Rundt halvannen liter Cola ble konsumert i kveld. Dårlig mage, omgangssyke har røsket i magen min de siste to døgnene.

Tre timer lå jeg i senga, uten å en gang merke trettheten. Vrir meg. Vender rundt. Bytter stillinger. En plutselig sterk sultfølelse. Jeg står opp, går til kjøkkenet, og lager meg litt mat. Jeg spiser. Ser på tv.

Sitter her fremdeles.

En søvnløs natt. Jeg er ikke trett, men vil sove!

Jeg begynner å lure om det kanskje fremdeles er koffein i Coca-Cola. Jeg begynner å lure om det kanskje er noe i blikket til figuren på bildet; “Coca-Cola will make you zzzzliiiiplezzzz”; for figuren ser da virkelig psycho ut!

Midlertidig insomnia… Kjedelig…

Hva gjør man når man blir stilt ansikt til ansikt med sin egen dødelighet? Hva gjør man dersom man får beskjed om at nå har man kun en begrenset tid igjen å leve?

Dette er spørsmål mange tenker over. De fleste av oss har et klart svar på det, og jeg tror nok at det for de aller fleste er et rungende neitakk. Det å kunne leve uten å vite begrensingen av sin tid her på jorden er nok en befrielse som vi mennesker er glade for å ha fått. Konsekvensene av å vite det kan faktisk være veldig store.

Min mor fortalte meg en gang at da hun var 14-15 så eksperimenterte hun med spiritisme, og hun fikk da svar på det spørsmålet som altfor mange har stilt; “Når skal jeg dø?”. Svaret var at hun kun ville bli 16 år gammel, og ifølge hennes historie så tilbrakte hun mye av det året i frykt. Hun lever fremdeles, takk og lov, men konsekvensene av å “vite” at hun ville dø i løpet av året var ødeleggende der og da.

The Bucket list

I “The Bucket List” får to svært forskjellige mennesker beskjed om at de ikke har lenge igjen å leve. En av dem er rik og kynisk og har ingen mangler bortsett fra virkelige venner. Den andre har en flott og omtenksom familie, men har aldri hatt mye penger. Tilfeldigheter bringer dem sammen på samme rom på et sykehus eid av førstnevnte, og kjemien er ikke akkurat på plass umiddelbart. Etterhvert så utvikler det seg et vennskap som til tider er fullstendig dysfunksjonellt men allikevel er fantastisk skildret. Et vennskap som fører dem ut i verden og inn i opplevelser som er fullstendig nye for dem begge.

Disse opplevelsene er dels baserte på ei liste som også er tittelen på filmen, “The Bucket List”, altså kistelista godt oversatt til norsk. Ei liste som skal inneholde ting man ønsker å få gjort eller utført før man dør og altså havner i kista (eller “kicks the bucket” som det heter på engelsk). Hvordan man fyller ut denne lista er helt opp til hver enkelt.

Filmen er helt fantastisk gripende, og man møter personligheter så godt skildret at man aldri tenker over at det er en film. Tankene disse menneskene går gjennom er gripende og realistiske, og samtidig så forskjellige, at filmen til tider leder deg inn i både latter og tårer. Et helt unikt vennskap som skaper en helt unik film som tar opp et utrolig viktig tema.

Terningkast 6 er kanskje nok til at du forstår at jeg anbefaler filmen på det varmeste!

Min Liste

Min liste ville nok idag blitt relativt overfladisk, med noen små innfall av tyngde

• Dykke med haier
• Hoppe fallskjerm med og uten wingsuit
• Bli sparket overende av en kenguru
• Gifte meg og bli pappa
• Seile jorden rundt
• Kose med en tam løve
• Bli slått bevisstløs av en profesjonell bokser
• Utføre svært spesielle fysiske eksperimenter med meg selv
• Lage et tv-program basert på disse eksperimentene (secret secret)
• Reise med Røde Kors til et herjet område og bygge skoler og hjelpe lokalbefolkningen
• Bety noe…

Ei liste over hva en ønsker å oppnå med livet sitt vil aldri bli komplett, for en forandrer alltid sine ønsker. Erfaring og livsvisdom vil også utgjøre store endringer i listen. Dersom man plutselig fikk veldig kort tid igjen, ville nok listen også forandret seg drastisk… Takk og lov for viskelæret.

Deg da?

Ville du sagt jatakk til å få vite når du dør? Og hvordan ville din liste sett ut?

