Norge er blant verdens rikeste land, og vi merker lite eller ingenting til hvordan det er å være fattig. Selv våre fattige lever godt i forhold til fattige i verdens fattige land. Derfor har jeg nå blitt med i et prosjekt for å bevisstgjøre meg selv på disse forskjellene.

Vi er rike

Vi lever i den rike delen av en fattig verden, det tror jeg ingen som leser dette er i tvil om. Det sies at de vestlige rike landene forbruker 80% av verdens ressurser selv om vi er mindre enn 20% av verdens befolkning, og det er et skremmende faktum. Dette betyr ikke at 80 % av verdens befolkning er fattige, heldigvis – men det er et godt mål på hvor mye rikere vi er enn gjennomsnittet.

Én dollar per dag

Hvem som er fattige er uansett et definisjonsspørsmål, og definisjonene er vage og vanskelige å måle nøyaktig. Rundt regnet regnes 20% av verdens befolkning som virkelig fattige, og det defineres som “å leve på mindre enn en dollar per dag”. Denne definisjonen ble satt i 1985, basert på fattigdomsgrensen til 33 land. I Norge er fattigdomsgrensen til sammenlikning satt til 88 000 kroner i året (kilde: Wiki).

Som mange av oss vet, så varierer verdien på én dollar fra dag til dag. For å omgås dette så er definisjonen på en dollar, sett i lys av fattigdomsgrensen, til hva en kunne kjøpe for én dollar i USA i 1985. Ikke fryktelig mye med andre ord. Dette betyr at tallet må konverteres til hvert enkelt land, omregnes og kalkuleres i forhold til kursendringer og inflasjonen siden 1985 (Kilde: xMag).

14 kroner dagen i 14 dager

For oss rike så er det vanskelig å forestille seg hvordan det er å leve på en dollar dagen. Mange av oss bruker mer på snop og underholdning hver uke, enn hva verdens fattige har å leve på hver måned. Derfor er det nå startet et prosjekt av InvolveYourself (som er et samarbeid mellom Changemaker, PRESS, Norsk Folkehjelp Ungdom, Norsk Flyktningshjelp og Røde Kors Ungdom). Prosjektet går ut på å leve for 14 kroner dagen i 14 dager. Her har man tatt bort kostnader for husleie, strøm, telefon og transport til jobb/skole, og regnet seg frem til at 14 kroner dagen er en god tilnærmelse til fattigdomsgrensen. Mat, underholdning, rekreasjon, shopping og liknende. Totalt har en da 196 kroner som en kan fordele på to uker.

Bli med

Dette prosjektet har jeg og kjæresten slått oss sammen for å gjennomføre. Det vil i praksis si at vi kan doble budsjettet, men samtidig har vi to munner å mette. Det er også en interessant utfordring at hun har en langt mer aktiv arbeidsdag enn meg. Jeg kommer til å blogge litt om hva jeg handler, hva jeg spiser, utfordringer og hvordan dette prosjektet går. Du kan gjøre det samme, enten alene eller sammen med venner, samboer eller andre som ønsker å prøve.

Det handler om

Det handler om en bevisstgjørelse av hva vi lever av, og hvor mye vi forbruker. Det handler om global urettferdighet og å se gledene og fordelene en har i Norge. Det handler om å kjenne på kroppen hvordan det er å spise det samme over lengre tid. Det handler om å informere sine venner og bekjente om hva som faktisk skjer her i verden. Det handler om å ikke vende et blindt øye til verden.

Til sist

Poenget er ikke at vi skal sulte; initiativtakerne (facebook-gruppe) tar forbehold om at noen (om ikke alle) av oss må bruke litt mer enn budsjettet. Poenget er å erfare hvordan det er å ha langt dårligere råd enn man har til vanlig. Vi er en liten gjeng som starter idag. Du blir ikke nødt til å starte idag for å bli med; prøv fra og med neste mandag kanskje? Så har du én uke av mine erfaringer å lære av. For å få bort verdens fattigdom, tror jeg flere må forstå den…

Tar du utfordringen?

Det å bli foreldre er utvilsomt en fantastisk glede, og en erfaring langt utenfor det vi barnløse noensinne kan forestille seg. Det medfølger en utrolig arbeidsmengde, en del rutiner, og noen tradisjoner – de fleste går det automatikk i. Barnedåp er et godt eksempel; 3/4 av norske barn blir døpt, samtidig som kun rundt 20 % av befolkningen sier de er kristne (dette tallet varierer fra sted til sted og måling til måling, og er umulig å oppgi nøyaktig).  Jeg ønsker å diskutere litt rundt dåpen; hva dåp er, hvilke alternativer som finnes, hva Bibelen sier om dåp, og hva jeg mener om det. Vi starter med de forskjelliger typene.

