et fag som jeg ikke husker hva heter, men en del av det inkluderte touch-metoden. Der fikk vi tilgang til et program hvor vi skulle lære oss å bruke alle ti fingrene til å skrive på tastaturet, og helst uten å se på tastaturet samtidig. Det var et veldig bra program, hvor vi først lærte de to første bokstavene (f og j) uten å se. Deretter ekspanderte det, en eller to bokstaver av gangen, utover langs og rundt på tastaturet. Etter en tid kunne jeg hele tastaturet uten å se ned.

Hva er forskjellen for deg?

For de fleste betyr det å lære seg touch at en kan skrive uten å se på tastaturet, noe som forenkler kommunikasjon og generell databruk betraktelig. Msn, blogging, skolearbeid – egentlig all skriving – blir lettere. Du må fremdeles trykke like mange taster såklart, men det faktum at en nå kan skrive fortere på datamaskinen enn en gjør med blyant er absolutt et godt argument for å lære seg det. I tillegg blir det færre feil, og en retter dem raskere opp, nettopp fordi man hele tiden kan se på skjermen.

Positiv effekt på helsa!

I tillegg så har vi den helsemessige faktoren, og den er absolutt ikke ubetydelig. Du belaster eksempelvis skjelettet og musklene langt mindre ved touch-metoden! Det å bruke to-tre fingre på å lete over hele tastaturet etter de rette bokstavene og trykke dem ned medfører langt større konsentrasjon, større bevegelser og ofte en mer anspent sittestilling. Nettopp pga den økte konsentrasjonsmengden så øker også pekefinger-metoden risikoen for hodesmerter og andre hodeplager, for ikke å nevne all slitasjen nakken utsettes for alle gangene hodet vendes fra tastaturet og opp mot skjermen.

Det høres kanskje trivielt ut, og mange tenker nok at man beveger hodet slik i naturlige situasjoner uansett – men det er kombinasjonen av ting som gjør dette ille. Ugunstig sittekombinasjon kombinert med unaturlige og gjentatte bevegelser påvirker faktisk kroppen. Ofte i større grad enn vi tror.

Hvordan da?

Du har sikkert kjent at på bokstavene F og J er det noen små tapper. Disse er designet slik for at du skal kunne “miste taket og finne det” mens du skriver og flytter fingrene rundt. Da stryker du bare fingrene over tastaturet og finner fort de riktige bokstavene. Venstre hånds pekefinger skal være plassert på F, høyre hånds pekefinger på J. Resten må du bare øve inn, men fingrene ligger riktig i forhold til bokstavene. Tomlene brukes generelt bare til mellomromstasten.

Det finnes programmer som ligger på nett og som kan hjelpe deg å komme igang. Det anbefales på det sterkeste, for de er designet for å ta deg gradvis fra ingen kunnskap og oppover mot “profesjonell standard”.

Programmer av den typen finner du på web her:

• http://www.sense-lang.org/ (Engelsk og god webversjon).
• Touchlærer’n (skal være et svært godt program i touch på Norsk).

Du kan også søke på google etter touch og liknende beskrivelser.

Hva nå?

Når du har kommet inn i det, så har du et fantastisk verktøy til din disposisjon – som vil bidra til bedre helse og økt effektivitet. Det er absolutt en fordel, både for deg som privatperson og arbeidstaker, og det er faktisk noen som går så langt at de bestiller en utskrift av skrivehastighetstester og legger med jobbsøknader. Så langt vil nok neppe jeg gå, for jeg sammenlikner det kanskje litt med de stakkars afrikanerne som kommer til vesten og tror de kan få jobb fordi de kan telle. Allikevel så er det absolutt en fordel å kunne det.

I tillegg så gir et passelig nivå deg muligheten til å ta morrotester som den nedenfor. Mange av dere vil nok lett slå min score, men det er jo uansett gøy å sammenlikne. Så kjør på, ta testen 2-3 ganger, og post din beste score her :D

112 Ord

Så… Er du raskere?

Det er vår, og russesesongen har blitt synlig for fullt. Russeklærne er ute, og kortene hopes opp. Det skal ikke mye til å finne et russekort i gatene lengre, og nysgjerrig som jeg er så plukket jeg opp et idag for å lese mottoet.

“Jeg går aldri over streken. Jeg skyver den foran meg”

Gah, jeg kastet det.

Å samle på russekort

Da jeg var liten og samlet russekort fordi det var verdens kuleste ting, fikk jeg alltid 3-4-5-6-7-8 stk med akkurat dét mottoet på. Det var også mange andre kort som hadde mye av de samme mottoene på, og da brydde jeg meg jo ingenting om det – for da var det kvantum som gjalt. Ikke mottoet. Selv om jeg såklart likte best de morsomme, så var det ikke det som betød noe for meg da jeg gikk og spurte samme fyr om jeg kunne få russekort opptil 5-6 ganger samme kveld.

Et av de mer originale russemottoene fant jeg på www.elefantzonen.com - fyll inn mottoet selv!

Å velge russemotto selv

Derimot da jeg selv skulle velge russemotto, da begynte barken å tvinne. Jeg gikk gjennom mottoliste på mottoliste i søk etter et passende motto. For det måtte jo være et motto som virkelig traff meg med en gang jeg leste det, ikke et jeg kunne godta som ålreit.