Dette er noe jeg sier veldig ofte. Jeg sier det ofte til mine venner da jeg forlater dem. Jeg sier det til min familie når som helst – også når vi sier farvel. Jeg sier det i slutten av telefonsamtaler med både venner og familie. Jeg sier det når jeg har lyst, til de jeg virkelig mener det om.

Noen reagerer med å gjengjelde og si de er glade i meg også Noen føler ikke det er like naturlig å si, noe som naturligvis er helt greit.

Det jeg har bitt meg merke i da, er den éne gangen en av mine venner som aldri sier det, faktisk sa det til meg. Det ble sagt på en slags halvflau men allikevel oppriktig måte. Poenget er at den éne gangen faktisk betyr veldig mye for meg. Jeg har alltid visst at vedkommende var glad i meg, og det i seg selv har alltid vært viktig, men at han faktisk fikk seg til å si det slo luften litt ut av meg.

Det jeg har begynt å tenke over da, er jo om jeg kanskje sier det for mye? Jeg blir veldig glad hver eneste gang jég hører det, og det tyder jo på at vi alle er forskjellige også når det kommer til dette.

Jeg sier det fordi jeg vil de ikke skal være i tvil om at jeg er det. At de betyr mye for meg, og at jeg setter veldig pris på dem. Allikevel så finnes det muligheten for at jeg sier det så ofte at noen blir lei av det, og at ordene mister sin verdi.

At det ville betydd mer om jeg ikke sa det så ofte..?

Dagens innlegg er et spørsmål til de som kanskje har noe å si om det;

Kan det hende jeg sier det for mye? Burde en si det sjeldnere, eller er det verdifullt nok til at det bør sies ofte?

Del gjerne alle dine tanker om nettopp dette temaet.

De fleste av oss har skattekister fra vi var barn. For noen så er det en boks med ting, for noen er det bøker med noe vi skrev som små, andre har forskjellige ting. Noen har kanskje ingenting. Jeg har to ting, det første er en kiste med mynter, brev, steiner, medaljer og liknende ting jeg syns var spennende. Denne har min lillebror oppdaget med fryd over de diverse tingene som fantes oppi, og den tok han frem da jeg kom hjem til Kvinesdal på fredag. Vi så litt på innholdet og han fikk noen mynter – og jeg oppdaget en søt liten ting jeg fikk da jeg var veldig liten. En konvolutt. Et dikt. Fra ei jente. Som likte meg.

Tro det eller ei, men jeg syntes du er grei. Derfor skal du få dette smykket jeg har laget til deg.

Sammen med diktet oppi konvolutten lå det et smykke satt sammen av noen forskjellige perler og liknende. Kjempesøtt. Jeg reagerte aldri på diktet, jeg skjønte det ikke.. Skjønte aldri hva hun mente. Det fantes ikke i den villeste fantasi at noen faktisk kunne like meg på den tiden.

Så var det boka da. Den andre skatten. Her står det også mye forskjellig. Noe moro, noe søtt, noe litt trist. Jeg blar opp på første side og finner dette:

“Stine + Samuel = sant.
Skrevet av Samuel

Stine er veldig søt og pen. For meg er hun en prinsesse. Janicke og Hilde er også søte. Stine er finest i klassen. Stine er kjempe søt

Jeg syntes hun er kjempe snil også for jeg, Magnus, Håkon og Håvard fikk lov av Stine og bli med på sketsjene. Men hun er litt har hent av og til. Adressen til Stine: ***”

Det er så søtt å se hvordan jeg beskrev jenta i mine drømmer som liten. Det står mer, og jeg skal ikke sitere alt. Det står blant annet om mine hemmeligheter, blant annet da jeg slengte meg naken i et slengtau med noen venner, og kastet pølsebrød til måker. Helt fabelaktige hemmeligheter! Lister over hvem jeg likte, hvem jeg syns var frekke og hvem jeg hater (av og til, naturligvis). Der stod det blant andre fristeren!

Det mest spennende i denne boka er faktisk diktene jeg skrev som liten. Jeg oppdager ved å lese dem at jeg faktisk hadde en liten filosofisk poet i meg, og jeg vil idag dele disse diktene med dere. Disse betyr veldig mye for meg, det skal jeg innrømme, selv om kvaliteten ikke er den høyeste så er de overraskende reflekterende til å være ca. 10 år gammel.