Typer og alternativer

Barnedåp er den tradisjonelle norske dåpen, hvor hele familien møter opp i kirken, bønner bes, vann tømmes på hodet til barnet – som så er blitt velsignet av Gud. Handlingen gjøres for å føre barnet frem for Gud, kristengjøre det, og å inngå en pakt om å oppdra barnet i kristen tro. Barnet blir også medlem i statskirken etter dåpen. Et alternativ til dette er barnevelsignelse – en variant for dem som mener at dåp hører en selvstendig troende til. Disse foregår både med og uten vann, alt etter praksis og tro, men handler ikke om at barnet blir kristengjort, men ‘kun’ at Gud skal ta inn barnet under sin omsorg og gi barnet enda mer av sin kjærlighet. Human-Etisk Forbund holder navnefest i stedet for dåp, og det er – som navnet sier – en fest for å feire at barnet er født og har fått et navn. Denne festen har ingen religiøse røtter, og barnet meldes heller ikke inn i forbundet. Sist, men ikke minst, har vi troende dåp (ofte kalt voksendåp). Troende dåp er for de som tror på Gud, og selv velger å la seg døpes på et tidspunkt de føler er riktig.

De ulike typene har jeg kortfattet og popularisert; jeg håper dere får et greit inntrykk av hva forskjellene er. Videre vil jeg i hovedsak diskutere de religiøse variantene av dåpen.

Bibelen sier

At Bibelen kan leses på flere måter er det nok ingen tvil om. Noen leser én setning, og får én mening, andre leser samme setningen og får en helt annen betydning ut av det. La oss ta utgangspunktet for Kirkens argumenter for barnedåp:

“La de små barn komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike hører slike til.”
Markus 10:14

Dette bibelsitatet bruker den Norske Kirke som begrunnelse for at barn skal døpes, og såvidt jeg kan finne så er dette det éneste argumentet basert på et bibelsitat som eksisterer.

“Blant tilhørerne var det en kvinne fra Tyatira som het Lydia… Sammen med alle i sitt hus ble hun døpt…”
Apg. 16:14-15
“I denne sene nattetimen tok han dem med seg og vasket sårene deres, og han ble straks døpt med alle sine.”
Apg.  16:33
“Riktignok har jeg også døpt Stefanas og hans familie, men ellers vet jeg ikke om at jeg har døpt noen.”
1. Kor. 1:16

Disse bibelsitatene er hovedargumentene på Katolsk.no for barnedåp, i og med at noen blir døpt med “alle i sitt hus”, “med alle sine” og “og hans familie”. Det er på alle måter gyldige argumenter, men leser du mer rundt sitatene så ser du ingen antydninger til at noen av disse faktisk har spedbarn i hus.

“Da dro Jesu fra Galilea til Jordan hvor Johannes var, for å bli døpt av Ham.”
Matt 3:13

Her har vi på den andre siden et av de sterkeste argumentene mot barnedåp. Jesu egne handlinger. Hvis Gud mente vi skulle la oss døpes som barn, ville han ikke da latt sin egen sønn døpes som barn?

“Da sa Peter til dem: “Omvend dere, og enhver av dere må la seg døpe på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, og dere skal få Den Hellige Ånds gave.””
Apg 2:38

Enda et sterkt argument for trosdåp; “enhver av dere må la seg døpe”. Dette peker helt klart og tydelig på at dåpen skal være en frivillig handling som man lar skje, ikke noe som blir påtvunget gjennom gråt og tårer (for ikke å nevne; i en tilstand hvor en ikke forstår noe som helst av det)

Hva jeg mener

Jeg har i alle mine år som kristen slitt veldig med å forstå enkelte begrunnelser innenfor den kristne tro. Som det kanskje fremgår av dette innlegget, er argumentene for barnedåp en av dem. Slik jeg leser Bibelen, så finnes det overhodet ingen grunner for et rituale som mottakeren ikke forstår noe av selv, og det burde avskaffes med umiddelbar virkning. Jeg kan forstå barnevelsignelse til en viss grad. Personlig mener jeg at barnevelsignelsen ikke får noen som helst effekt – hvordan kan Gud kunne elske eller velsigne et nyfødt barn noe mer enn han allerede gjør – men det handler om å vise omsorg og feire et nytt liv med familie og trosfeller.