Idag hadde jeg kanskje gått for en rewrite av en klassiker;

“Det er bedre å prate i vei og fjerne all tvil, enn å holde kjeft å bli antatt idiot”

Jeg liker den; den er litt artigere enn “Det er bedre å holde kjeft og bli antatt idiot, enn å prate i vei og fjerne all tvil.” Den passer iallefall bedre til meg; spør hvem som helst som har pratet med meg, og de vil nok si seg enige. Jeg har nok en drivende tendens til å snakke mer enn hva som trengs.

Hva jeg valgte

For å komme tilbake til saken så kan jeg jo like godt si at jeg ikke valgte noen av dem; jeg plukket meg en som lå nokså langt bak i boka og litt gjemt. Jeg ønsket å ha et russemotto jeg ikke hadde hørt så mange ganger før samtidig som det reflekterte min personlighet. Russemottoet jeg valgte var:

“De tilba ham og sa:
Du er den opphøyde manifestasjon av vårt glorifiserte sinnsbilde!

Gud svarte:
“Hæ?””

I forhold til min tro der og da; hvor jeg var en kverulerende ikketroende, så passet dette svært bra med mine tanker om de idiotiske kristne som til tider skulle være så utrolig prangende og høytidelige. I forhold til min tro nå så passer dette kortet fremdeles veldig bra rett og slett fordi det sier at Gud ikke trenger noe fancy, og er en (i mine øyne) svært jordnær kar.

Uansett; det var et kort jeg likte og står for den dag idag med et skjevt smil og litt stolthet. Jeg har aldri sett det i bruk før, og jeg har aldri sett det i bruk siden – og det gjør det litt ekstra morsomt. Dette til tross for at jeg fant det i en russemottobok!

Russekortet ditt?

Så kommer det jo til dagens spørsmål; Hva hadde du, og hvorfor valgte du ditt russemotto?

Please, my friend!

Foto: Aftenposten

Møter dem i alle byene nå. De har alltid vært her i de store byene, men nå har de tydeligvis ekspandert veldig. Selv i lille Grimstad har jeg blitt møtt av en av disse nye nordmenn som ikke snakker norsk, og som kun snakker nok engelsk til at de klarer å si “Please, my friend” eller “manji?”

Jeg har aldri vært en storsponsor av tiggere, det kan jeg like godt innrømme nå som siden. Det finnes et par i Grimstad også som jeg ser nokså ofte; ei stusslig narkodame som spør etter et par kroner og kan veksle en 500-lapp, samt en alkoholisert stakkar som spør etter penger til pils. Jeg sier alltid nei, fordi jeg ikke kan fordra tanken på å sponse russykdom.

Norske tiggere er en ting; i Oslo har jeg møtt noen fantastiske hyggelige tiggere. Jeg gav en gang noen kroner til en kar som satt i regnet på overgangen mellom Oslo S og busstasjonen, og ansiktet lyste opp og han proklamerte så hjertelig som bare det “Hjertelig takk, kompis! Ha en fin dag videre!”. Jeg ble fylt av en opprikig glede over å ha hjulpet en som satte pris på det, for såvidt jeg kunne se så var gleden oppriktig.

De utenlandske tiggerne er jeg mer skeptisk til. Alle har vi jo hørt om disse bandene som frekventerer byene våre, og som blir satt av og hentet i fete biler; Mercedes, BMW eller Audi er blant gjengangerne. I Arendal har det i senere tid kommet svært mange nye tiggere, og igår hørte jeg en slik type forklaring.

En Mercedes kom svært tidlig på dagen og satte av 4-5 utlendinger, de kledde seg i shabby klær, og hentet hver sin kaffekopp på 7-eleven. Så delte de byen opp i soner, og gikk hver sin vei.

Foto: Dagbladet

Vedkommende hadde sett det med egne øyne, og jeg har ingen tvil om at det var sant. For ikke å nevne det som skjedde for ikke så lenge siden i Kristiansand. Vi gikk rundt, og stedet var formelig oversvømt av tiggere. Ei lita jente satt alene på noe putegreier og gynget frem og tilbake med det sørgeligste blikket noensinne. Senere da vi passerte henne, så hadde hun plutselig en lapp som vi så en annen tigger gikk med tidligere. “Jeg er fra romania, og er veldig fattig” osv… Jeg er ikke i posisjon til å betvile hennes fattigdom, men de har nå råd til å reise til Norge.

Dette er enda en detalj; ingen av dem prater tydeligvis norsk.

Poenget er at denne risikoen for at det er bander som herjer gjør at jeg har kommet frem til en konklusjon. Jeg har bestemt meg for fullstendig å boikotte utenlandske tiggere. Nå har du nok lest at jeg støtter generelt lite norske tiggere også, men det forekommer.

Jeg er iallefall ikke interessert i å sponse tiggere som egentlig har det greit økonomisk, men bare reiser fra by til by og land til land for å utnytte godtroende “rikinger”. Jeg er allikevel ikke i tvil om at det finnes tiggere som faktisk er oppriktige; men hvordan skal jeg kunne vite forskjellen?

Hva tenker og vet du om tiggere i Norge? Del gjerne dine erfaringer og tanker.