Mitt første kjærlighetsdikt

Den STunD Jeg ville, kom Til Meg
Da Jeg sa, jeg Elsker Deg.

Jeg likTe Meg Da Jeg så deg
Det VAR Som en Rose inni Meg

Dette diktet ble skrevet til Stine, jenta som nevnes lengre oppe. Senere forelsket jeg meg i Hildegunn, og jeg var såpass lur at jeg visket bort Stines navn og skrev Hildegunn inn med penn. Dette diktet viste jeg faktisk til Hildegunn i løpet av de fire årene jeg var håpløst forelsket i henne. Hehe, morro å lese det igjen. Bokstavene er litt store og små, det var slik jeg skrev da.

ENsomheTs DikT

Jeg er så Ensom,
Hver eneste dag.

Jeg har inGenTinG å gjøre,
det gjør meg gal.

det er så kjedelig å bare siTTe,
i morgen kåpe og se, å titte.

Jeg har aldri nektet for at jeg var mye ensom som barn, og da jeg så dette diktet igjen så fikk jeg litt vondt av meg selv. Et lite håp er til stede om at det er barnet i meg som likte det faktum at jeg fikk til kjærlighetsdikt og bare ønsket å prøve ut mine poetiske evner – men uansett vitner det om hvor mine tanker fløy. En tankevekker.

jeg håper dikt

Jeg fårstår deT bare ikke
Hvorfor Gud har laTT deT Skje,

Vi bygger biler og båter
det forstyrrer ro og fred.

Jeg håPer den dag kan komme
da alle kan få smile

da Jesus kommer,
og lar oss få HVile.

Jeg er helt ærlig ikke sikker på hvordan jeg skal tolke dette diktet. Det handlet garantert ikke om min egen dødelighet, selv om det kan virke slik på siste setning. Det var nok mer en tanke om at mennesket har forstyrret og forurenset noe forferdelig – og kun Jesus kan innføre harmoni igjen. Jeg var veldig miljøbevisst som barn, det husker jeg veldig godt.

jeg ønsker dikt

jeg ønsker meg en hund
jeg ønsker meg et hus i en fredelig lund

jeg ønsker meg ikke mer
jeg ønsker meg ikke alt jeg ser

Mitt favorittdikt når jeg leser over dem nå. Jordnært, åpent, og hyggelig. Har ikke så mye mer å si om det, enn at jeg liker svært godt å lese det igjen.

Konklusjon

Dette er mine to skattekister fra min barndom. Mine verdifulle tanker og dikt, og mine verdifulle ting både samlet sammen og gitt fra andre. Dette er noen av de mest verdifulle tingene jeg har, og jeg lar dem ligge hjemme hos familien min i trygghet der.

Nå håper jeg det kan ha gitt deg et lite smil på ditt ansikt, og kanskje noen gode tanker om dine egne skattekister fra barndommen?

Husker du Nutel KILLBILL?

Mobilabonnementleverandøren som reklamerte over hele Norge med “Ring gratis, send gratis sms, send gratis mms” eller noe slikt? Nutel Killbil var fremtiden! Mange byttet raskt til Nutel. Jeg selv ble veldig nysgjerrig da jeg så plakaten deres som lovte “gratis alt” omtrent, men tenkte at det måtte være noe snusk et eller annet sted her.

Så jeg slo opp abonnementet på nettet, og fant ut at det faktisk var et helt ok abonnement. Det eneste drawbacket var naturligvis at du måtte betale et depositum på 1000 kroner, samt at månedsavgiften var på 599 kroner. Alternativt kunne du betale 5999 og dermed ha løsningen et år fremover – altså forhåndsbetalt fri telefonbruk.

Jeg husker at jeg ble rasende. “For noe forbanna piss” husker jeg at jeg sa, og jeg gikk raskt ut mot det. Som jeg sier – et abonnement med fastpris er ikke dårlig i seg selv. Det var markedsføringen og depositumet jeg i hovedsak protesterte på.

Det var en del grupper for Nutel Killbill på Facebook, blant annet en som het “Norges billigste og Beste mobil abenoment!!” – altså opprettet av dyslektikere (noe som også bekreftes på bloggen til Cecilie Garnvik – en venn av Linni Meister). God reklame. Jeg skrev et kritisk innlegg der, og det som skjedde så førte til at jeg faktisk opprettet ei gruppe mot Nutel Killbill, og her skal du få litt innblikk i hva som skjedde.