En stund trodde jeg at kirken tok betalt for dåpen, og at dét var grunnen til at barnedåp enda ble praktisert – men det var feil. Jeg forstår rett og slett ikke hvordan bibelkyndige prester fremdeles kan stå ved alteret og kaste vann på et barn og tro det får noen som helst åndelig effekt. Gjør du?

Kanskje det handler om å samle familier i kirken, la dem oppleve kirkens varme – så de kanskje kommer tilbake. Kanskje det handler om at litt rollespill er greit, fordi foreldrene faktisk står foran hele familien og gir et løfte om å oppdra barnet til kristen tro og moral. Jeg heller mot den siste begrunnelsen.

Konklusjon

Jeg mener at barnedåp strider med Bibelen, og mener barnet bør få velge selv når det er modent nok til å ta et standpunkt. Dåp eller ei; jeg kommer selv til å oppdra mitt barn etter kristen moral, men gjøre mitt aller beste i å ikke presse mitt barn inn i noe. Mitt ønske er å gi mitt barn et positivt forhold til troen, og la det ta valget selv – og kanskje la seg døpes i troen av eget valg en dag.

Til sist, og som alltid, mine spørsmål til deg:

Hva mener du om dåpen, og hvordan vil du oppdra ditt barn med tanke på trosspørsmål?

Daniel Henriksbø, Foto: Håkon Eikesdal

Den ene gangen (så langt) Daniel har blitt intervjuet av Dagbladet, delte han med verden hva som var hans favorittsitat i filmene til hans daværende sjef, Petter Vennerød. Intet mindre enn følgende setning stod (og står fremdeles) på “trykk” i Dagbladets nettavis:

Daniel Henriksbø (23) jobber sammen med Petter Vennerød i Merkur Filmproduksjon, og har satt seg grundig inn i de 14 filmene.

– Mine favorittreplikker er «Nå skal du få se på kukken, kjerringfaen!», fra…

Sitat: Dagbladet.no

Årsaken til intervjuet var at han var en selvskreven gjest under relanseringen av filmene til den norske filmduoen “Wam og Vennerød”, som alle som har vært litt innom Norsk film har hørt om. På samme fest deltok bl.a. Pål Bang Hansen og Kim Kolstad.

Jeg har fått følge Daniel sin karriere siden før den startet, bl.a. ved å delta i produksjonen av kortfilmen “Psykopaten”, en av Daniels første filmer. Allerede da klarte Daniel å skrape sammen flere relativt kjente medarbeidere, bl.a. Jon Pointdexter, en skuespiller og en person av episk karakter – og som tilfeldigvis hadde vært med i Hotel Caesar, i tillegg til å benytte seg av mye lokale ressurser – som underskrevne, Ole Marius Haarberg, Christer Træland og eminente Ronny Biktjørn i hovedrollen.

Nils Ole Oftebro, Foto: Ola Sæther

I etterkant har han, både via jobben sammen med Petter Vennerød, men spesielt før og etter det, jobbet seg opp et fantastisk repertoar av kjendisvenner. Da vi skrev “Thomasevangeliet” sammen i 2003, et langfilmmanus som endte opp på over 100 sider, klarte han å få skuespillere som Bjørn Sundquist, Nils Ole Oftebro og Anette Hoff med på filmen. Filmen ble det aldri noe av (i hvert fall ikke så langt), men poenget er; Daniel har vært drivende dyktig i å bygge et nettverk.

Så skjer det som ofte skjer med unge mennesker med drivende potensiale; de slutter og jobbe som “undersåtter”, og starter for seg selv. Vidvinkel Film, et fiktivt filmproduksjonsselskap stiftet da vi jobbet med Thomasevangeliet, blir plutselig virkelig, og Daniel jobber på spreng med å skaffe samarbeidspartnere. Han gjør en god jobb, og mange dyktige mennesker tar kontakt og blir kontaktet – og Vidvinkel Film starter for alvor produksjonen.

Daniel Henriksbø

Daniel Henriksbø er en av mine beste venner. Han har jobbet selvstendig i filmindustrien i snart to år, og laget utrolig mange fete kortfilmer. Jeg må innrømme at jeg har fått frysninger flere ganger når jeg har sett dem.

Amor. En film om en gutt som får bank. En film med imponerende produksjonskvalitet, skrevet og regissert av Thomas Wangsmo. Produsert av Daniel Henriksbø. Klikk lenken, se teaseren, døm selv. Med skuespillere som Pål Sverre Valheim Hagen (Max Manus, deUsynlige) og Jenny Skavland (alment kjent fra Grandiosa-reklamen).