ANTI Nutel KILLBILL
Dette er gruppa for oss som syntes at Nutel KILLBILL er det mest unyttige og idiotiske abonnementet som finnes.

Ikke nok med at de reklamerer over alt at det er gratis å ringe (som det selvfølgelig ikke er, de bare tar pengene inn på en annen post, slik at de kan formulere seg slik), de tar også 1000 kroner i DEPOSITUM for at du skal få abonnementet deres.

Det finnes sikkert 20 grupper på FB som sier “Nutel blabla, verdens beste abonnement”, så da syns jeg det burde være tillatt med en gruppe for de som er uenige.

Kjapp info for de som ikke er orienterte:
Koster ingenting å ringe,
ingenting å sende melding eller mms.
MEN koster enten 599,- per måned, eller 5999,- per år, pluss at det koster 999,- i depositum, som du får tilbake når du ikke abonnerer mer ;) Så – abonnerer du på Killbill resten av livet, ser du ikke noe til pengene. Går Nutel konk, ser du ingenting til pengene. Du får de kun igjen hvis du bytter abonnement.

Dette er altså gruppeteksten. Jeg må innrømme at jeg var lettere provosert da jeg skrev dette, og grunnen er enkel. Jeg la faktisk ut grunnen som en nyhetstekst på gruppa, til alles spott og spe:

09.08.07 –

Før jeg opprettet denne gruppa her la jeg ut melding om hva jeg syns om abonnementet på ei gruppe som heter “Norges billigste og Beste mobil abenoment!!”. Jeg sa omtrent det samme som står i beskrivelsen.

Noen få timer senere får jeg en telefon, og det viser seg å være en funksjonær fra Nutel som ikke skjønner hvorfor jeg går rundt og prater dritt om abonnementet. Jeg forklarte bare ærlig at jeg ikke syns noe om måten de markedsfører seg på, og at jeg – som alle andre – må få lov til å lufte mine meninger offentlig. Han var for så vidt hyggelig nok han jeg snakket med, så ingenting vondt om ham – MEN

Det er jo tydelig nok at “noen” ringte “sine overordnede” og sladra på meg :P Hehehe, dette er jo fantastisk morsomt! Ikke nok med det – alle mine kritiske beskjeder ble sletta fra gruppa, og jeg ble kicka!

Lenge leve ytringsfriheten!

Det er faktisk veldig interessant at jeg ble oppringt; noen følte av en eller annen grunn at det jeg hadde skrevet var så utrolig graverende at de ringte meg for å klare opp situasjonen. De ringte meg for å forsøke å klare opp i hvilken misforståelse det må ha vært jeg har opplevd. Tydeligvis var de ikke spesielt klare for negativ oppmerksomhet i startfasen (who can blaim them for that?), men de må da kunne godta at noen er uenige?

“Hvorfor i alle dager bruker du din tid på å kritisere dette flotte abonnementet? Kan du ikke bare la oss være i fred?”

Så ble innholdet jeg skrev på gruppa slettet, og jeg ble kicket. Dette førte da – som du kan lese – til at jeg opprettet den gruppa, og skrev den nyheten. Senere samme dag skjedde dette:

10.08.07 –

Dette er egentlig fra igår, senere på kvelden, etter jeg hadde oppretta denne gruppa. Ble ringt opp av en som jobber som selger for Nutel. Han spurte hvorfor jeg var så jævla drittunge og holdt på å slenge dritt om abonnementet, i stedet for å se det gode i det. Vi hadde stort sett en grei samtale, hvor jeg forklarte hvorfor jeg IKKE likte abonnementet, og han forklarte hvorfor det var så fantastisk bra. Det virket mest som om han forsøkte å få meg til å kutte ut kritikken, og ut ifra språkbruken så virket det som om han nærmest forsøkte å skremme meg. Vel, det lykkes ikke.

Samtalen endte nokså hyggelig:

Selger: Hvorfor driver du med å kritiserer alt og alle? Har du ikke noe jobb? Sitter du bare hjemme og kritiserer hele døgnet?
Meg: Hehehe, nå mista jeg hele respekten for deg. Hadde jeg ikke hatt jobb, så hadde du fornærma meg. Nå som jeg har jobb, syntes jeg bare du er tåpelig. Ha det fint.

*klikk*

Gode argumenter, ikke sant? :P

Det jeg glemte å skrive i begge disse innleggene på gruppa (alt dette er også å finne her) var at begge funksjonærene forsøkte å verve meg innimellom fornærmelsene og pratet.