Den virkelige saken

På den belgiske filmfestivalen “Ghent Film Festival 2009” i Belgia (en av Europas virkelig store filmfestivaler, sammen med Cannes og Berlin) vant Amor prisen for beste kortfilm. I tillegg så ble de da automatisk nominert til noe langt større;

Vi vant! Amor vant i dag prisen for beste europeiske kortfilm under Ghent Film Festival, og er med det også nominert til prisen for beste europeiske kortfilm under European Academy Awards – vår europeiske versjon av Oscar-utdelingen – i 2010.

Sitat: Vidvinkelfilm.no

Jeg er utrolig stolt av Daniel. Ikke bare har han klart å samle sammen et fantastisk team av skribenter, fotografer, regissører osv., han har også allerede vært produsent i en prisvinnende film og er altså nominert til den europeiske versjonen av Oscar. Hvis det er noe som kan bidra til å få igang karrieren hans, så er det dette. Bit dere merke i navnet hans, og legg gjerne igjen gratulasjoner og kommentarer til ham her.

Lykke til!

Les mer om Daniel her:
Vidvinkelfilm.no
Imdb.com

Les om prisen her:
http://entertainment.no.msn.com/film/article.aspx?cp-documentid=150261114

Facebook er et fantastisk samfunn. Jeg digger det, rett og slett, det gir meg kontakt med en del av vennene mine som jeg ikke har daglig sosial samkvem med, men som jeg allikevel setter pris på å holde kontakten med. I tillegg så er det også hyggelig å vite litt om hva de driver på med, når de gifter seg, når de får barn og så videre. I mange tilfeller ville jeg ikke visst dette om det ikke var for Facebook.

Samtidig har jo medaljen en bakside; for nå har det kommet en HELT ny plattform for kjedemeldinger, og det finnes utrolig mange godtroende fjols der ute uten noen form for basiskunnskaper. Det irriterer meg! Med jevne mellomrom dukker det opp en eller annen gruppe, melding, veggpost eller liknende som sier at nå skal Facebook koste penger, nå skal Facebook legges ned, nå skal Facebook kaste ut medlemmer og så videre.

Denne fikk jeg i går:

“Jeg beklager å måtte sende denne! Svar Facebook er nylig blitt svært overpopulated har det vært mange klager på at Facebook er blitt svært tregt. Rapporter viser at årsaken er at det er for mange ikke-aktive Facebook medlemmer og på den andre siden, for mange nye Facebook-medlemmer. Vi vil sende denne meldingen rundt for å se om medlemmer er aktive eller ikke. Hvis du er aktiv kan du sende meldingen til minst 15 andre brukere. “Kopier Lim inn” for å vise at du er fortsatt aktiv. De som ikke sender denne meldingen innen 2 uker vil bli slettet uten nøling for å skape mer plass. Send denne meldingen til alle dine venner og å vise meg at det fortsatt aktiv, og du vil ikke bli slettet. Grunnleggeren av Facebook,Mark Zuckerberg”
Denne meldingen ble sendt til nøyaktig 15 andre brukere på Facebook.

For ikke å nevne de utallige stavefeilene og oversettingsfeilene, er det en utrolig stor logisk brist i denne meldingen! Nemlig det at et nettsamfunn som Facebook, som har antall medlemmer som markedsføringsargument, skal slette noen av sine medlemmer uten svært gode grunner! De lever jo på disse medlemmene!

I tillegg vet de aller fleste at av alle problemer man møter på nett, så er ikke lagringsplass et av dem. Det er en grunn til at både Gmail, Yahoo-mail, Hotmail og andre diverse mailklienter tilbyr flere gigabyte med gratis lagringsplass til hver av oss. Lagringsplass er noe av det man har lettest tilgang på i Internettverden idag, det blir nærmest kastet etter en. Nå viser det seg jo faktisk at noen tror at Facebook, multimilliardkonseptet Facebook, har problemer med lagringsplassen..? Folk tenker ikke langt…

For ikke å nevne at Facebook har sidene sine fulle av reklame, og for hver gang noen av dere klikker på en av dem, tjener eierne en ålreit slump. I know, jeg har reklame selv på bloggen, og for hvert klikk som mine lesere tar, tjener jeg et par kroner. Det er ikke småtterier det er snakk om, reklame på nett er big bisniss.

Sist men ikke minst skal jeg påta meg gleden det er å fortelle hvordan aktivitet spores i et nettsamfunn. Det er uhyre enkelt, og krever utrolig lite aktivitet egentlig. Hver gang du gjør noe som helst på Facebook, registreres det. Pålogging er én av disse aktivitetene som forteller Mr. Mark Zuckerberg at du har vært aktiv. Å lese en melding er en annen aktivitet. Å skrive en veggmelding er en tredje. Å klikke på en link, en annen bruker, en applikasjon er også en aktivitet. Med andre ord; det krever ingen videresending på Facebook, spesielt ikke til et spesifikt antall, for å se at du er aktiv. Kjære Facebook-bruker, det er nok at du logger deg inn.

Til slutt

Jeg prøver ikke å fornærme deg. Jeg antar at du ikke er en av de som videresender slike meldinger. Jeg antar du er en av de som skjønner at det er bullshit. Jeg vil bare oppfordre deg om å sende de av dine venner som TROR på slikt, lenken til denne bloggen. Kanskje de da vil forstå at konseptet kjedemeldinger enda eksisterer. At man bør sjekke sine kilder før man sender meldinger videre til alle sine venner. Det hadde for eksempel vært utrolig lett å finne ut at denne meldingen ikke inneholdt et fnugg av sannhet; for en så stor aksjon i verdens største nettsamfunn hadde fått utallige medieoppslag.

Så kommer spørsmålet; hadde du sendt den videre?

Foto: Vg.no

Denne kvinnen har tatt 15 aborter i løpet av 16 år. Hun skrev en bok om det, og er nå redd for hatbrev. Jeg kommer ikke til å skrive noe til henne, men jeg forstår hver enkelt som gjør det. Å ta livet av mennesker for å skade seg selv er det dummeste jeg har hørt om. Du kan lese saken her om du er interessert.

Kanskje jeg burde føle sympati* for henne? Det er dét avisoppslaget legger opp til. “Stakkars jente, moren tok selvmord, brødrene ble heroinavhengige, hun ble forført av en eldre professor, hun skammet seg, hun hadde selvmordstanker, det kan ha vært et rop om hjelp”. Som jeg har sagt før, er jeg i prinsippet imot abort, men jeg kan i noen situasjoner forstå at en kvinne velger det. I tilfellet til Irene Vilar ville det heller ikke hjulpet om mannen fikk være med å bestemme, som jeg har argumentert for før, siden han tydeligvis ville det samme. Spørsmålet jeg stiller meg, er hvor i alle dager tankegangen rundt prevansjon var hen.

“I begynnelsen tok jeg p-piller, men ville droppe dem et par dager eller en måned. Jeg kunne få menstruasjon og bli trist, eller oppdage at jeg var gravid og bli redd, men også spent, forklarer Vilar.”

Hun er bekymret for hat-mail og har opplevd at noen har gitt uttrykk for hatske holdninger ovenfor henne. Jeg skjønner det godt. Jeg merker det selv, jeg føler et utrolig avsky for slike mennesker, som gang på gang bruker abort som prevansjon, og som ikke har noen form for følelsesmessig kontakt med livet de bærer på. Spørsmålet er bare: Burde slikt være lov? Burde det ikke finnes en øvre grense i det minste, så lenge ikke abortene har medisinsk grunnlag? Jeg syns det, hun er nok ikke det eneste eksemplet på jenter som har tatt svært mange aborter…

Hva syns du?

Det er mange av oss som ønsker å bli rike. Tjene masse penger. Ha masse penger. For de aller fleste av oss betyr dette at det må spares. Det greie er at de aller fleste av oss lever godt nok til at vi har en del områder det kan spares penger på. Det er vel uansett ingen tvil om at dersom man skal spare penger, så må en klare å si fra seg en del luksuser eller unødvendigheter. Jeg ønsker med dette å gi deg noen enkle og gode tips om hvordan man sparer penger på det man fører inn i kroppen, og kanskje du er så snill og gir meg noen igjen?

Kutt ned på snopet

Kjøper du deg mye digg, så ryker det ufattelige mengder penger i søppel. Strengt talt burde dette være et av de enkleste områdene å spare penger på, men praksis viser at det ikke alltid er slik. Vel, dette er en god luksus som det nesten sier seg selv at en kan kutte ned på om en skal spare penger. Og nå kommer et godt tips; kjøp en banan i stedet for en sjokolade. En pære i stedet for en chipspose. Mye bedre, mye friskere, mye sunnere, og ofte mye billigere!

Matpakke

Foto: Bakeri.net

Jobber du eller studerer du, og kjøper mat hver dag eller et par dager i uka? Bytt til å smøre matpakke; bor du hjemme gjør du maten gratis, bor du for deg selv så sparer du fremdeles store mengder penger. Du kan heller gjøre matpakken litt mer interessant med å hive på et salatblad, agurk eller liknende – det hjelper mye på motivasjonen (men aldri aldri aldri lag matpakke med gulost og agurk, det funker dårlig!).