Til slutt endte samtalen som sagt i et idiotisk forsøk på en fornærmelse, noe som viser hvor lavmåls disse funksjonærene/selgerne/whatever var.

Hvorfor skriver jeg dette idag, to år etter?

Vel, det interessante er jo faktisk at Nutel gikk skikkelig på rævva ikke lenge etter dette. Det viste seg at de som hadde betalt inn både depositum og årsbeløp i stor grad mistet pengene sine, og jeg ble – tross ulempene det førte til for dem – sittende med et lite smil om munnen over at jeg hadde rett hele tiden.

Grunnen til at jeg skriver det NÅ, var at jeg plutselig kom på at “Hey, oppretta ikke jeg ei gruppe mot et telefonselskap en gang på Facebook? Det må jeg sjekke…”. Jeg syntes rett og slett at det var morsomt å lese igjen.

Det jeg prøver å si er at jeg faktisk er en spåmann! Flere ganger i diskusjoner om Nutel sa jeg de kom til å gå konkurs, og at mennesker som kjøpte deres reklame ville tape pengene sine.

Så, dere kan kalle meg Nostrafusicus fremover.

Bloggens første konkurranse har fått sin vinner!

Konkurransen ble forandret i flere ledd, og premien kom altfor sent – og for å være helt ærlig så er jeg litt flau over måten jeg har styrt den. Det jeg kan si er at neste konkurranse vil bli langt mer gjennomført. Jeg har iallefall lært mye av dette!

Vinneren er: Spire

Gratulerer så masse!

Vinnerkommentaren fylte alle kravene, og jeg orket ikke en gang telle antall ord – jeg lot WordPress gjøre det for meg. Følgende er alle de 334 ordene vinnerkommentaren bestod av. Det er faktisk et eget lite innlegg om Jehovas Vitner – som hun like godt kunne lagt ut som et eget innlegg på sin egen blogg!

Vinnerkommentaren

Jeg kan også fortelle om da jeg ble oppringt av Jehovas Vitner. En svææært innpåsliten mann skulle først fortelle meg hvor perfekt gud var og hvorfor jeg burde tro. Og som du sikkert vet, jeg tror overhodet ikke. Jeg prøvde å forklare dette til selgeren, men det gikk heller dårlig. Han mente også da at jeg burde begynne å abbonere på bladet deres, Vakttårnet for å endre min instilling til gud. Jeg fortalte igjen at ingenting kunne få meg til å bli frelst eller tro. Han ga seg ikke, og fortalte på nytt hvor en slem person jeg var, at jeg kom til å havne i helvette og alt det der. Jeg fortalte at jeg ikke var døpt og jeg sto ikke i statskirka. Dette var selvfølgelig løgn, en reell løgn, men jeg ble så lei. Jeg la på. To sek etterpå ringte jæveln på nytt, fortalte meg samme leksa om abort, blodgiveri og synder.

Til slutt ble jeg så forbanna at jeg begynte å tenke på hva en nabo hadde sagt til jehovas vitner da de kom på besøk. Han hadde sagt at han var homo og gått inn igjen. Da spurte jeg enkelt han i telefonen “hva mener jehovas vitner om homofili forresten?” Han forklarte meg masse om bibelen og sånt styr.
– Nei, jeg mener, hva mener DERE om homofili?
“vi aksepterer det ikke”
– Hvorfor ikke?
“Det er skittent og gud tar ikke vare på de som velger å trosse ham å velge en annen legning”
– Vet du hva?
“Nei”
– Det er på tide du krysser meg av lista!
“åh? Hvorfor mener du det?”
– Jeg havner uansett i helvette.
“Det er ikke sikkert, du kan jo alltids vende deg til gud!”
– Det går nok ikke.
“Vil du forklare meg hvorfor?”
– Jeg er lesbisk.

*klikk*

Han la altså på røret. Noe sier meg at den fyren var veldig tvilsom. Derimot slår det meg at jeg var rappkjeftig på ung.skolen :p DET er i allefall en enkel måte å bli kvitt jehovas vitner på;)

Verdig vinner, syns dere ikke? Igjen, vi gratulerer Spire med seieren, og takker for en svært god, lang og saklig kommentar!

Men… Hva med neste konkurranse?