Bytt til First Price

Tips for de som bor for seg selv eller bidrar til husholdningsbudsjettet. Faktisk supertips! First Price har ufattelig mange gode produkter, og til en brøkdel av prisen. Jeg har selv testet ut First Price de siste ukene, og må si at jeg er utrolig godt fornøyd med kvaliteten i forhold til pris. Greit nok, noen produkter smaker litt blassere, men det finnes også noen produkter som smaker bedre enn sine dyrere konkurrenter. For de som er skeptiske, kan jeg nevne at First Price sparer inn penger på mange områder, ikke bare råvarekvalitet. De reklamerer ingenting, og de har superlave utgifter på innpakningene sine. Ofte er det nøyaktig samme produktet pakket inn i en annen innpakning. Jeg er strålende fornøyd i alle fall, og jeg skal prøve å få opp en reell produkttest på bloggen etter hvert.

Planlegg middager en uke av gangen, og handle én gang i uka om du kan

Joda, ferskvarer bør kjøpes på dagen, og noen varer må nok handles inn etter hvert. MEN – om du planlegger hva du skal spise denne uka på mandagen, skriver handleliste og kjøper inn så mye som mulig da, så unngår du å løpe til butikken så ofte. Å gå ofte på butikken øker risikoen for at du handler det “lille ekstra”. Planlegg uka, handle inn, reduser antallet handleturer – dette reduserer igjen risikoen for unødvendig pengebruk. Supertips, det eneste som gjør det lite brukt er at det er kjedelig og dermed vanskelig å ta seg tid til.

Å skrive handleliste og holde seg til den er også et godt og viktig tips.

Mikrotips

Hvis det funker som det skal, vil det under dette innlegget også komme opp noen lenker til andre ressurser som kan hjelpe deg å spare penger. Dette ER reklame, men det kan være nyttig for deg å sjekke det ut, og det er veldig nyttig for meg også om du gjør så. Tilgi meg i etterkant min frekkhet som våger å hinte slik :)

Hvordan spare penger på matvarer?

Nå har du fått presentert noen måter å spare penger på matvarer og snop. Om ikke alt for lenge vil det komme flere artikler om hvordan du kan spare penger på forskjellige områder i livet ditt, og hvis du har noe å bidra med, eller en mening om tipsene, så finnes det et kommentarfelt rett under her hvor du kan dele det med meg. Kom gjerne med flere tips, både til besparelser i spiseveien og andre områder, så kan jeg gjerne ta dem med her på bloggen.

Og ikke minst – spre gjerne artikkelen videre slik at dine venner får glede av disse tipsene!

Ikke så altfor ofte jeg skriver om nyhetssaker, men denne tok kaka!

NRK foreslår å øke lisensene på grunnlag av at de har vunnet og må beverte Grand Prix i 2010. Nå syns jeg jammenmeg de må sette seg ned, ta en pust i bakken, og tenke seg litt om!

Altså…

1. For det første, så vil jeg nok lett påstå at de aller fleste som idag betaler for NRK, egentlig ikke ønsker å ha kanalen en gang.
2. For det andre, så vil jeg nok også lett tro at mange av de som liker NRK, ikke liker MGP.
3. For det tredje, så kommer aldri i livet lisensen til å bli senket tilbake til årets priser igjen etter MGP er overstått.
4. For det fjerde, så er deltakelse i MGP en frivillig sak – og NRK må akseptere risikoen for å vinne når Norge melder seg på MGP.
5. For det femte, kan man vel forestille seg hvor mange dyre programmer NRK vil produsere fremover og bare øke lisensen bittelitt for å finansiere dem.

Er det da rettferdig å legge på lisenskostnaden pga ETT program som med hyggelige anslag blir sett av 1/4 av de betalende?

Det er altså Trond Giske som står i spissen her, og NRK-sjef Hans-Tore Bjerkaas er ikke snauere enn å si at han blir glad om det gjennomføres. Å finne et svar på hvor mye lisensen potensielt vil økes, vil ta ca 3-4 uker – og gjett hva, det er ca. 3-4 uker til valget (takk til tv-slave for den sammenlikningen)! Så greit å slippe å ha nrk-lisensøkningen som et anker rundt halsen i valgkampen.

Jeg foreslår heller en annen løsning:

Ta fem kroner per stemme som tikkes inn på grand-prix-kvelden. Slik fører dere til at de som liker programmet, er de som betaler for programmet, og de som ikke liker det – de slipper. Så, hvert år vi IKKE vinner MGP, så setter vi alle disse femmerne inn på en egen konto – og skulle vi vinne igjen om 20 år så kan vi lage et himmelsk show for pengene!

Eller hva syns du?

Jeg hører en sprudlende latter, og øynene åpner for første gang denne morgenen. Caroline, min kjære datter på seks, hopper i senga mi, hyler av latter og roper “Stå nå opp, pappa, jeg vil se barnetv med deg!”. Jeg smiler, setter meg opp, og drar henne inn i armene mine. Jeg kjiler henne litt mens jeg ler og sier “Jeg har jo sagt du aldri må vekke pappa så tidlig på søndagene! Hahaha, nå tar jeg deg!” så løper jeg etter henne og ut til tv-en, slår den på og setter meg ned med henne. Alarmen ringer og jeg sperrer opp øynene, for en utrolig irriterende lyd å våkne til.

“Jeg vil ha leverpostei på den ene! Og masse Nugatti på den andre!”. Jeg smører brødskiver til frokost, og hun smiler når jeg tar en god klatt sjokoladesukker på den ene skiva. “Da må du pusse tennene godt etterpå, Caroline, okei?”, sier jeg mens jeg holder nugattiskiva i hånda og hun hopper og strekker seg etter den med hendene. Jeg står ved kjøkkenbenken og setter tennene i en skive med makrell i tomat med majones på.

“Pappa, hvorfor pusser vi egentlig tennene våre?”. Caroline ser opp på meg mens hun rister febrilsk i tannbørsten for å få like mye skum rundt munnen som jeg har. “Hvis ikke kommer Karius og Baktus og ødelegger tennene dine. De ser snille ut, men egentlig så er de slemme mot tennene dine og ødelegger dem slik at du må ha gebiss slik som bestemor!” Hun skjærer en grimase. “Ææææ, gebiss er sjipt, det faller bare ut når bestemor spiser karameller!”. Vi ler begge to, og pusser ferdig. Jeg spytter ut resten av tannkremen, skyller munnen og går ut av toalettet.

Jeg står ved bilen og venter, det er slutten av første skoledag. Hun kommer ut døra og setter opp et bredt smil når hun ser meg. Selv om jeg kjører en rusten Ford Escort og går kledd i arbeidsklær er det ingen tvil om stoltheten i stemmen hennes når hun roper høyt “HEI PAPPA!” og løper til meg. Jeg setter meg på huk og tar imot henne og hører om Marte, Petter, Jonas, Ingrid og alle de andre i klassen hun husker men ikke husker navnet på som var snille, og selvfølgelig også Robin som lugga henne i håret i andre friminutt, og om lærerne som var snille men strenge og atte de måtte rekke opp hånda for å si noe akkurat som pappa hadde sagt. Bilen triller inn i oppkjørselen og jeg går ut av bilen og inn i huset.

Da vi er på lekeplassen dagen etter, faller hun av huska og slår seg. Gråten kommer snikende, men da pappa løfter henne opp av sanda, setter henne på fanget og vi runser sammen går gråten over i en trillende latter. Den samme latteren som vekker meg om morgenen. Den samme latteren som runger inni hodet mitt hver eneste gang jeg er nedfor. Den herlige barnelatteren som kun ett barn har, kun Caroline. Jeg går forbi lekeplassen senere og ser to-tre barn leker der, og tenker et lite øyeblikk at jeg kan hente Caroline og la dem leke sammen.

“Snipp, Snapp, Snute, så er eventyret ute, og Caroline må legge hodet ned på sin pute og sovesooovesoooooovezzzzzzznork”. Det er ikke hver kveld vi leser eventyr, men søndagene gjør vi uansett alltid det. “Hvorfor må jeg egentlig sove nå, Pappa, kan du ikke lese en historie til?”. “Du skal på skolen i morgen vet du, jenta mi, og da må du være uthvilt slik at du kan lære masse, og så komme hjem til pappa og lære alt til meg også!” Hun nikker, men er ikke helt enig. “Men, du kan jo lese bare bittelitt til, og hvis jeg lærer deg masse gøy etter skolen i morgen så kan du lese enda mer?”. En tåre renner sakte nedover kinnet mitt idet jeg lukker øynene og forsøker å sove.