Ok, det er her jeg nå trenger litt hjelp, for visse erfaringer i denne konkurransen var litt bitre. For det første så er det langt vanskeligere å skaffe premier enn jeg trodde. Det dreier seg såklart om at jeg ikke har en godt nok kjent blogg, samt at det ikke er så altfor mange kule butikker som har sponsormidler til blogger. Større blogger klarer det bedre, de har gjerne også reklame som kan betale for konkurransene.

Ettersom jeg ikke er villig til å ha reklame på bloggen min for å trekke penger og dermed også finansiere premier, så må jeg nesten spørre dere:

Hva er en ålreit og kostnadsredusert premie? Eller burde jeg revurdere mitt syn på reklame på bloggen til å finansiere konkurranser? For konkurranser i seg selv er jo veldig gøy :)

Jeg har kanskje lurt deg hit idag. Magiske tall er et annet ord for Bloggstatistikk, for idag skal vi se litt på hvilken morsom informasjon man sitter på når man har en blogg og kjører litt statistikkverktøy i bakgrunnen. Det er nemlig ikke måte på hva jeg kan finne ut om mine lesere på et generelt grunnlag!

Jeg har nemlig integrert i WordPress informasjon om hvor mange besøkende jeg har, hvilken side de kommer fra, hvilket land de er fra, hva de har søkt på for å finne bloggen min og så videre. Jeg kan se hvilke innlegg som blir lest, mest lest, minst lest og så videre, og jeg kan faktisk se hvor lenge besøkerne mine er på bloggen i gjennomsnitt.

Heldigvis er de fleste tallene basert på gjennomsnitt, jeg tror ikke jeg kan se akkurat hvor lenge DU er på bloggen min, heller ikke hvilke sider du leser. Det kan jeg kun se på kommentarene – i de tilfeller du legger igjen en kommentar her.

Poenget er at det er en del morsom informasjon jeg kan dra ut fra disse statistikkverktøyene, og idag skal jeg dele litt med deg!

Jeg skal ta oppfordringen, og skrive om noe personlig idag. Jeg skal skrive om den eneste personen som noensinne har tatt kontakt med meg personlig gjennom bloggen uten tilsynelatende å kjenne meg fra før. Jeg skal skrive om et menneske som jeg enda ikke har forstått, og kanskje aldri vil forstå.

Slik startet det

Hei Confusicus =)

Fant bloggen din ved en tilfeldighet da jeg google etter teksten til låta Confusicus av bandet Majestic. Og plutselig ble jeg møtt med: Confusicus: “Du er nydelig” =)

Har lest litt i bloggen din og du virker som en reflektert ung mann med mange meninger og tanker.

Skriver ikke her for å rise deg. Men skriver her fordi jeg lurte på om jeg kunne få lov å legge deg til på msn. Du virker som en kar det hadde vært gøy å diskutere de store spørsmålene i livet med, hihi =)

Jeg heter Isabelle, er 24år og bor- og er ifra Skien. Hvis det er relevant- eller interessant informajon =)

Min msn er iallfall: … Nå kan du selv velge om du vil ha meg på msn listen din eller ei =)

MVH Isabelle

Hva er meningen med denne bloggen?

Nå trenger jeg din hjelp, kjære leser! Enten du leser bloggen min ofte eller sjeldent, så vil jeg veldig gjerne ha din tilbakemelding på visse vesentlige spørsmål.

Hvem er du?
Hva førte deg til denne bloggen?

Hva liker du ved den?
Hva liker du ikke?

Hva vil du gjerne at jeg skriver mer om?
Hva vil du tilsvarende at jeg skriver mindre om/hva interesserer deg ikke?

Hva er dine tanker generelt om denne bloggen?

Jeg er ikke ute etter skryt eller drittslenging, men konstruktiv kritikk mottas med et stort smil uansett om det er positivt eller negativt! Det er slik at du er min leser, og dermed er din mening det mest viktige jeg kan sitte igjen med på denne bloggen.

Så… up to the task?

Det er vel ikke én av oss som ikke syns det er noe ekstra spennende og romantisk ved å gå tur på en stjerneklar kveld. Hånd i hånd eller side ved side passeres lys og bymas, og plutselig blir alt mørkere. Det er da man ser opp. Det er da man ser dem best.

Å stirre på stjernene kan gi en helt euforisk* følelse, og en følelse av fred. En følelse av å være en del av noe større, samtidig som følelsen virkelig understreker hvor små vi er. Å dele denne oppstemtheten med noen du bryr deg om er som regel stor. Når jeg plutselig innser hvor klar himmelen er, så søker jeg fremdeles til de mørke områdene for å få se det klarere.

Dersom du ser på himmelen i omtrent 3 minutter, så skal du statistisk sett ha sett et stjerneskudd. Ta deg tiden neste gang, det er vakkert!

Venus
Venus er det første lyset som dukker opp på stjernehimmelen mot kvelden, og det er da den planeten som er nærmest Jorden. Venus blir kalt jordens søsterplanet, og er det mest lyssterke objektet du vil se på himmelen.

Venus blir også ofte kalt Morgenstjernen og Aftenstjernen fordi den som regel bare er synlig rett før soloppgang eller rett etter solnedgang.

Karlsvognen
Det å dele gleden over å se på stjernehimmelen går også ofte ut på det å peke og smile. Når jeg går tur og ser på stjernene, så ser jeg alltid etter karlsvogna først, for den kjenner vi alle. Den klassiske firkanta greia med halen. Det står visstnok i ei lærebok at dersom du ser den fjerde stjerna fra venstre (på bildet), så har du veldig godt syn. Greit å vite.

Dette er iallefall en av de store stjernetegnene, og veldig lett å finne. Men visste du at Karlsvognen er en del av et større stjernebilde?

Store Bjørn
Ser man nøyere på Karlsvognen kan man finne Store Bjørn. Karlsvognen er nemlig halepartiet til et stort stjernebilde, altså halen til en bjørn. Til høyre kan du sammenlikne bildene, og se hvordan stjernene forholder seg til hverandre. Kanskje du kjenner igjen hele stjernebildet neste gang du er ute.

Lille Bjørn
Lille Bjørn er veldig likt dens storebror, Karlsvognen. Forskjellen er at Lille Bjørn er et svært lite stjernebilde, og kan lett oppfattes mer som en liten klynge med stjerner. Man må derfor lete litt mer for å finne den, men så fort man finner den lille stjernehopen som minner om en miniatyr av karlsvognen, så har man den.

Det som gjør Lille Bjørn ekstra spesiell, er at den øverste stjernen (på bildet) faktisk er Polarstjernen (eller Nordstjernen).

Kassiopeia
Kassiopeia er et veldig tydelig stjernetegn. Jeg lærte først Kassiopeia som “MacDonalds”, fordi det ser ut som en omvendt M (altså W, men MacDonalds er en enklere huskeregel). Som bildet til høyre viser, så ser det rett og slett ut som en W, og den består av 5 svært lyssterke stjerner.

2 av stjernene er faktisk noen av de mest lyssterke i vår galakse!

Orions Belte
Også et veldig lett gjenkjennelig stjernebilde. Det består av tre stjerner som ser ut til å stå på en rett linje, og disse stjernene er også veldig lyssterke. Som navnet tilsier så er det “beltet” til stjernebildet Orion – et av de mest kjente stjernebildene som finnes.

Det hevdes at de tre store pyramidene i Giza er bygd med samme forhold mellom hverandre som de tre stjernene i Orions Belte.

Orion
Orion er stjernebildet som omkranser Orions belte. Jeg kjenner igjen stjernetegnet ved å finne beltet, så se de tre stjernene som så pent er kalt “Orions Sverd”, som igjen leder meg til de lyssterke føttene. De to “armene” ovenfor er da også veldig lette å finne – og der har du det! Svært lett gjenkjennelig, og svært pent å se på.

Lyset fra stjernetegnet Orion er faktisk hele 1500 år gammelt, og har vært på vei mot oss siden rundt 500 e.Kr.

Så… Hva gjør vi med dette?
Nå har jeg delt noen av de stjernetegnene jeg kjenner best, og finner lettest på stjernehimmelen. Kanskje ikke den mest imponerende listen, men med noen små og søte ekstra fakta, så kan det være med å gjøre stjernetittingen ekstra hyggelig og kanskje litt romantisk. Jeg syns iallefall det er koslig å lære bort stjernetegn og fortelle litt om dem, og det gjør ting enda litt mer interessant enn å bare se på himmelen uten noen ting å feste blikket på.

Ta med deg dette, og husk at stjerneskudd ikke er så sjeldent som mange tror. Det kan by på en koslig og romantisk kveld!

Til slutt kan du kanskje fortelle meg litt om ditt forhold til stjerner og stjernebilder?