“Hvorfor er ikke mamma her, Pappa? Trine sier at mamman min var sinna på meg da jeg blidde født, og løp sin vei da hun så meg?”. Caroline har blitt åtte, og spørsmålene er hjerteskjærende, men viktige. “Mamma løp ingensteds hun, hun er rett her, vennen.”, sier jeg og legger hånda mi over hjertet til Caroline. “Men før du ble født, så bestemte jeg og mamma oss for at jeg skulle passe på deg frem til du ble stor jente. Mamma er veldig glad i deg, men hun trodde du ville få det best hos pappa. Og vi har det fint vi, jenta mi?”, spør jeg og smiler til henne mens jeg stryker henne over håret. “Jaah, jeg har det kjempefint med deg pappa, men det er litt rart av og til for alle de andre i klassen har en mamma.” Hun smiler forsiktig opp til meg, og jeg ser dette er litt vanskelig å snakke om for henne. “Da må du bare huske at pappa elsker deg like mye som hundre mammaer til sammen, kanskje til og med tusen!”. Jeg klemmer henne, og kjenner hun strekker armene sine rundt meg. “Jeg er glad i deg, pappa!”.

Jeg er glad i deg også… Jeg vrir meg i halvsøvne og legger puta over hodet.

Den ene måten er å lese historien er å lese om en alenepappa som jobber hardt for å gi datteren sin en lykkelig og levende oppvekst, med trygghet, kjærlighet og smil. Den andre måten er å lese om en mann som måtte stå på sidelinjen uten stemmerett, og som hver dag må leve med det. Det er et kamprop mot at jenter skal ha enerett på bestemmelsen over et liv skapt i samvær.

(foto: www.fdltcc.edu og Flicker: juleeln)

Av og til vet jeg ikke hva jeg skal si. Av og til vet jeg ikke hva jeg skal føle. Tenke. Tro.

Det er en gammel sak, men innholdet ryster meg like mye hver gang jeg leser om det. Et lite barn blir mishandlet i over ÅTTE måneder? Hvem kan få seg til å gjøre noe slikt; å trekke ut neglene på en ettåring, og brekke ryggen på det ved å kaste det rundt som en filledokke, og alt det andre?

Hva i alle dager hadde DU gjort om du var alene med disse menneskene? Jeg tør ikke tenke på hva jeg hadde gjort. Tør virkelig ikke det… Er virkelig tanken på borgervern så søkt i disse tilfellene?

Noen ganger vet jeg ikke hva jeg skal si. Får jeg lov til å hyle, og bare la det være med det?

Okseløpene i Pamplona er nå over atter en gang. Resultatet ble mange skadde, og én person drept. Det jeg lurer på er hvordan svarte de kan rettferdiggjøre denne barbariske tradisjonen når så mange ulykker forekommer, og når så mange mennesker protesterer. Det er organisert dyreplageri på sitt verste, hvor oksene tirres opp og mange får panikk og blir helt ville.

Mann skadd i okseløpet Foto: VG.no

Totalt har 15 mennesker omkommet i okseløpene siden 1910, forrige gang noen omkom var i 2003. Dette driter jeg egentlig i, for menneskene vet risikoen når de løper ut på området. De vet at oksene har blitt tirret, og de vet at de risikerer å få et skarpt (se bildet) horn i både hodet, låret, brystet og liknende kroppsdeler. Personen som døde i år fikk punktert en lunge. Kjip måte å dø på kanskje, men jeg føler ingen medfølelse med ham. Familien derimot, som vet at mannen døde mens han deltok i kollektiv dyreplageri, har jeg heller mer medfølelse med.

Så mitt spørsmål til dere alle er:

Hvorfor godtas slik? Hvordan får mennesker seg til å reise ned for å løpe fra dyr som er langt sterkere enn dem, langt tyngre enn dem, og kan kaste dem rundt som filledokker, rive opp lårene, punktere lungene, knuse skallene? Er det en slags macho-drift som driver dem? Hah, nå skal jeg bevise min ‘manhood‘ med å gjemme meg i en masse med folk og la de ta støyten for meg? Er det bare meg som syns disse menneskene er noen pingler?

Hvorfor godtas slik? Hvorfor godtas det at okser skal drives inn i en hylende masse hvor alt de opplever er kaos og bråk, og deres naturlige reaksjon er å komme seg vekk? Og de blir jagd videre og videre, for så å (naturlig nok) ende opp som ofre for tyrefekteridioter som skal stå og veive med sine sverd og kapper mot allerede utslitte og forvirrede okser! Er mennesker virkelig så primitive at de finner dette oppbyggende og konstruktivt?

Nei, da liker jeg heller Running of the Nudes, PETAs motsetning til Running of the Bulls. Dette er en gjeng med mennesker som protesterer fredelig mot okseløpene ved å løpe/gå nakne gjennom spanias gater med skilt og holdningstekster mot okseløpene. Litt som Fuck for Forest-konseptet vi har i Norge, bare litt bedre :)

Hva syns du om okseløpet? Burde det forbys?